Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte fredag den 14. juni 2019 *

Dato: 14.06.2019
President: Magne Rommetveit

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Stortinget er då klar til å gå til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag frå Bjørnar Moxnes på vegner av Raudt.

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet endre retningslinjene for Stortingets pendlerboliger slik at tjenestebolig ikke stilles vederlagsfritt til disposisjon for representanter som eier mer enn en bolig fra før av, uten dokumentert særskilt behov.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 92 representantar røysta mot og 10 røysta for forslaget frå Raudt.

(Voteringsutskrift kl. 13.02.31)

Linda C. Hofstad Helleland (H) (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) (fra salen): President! Jeg stemte også feil.

Presidenten: Då tek me voteringa på nytt.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.03.00)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet endre regelverket for Stortingets pendlerboliger slik at representanter ikke får tjenestebolig til disposisjon uten dokumentert særskilt behov, dersom man fra før av er i besittelse av annen bolig mindre enn 40 km kjørelengde fra Stortinget.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 92 mot 10 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.03.18)

Presidentskapet hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov:

om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (innstramming i reglene om dekning av reiseutgifter og pendlerdiett mv.)

I

I lov 20. desember 2016 nr. 106 om godtgjørelse for stortingsrepresentanter gjøres følgende endringer:

§ 9 andre ledd skal lyde:

For tjenestereiser som skal dekkes av Stortinget må reisens formål og innhold i hovedsak være tjenesterelatert.

§ 10 fjerde ledd skal lyde:

Ved permisjon på grunn av sykdom, skade eller velferdsgrunner kan representantene få dekket reiseutgifter for en tur-retur-reise mellom Stortinget og hjemsted eller annet innenlands oppholdssted.

§ 10 nytt sjette ledd skal lyde:

Representanter som er å anse som pendlere etter forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 3-1-2 tilstås pendlerdiett for de dagene de oppholder seg i pendlerboligene i forbindelse med utøvelsen av stortingsvervet. Pendlerdiett tilsvarer den alminnelige satsen for opphold på hybel eller brakke med kokemuligheter, fastsatt årlig av Skattedirektoratet.

§ 15 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Reglene i leddet her gjelder tilsvarende for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget i løpet av valgperioden.

§ 18 første ledd bokstav d skal lyde:
  • d) Det skal ikke avkortes mot feriepenger etter § 14.

II

Loven trer i kraft 1. juli 2019.

Votering:

Tilrådinga frå presidentskapet vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Ingrid Heggø på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Ingrid Heggø på vegner av Arbeidarpartiet

  • forslag nr. 4, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet og Raudt

  • forslaga nr. 5 og 6, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet

Det vert votert over forslaga nr. 5 og 6, frå Senterpartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje ned ei arbeidsgruppe som skal vurdere korleis ein kan klårgjere regelverket kring dei eventuelle konsekvensane eit søksmål frå Finansdepartementet mot ei skatteklagenemnd etter skatteforvaltningsloven § 15-2 skal få for skattytar, og der løysinga ikkje må gå utover skattytaren sin rettstryggleik».

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sjølv, eller ei arbeidsgruppe regjeringa sett ned, vurdere om rettstryggleiken til skattytar vert svekka av skatteforvaltningsloven § 15-2 fyrste ledd, og om det er fornuftig bruk av skattebetalarane sine pengar å leggje til rette for at staten kan saksøkje eit statleg finansiert organ gjennom denne føresegna, eller om føresegna bør fjernast».

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet vart med 90 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.04.21)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Senterpartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«I

I lov 21. desember 2007 nr. 199 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endring:

§ 5-9 oppheves.

II

I lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 første ledd bokstav b og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a, c, d, f og g, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 første ledd bokstav e.

III

Endringene under I og II trer i kraft 1. august 2019».

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Raudt vart med 89 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.04.38)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 3-3 oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft 1. september 2019».

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 72 mot 30 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.04.56)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 21. desember 2007 nr. 199 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endring:

§ 5-9 oppheves.

II

I lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 første ledd bokstav b og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a, c, d, f og g, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 første ledd bokstav e.

III

Endringene under I og II trer i kraft 1. september 2019».

Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 71 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.05.15)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ikke-diskriminerende ordning for merverdiavgiftsfritak for alle nyhets- og aktualitetsmedier i statsbudsjettet 2020».

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 52 mot 50 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.05.35)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til lover:

A.Lov

om endringar i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:

§ 2-40 skal lyde:
§ 2-40 Begrensning av skatteplikt for visse selskap eid av Norges Bank

Aksjeselskap som er direkte eller indirekte heleid av Norges Bank og tilsvarende selskap stiftet i utlandet som er hjemmehørende i Norge, skal ikke svare skatt på inntekt fra kapital som forvaltes i Statens pensjonsfond utland, jf. lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd annet punktum, herunder avkastning i form av gevinst, utbytte, renter og valutagevinst.

§ 3-3 niande ledd skal lyde:

(9) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt fra selskap med deltakerfastsetting og formue i slikt selskap, jf. §§ 10-40 til 10-49.

§ 4-2 fyrste ledd bokstav e skal lyde:
  • e. rett til åndsverk eller patent, så lenge retten ikke er gått ut av opphaverens eller oppfinnerens eie,

§ 6-53 andre ledd bokstav b tredje strekpunkt skal lyde:
  • ett eller flere offentlige organer kan ikke alene eller til sammen kontrollere mer enn 24 prosent av kapital- eller stemmerettsandelene i selskapet.

§ 8-3 andre ledd skal lyde:

(2) Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsfastsetting etter § 14-82 fastsettes til. Avsetningsbeløpet kan ikke være mindre enn 30 000 kroner.

Deloverskrifta «Aksjonærbidrag» før deloverskrifta til skatteloven §§ 10-20 og 10-21 «Verdipapirfond og aksjesparekonto» vert fjerna.

§ 12-1 skal lyde:
§ 12-1 Anvendelsesområde

Dette kapittel gjelder fastsettelse av personinntekt. Personinntekt er grunnlag for fastsetting av trinnskatt til staten og trygdeavgift til folketrygden.

§ 12-2 bokstav b fyrste punktum skal lyde:
  • b. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser.

§ 12-2 bokstav c skal lyde:
  • c. arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-7, 16-7 og 17-6.

§ 12-2 bokstav d skal lyde:
  • d. engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.

§ 12-2 bokstav e skal lyde:
  • e. engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.

§ 12-2 bokstav g skal lyde:
  • g. beregnet personinntekt etter §§ 12-10 til 12-13.

§ 12-2 bokstav j skal lyde:
  • j. uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger.

§ 17-2 fyrste ledd skal lyde:

(1) Ved skattebegrensning etter § 17-1 skal ektefellers inntekt fastsettes hver for seg uansett om ektefellene skattlegges under ett eller særskilt. Ved denne beregningen fordeles formue og inntekter og fradrag som kan fordeles fritt mellom ektefeller, med en halvpart på hver av ektefellene.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:

§ 2-10 skal lyde:
§ 2-10 Skattlegging av ektefellers formue under ett

Ektefeller skattlegges under ett for begges formue når ikke annet er bestemt i denne lov.

§ 2-11 fyrste og andre ledd vert oppheva.
§ 2-11 fyrste ledd skal lyde:

(1) Ektefeller skattlegges særskilt for inntekt når ikke annet er bestemt i denne lov.

Noverande tredje ledd vert andre ledd.
§ 2-12 skal lyde:
§ 2-12 Skattlegging av ektefeller hver for seg

Ektefellene skattlegges hver for seg

  • a. det inntektsåret ekteskapet inngås.

  • b. når de ved utløpet av inntektsåret var separert eller levde varig adskilt. Ektefellene skal ikke anses å leve varig adskilt der den ene ektefellen bor på institusjon.

§ 3-1 andre ledd skal lyde:

(2) Bostedskommunen er den kommunen hvor skattyteren er bosatt ved utløpet av 1. januar i inntektsåret. Skattyter som er flyttet fra sitt tidligere bosted, anses fortsatt som bosatt i sin tidligere bostedskommune dersom skattyteren ikke er kommet til sitt nye bosted på dette tidspunktet. Skattyter som ikke har vært bosatt i noen kommune her i landet 1. januar i inntektsåret, skal svare skatt av formue og inntekt til den kommunen hvor vedkommende først bosatte seg eller tok opphold.

