Stortinget - Møte onsdag den 12. juni 2019

Dato: 12.06.2019
President: Nils T. Bjørke
Dokument: (Innst. 366 S (2018–2019), jf. Meld. St. 24 (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 13 [15:09:36]

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2018 (Innst. 366 S (2018–2019), jf. Meld. St. 24 (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åsunn Lyngedal (A) [] (ordfører for saken): Regjeringen rapporterer årlig til Stortinget på utviklingen i finansmarkedene. Finanskomiteen har vist et stort engasjement for de mange viktige temaene i årets melding. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid.

Komiteen viser til gode utsikter for norsk økonomi, med en forventet vekst på 2,5 pst. i inneværende år og 2 pst. neste år. Den største risikoen for finansiell stabilitet er husholdningenes høye gjeld, mye knyttet til høy boligprisvekst. Nordmenn er i verdenstoppen i gjeld, og en varslet renteøkning skaper bekymring for hvordan husholdningene vil tåle den. Boliglånsforskriften har bidratt til å dempe boligprisveksten, og komiteen viser til at IMF har ment at den bør gjøres permanent.

Komiteen understreker at klimaendringene skaper risiko også innenfor finanssektoren, og ser viktigheten av at Norge gjennom flere institusjoner bidrar i internasjonalt samarbeid for å håndtere klimarisiko. Like viktig er det at finansnæringen bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet gjennom sin rådgivning og finansiering.

En samlet komité ser at de som har avsluttet en ytelsesbasert pensjonsordning i det private, og derved fått en fripolise, får for lite av denne utbetalt. Komiteen har derfor imøtesett Finanstilsynets forslag til et nytt regelverk for fripoliser, som ble varslet.

Norske banker er gjennomgående solide. Utenlandske finansinstitusjoner har 25 pst. markedsandel i Norge, og når vi nå skal innlemme kapitalkravene til bankene i EØS-avtalen, er komiteen opptatt av at vi fortsatt skal ha solide norske banker, men også at norske bankers konkurransekraft ivaretas.

Stortinget påla i fjor regjeringen å legge til rette for regulatorisk utprøving av ny teknologi i finansbransjen – dette gjennom at nye forretningsideer kan testes mot vårt omfattende regelverk, i en regulatorisk sandkasse. Det rapporteres i meldingen at den vil være klar innen utløpet av 2019, og komiteen mener den er viktig for at nye finansteknologibedrifter skal velge å etablere sin virksomhet i Norge.

Komiteen har sluttet seg til et ønske om å legge til rette for folkefinansiering i Norge og er som regjeringen opptatt av at Norge følger en felleseuropeisk regelverksutvikling. Samtidig vil komiteen understreke at forbrukervernet må ivaretas ved plattformer som formidler lån til private.

Stortinget har lenge vært opptatt av å begrense de negative effektene for den enkelte og samfunnet av veksten i forbrukslån. Fra 1. juli i år vil finansnæringen gjennom gjeldsregistrene ha tilgang til opplysninger om all usikret gjeld, og fra 15. mai måtte forbrukslånsbankene etterleve forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån.

For dem som har betjeningsevne, er forbrukslån et gode, men for dem som ikke kan betale, skaper lånene store problemer for dem og deres nærmeste. Komiteen har vurdert at regjeringens varslede endringer i finansavtaleloven, med avslagsplikt og erstatningsplikt ved brudd på lovverket, vil kunne medføre at mer av risikoen for tap legges over på bankene. Finansklagenemnda er viktig for de forbrukerne som får lån i strid med lov og forskrift.

25 pst. av tilbyderne i det norske finansmarkedet er utenlandske, mens norske banker i liten grad tilbyr tjenester utenfor Norge. Norske og regionale banker er viktige for tilbud om finansiering av virksomheter. For regioner med en sparebank er det også av betydning at overskuddet blir igjen i lokalsamfunnet. Det er viktig at rammebetingelser og lovkrav tilpasses alle bankers mulighet til å være konkurransedyktige.

Arbeiderpartiet mener det er stor grunn til bekymring rundt husholdningenes gjeld. Gjelden har økt mye mer enn inntektene. Boliglånsforskriften har bidratt til å dempe gjeldsveksten, men mange unge har nå en boliggjeld på fem ganger brutto inntekt. Den er tung å betjene, og ved en renteoppgang blir den tyngre. Kravet til egenkapital gjør at unge i etableringsfasen uten støtte fra foreldre har vanskelig for å komme inn på boligmarkedet. Det fordrer nytenking om boligpolitikk og boligfinansiering. Vi må bruke Husbanken, leie-til-eie og andre tiltak, slik at familiebakgrunn ikke skal avgjøre muligheten til å komme inn på boligmarkedet.

Med dette tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet har fremmet alene eller sammen med andre. I samråd med Senterpartiet trekkes forslag nr. 8 til fordel for forslag nr. 3.

Presidenten: Representanten Åsunn Lyngedal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Finansmarkedene, de finansielle tjenestene og betalingssystemene er en del av samfunnets kritiske infrastruktur og danner grunnlaget for all økonomisk aktivitet – for forbrukere, bedrifter og i offentlig sektor.

Årets finansmarkedsmelding vier økt oppmerksomhet til klimarisiko og digital sårbarhet og tydeliggjør bankenes plikt til å tilby og ta imot kontanter. Det samme gjelder kapitaltilgang og struktur i bankmarkedet samt innovasjon i finanssektoren. For femte år på rad omtales finansnæringen i et næringspolitisk perspektiv.

