Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen og ordførar
for saka): Eg vil vise til årsrapporten for 2018 frå Stortingets
utval for rettferdsvederlag.
I innstillinga
skriv komiteen at ein merkar seg at utbetalinga i 2018 var på 20,2 mill. kr,
og at det er 1,3 mill. kr mindre enn i 2017. Bakgrunnen for ned
gangen er først og fremst at utvalet har behandla færre saker totalt.
Komiteen merkar
seg at saksbehandlingstida har gått noko ned frå 2017 til 2018,
noko som er positivt.
Så har Arbeidarpartiet
og SV fremja eit forslag i saka som omhandlar at ordninga bør bli
betre kjend. Det at talet på søkjarar går ned, kjem nok ikkje i
seg sjølv av at det er eit mindre behov, slik ein kan få inntrykk
av frå regjeringspartia. Rettferdsvederlagsordninga er ofte ei siste
moglegheit for dei som ikkje har nådd fram med sakene sine når det
gjeld mobbing, vald og omsorgssvikt. Og som ein kan sjå av innstillinga,
er det utført ei undersøking av meiningsmålingsinstituttet Norstat
for stiftelsen Rettferd for taperne, der det kjem veldig tydeleg fram
at ordninga er lite kjend. Av 1 000 respondentar er det berre 7
pst. som kjenner til denne ordninga. Det er altså behov for å gjere
ordninga meir kjend.
Så vil eg òg påpeike
at alle parti i Stortinget i valkampen 2017 lova at ein ville gjennomgå
alle ordningar som omhandla valdsoffererstatning osv. Særleg Kristeleg
Folkeparti har fullstendig abdisert i det spørsmålet, mens me ventar
på bl.a. oppfølginga av NOU-en om valdsoffererstatning. Eg hadde
håpa at dei forslaga som Arbeidarpartiet og SV fremjar i dag, hadde
fått fleirtal. Eg synest det er noko spesielt å skulle vere mot
at denne ordninga blir betre kjend.
Me meiner òg at
ein bør gjennomgå heile ordninga og sjå på grupper som ikkje er
omfatta av ho, på same måten som alle parti på Stortinget har sagt
at dei ønskjer å gjere generelt med både erstatnings- og valdsoffererstatningsordningar.
Skal ein halde det ein seier i valkampar, burde desse forslaga fått
fleirtal i dag.
Eg tek opp forslaga.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Jøran Kallmyr []: Stortingets rettferdsvederlagsordning
er Stortingets egen vederlagsordning, der enkeltpersoner som har
kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige, kan søke om
en skjønnsmessig kompensasjon. Ordningen er basert på sedvane og
er ikke nærmere regulert i formelle regler. Det er Stortingets eget
rettferdsvederlagsutvalg som treffer vedtak i sakene.
Det ble oppnevnt
et nytt utvalg fra 1. januar 2018. Utvalget består nå av leder og
tidligere førstelagmann Arild O. Eidesen, nestleder og sorenskriver
Kari Johanne Bjørnøy, medlem og stortingsrepresentant Lise Christoffersen
fra Arbeiderpartiet og medlem og stortingsrepresentant Bente Stein
Mathisen fra Høyre.
I løpet av 2018
ble det avholdt elleve møter i utvalget og avgjort 323 saker, mot
380 saker i 2017. Dette er en nedgang i avgjorte saker på 15 pst.
Det ble i 2018 utbetalt 20,2 mill. kr i rettferdsvederlag fra staten,
noe som er 1,3 mill. kr mindre enn i 2017. Lavere samlet utbetaling skyldes
i hovedsak at utvalget har behandlet færre saker. Årsaken til nedgangen
i antall behandlede saker er i hovedsak at det har kommet inn noe
færre søknader i 2018. Totalt ble det mottatt 429 søknader om rettferdsvederlag,
mot 448 i 2017, og dette utgjør en nedgang på 4 pst. fra i fjor.
Nedgangen skyldes
bl.a. at det mottas færre søknader etter særordningen for tidligere
barnevernsbarn. Nedgangen i antall søknader etter denne særordningen er
naturlig, ettersom de aller fleste har fått behandlet sine saker.
Når det er flere
som har reagert på at bevilgningene til denne ordningen har blitt
noe redusert, har jeg bare lyst til å si at det rett og slett er
en naturlig konsekvens av at man har justert anslaget for hvor mye
man kommer til å betale ut. Men bevilgningene ligger fortsatt over
det som ble betalt ut for fjoråret. Jeg vil bare minne om at dette
er en rettighetsbasert ordning, slik at det ikke er en aktuell problemstilling
at noen ikke får utbetalt erstatningen man blir tilkjent, dersom
bevilgningene skulle vise seg å være for små.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.