§ 3-1 tredje ledd vert oppheva.
Noverande fjerde til niande ledd vert tredje til åttande ledd.
§ 3-4 andre ledd skal lyde:

(2) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd d og annet ledd, svarer skatt til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg 1. januar i inntektsåret. Har slik skattyter ikke oppholdt seg i noen kommune her i landet på dette tidspunktet, svares skatten til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg da skatteplikten etter § 2-3 første ledd d og annet ledd oppstod.

III

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2020.

B.Lov

om endring i inndelingslova

I

I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser gjer ein følgjande endring:

§ 12 fjerde ledd vert oppheva.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå og med 1. januar 2020.

C.Lov

om endringar i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:

§ 4-7 andre punktum skal lyde:

Slik innbetaling kan foretas før skatteoppgjøret foreligger, men ikke senere enn 31. mai i skattefastsettingsåret.

§ 11-5 fyrste ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Det skal ikke beregnes rentetillegg av restskatt som betales innen 31. mai i skattefastsettingsåret.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endring:

§ 11-4 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Ved refusjon av for mye betalt kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær, jf. skatteforvaltningsloven § 9-6, skal det beregnes renter fra 1. juli i inntektsåret og frem til forfallstidspunktet i § 10-60.

III

Endringane under I tek til å gjelde frå 1. januar 2020 med verknad for skatteoppgjeret for inntektsåret 2019.

Endringa under II tek til å gjelde frå 1. juli 2019 med verknad for vedtak om refusjon som vert fatta frå og med denne datoen.

D.Lov

om endringar i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer ein følgjande endringar:

§ 3-7 fjerde og femte ledd skal lyde:

(4) Opphaverens omsetning av egne kunstverk og opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk er unntatt fra loven. Det samme gjelder slik omsetning ved mellommann i opphaverens navn.

(5) Formidling av kunstverk for opphaveren er unntatt fra loven.

§ 21-1 a vert oppheva.

II

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer ein følgjande endringar:

§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Tidsskrift

(1) Omsetning av tidsskrift, herunder elektroniske tidsskrift, som hovedsakelig omsettes til faste abonnenter eller som hovedsakelig deles ut til eller på annen måte gjøres tilgjengelig for foreningsmedlemmer, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd.

(2) Omsetning av tidsskrift, herunder elektroniske tidsskrift, med overveiende politisk, litterært eller religiøst innhold er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd.

(3) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om hva som menes med tidsskrift og elektroniske tidsskrift og om vilkår for fritak. Departementet kan også gi forskrift om at trykking av tidsskrift og framstilling av elektroniske tidsskrift, skal være fritatt for merverdiavgift.

§ 6-4 skal lyde:
§ 6-4 Bøker

(1) Omsetning av bøker, herunder elektroniske bøker, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Fritaket gjelder tilsvarende for lydbøker som er parallellutgaver av bøker og elektroniske bøker.

(2) Fritaket gjelder ikke publikasjoner som selges sammen med en vare av annet slag og som inngår som en del av en felles vareenhet.

(3) Trykking av bøker er fritatt for merverdiavgift dersom oppdragsgiveren skal dele ut hele opplaget gratis eller oppdragsgiverens videresalg er av så lite omfang at oppdragsgiveren ikke blir registreringspliktig etter § 2-1 første ledd. Fritaket gjelder tilsvarende for framstilling av lydbøker som er parallellutgaver av bøker og elektroniske bøker.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med bøker og elektroniske bøker, og om vilkår for fritak. Departementet kan også gi forskrift om at framstilling av elektroniske bøker, skal være fritatt for merverdiavgift.

III

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde frå 1. juli 2019.

E.Lov

om endringar i skatteforvaltningsloven

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endringar:

§ 7-10 fyrste ledd bokstav g skal lyde:
  • g) den som selv eller gjennom andre har utbetalt honorar eller annen godtgjøring til opphaver til åndsverk.