Finansmarkedene er omfattende regulert for å ivareta målet om finansiell stabilitet, som er viktig for tilliten både til banker, til finansinstitusjoner og til markedet. Reguleringene skal forebygge finansiell uro og krise med de alvorlige samfunnsmessige konsekvensene vi av erfaring vet det kan innebære.

Bankenes soliditet står i så måte sentralt og er en styrke for norsk økonomi. Når EUs kapitalkravregler innlemmes i EØS-avtalen, ser regjeringen på helheten i kapitalkravene, med mål om likere kapitalkrav for norske og utenlandske banker. Nye og lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter, SMB-rabatten, vurderes som positivt, gitt at soliditeten som er bygd opp, ikke svekkes.

Det overordnede bildet viser at det går godt i norsk økonomi; pilene peker i riktig retning.

Ledigheten er rekordlav, sysselsettingen økende, over hele landet og i alle bransjer. Det er sterk vekst i økonomien, en vekst som er høyere enn trendveksten.

I en oppgangskonjunktur er nøktern pengebruk viktig. Det internasjonale pengefondet, IMF, gir støtte til regjeringens økonomiske politikk og har i landrapporten uttalt at den nøytrale budsjettpolitikken de senere årene er en forbedring i forhold til finanspolitikken i tidligere oppgangsperioder. Å videreføre en ansvarlig økonomisk politikk framover og bygge buffere er nødvendig skal vi unngå å komme i en situasjon senere der vi må stramme kraftig inn.

Selv om norsk økonomi i all hovedsak er inne i en positiv utvikling, er det samtidig en del bekymringsfulle trekk. Den høye gjeldsgraden i husholdningene og en sterk prisvekst i formuesverdier som bolig og eiendom utgjør en sårbarhet og en risiko for den finansielle stabiliteten. Den sterke veksten i forbrukslån er spesielt uheldig.

Mye er derfor allerede gjort for å redusere risikoen.

Boliglånsforskriften, som foreløpig er forlenget ut 2019, virker etter hensikten. Den samlede gjeldsveksten i husholdningene har avtatt det siste året, og færre tar opp svært høye lån i forhold til inntekt og boligverdi. Det er gjort innstramminger og forskriftsfesting av regler om bankenes adgang til å gi forbrukslån. Det er innført krav om maksimal avdragstid på fem år og tiltak mot aggressiv markedsføring.

Det blir viktig å sikre at forenklingene i regelverket for folkefinansiering ikke motvirker de grepene som er tatt for å dempe veksten i forbrukslån.

Gjeldsregisteret, eller informasjonstjenesten over usikret gjeld, kommer i drift i sommer og vil bli et viktig verktøy for å beskytte mot ytterligere vekst i forbruksgjeld. Det kan på sikt vurderes om all gjeld skal inn i registeret for effektivt å skaffe et helhetlig bilde av den enkeltes gjeldsgrad.

Regjeringen har utredet ulike modeller for rentetak og kostnadstak. Et rentetak vil ikke kunne forhindre at sårbare kunder tar opp for stor gjeld. Der vil andre tiltak være mer effektive. Rentetak anbefales heller ikke så lenge små lån med svært kort løpetid ikke er av særlig stort omfang i Norge.

Utviklingen følges for øvrig tett, og behovet for ytterligere innstramming og regulering av forbrukslånsmarkedet vurderes fortløpende.

Regjeringens forslag til ny finansavtalelov imøteses. Den vil ha som formål å styrke forbrukervernet innenfor finansielle tjenester og flytte mer av risikoen ved å gi lån over på bankene.

Det er allerede varslet endringer i bankenes erstatningsansvar og krav om nye og bedre kredittvurderinger, inkludert plikt til å avslå lånesøknader. Det forberedes krav om at alle som tilbyr finansielle tjenester i Norge, skal være tilsluttet en godkjent klageordning.

Inkassoloven er også under revisjon. Målet er å få både kostnadene knyttet til inkasso og antall inkassosaker ned og dermed bidra til å redusere gjeldsgrad og betalingsproblemer.

De forholdene Finanstilsynet den senere tiden har avdekket, med en rekke brudd på regelverket for utlån, er alvorlige. Det gir grunnlag for å se på ytterligere innstramminger overfor bankene, som forbud mot å tilby høyere lån enn det kunden ber om. Å lokke kunder til unødvendig opptak av kreditt er brudd på god forretningsskikk.

Det bør også vurderes å begrense adgangen til videre salg av misligholdte forbrukslån samt innstramminger i adgangen til å bruke inkasso og Namsmannen til å inndrive forbrukslån gjennom beslag i lønn og trygd dersom lånet er tildelt i strid med regelverket.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Finansnæringen har vært igjennom en utrolig reise på kort tid. Fra å måtte gjøre det aller meste inne i et banklokale for egentlig ikke så veldig mange år siden kan vi kunder i dag få gjort de samme tjenestene på nettet, døgnet rundt, året rundt. Tilbudene er flere, mangfoldet er større, og tilgjengeligheten er i dag en helt annen når man slipper å bruke av arbeidstiden til helt vanlige gjøremål. Hverdagen for oss forbrukere har blitt enklere, og teknologiske løsninger er fortsatt noe vi bare er i begynnelsen av.

