Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte fredag den 14. juni 2019 *

Dato: 14.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokument: (Innst. 353 S (2018–2019), jf. Dokument 8:104 S (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3 [09:53:14]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Martha Tærud og Nils T. Bjørke om å sikre at bedrifter, eksempelvis busselskap, hjemmehørende i utlandet må betale merverdiavgift fra første krone omsatt i Norge (Innst. 353 S (2018–2019), jf. Dokument 8:104 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for samarbeidet i saken.

Forslaget som komiteen har behandlet, går ut på at det skal innføres merverdiavgift fra første omsatte krone i Norge for bedrifter som hører hjemme i utlandet. Forslaget er framsatt for å gjelde alle selskaper, uavhengig av næring, men det er eksemplifisert spesielt for busstransport. Dagens regler for å kreve inn merverdiavgift har en terskelverdi på 50 000 kr og gjelder uavhengig av om bedriften er hjemmehørende i Norge eller i utlandet. Samtidig som man krever inn merverdiavgift, har man også rett til å få refundert merverdiavgift på de varer og tjenester man selv har betalt i forbindelse med utøvelsen av virksomheten i Norge. For den spesifikke delen som forslaget tar utgangspunkt i, altså busstransport, ville det være av marginal betydning, hvis man tenker på konkurransen mellom norske og utenlandske busselskaper, om man hadde innført egne regler for merverdiavgift for utenlandskregistrerte selskaper.

Norge har en relativt lav terskel for at man må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Bare dette gjør at de aller fleste som utfører transport i Norge, allerede er omfattet av det norske regelverket. Deretter er det slik at mens selskapene må legge 12 pst. moms på sine tjenester, som er merverdiavgiftssatsen på persontransport, får de altså refundert en større del av de utgiftene de har i Norge, siden den generelle satsen er 25 pst. Konkurranseulempen for norske selskaper må dermed sies å være liten. En tidligere vurdering fra Skattedirektoratet konkluderte slik:

«For turbussektoren er det vist til at statens totalproveny fra merverdiavgift er negativt. Dette skyldes i hovedsak satsforskjell mellom omsetning og kostnader. Det tilsier at manglende etterlevelse i liten grad kan gi utenlandske aktører et konkurransefortrinn.»

Jeg forstår veldig godt intensjonen i forslaget, og jeg er enig i målsettingen om at norske selskaper skal bli mer konkurransedyktige. Men slik jeg leser bakgrunnen for forslaget, hviler frustrasjonen mer på at de som skal betale moms etter allerede gjeldende regelverk, unnlater å gjøre det. I så fall vil det bety lite å vedta dette forslaget. Både innbetaling av avgifter og andre problemstillinger i transportnæringen ses på som en del av flere sammensatte utfordringer innenfor arbeidslivskriminalitet og er derfor en del av regjeringens totale innsats, der man benytter seg av den samlede ressursen som kontroll- og tilsynsetatene utfører i fellesskap eller hver for seg.

Komiteens flertall, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, råder derfor Stortinget til ikke å vedta representantforslaget.

Svein Roald Hansen (A) []: Dette er i grunnen en litt underlig sak, for egentlig er jo alle partier enige om at utenlandske transportører, enten det er busser eller trailere, skal betale avgifter som norske transportører når de opererer i Norge. Regjeringspartiene har skrevet inn i Granavolden-plattformen at de vil «sikre at utenlandske vogntog betaler bompenger og andre avgifter». Jeg antar at regjeringen ikke mener det er greit at utenlandske busser ikke betaler bompenger og andre avgifter.

Alle opposisjonspartiene er for dette. Her behandler vi et forslag fra Senterpartiet. I transportkomiteen ligger det et forslag fra Arbeiderpartiet med ti forslag som skal bedre situasjonen i transportbransjen, hvorav ett handler om avgifter. Mysteriet gjenstår: Hvorfor stritter regjeringspartiene og regjeringen imot sin egen regjeringsplattform?

Men det er jo mange flere mysterier i regjeringspartienes indre liv om dagen. I sine merknader skriver regjeringspartiene at dagens regelverk er godt nok for å få inn momsen, fordi, som de skriver, de fleste kabotasjeoppdrag i Norge vil være momspliktige også etter dagens regelverk. Da dukker nok et mysterium opp: Hvorfor sørger ikke regjeringen for at avgiftene blir betalt? For da er det jo snakk om kontroll. Hva vil regjeringen gjøre for å få orden på dette? Det håper jeg statsministeren kan svare på.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet har fremmet sammen med andre.

Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Ulike deler av transportnæringen i Norge opplever en sterk konkurranse fra utlandet, noe som gjør det krevende å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår og å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Det er behov for å iverksette flere tiltak på ulike områder for å bedre den situasjonen. Men det vi snakker om i denne saken konkret, er at det for utenlandske busselskaper og bedrifter ikke skal være en grense for når en må innbetale moms.