§ 12-1 tredje ledd bokstav a skal lyde:
  • a) endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål. Dette gjelder også søksmål etter § 15-2.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

F.Lov

om endring i lov 20. desember 2018 nr. 107 om endringer i tolloven

I

I lov 20. desember 2018 nr. 107 om endringer i tolloven gjer ein følgjande endring:

§ 12-1 andre ledd bokstav j skal lyde:
  • j) til offentlig myndighet til bruk for medarbeidere som deltar i tverretatlig samarbeid ved Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter for å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere arbeidslivskriminalitet,

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

G.Lov

om endring i lov 20. desember 2018 nr. 108 om endringer i a-opplysningsloven

I

I lov 20. desember 2018 nr. 108 om endringer i a-opplysningsloven gjer ein følgjande endring:

§ 6 a skal lyde:
§ 6 a Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer

Skattemyndighetene kan behandle innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandling etter første ledd.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Presidenten: Det vert fyrst votert over E I § 12-1 tredje ledd bokstav a.

Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 90 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.05.58)

Presidenten: Det vert så votert over resten av E samt A, B, C, D, F og G.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag, frå Svein Roald Hansen på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som sikrer at bedrifter hjemmehørende i utlandet må betale merverdiavgift fra første krone omsatt i Norge.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa intensivere kontrollane av utanlandske turbussar, mellom anna for å forsikre seg om at selskapa som eig bussane, er meirverdiavgiftsregistrerte.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:104 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Martha Tærud og Nils T. Bjørke om å sikre at bedrifter, eksempelvis busselskap, hjemmehørende i utlandet må betale merverdiavgift fra første krone omsatt i Norge – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart tilrådinga vedteken med 53 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.07.22)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fire forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–3, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslag nr. 4, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet

Det vert votert over forslag nr. 4, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa utan å vente på EØS-innlemming av CRR og CRD IV ta nødvendige skritt slik at SMB-rabatten i kapitaldekningskrava kan verte innført, og slik at Basel I-golvet, som var meint som ein overgangsregel i kapitaldekningsregelverket, kan verte fjerna så snart som råd og helst omgåande.»

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 91 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.08.17)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–3, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei vurdering frå lovavdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet av om MiFIR inneber suverenitetsavståing til EU eller ESA som er meir enn «lite inngripande».»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein proposisjon med naudsynte lovendringar som fylgje av eventuell EØS-innlemming av CRR- og CRD IV-regelverket.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein ny proposisjon om samtykke til innlemming av regelverka MiFIR, CRR, CRD IV og MiFID II i EØS-avtalen, der det (1) er gjeve ein grundig kost–nytte-analyse av slik innlemming ut frå norske interesser, (2) er gjort greie for norsk suverenitet og handlingsrom på kort og lang sikt ved innlemming av kvart av regelverka og av regelverka samla og (3) er gjeve EØS-tilpassingar som sikrar norsk suverenitet.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 83 mot 19 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.08.34)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR).

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen var vedteken med 82 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.08.57)

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 18/2019 av 8. februar 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 909/2014 om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler.

Presidenten: Senterpartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 90 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.09.41)

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 249/2018 av 5. desember 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2015/849 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme mv. (fjerde hvitvaskingsdirektiv) og forordning (EU) 2016/1675 om identifisering av tredjestater med høy risiko og strategiske mangler.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 16 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Ingrid Heggø på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslaga nr. 2–4, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 12, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet

  • forslaga nr. 5–11, frå Solveig Skaugvoll Foss på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslaga nr. 13–15, frå Une Bastholm på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 16, frå Une Bastholm på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 16, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslå å innføre en ny miljøavgift på klær, sko, verktøy, sports- og turutstyr og andre forbruksgoder som har høyt miljøavtrykk, og som er egnet for deling og utleie.»

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 101 røyster mot 1 røyst ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.11.14)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 13–15, frå Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne merverdiavgiften helt på gjenbruk og reparasjon av forbrukerelektronikk, hvite- og brunevarer, møbler, klær og sko og på deler som trengs til reparasjonen.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslå at det settes av midler til kommuner for etablering av delingsordninger for verktøy, sports- og turutstyr og andre produkter som er egnet for deling.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding som følger opp tilrådningen fra FNs internasjonale naturpanel om hvordan vi skal fjerne koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk som ødelegger natur og miljø og truer menneskehetens velferd.»