Samtidig vet vi at dataangrep og datainnbrudd krever et stadig større fokus fra finansnæringen selv, og vi trenger enda flere smarte hoder som i framtiden skal være med på å skape nye og innovative løsninger, men også sikre løsninger for digitale tjenester vi som forbrukere og vårt næringsliv skal ta i bruk framover. Derfor er det bra at vi har satset kraftig på IKT, både på utdanningssiden og når det gjelder forskning og utvikling.

Vi kan også med tilfredshet registrere at regjeringen vil legge enda bedre til rette for innovasjon innen finansielle tjenester framover, og at Finanstilsynet i den forbindelse er blitt bedt om å etablere en regulatorisk sandkasse for Fintec innen utgangen av 2019.

Finansnæringen står for 2 pst. av sysselsettingen og 7 pst. av den norske verdiskapingen. Banknæringen er solid, og den går med overskudd. Det gjør at tilgangen på lån for norske innbyggere og norske bedrifter er enkel. Når norske bedrifter har god tilgang på lån, gir det også gode muligheter for videre vekst, noe som gir flere arbeidsplasser og mer å bruke på velferdssamfunnet.

På den andre siden ser vi fortsatt en bekymringsfull vekst i folks private gjeld. Med tanke på at folks gjeld i forhold til inntekt allerede fra før er høy, er det grunn til å være bekymret for sårbarheten dette gir både for samfunnet og ikke minst for den enkelte, med tanke på endringer som vil komme i rentemarkedet framover.

Økte boligpriser har gitt folk tilgang til stadig nye lån med pant i bolig, men gir samtidig en sårbarhet med tanke på at en stadig større del av inntekten vil gå til å betale renter og avdrag. Økt rente vil akselerere denne sårbarheten. Siden de fleste låntagere allerede har valgt flytende rente og en stor del av dem heller ikke har oppsparte reserver, er det grunn til å frykte at mange vil få økonomiske problemer når renten etter hvert vil gå opp.

Regjeringen har bidratt med gode og treffsikre regler og kapitalkrav til bankene som fanger opp noe av utlånsrisikoen. Regulering av bankenes utlånspraksis er også med på å dempe gjeldsbelastningen noe, men det er viktig at bankene vurderer grundig den framtidige betjeningsevnen hos sine kunder.

Enkel tilgang på digitale tjenester og bruk av kort har medført at færre bruker kontanter. Det er bra at folk kan betale akkurat slik de selv vil, og utbredelsen av teknologi er i all hovedsak positiv. Samtidig er det viktig å presisere at alle har og skal ha mulighet til å betale på akkurat den måten de selv vil. Alle som driver med salg i Norge, har i utgangspunktet krav på seg om å la kunden få betale med kontanter, og det kan være vel verdt å understreke at ved alle tilfeller hvor salg foregår over disk og liknende, har kunden rett til å betale med kontanter.

I meldingen gir regjeringen en veldig tydelig beskjed til bankene om å oppfylle plikten de har til å tilby kundene både å ta ut og å sette inn kontanter på sine konti. Vi vet at bankene vurderer forskjellige måter å samarbeide om dette på. Jeg regner med at bankene ser seg tjent med å finne gode og egnede måter å gi kundene sine god tilgjengelighet på også på dette området i framtiden. I motsatt fall er det godt å registrere at departementet er tydelig på at om så ikke skjer, vil de om nødvendig se på hvordan dette kan sikres gjennom lov eller forskrift.

Finansmarkedsmeldingen gir en god oversikt over hovedlinjene i finansmarkedspolitikken. Den gir et godt bilde av finansmarkedet, både i et næringsperspektiv og som vår mest brukte finanskilde. Den tar oss gjennom virksomheten til institusjoner som Norges Bank, Finanstilsynet og Folketrygdfondet. Det er godt å se at vi har en regjering som har god oversikt over finansmarkedene og de tiltakene som er eller kan bli nødvendige for å sikre at finansmarkedet også i framtiden skal fungere, til beste for finansnæringen selv, og for at vi skal sikres fortsatt vekst i framtiden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Hvis en skal sikre at det skal være godt å bo, arbeide og leve et godt liv i hele Norge, må en også ha velfungerende finansmarked. Jeg har registrert så langt i dag at finansministeren forsøker å fraskrive seg ansvar for oljepengebruken. Det er en av regjeringens og finansministerens fremste oppgaver å legge nivået for riktig oljepengebruk i det norske samfunnet. En har de senere årene satt rekord etter rekord i oljepengebruk, mens det har vært opposisjonens oppgave å forsøke å holde igjen – og det kan det være behov for å gjøre ytterligere, også framover. Men også innenfor rammen som en fører politikken i, er det viktig hvordan en bruker pengene. Det regjeringen bidrar til, er en politikk for å sentralisere Norge og øke forskjellene, noe som også øker den finansielle risikoen i det norske samfunnet og ikke bidrar til finansiell stabilitet.

