Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for sakene): Jeg
skal ta sakene under ett, men redegjøre kort for alle sakene, så
Stortinget kan ha litt oversikt over hva som faktisk skjer der ute.
Det er en samlet
komité som støtter ratifisering av avtale mellom Danmark, Finland,
Island, Norge og Sverige om samarbeid i konkurransesaker, samt at
det gjøres endringer i konkurranseloven som tilpasser loven til den
nye avtalen.
De nordiske landene
har hatt avtale siden 2001. Formålet med denne avtalen er å bidra
til en mer effektiv håndheving av konkurransereglene, bl.a. ved
å fjerne hindringer for samarbeid om håndheving mellom partenes
konkurransemyndigheter.
Etter avtalen
fra 2001 var det kun adgang til å utveksle informasjon, herunder
taushetsbelagt informasjon, som konkurransemyndighetene allerede
hadde tilgang til. Til forskjell fra avtalen av 2001 gir denne avtalen
de nordiske konkurransemyndighetene også adgang til å innhente informasjon
og å foreta bevissikring på vegne av andre.
Mellom de nordiske
landene er det utstrakt handel, og markedene er ofte grenseoverskridende.
Konkurransemyndighetene i de nordiske landene har gitt uttrykk for
at det i flere saker har vært et problem at mulighetene for samarbeid
etter avtalen av 2001 har vært utilstrekkelige. En ny avtale med
større muligheter for å samarbeide på tvers av grensene og å bistå
hverandre i oppklaring av saker der det er hensiktsmessig, vil derfor være
en fordel for alle partene i avtalen, men kanskje særlig viktig
for Norge, som står utenfor EU.
Så til frihandelsavtalen
mellom EFTA-statene og Tyrkia. Som medlem av EØS/EFTA-delegasjonen
var jeg til stede i Sauðárkrókur da frihandelsavtalen mellom EFTA-statene
og Tyrkia ble undertegnet under EFTAs ministermøte i fjor. Det er
viktig med gode forhandlinger som ender opp med viktige avtaler
for å fremme framtidig handel og samkvem.
Vi har hatt en
frihandelsavtale med Tyrkia, som er fra 1991, og det var behov for
større revisjon av avtalen for å bringe avtalen på nivå med WTO
og moderne frihandelsavtaler.
Hovedmålsettingen
med den nye frihandelsavtalen er å stimulere til økt samhandel og
økonomisk samarbeid mellom EFTA-statene og Tyrkia.
Den samlede varehandelen
med Tyrkia var i 2017 i underkant av 14 mrd. kr, hvorav norsk eksport
utgjorde nærmere 6 mrd. kr. De viktigste eksportproduktene var gass,
sjømat, plastråstoff, maskiner og metaller. De viktigste importvarene
fra Tyrkia er kjøretøy, maskiner, elektriske apparater, varer av
metaller, samt frukt og nøtter.
Partene bekrefter
i avtalen sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten,
menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten
og FNs menneskerettighetserklæring.
Det er en samlet
komité som gir sin tilslutning til frihandelsavtalen mellom EFTA-statene
og Tyrkia, og vi mener at den vil bidra til økt handel og verdiskaping.
Den siste saken
gjelder ratifisering av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og
Equador, som også ble undertegnet i Sauðárkrókur. Handelen mellom
Norge og Equador er beskjeden. I 2017 var importen på 223 mill. kr
og eksporten på 73 mill. kr. Norges viktigste eksportvare til Equador
er kunstgjødsel, mens frukt, nøtter og grønnsaker utgjør nesten
80 pst. av den norske importen fra Equador. Formålet med denne avtalen
er å bidra til økt handel mellom Norge og Equador. Det vil gi samfunnsøkonomiske
gevinster for begge land og gi økt verdiskaping.
Det er kanskje
verdt å merke seg at avtalen innebærer like fordelaktige betingelser
som EU har i sin frihandelsavtale med Equador. Dette har vært en
viktig målsetting i forhandlingene, for å sikre at norske bedrifter
ikke skal møte ulemper i det ecuadorianske markedet sammenlignet
med konkurrenter fra EU-stater. Det framgår av proposisjonen at
forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene.
Når det gjelder
jordbruksvarer, er Norges sensitive jordbruksinteresser ivaretatt,
samtidig som Equador har fått forbedret og tollfri markedsadgang
for de aller fleste jordbruksvarene som de eksporterer til Norge
i dag.
Avslutningsvis
vil jeg takke komiteen for samarbeidet i alle disse sakene.
Seher Aydar (R) []: I dag skal Stortinget bestemme
om vi skal gå inn for å ratifisere frihandelsavtalen mellom Tyrkia
og EFTA. Samtidig lider tusenvis av uskyldige mennesker i fengsler
i Tyrkia. Deres forbrytelse er å kritisere regimet stadig mer. Deres
forbrytelse er å kreve bedre rettigheter for landets kvinner, arbeidere
og minoriteter. Forbrytelsen er å jobbe for fred eller simpelthen
å tilhøre en av landets minoriteter. For det er ikke slik at landet
som fengsler flest journalister i verden, er et regime vi ikke liker
å sammenligne oss med – nei, landet som fengsler flest journalister
i verden, er Tyrkia, medlem av det såkalte verdifellesskapet NATO
og altså et land som alle partiene i Stortingets næringskomité,
fra SV til Fremskrittspartiet, vil fornye frihandelsavtalen med
EFTA med.