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet De Grøne og Raudt vart med 100 mot 2 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.11.30)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5–11, frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan Norge kan bli best på ressurseffektivitet i OECD innen 2030, med overordnet mål om å redusere det materielle fotavtrykket til åtte tonn per person i 2050, samtidig som vi opprettholder og øker livskvaliteten. Planen skal inneholde et tiltaksprogram som revideres hvert tredje år.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en avgift differensiert etter ulike varer og tjenesters materielle fotavtrykk kan innrettes og implementeres.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå innføring av en rett til å reparere, og jobbe for at denne retten gjelder alle varer som importeres til Norge, og stille krav til at produkter kan gjenvinnes.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre et forbud mot tilgift i markedsføring, slik at det for eksempel ikke blir mulig å tilby kunder en gratis sykkel dersom de kjøper vaskemaskin eller ny flatskjerm.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om Urban Mining, som kartlegger hvor stort potensialet er for økt gjenvinning av metaller i Norge, og foreslå tiltak for å gjenvinne mineraler og metaller som ikke er i bruk.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til endringer i naturressurslovgivningen for å sikre at denne ivaretar miljøhensyn og krav til en bærekraftig ressursforvaltning.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og foreslå en ordning hvor varer og tjenester skal ha en varedeklarasjon som tallfester klimagassutslipp og ressursforbruk slik at forbrukerne blir i stand til å ta miljøvennlige valg.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.11.46)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 12, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede nærmere om det kan stilles krav om at produkter som importeres til Norge, må kunne repareres eller gjenvinnes samt foreslå hvordan et slikt krav kan håndheves.»

Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 90 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.12.05)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–4, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte dagens emballasjeavgift med en differensiert materialavgift som premierer bruk av fornybare og resirkulerte materialer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en hjemmel for en kommunal ressursavgift på uttak av mineraler.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby produkter med innebygd planlagt foreldelse, slik at det blir umulig å bevisst bygge inn mekanismer og egenskaper i produkter og varer som gjør at de får forkortet livsløp.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 82 mot 20 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.12.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal foreslå hvordan det materielle forbruket kan reduseres, innenfor en fordelingsmessig og sosial profil, hvor blant annet avgifter, opprettelse av flere utlånsordninger for forbrukervarer som egner seg for utlån, styrking av forbrukerkjøpsloven, og systemer for gjenbruk og resirkulering ses i sammenheng og bidra til lavere forbruk.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 64 mot 38 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.12.41)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:108 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Kristoffer Robin Haug om et mer bærekraftig forbruk – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen var vedteken med 82 mot 20 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.13.09)

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i klimakvoteloven (gjennomføring av ICAO CORSIA m.m.)

I

I lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:
§ 2 (lovens stedlige virkeområde)

Loven gjelder for utslipp av klimagasser

  • a) i riket, unntatt på Svalbard,

  • b) fra virksomhet på Norges kontinentalsokkel,

  • c) fra luftfartsaktiviteter innen EØS-området,

  • d) fra luftfartsaktiviteter til og fra EØS-området, og

  • e) fra øvrige internasjonale luftfartsaktiviteter.

For utslipp av klimagasser fra internasjonale luftfartsaktiviteter som ikke omfattes av kvoteplikt etter § 4, gjelder kun §§ 3 a og 18.

Kongen kan i forskrift bestemme at loven skal gjelde på Svalbard, samt gi nærmere bestemmelser om lovens stedlige virkeområde ellers.

§ 3 annet ledd skal lyde:

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke klimagasser, aktiviteter og virksomheter som er kvotepliktige.

Ny § 3 a skal lyde:
§ 3 a (utslipp fra luftfartsaktiviteter som ikke er omfattet av kvoteplikt)

Kongen kan gi forskrift om måling og rapportering av utslipp av klimagasser fra internasjonale luftfartsaktiviteter som ikke er omfattet av kvoteplikt etter § 4, herunder regler for forurensningsmyndighetens saksbehandling og kontroll, samt krav til tredjepartsverifikasjon.