En ser urovekkende utviklingstrekk når det gjelder gjeldsoppbygging i det norske samfunnet, spesielt utviklingen i forbrukslån. Selv om forbrukslån bare utgjør ca. 3 pst. av de samlede lånene, utgjør det ca. 14 pst. av rentebelastningen til folk i Norge. Derfor er det behov for å ta grep – og langt tydeligere og klarere grep enn det som det så langt har vært vilje til fra flertallets side. Da må vi gå inn og ta grep og si at nei, vi skal ikke lenger ha markedsføring av forbrukslån. I fjor kom det en anmodning til regjeringen om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån. Da meldte regjeringen tilbake i ettertid at nei da, dette var allerede ivaretatt. En lot altså bare være å følge opp Stortingets vedtak. Derfor er det behov for tydeligere, klarere virkemidler fra Stortingets side, og for å si at markedsføring av forbrukslån er det ikke behov for. De som ønsker forbrukslån, har god mulighet til å få det i det norske samfunnet, uten at en skal ha markedsføring av den typen lån. Dette handler ikke minst om å legge rammer for noen av de råeste aktørene, som tilbyr de råeste produktene til noen av de svakeste i det norske samfunnet.

Derfor er det også behov for å ta ytterligere grep når det gjelder én ting til, og det er rente- og kostnadstak – ikke bare utrede, men også komme med konkrete forslag. Det at vi heldigvis i Norge – så langt – ikke har hatt så mange aktører som har tilbydd de aller verste lånene, er ikke noen grunn til ikke å sette et rentetak. Tvert imot er det en viktig grunn til at vi nå bør være føre var og sørge for at de aktørene som har tilbydd sine tjenester i våre naboland som innfører rente- og kostnadstak, ikke velger å flytte til Norge fordi vi ikke har vært tilstrekkelig tidlig ute.

Finansiell stabilitet er viktig på svært mange områder. Det er viktig, ikke minst i en krisesituasjon, å sørge for at vi har en stor andel av norskeide banker og banker med tilhørighet i Norge. Det har en sett i kriser tidligere er viktig, og derfor bør en også legge til rette for å styrke norske banker – ikke bare norske banker i stort, men også sørge for at en har velfungerende banker og banksystem rundt om i hele vårt langstrakte land. Da er ikke minst sparebankene særdeles viktig.

Hvis en skal ha et velfungerende kapitalmarked i Norge og bidra til finansiell stabilitet, er det viktig å ha en velfungerende børs i Norge. De svarene som så langt i dag har kommet fra finansministeren når det gjelder eierskap til Oslo Børs, er særdeles lite tillitvekkende. Senterpartiet stemte i sin tid imot å omdanne Oslo Børs til AS, nettopp fordi vi fryktet at Oslo Børs over tid ville bli en filial i et europeisk børskonsern. Det viste seg å være klokt fra vår side, den gangen. Men de som gikk inn for det vedtaket den gangen, bl.a. Fremskrittspartiet, argumenterte for at en skulle ha eierskapsbegrensinger som sikret et privat spredt eierskap til børsen også i framtiden. Nå toer en sine hender fullstendig og sier at dette er helt opp til eierne i børsen, en er ikke villig til å bruke de virkemidlene som en har plikt til etter loven, for å sørge for det som er best for det norske kapitalmarkedet.

Det er behov for mer kraftfulle virkemidler for å ivareta det norske kapitalmarkedet og bidra til gode tjenester i hele Norge.

Jeg vil med det ta opp forslagene nr. 9–14 og 17–22.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: SV har i flere år vært bekymret for hvordan boligprisene påvirker den finansielle stabiliteten i Norge. Dette er vi ikke alene om. Det internasjonale pengefondet, IMF, har i flere år advart mot at boligmarkedet mange steder i landet er overpriset. Dette innebærer at det er risiko for at mange som har kjøpt bolig, kan oppleve at boligprisene plutselig går ned, slik at gjeldsgraden går opp.

En rekke økonomer har pekt på at det norske skattesystemet bidrar til å øke presset på boligprisene. I 2018 utgjorde skattefordelene til boligeiere over 35 mrd. kr. Dette er inkludert kommunal eiendomsskatt. Dette er skattefordeler som kommer dem med flest og dyrest boliger mest til gode. Og dette er penger som kunne gått til lavere skatt til folk flest, eller til økt velferd. Mange av dem med lavest inntekt står utenfor boligmarkedet og får dermed ikke ta del i disse skattefordelene.

SV er tilhenger av den norske eierlinja. Det at flest mulig eier sin egen bolig, er viktig for den enkelte og for boligmarkedet som helhet. Samtidig ser vi at den norske eierlinja er truet av nettopp den høye prisveksten. Når boligprisene øker, blir det vanskeligere for førstegangsetablerere å komme inn i boligmarkedet.

Et effektivt grep for et mer omfordelende skattesystem er å redusere skattefordelene for eiendom samtidig som skatten på arbeid reduseres. Dette har SV foreslått flere ganger i våre alternative statsbudsjetter. Det er et grep de fleste kommer godt ut av, og det er et viktig grep for å styrke husholdningenes økonomiske trygghet.

Når det gjelder klima og klimarisiko, ser vi at heller ikke her har regjeringen gjort et spesielt grundig arbeid. Det kommer heller ingen substansielle grep for å håndtere klimarisiko. Norge står overfor store omstillinger i årene som kommer, når verden skal kutte utslipp og gå bort fra fossil energi. Norsk økonomi er tett knyttet til utvinning og eksport av fossil energi og står derfor overfor betydelige utfordringer i årene som kommer.

Norsk økonomi står langt bedre stilt med en planlagt omlegging av økonomien enn om man skulle ta grep i etterkant av et fall i etterspørselen etter fossil energi.