Jeg legger merke til at regjeringspartiene og flertallet i sine merknader skriver at det må være en lik grense for utenlandske og norske aktører. Nei, det må det på ingen måte være. Tvert imot er det jo viktig å legge til rette for at en skal ha ordnede forhold i Norge, og at en skal ha mulighet til å ha like konkurransevilkår. Det betyr ikke at reglene i enhver sammenheng skal være likt utformet for nasjonale og utenlandske aktører.

I sin iver etter å legge seg flat for holdninger fra EU-toppene og byråkratene i Brussel taper en av syne at det internt i EU faktisk er mange land som har gjennomført det prinsippet Senterpartiet har tatt til orde for i denne saken. I 22 EU-land fungerer det nettopp slik at en har en nedre grense for nasjonale selskap, mens en ikke har det for utenlandske selskap.

Det regjeringspartiene hopper fullstendig bukk over, er jo at når en ikke har en slik nedre grense, må selskapene momsregistrere seg, noe som bl.a. NHO har vært opptatt av gjennom sine høringsuttalelser. Det gjør at det blir enklere å kontrollere hvem som kjører i Norge. Det blir også enklere å avdekke lovbrudd og følge dem opp. Det skulle en tro en ville ha interesse av også fra regjeringens side. Det NHO og andre viser til, er at det blir enklere å avdekke kriminalitet og å sikre arbeidsplasser i Norge.

Det er det som er kjernen i dette forslaget. Det er viktig å gjennomføre ulike tiltak, men dette tiltaket er et viktig grep for å sikre ordnede og seriøse forhold, bidra til å rydde opp i transportnæringen og sikre norske arbeidsplasser.

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen er svært opptatt av like konkurransevilkår i transportbransjen, derfor har vi tatt inn i Granavolden-plattformen at vi vil arbeide aktivt mot liberalisering av kabotasjeregelverket og redusere omfanget av ulovlig kabotasje.

Merverdiavgiftsregelverket er godt tilpasset utviklingen i transportbransjen, utfordringene med kabotasje er først og fremst knyttet til annet regelverk enn merverdiavgiften, men vi erkjenner at det kan være manglende etterlevelse også av merverdiavgiftsregelverket.

Utgangspunktet er at plikten til å beregne merverdiavgift av transporttjenester er lik for alle virksomheter, uavhengig av om de er norske eller utenlandske. For grensekryssende transport er det avgiftsfritak, noe som også kommer norske aktører til gode. I Norge har vi en svært lav beløpsgrense før en virksomhet blir registreringspliktig i merverdiavgiftsregisteret. De aller fleste kabotasjeoppdrag i Norge vil allerede etter gjeldende regelverk være merverdiavgiftspliktige på grunn av den lave registreringsgrensen på 50 000 kr i året.

Det er flere andre tiltak enn en nullgrense som er godt egnet til å sikre etterlevelse – av både merverdiavgiftsregelverket og andre viktige reguleringer i norsk arbeidsliv og på norsk vei. Gjennom informasjons- og kontrolltiltak for å avsløre ulovlig kabotasjevirksomhet bidrar vi til etterlevelse av regelverket og like konkurransevilkår i næringen. Dette følges aktivt opp av skatteetaten.

Det hjelper ikke å endre regelverket hvis problemet er at det er aktører i markedet som ikke følger reglene. Når alle følger de samme reglene, vil konkurransen i markedet være mer rettferdig. Det er derfor vi jobber aktivt for å øke etterlevelsen og stanse dem som driver ulovlig.

Skatteetaten deltar i et samarbeidsforum med de ulike kontrolletatene. Dette er et målrettet samarbeid mot arbeidslivkriminalitet som ble startet opp i 2016, og som ledes av Vegdirektoratet. Målet med samarbeidet er å oppnå større etterlevelse av alt relevant regelverk, og skatteetaten deltar som ansvarlig for avgiftsområdet.

Andre som deltar i samarbeidet, er politiet, Arbeidstilsynet, Statens vegvesen og tolletaten. De har holdt flere felles kontroller for å sikre at standarden på utenlandske kjøretøy er i tråd med norske vilkår, og at bestemmelser om bl.a. arbeids- og hviletid, tariff, arbeidstillatelse og merverdiavgift blir overholdt. Det vil bli avholdt flere slike felles kontroller fremover. Etter min mening er dette den mest hensiktsmessige veien å gå.

Presidenten: Det blir replikkkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I stedet for å stå og skryte uhemmet av tiltak som regjeringen har gjennomført, bør finansministeren ta seg en prat med dem som faktisk er i transportnæringen i Norge, og som opplever hverdagen på kroppen. Det er behov for strammere regler, det er behov for betydelig flere kontroller enn det som er i dag, og for styrket samarbeid. Senterpartiet har foreslått en pakke for styrking av det i revidert nasjonalbudsjett.