Kongen kan i forskrift gi regler om kompensasjon for økte utslipp av klimagasser fra internasjonale luftfartsaktiviteter som ikke er omfattet av kvoteplikt etter § 4.

Kongen kan gi forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll utført av forurensningsmyndigheten etter forskrifter gitt i medhold av denne paragrafen.

§ 4 skal lyde:
§ 4 (kvoteplikt)

Den som har kvotepliktige utslipp fra virksomhet eller aktiviteter som nevnt i forskrift gitt i medhold av § 3, må innlevere kvoter tilsvarende sine kvotepliktige utslipp i samsvar med bestemmelsene i § 12. For virksomheter som omfattes av forurensningsloven, kreves i tillegg tillatelse etter forurensningsloven § 11. For luftfartøysoperatører som har kvotepliktige utslipp, kreves en godkjent plan for overvåking av utslipps- og aktivitetsdata.

§ 10 første ledd skal lyde:

Kongen kan i forskrift fastsette bestemmelser om tildeling av vederlagsfrie kvoter, herunder bestemmelser om omgjøring av vedtak om tildeling på bakgrunn av våre folkerettslige forpliktelser eller på bakgrunn av endringer i stasjonære industrivirksomheters kapasitet, aktivitetsnivå eller drift som har innvirkning på grunnlaget for tildelingen.

§ 10 annet ledd oppheves.
§ 18 skal lyde:
§ 18 (tvangsmulkt)

Ved overtredelse av rapporteringsplikten etter § 14 eller etter forskrift gitt i medhold av § 3 a kan forurensningsmyndighetene fatte vedtak om tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom fristen som forurensningsmyndighetene har fastsatt for å rette forholdet, oversittes. Tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer.

Tvangsmulkten ilegges den kvotepliktige etter § 4 eller luftfartøysoperatør som omfattes av forskrift gitt i medhold av § 3 a.

§ 19 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom den kvotepliktige ikke har overholdt sine forpliktelser etter § 12 første ledd, ilegger forurensningsmyndighetene et overtredelsesgebyr til statskassen.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag frå Fredric Holen Bjørdal på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kompensere familier som fått kutt i pleiepengene våren 2019 fordi regjeringen ikke har rettet opp i graderingsreglene. Kompensasjonen må vurderes for hver mottaker og utmåles ut ifra de nye graderingsreglene».

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan graderingsreglene fungerer og komme tilbake til Stortinget med sak om dette innen 1. februar 2020».

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.14.18)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (gradering av pleiepenger og økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 8-34 første ledd skal lyde:

Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.

§ 8-36 første ledd bokstav a skal lyde:
  • a) sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag

§ 9-11 tredje ledd skal lyde:

Det gjøres unntak fra andre ledd første og tredje punktum når barnets sykdom, jf. § 9-10, medfører at omsorgspersonen ikke kan være i arbeid fordi barnet må ha tilsyn og pleie om natten eller omsorgspersonen må være i beredskap.

§ 9-11 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gradering av pleiepenger.

II

  • 1. Endringen i § 8-34 første ledd og § 8-36 første ledd bokstav a trer i kraft 1. oktober 2019.

  • 2. Endringene i § 9-11 trer i kraft 1. juli 2019.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Marit Knutsdatter Strand på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, frå Kari-Anne Opsal på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den kommende stortingsmeldingen om kulturskolen fremme konkrete tiltak for å styrke kulturskolen som et skoleslag, for eksempel ved å forskriftsfeste en nasjonal rammeplan, og vurdere om innføring av makspris kan være et egnet tiltak for å sikre økt deltakelse og tilgjengelighet for alle barn.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 65 mot 37 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.15.19)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding som ivaretar kulturskolen som et eget skoleslag og sikrer alle barn, uavhengig av bosted og foreldres økonomi, tilgang til et likeverdig og godt kulturskoletilbud av høy kvalitet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den kommende stortingsmeldingen om kulturskolen fremme forslag til hvordan kulturskoletilbudet kan styrkes og videreutvikles samt fremme forslag om konkrete tiltak for å:

  • sikre økt deltakelse og tilgjengelighet for alle barn, for eksempel ved å innføre gratis kulturskoletime,