Nå omtaler riktignok årets melding klimarisiko i større grad enn fjorårets melding. Det er veldig bra. Samtidig nøyer regjeringen seg med å komme med uforpliktende formuleringer om mer kunnskap om temaet. Selv om dette er viktig, er det langt fra tilstrekkelig for å håndtere klimarisikoen i norsk økonomi. Klimarisiko og bekjempelse av klimaendringer må inn som en del av grunnlaget i alle forvaltningsnivå, og næringslivet må pålegges å rapportere på klimarisiko.

Jeg vil ta opp forslagene SV har sammen med Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Presidenten: Representanten Solveig Skaugvoll Foss har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tore Storehaug (KrF) []: Forbrukarane har behov for eit særleg vern og gode rettar i finansmarknadene. Dei kan ha dårlege føresetnader for å vurdere risiko, kostnader og avkastingspotensial for ein del finansielle tenester før avtalar blir inngåtte. Dette er avgjersler med stor innverknad på privatøkonomien, som opptak av lån til bustad og val av pensjonsprodukt. Det er avgjersler ein tek få gongar i livet, og det er lite rom for å prøve og feile. Forbrukarvernet må difor vere sentralt i regelverket og tilsyn på finansmarknadsområdet.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av at rettane til forbrukarane ikkje blir svekte. Difor har vi fleire gongar dei siste åra understreka at det er viktig å verne den norske generelle garantien på bankinnskot på 2 mill. kr. Dette har alle regjeringar, uansett partifarge, støtta opp om. I meldinga blir det igjen skrive at regjeringa framleis arbeider overfor EU med sikte på å vidareføre dette garantinivået òg i framtida. Det er bra, og Kristeleg Folkeparti vil igjen understreke kor viktig det er.

Ei arbeidsgruppe har gjennomgått ulike alternativ knytte til eventuelle regelendringar for garanterte produkt. Kristeleg Folkeparti vil igjen understreke det som blei sagt seinast i Innst. 360 S for 2016–2017, om finansmarknadsmeldinga i forfjor, om at det ikkje er aktuelt å ta rettar frå kundane eller å svekkje stillinga deira, og at eventuelle endringar må skje gjennom auka valmogelegheiter for kundane.

Det har lenge vore stor vekst i forbrukslån. Forbrukslån kan vere eit gode for kundar som har betalingsevne, men for kundar som ikkje har betalingsevne, skapar lånet store økonomiske problem. Det er positivt at frå 1. juli vil finansnæringa få tilgang til meir utfyllande opplysningar om gjeldsbelastninga til potensielle kundar, gjennom gjeldsregisteret. Dette kan gjere at færre som ikkje skulle fått dyre forbrukslån, får det. Med det kan ein hjelpe fleire som er i ein sårbar situasjon.

Statsråd Siv Jensen []: Vi har flere mål for finansmarkedspolitikken: Den skal bidra til finansiell stabilitet, den skal sikre at kapitalmarkedene fungerer godt og gi gode rammebetingelser for finansnæringen, og forbrukerne skal kunne stole på at de finansielle tjenestene er gode og trygge. Dette er hva den årlige finansmarkedsmeldingen handler om.

Kostnadene for samfunnet ved uro og kriser i finansmarkedene kan være store og langvarige. God soliditet i norske banker var en styrke for norsk økonomi under finanskrisen. God soliditet vil være en styrke for både norsk økonomi og den norske finansnæringen også i fremtiden. Vi må ikke la denne innsikten gå i glemmeboken etter hvert som finanskrisen blir lenger unna.

Når EUs kapitalkravregler nå tas inn i EØS-avtalen, medfører det endrede kapitalkrav for bankene. Basel I-gulvet oppheves, og SMB-rabatten innføres. Det medfører isolert sett lavere kapitalkrav til norske banker, spesielt for utlån til små og mellomstore bedrifter.

Samtidig er det viktig at vi ikke svekker den soliditeten som ble bygget opp i bankene etter finanskrisen. Derfor har regjeringen varslet at vi snarlig vil sende på høring mulige endringer i bankenes bufferkrav, som kan forhindre uønskede svekkelser av kapitalkravet i bankene. Samtidig vil vi se på mulighetene i EUs regelverk for å oppnå likere kapitalkrav for norske og utenlandske banker i Norge. Det er også noe finansnæringen selv har tatt til orde for.

Regjeringen har nylig besluttet å videreføre dagens kriterier for identifisering av systemviktige banker. Et forslag fra Finanstilsynet om et eget regionkriterium ville medført høyere kapitalbufferkrav for en del større regionale sparebanker enn for andre banker.

Historisk høy gjeld i norske husholdninger gir fortsatt grunn til uro. God soliditet i bankene er en del av forsvarsverket. En annen er regulering av bankenes utlånspraksis for boliglån og, fra februar i år, forbrukslån. Vi har nå satt i gang prosessen med å vurdere om boliglånsforskriften skal videreføres når dagens forskrift utløper ved årsskiftet.

Veksten i forbrukslån er bekymringsfull, og kommer på toppen av den allerede høye boliggjelden. Vi har gjort mye for å skjerpe inn dette markedet og gi forbrukerne bedre grunnlag for sine beslutninger, og vi følger nøye med på utviklingen for å vurdere behovet for ytterligere regulering.

I årets melding er klimarisiko og bærekraftig finans viet betydelig oppmerksomhet. Det gjenspeiler at disse temaene har kommet på dagsordenen både nasjonalt og internasjonalt. Det er bra og nødvendig.