Men så til det vi konkret snakker om her. Statsråden viser til at en må ha like regler for nasjonale og utenlandske aktører. Nei, en må ikke det. I 22 EU-land er det nullgrense for utenlandske aktører fordi det er vanskeligere å kontrollere dem. Det er viktig for å avdekke kriminalitet, det er viktig for å styrke kontroll og viktig for å sikre arbeidsplasser, som NHO har argumentert for. Hvorfor ivaretar en ikke interessene til nasjonal transportnæring i denne saken?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er helt uenig i den påstanden. Jeg mener vi ivaretar deres interesser på en god måte. Vi er i løpende, god dialog med transportnæringen fra flere departementers side, rett og slett fordi vi tar det på alvor. Det vi har sett, er at det tiltaket som virkelig virker, er kontroller. Det er avdekket mange graverende feil på dekk og andre ting som ikke har noe med innkreving av merverdiavgift å gjøre. Det har med sikkerheten i trafikken å gjøre, og det har å gjøre med at det svekker konkurransen for norske aktører. Dette har regjeringen tatt på alvor. Men det hjelper ikke med et aldri så godt regelverk hvis det ikke etterleves. Nettopp derfor har vi satt inn flere ressurser på flere kontroller. De er blitt forsterket gjennom denne regjeringens levetid, og som jeg varslet i mitt innlegg, kommer vi til å sette inn flere kontroller fremover.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Næringen selv og NHO viser jo til at forslaget som er framlagt, vil kunne være et virksomt tiltak for at kontrollene blir enklere å gjennomføre, og at det også kan avdekke mer ikke bare av momssvindel, men også av annen type kriminalitet. Det er nettopp derfor en også viser til at et slikt tiltak både vil kunne gi staten høyere inntekter – 100 mill. kr er anslått fra NHOs side – og at det vil kunne sikre norske arbeidsplasser og redusere kriminalitet. Hvorfor er ikke regjeringen villig til å lytte til de signalene som kommer fra næringen?

Statsråd Siv Jensen []: Det har jeg nettopp svart på. Vi er mer enn villige til å lytte til de signalene som kommer, og det handler først og fremst om å ha bedre kontroller. Med den lave grensen vi har – på 50 000 kr, som er en svært lav grense – er det jo ikke først og fremst merverdiavgiftinnkrevingen som er problemet. Problemet er knyttet til arbeids- og hviletid, til tariffer og til arbeidstillatelser, for å nevne noe, og ikke minst at mange av disse vogntogene som kommer over grensen, ikke er i forsvarlig stand. Det utgjør en usikkerhet på veiene våre, det utgjør en usikkerhet for livet i trafikken, og det er nettopp derfor det å legge inn større ressurser for å få bedre kontroller tar dem som ikke har til hensikt å følge regelverket uansett hvordan det er utformet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) []: Regjeringspartiene mener at det er viktig at det norske markedet skal være nøytralt. Da regner jeg med at de mener det skal være like konkurransevilkår for norske og utenlandske turbusselskap. Men det er ikke lik konkurranse i dag.

NHO Transport teller utenlandske turbusser. Bare siden midten av mai er det registrert over 2 600 utenlandske busser. De aller fleste kommer fra østeuropeiske land. Det er godt dokumentert at det foregår systematisk kabotasje i turbussektoren. Arbeidstilsynets kontroller i 2018 viste at 74 pst. av de utenlandske sjåførene ikke fikk lønn i henhold til norske tariffavtaler. NHO Transport utførte nylig en stor undersøkelse, og de er tydelige på at utenlandske turoperatører ikke betaler moms, som de er pålagt etter norsk lov når de kommer over en omsetning på 50 000 kr. Ved å innføre momsgrense fra første krone for utenlandske turbusser som kommer inn i landet, blir det mye vanskeligere å jukse med momsen.

Erfaringen norske bussjåfører melder om, er at utenlandske bussjåfører ikke handler inn noe særlig i Norge i det hele tatt. Så for dem er det ikke mye moms å få tilbake. De har med seg det meste de trenger, eller de får leveranser fra egne suppleringsbiler. Representanten Johansen fra Fremskrittspartiet må merke seg dette, for det undergraver hans argumentasjon. Kostnadstapet for staten er estimert til minst 100 mill. norske kr. Men det er ikke det verste. Det verste er at når utenlandske turoperatører ikke betaler moms, og ikke lønner sjåførene etter tariff, blir det særdeles vanskelig for de norske operatørene å konkurrere på like vilkår.

Jeg fremmet dette forslaget på vegne av Senterpartiet den 14. mars, særlig på bakgrunn av kunnskap gjennom mitt arbeid i transportkomiteen. Om det ikke blir flertall for å endre momsgrensen til 1 kr for utenlandske busselskap i dag, kan jeg opplyse dem som i dag vil stemme imot de norske interessene, om at de får en ny sjanse til å rette opp den feilen førstkommende torsdag, for da skal det samme forslaget behandles i Stortinget igjen. Arbeiderpartiet har tatt opp vårt forslag, en måned etterpå, og fremmet det som et tiltak for å trygge transporten på norske veier. Så tenk dere om og ta vare på det norske bussmarkedet som er igjen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.