  • sikre gode rammevilkår, for eksempel ved å etablere en forutsigbar finansieringsordning og innføre søkbare stimuleringsmidler,

  • styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen gjennom et forsterket og systematisk samarbeid mellom grunnopplæringen og kulturskolen, for eksempel ved å legge til rette for flere kombinerte stillinger og innføre kompetansekrav for undervisning i praktiske og estetiske fag,

  • øke samarbeidet med frivilligheten, for eksempel ved å etablere kommunale kulturforum med representanter fra barnehage, grunnopplæringen, kulturskolen og frivilligheten.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.15.39)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:123 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Karin Andersen om kulturskolen for alle – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 49 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.16.08)

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 21 forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–7, frå Ruth Grung på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 8 og 9, frå Ruth Grung på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet

  • forslaga nr. 10–12, frå Ruth Grung på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 13–17, frå Torgeir Knag Fylkesnes på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 18–21, frå Bjørnar Moxnes på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 18, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at aktører som har oppdrag for det offentlige har tariffavtale.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 94 mot 8 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.16.57)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 20, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det offentlige avstår fra å kjøpe israelske varer produsert i okkuperte palestinske områder i strid med folkeretten.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 92 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.17.16)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 19 og 21, frå Raudt.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ved anbudsutsetting av offentlige tjenester, skal det kreves pensjon på samme nivå som i det offentlige.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ordning for merking av israelske varer produsert på okkupert land i strid med folkeretten.»

Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Raudt vart med 67 mot 35 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.17.35)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 13–16, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i lov om offentlige anskaffelser slik at miljøkravet får en vekting på 50 pst.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav ved offentlige anskaffelser om bruk av betong med så lave utslipp at det forutsetter bruk av karbonfangst og -lagring.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav ved offentlige anskaffelser om fossilfrie byggeplasser hvor det så langt det er mulig, brukes nullutslippsteknologi i byggeprosjekter.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme krav til offentlige anskaffelser som bidrar til økt offentlig etterspørsel etter hydrogen i de innkjøp der dette er relevant.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.17.53)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 17, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at det stilles krav i anbudene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet når teknologien er på plass.»

Arbeidarpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 64 mot 38 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.18.11)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 10–12, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere dagens terskelverdier for anskaffelser med spesiell vekt på samfunnsøkonomiske konsekvenser som forebygging av arbeidslivskriminalitet, miljø, inntak av lærlinger, ressursbruk og muligheter for små og mellomstore bedrifter til å delta i anbudskonkurranser.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskriften om offentlige anskaffelser slik at det blir et reelt krav med 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant, og ikke bare noe oppdragsgiver kan gjøre, i tråd med Stortingets tidligere vedtak fra desember 2016.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide bedre statistikk for klimakrav og miljøbelastning i offentlige anskaffelser.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 64 mot 38 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.18.33)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 8 og 9, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av om lov- og forskriftskrav til vektlegging av miljø ved offentlige innkjøp fungerer etter hensikten, som for eksempel at miljø som hovedregel skal vektlegges med minst 30 pst. der det er relevant som tildelingskriterium.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan anskaffelsesregelverket eventuelt kan forbedres for å bidra til reell markedsendring.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 60 mot 41 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.18.52)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1–7, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en gratis og lett tilgjengelig rådgivningstjeneste for kommuner og andre offentlige innkjøpere.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en finansieringsplan som kan styrke Anskaffelsesakademiet i årene framover.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statlige aktører benytter kontrollsystemer i sanntid, som HMS-Reg eller alternative systemer, for å styrke kontrollen med at kravene i anskaffelsesregelverket følges opp.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles seriøsitetskrav tilsvarende Oslomodellen i alle offentlige anskaffelser.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å sikre tillitsvalgte i offentlige virksomheter som kjøper tjenester, innsyn i kontrakter og lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren i henhold til allmenngjøringsloven og forskrift.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en gjeninnføring av antikontraktørklausulen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om språklig tilgjengelighet og kvalitet i regelverket for offentlige innkjøp, i tråd med forslaget fra Språkrådets framtidsutvalg.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.19.10)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak

Meld. St. 22 (2018–2019) – Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.