Som långiver, forsikrer og investor har finansnæringen en viktig rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Regjeringen er enig med Klimarisikoutvalget i at norske myndigheter bør bygge kunnskap om klimarisikoen i finansmarkedene, og at klimarisiko bør med i store selskapers rapportering.

Samlet sett synes lønnsomme prosjekter i Norge å ha god tilgang til finansiering. Samtidig vil vi fortsette arbeidet med å forenkle tilgangen til risikokapital og kompetente investorer, og bl.a. vurdere Kapitaltilgangsutvalgets anbefalinger.

Vi har også klargjort reglene for utlån gjennom folkefinansieringsplattformer og vil nøye følge utviklingen i EU knyttet til et mulig felles regelverk for regulering av folkefinansiering.

Rask utvikling i teknologi og marked og nye regler som åpner for nye aktører, gjør at det kan bli store omveltninger i markedet for finansielle tjenester fremover.

Også på myndighetssiden skjer det innovasjon: I løpet av året vil en regulatorisk sandkasse for fintech komme på plass i Finanstilsynet. Her skal utvalgte aktører få mulighet til å teste sine konsepter på et begrenset antall kunder.

Stadig flere bruker nesten utelukkende digitale finansielle tjenester. Det har sitt motstykke i at kontantbruken har gått dramatisk ned, og bankene har tilpasset sin infrastruktur deretter. I meldingen gis et klart signal til bankene om at de fortsatt må oppfylle plikten de har til å tilby og ta imot kontanter. I motsatt fall kan det bli nødvendig å presisere denne plikten i lov eller forskrift.

Til slutt: Målene med norsk finansmarkedsregulering er stabilitet, kvalitet og trygghet. Samtidig skal de som produserer finansielle tjenester, ha gode rammebetingelser. Disse hensynene står ikke nødvendigvis i motsetning til hverandre. En trygg og stabil finanssektor har en verdi for foretakene, det bidrar til tillit mellom aktørene, og er et godt utgangspunkt for innovasjon i finansielle tjenester. En fornuftig finansmarkedsregulering er derfor også et konkurransefortrinn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsunn Lyngedal (A) []: Nordmenns forbruksgjeld har tredoblet seg på under ti år, fra i overkant av 40 mrd. kr til 117 mrd. kr. Misligholdene og tapene har vært relativt lave, men vi ser at de øker. Finanstilsynet offentliggjorde i forrige uke en undersøkelse som viser at 470 000 enkeltkrav for til sammen 23 mrd. kr i misligholdte forbrukslån er til inkasso. Det berører mange personer.

På hvilken måte mener finansministeren at de tiltakene som er iverksatt, og som det rapporteres om i denne meldingen, vil hjelpe dem som har problemer med å betale sine forbrukslån?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at jeg er veldig glad for at – jeg tror – et enstemmig storting har den samme bekymringen for utviklingen i dette markedet, og at det har vært bred tilslutning om de tiltakene som har vært gjennomført. Nå kommer selvfølgelig også dette gjeldsregisteret på plass 1. juli. Midt oppi alt dette ser vi at tiltakene virker, så det er faktisk en del ting å glede seg over. Finans Norge har nettopp offentliggjort at man nå forventer et fall i dette markedet i 2019 – første kvartal viste nullvekst. Det er gledelig, og Finans Norge sier selv rett ut i den nyhetssaken de la ut i går, at det er viktig å la de tiltakene som nå er gjennomført, få lov til å virke. De mener altså at de virker, men de mener samtidig at det er viktig at vi følger markedet nøye, og at vi sanksjonerer grundig mot dem som bryter reglene. Det gjør Finanstilsynet gjennom den forskriften som er fastsatt.

Åsunn Lyngedal (A) []: I mitt spørsmål prøvde jeg å fokusere på dem som allerede har fått et lån som de ikke burde hatt, et lån gjerne i strid med god forretningsskikk og i hvert fall i strid med de retningslinjene som har gjeldt. Nå er de jo i forskrift.

Hvordan kan disse tiltakene hjelpe dem som allerede har fått – og har problemer med å betale – sine forbrukslån?

Statsråd Siv Jensen []: De tiltakene vi har iverksatt, handler først og fremst om å få kontroll med utviklingen i forbruksgjeld. Det handler om å ha bedre regulering, sånn at ikke flere kommer i uføre, for å si det sånn.

Så er det selvfølgelig sånn at oppe i alt dette er det en avveining gjennom det private ansvaret hver enkelt av oss har for ikke å ta opp mer gjeld enn vi klarer å betjene. Regjeringen går nå gjennom mange ulike deler av lovgivningen for dette, som inkasso osv., men som ikke ligger under mitt ansvarsområde. Jeg mener at vi angriper dette ganske bredt for å skaffe et tilstrekkelig vern, samtidig som vi ikke må frata den fleksibiliteten som ligger i dette markedet for dem som evner å håndtere sin egen økonomi.

Åsunn Lyngedal (A) []: Et nytt tema: Vi har sett en del undersøkelser. Én er gjort av Finansforbundet på vegne av deres medlemmer. Én er gjort av Institutt for samfunnsforskning, som har som tema: Hvordan lønner man likt arbeid, men utført av en mann og av en kvinne – lik lønn for likt arbeid?