De siste årene
har Erdogan og hans koalisjon av islamister og ultranasjonalister
ødelagt demokratiske institusjoner som allerede var for svake. Det
går først og fremst ut over kurdere og Folkenes demokratiske parti, der
over 5 000 av dets medlemmer har vært fengslet. Folkevalgte ordførere
ble avsatt og fengslet, parlamentarikere sitter i fengsel. Å fengsle
folkevalgte er å fengsle folkeviljen. Men de er ikke alene om det:
Akademikere som skriver under på fredsopprop, blir fengslet – journalister,
forfattere og til og med leger som gir uttalelser mot krig, blir
fengslet. Alle i Tyrkia som sier imot, kan bli utsatt. Frivillige
organisasjoner og mediehus blir stengt. Dette er hva Reportere uten
grenser sier om tilstanden for ytringsfrihet i Tyrkia. Å kritisere
myndighetene og å være ansatt i et såkalt mistenkelig mediehus og
kontakte sensitive kilder – eller til og med å bruke krypterte meldingstjenester
– utgjør grunnlag for å fengsle journalister for terrorisme i Tyrkia.
Advokatforeningen og Dommerforeningen her i Norge sier at Tyrkia
ikke kan anses som rettsstat lenger.
I innstillingen
fra næringskomiteen står det mye om markeder og økonomiske inntjeningsmuligheter
– og så står det én setning om menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia.
Partiene i komiteen går enstemmig inn for å ratifisere frihandelsavtalen
mellom Tyrkia og EFTA. Da er mitt spørsmål: Har man tenkt igjennom
hva slags signaler man sender til regimet i Tyrkia? Har man tenkt
igjennom hva slags signaler man sender til alle de journalistene
som sitter fengslet i dag?
Rødt er tilhenger
av dialog og fredelig konfliktløsning, også med makthavere vi ikke
liker i det hele tatt, men i den grad den norske regjeringen virkelig
har forsøkt å be NATO-landet Tyrkia om å respektere demokratiet,
stanse undertrykkelsen av kurdere og andre opposisjonelle og trekke
seg ut av Syria, så har ikke dette ført fram – tvert imot: Situasjonen
har blitt verre. Ved forrige lokalvalg i Tyrkia vant opposisjonen
viktige byer som Ankara og Istanbul. Regimet svarte med å forsøke
å annullere resultatet – rett og slett annullere folkeviljen. Rødt
er derfor ikke tilhenger av å belønne Tyrkias makthavere med en
eneste ratifikasjon av frihandelsavtalen med EFTA akkurat nå.
Runden med ratifikasjon
av frihandelsavtalen mellom Tyrkia og EFTA er en mulighet for Norge
og Europa til å vise at menneskerettigheter ikke er noe vi bruker som
et politisk instrument når det er beleilig. Vi har mulighet til
å vise at vi faktisk bryr oss om menneskerettigheter og demokrati
på en konsekvent måte, også når det er NATO-land som forgriper seg
på disse verdiene.
I tråd med ønsket
fra våre venner i den demokratiske opposisjonen i Tyrkia har Rødt
tenkt å benytte denne muligheten. Vi stemmer derfor nei til ratifikasjon
av frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia. I tillegg fremmer vi
et forslag om at ratifikasjonen utsettes inntil regjeringen ser
at menneskerettighetssituasjonen er betydelig bedret og kan komme
tilbake til Stortinget med en rapport som dokumenterer denne forbedringen.
Det er først da vi kan stemme for å ratifisere avtalen. Og vi er ikke
alene om det – også i Sveits har det blitt fremmet et lignende forslag.
Det vil sende et tydelig signal til Tyrkia: Vi er åpne for dialog,
vi er åpne for å ratifisere avtalen på et senere tidspunkt, men
vi vil ikke belønne en stadig verre undertrykkelse med en ny handelsavtale.
Jeg tar med dette
opp Rødts forslag.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Siden komiteen
også har berørt menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia, har jeg
lyst til å si litt om det, selv om det selvfølgelig er en sak som
ligger under en annens ansvarsområde: utenriksministerens.
Situasjonen for
menneskerettigheter og rettsstatens stilling i Tyrkia er bekymringsfull.
Regjeringen har gitt uttrykk for det gjentatte ganger. Vi har styrket
støtten til det sivile samfunnet i Tyrkia i takt med den forverrede situasjonen,
og i 2018 var det 11,5 millioner norske kroner som gikk til tyrkiske
organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter, og vi prioriterer
tiltak for ytringsfrihet.
Det er også verdt
å merke seg at den norske ambassaden prioriterer å være til stede
ved rettssaker mot tyrkiske menneskerettighetsforkjempere, parlamentarikere
og journalister. Samtidig har vi gjennom Europarådet bundet både
Norge og Tyrkia til Den europeiske menneskerettskonvensjon og Den
europeiske menneskerettsdomstol, så vi har et felles verdigrunnlag
og sett av standarder som både Norge og Tyrkia har forpliktet seg til
å følge, og som er utgangspunktet for den dialogen som Norge har
med Tyrkia.
Dette var ment
som en orientering om hva regjeringen gjør. Så er det selvfølgelig
slik at jeg setter pris på og mener det er riktig at en enstemmig
komité i dag anbefaler å vedta forslaget.