Finansbransjen er av dem som er dårligst i å betale arbeidstakere av forskjellig kjønn likt for det samme arbeidet. Vi har sammen med andre partier fremmet et forslag der vi ønsker å få en rapportering om det i neste års finansmarkedsmelding, litt om hvordan det står til, og om hva som kunne være mulig å gjøre. Er det noe som statsråden ser kunne være av interesse å vite mer om?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at likelønn er viktig også i finanssektoren.

Det er kultur- og likestillingsministeren som har ansvar for dette politikkområdet, men jeg har lyst til å understreke det ansvaret næringen selv har for å bidra både til likelønn og til likestilling. Det er ikke et ansvar som næringen kan fraskrive seg og overlate til politiske myndigheter alene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: En av de viktigste oppgavene for oss som folkevalgte og for en regjering er å ivareta den lille mann og den lille dame i møte med det store system.

Når det har vært snakk om kontanter her tidligere i dag, og den rett folk har til å betale med kontanter, er det mange i det norske samfunn som opplever at de ikke får ivaretatt den rettigheten på en god måte i dag. Én ting er det som står i meldingen når det gjelder å legge et ytterligere press på bankene, men også som forbruker har mange en utfordring i dag.

Hva slags virkemidler mener statsråden det er fornuftig å iverksette for å sørge for at den rett en har gjennom at kontanter er et tvungent betalingsmiddel, skal bli en virkelighet for alle folk i Norge?

Statsråd Siv Jensen []: Her er regjeringen helt enig med Senterpartiet. Derfor har vi også vært veldig tydelig på at kontanter skal være et betalingsmiddel i Norge også fremover. Det handler selvfølgelig om at folk skal ha retten til å velge det, men det handler også om en annen viktig ting, nemlig sikkerhet og beredskap i det norske samfunnet.

Vi er ikke i det hele tatt kommet dit at det er riktig tidspunkt å avvikle bruken av kontanter i Norge. Derfor har det vært viktig for oss å være i dialog med bankene om dette, med hensyn til å sikre at det er tilgang på kontanter over hele landet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er bra at regjeringen deler ambisjonen og målsettingen, men det som også er en regjerings ansvar, er faktisk å komme med tiltak og komme med forslag til lovendringer som faktisk sørger for at den rett som en har, blir ivaretatt i praksis.

Jeg har et annet spørsmål, litt i forlengelsen, for en annen utfordring som mange nordmenn møter, er at en blir nektet grunnleggende banktjenester. Det gjelder ikke bare enkeltpersoner, men en har også opplevd bedrifter som bl.a. har blitt utestengt fra Vipps, som er en svært grunnleggende tjeneste i et moderne samfunn som Norge.

Vil statsråden vurdere enten å utvide Finansklagenemdas virkeområde til også å kunne behandle klager fra organisasjoner og bedrifter eller eventuelt å se på andre tiltak for å ivareta grunnleggende rettigheter for forbrukere og bedrifter i Norge?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først minne representanten Gjelsvik på at Finansklagenemnda er et privat organ, så det er ikke så lett for finansministeren å pålegge partene der å gjøre endringer, det må de nesten gjøre en vurdering av selv.

Generelt er det veldig få som opplever å bli nektet tilgang til banktjenester i Norge. Så er det gjennom ulike regelverk nødvendig for bankene å gjøre visse vurderinger. Det handler bl.a. om hvitvaskingsregelverket og andre ting, som jeg mener skaper målkonflikter i noen sammenhenger. Men generelt skal det være enkelt å skaffe seg en bankkonto og få tilgang til banktjenester i Norge, og det vil jeg nok si at det er.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) []: Forsvarleg utlånspraksis og kredittgjeving er viktige og nødvendige brikker i samfunnet vårt. Men nordmenn har no 117 mrd. kr i forbrukslån, og 23 mrd. kr av desse er faktisk misleghaldne. Det er 470 000 krav til inkasso.

Dette er eit fareteikn. Kvifor stoppar ikkje veksten i forbrukslån opp? Kvifor er Noreg heilt i gjeldstoppen? Og kvifor kom gjeldsregisteret så seint?

Eg vil starta med gjeldsregisteret. Det var gryteklart i 2013 frå oss raud-grøne, men vart ikkje innført – av ideologiske grunnar – av høgreregjeringa, fordi det skulle vera privat. Dette har medført seks års utsetjing. Gjeldsregisteret hadde vore eit godt verktøy til å bremsa gjeldsutviklinga. Kor mange har eigentleg i denne perioden fått lån som dei aldri skulle hatt?

Noreg er altså på toppen av gjeldsstatistikken, på toppen i inkassogjeld, på toppen i talet på inkassosaker og på toppen i inkassosalær. Desse topplasseringane er det ingen grunn til å jubla over.

Det er mange eksempel på heilt urimelege ekstrakostnader som kjem på småkrav, som f.eks. bompengepassering og andre småkrav på nokre hundrelappar, som kjem opp i 4 000 kr på relativt kort tid, og også inkassokrav, som vert sende medan ein framleis er innlagt på sjukehuset.

Som saksordføraren sa, vil Arbeidarpartiet stramma inn. Utlånarane ber i dag lite av risikoen for tap fordi dei sel misleghaldne lån vidare til inndriving. Det må òg på plass ei nedre grense for førehandsmessigheit for når ein kan tvangsselja hus og heim, og eigne inkassoreglar når det gjeld sjukdom.

Arbeidarpartiet ber i dag om at ein ikkje skal kunna bruka inkasso og namsmannen når lånet ikkje fyller krava som er sette i lov og forskrift. Det må ris bak spegelen til. Arbeidarpartiet vil også ha eit kostnadstak for kor mykje eit lån kan koma opp i når skuldnaren ikkje greier å betala. Det einaste tiltaket regjeringa kom med då eit samla storting sa at inkassosatsane var for høge, var frysing av inkassosalæret. Auken frå 700 kr til 730 kr vart ikkje gjennomført. Men satsane på skrivesalær, som gjer at det lønar seg endå meir å senda til namsmannen fortast mogleg, vart auka.

Det må handlast. Fagre ord er ikkje nok. Sjølv tilbake til den gamle romarretten såg ein på det som inhumant å gjera folk til slavar for bagatellar.

Aleksander Stokkebø (H) []: Veksten i forbrukslån gir grunn til bekymring. I fjor hadde nordmenn hele 113 mrd. kr i forbruksgjeld, og gjelden utgjør en stadig større del av renteutgiftene i norske hus og hjem.

Altfor mange blir fristet til å ta opp lån som kan virke enkle og raske, men som ender i rene mareritt. Som samfunn kan vi ikke sitte stille og se på. Vi har et sosialt ansvar for å unngå at våre medmennesker havner i et gjeldskaos de aldri kommer seg ut av. Om for mange pådrar seg en gjeld de ikke klarer å betjene, er det heller ikke bare den enkeltes problem. Da er det i aller høyeste grad et problem for hele Norge og vår økonomi.

Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen og finansministeren tar utfordringene på alvor. Vi må skjerme forbrukeren og har derfor forbudt den mest aggressive markedsføringen. Vi gir forbrukeren bedre oversikt ved at all utestående gjeld skal vises på fakturaen. Vi strammer inn på hvem bankene kan låne ut til, og bankene må bære mer av risikoen for utlånene sine. Tiltakene må følges opp med strengere sanksjoner når det avdekkes brudd. Forbrukervernet skal styrkes.

1. juli kommer Gjeldsregisteret, som vil vise folks forbruksgjeld. Det vil gjøre det lettere for bankene å gjøre en god kredittvurdering og vanskeligere å gi ut forbrukslån til folk som ikke kan betjene dem. Det vil også gi forbrukeren bedre oversikt over egen økonomi. Det er veldig bra at de fire ikke-sosialistiske partiene også vil vurdere å få inn øvrig gjeld i registeret, slik at det blir enda mer oversiktlig og treffsikkert.

Regjeringen har gjort mye for å stramme inn, og nå begynner vi å se effekten – sist i dag med Finans Norge og en ventet demping i veksten av forbrukslån. Men vi er ikke i mål. Om veksten fortsetter, må vi sette inn nye tiltak. Det handler om å ta vare på våre medmennesker og landets økonomi.

Åsunn Lyngedal (A) []: Forbrukslån er nyttig hvis man har et midlertidig behov for penger, orden på økonomien og evne til å betale tilbake før rentene blir for store. For dem som ikke klarer det, skaper lånene fort store problemer. Vi vet at gjeldsproblemer ofte gjør folk syke, både fysisk og psykisk. Deres nærmeste blir også sterkt berørt. En situasjon der det er for lett å få forbrukslån som bare øker problemene, skaper vansker for den enkelte, og det er også dyrt for samfunnet.

Arbeiderpartiet mener det er viktig å få slutt på at mange får lån de aldri skulle hatt. Undersøkelsene fra Finanstilsynet viser at forbrukslånsbankene ikke følger finansforetakslovens bestemmelse om god forretningsskikk eller retningslinjene. Når retningslinjene nå blir forskrift, må det gjøre det lettere for Finanstilsynet å reagere mot de bankene som ikke følger regelverket.

Dessverre har regjeringen hatt et så sterkt behov for å privatisere at vi har mistet seks år før vi fikk et gjeldsregister på plass. Et offentlig gjeldsregister var under planlegging i 2013. Nå blir det krav om å sjekke med et av de private gjeldsregistrene fra juli i år. Hvor mange har fått lån de ikke skulle hatt, i de seks årene regjeringen Solberg har brukt på å få etablert et privat gjeldsregister? Vi vet ikke, men vi oppfordrer alle til å bringe sin sak inn for Finansklagenemnda hvis de mener de har fått et lån i strid med lovverket.

Arbeiderpartiet har fremmet forslag om at gjeldsregisteret bør omfatte all gjeld, ikke bare forbruksgjeld, for skattegjeld, bidragsgjeld og studielån kan være skjult i opptil to år før de blir synlig på skattemeldingen.

Vi mener at bankene bærer for lite av risikoen for tap fordi de selger misligholdte lån videre til inndriving. Vi må spørre oss om bankene skal kunne bruke inkasso og namsmann når de gir lån uten at de i låneprosessen oppfyller kravene i lov og forskrift. Arbeiderpartiet mener også det må kunne settes et tak for hvor mye kostnadene ved et lån kan komme opp i, når skyldneren ikke klarer å betale. Vi ønsker ikke et rentetak. Vi er redd for at det av långiverne kan bli brukt som et gulv, eller at renter under taket blir oppfattet som lave.

For dem som kan betjene sine lån, er forbrukslån et gode, og vi mener markedet fungerer for dem. Politisk må vi fokusere på dem som ikke klarer å betale tilbake, og da hjelper det ikke om renten er 7, 14 eller 40 pst.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.