Stortinget - Møte fredag den 14. juni 2019 *

Dato: 14.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokument: (Innst. 371 L (2018–2019), jf. Prop. 109 L (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 8 [10:52:50]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimakvoteloven (gjennomføring av ICAO CORSIA m.m.) (Innst. 371 L (2018–2019), jf. Prop. 109 L (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Statsråd Ola Elvestuen []: Først vil jeg takke for at energi- og miljøkomiteen og Stortinget har behandlet proposisjonen så raskt.

Proposisjonen foreslår lovendringer som er nødvendige av to årsaker: For det første er det behov for enkelte lovendringer for at Norge skal kunne etterleve ICAO CORSIA. CORSIA er det tekniske navnet på et nytt markedsbasert virkemiddel som FNs organisasjon for sivil luftfart vedtok i 2016, og som vil ha effekt fra 2021. For det andre er det behov for enkelte mindre endringer i loven i forbindelse med overgangen fra tredje til fjerde fase av det europeiske kvotesystemet som starter 1. januar 2021.

Jeg anser dette som i hovedsak ganske tekniske spørsmål. For det første er klimakvoteloven i praksis en rammelov. De foreslåtte lovendringene går derfor i hovedsak ut på å gi hjemmel til å vedta detaljer i forskrift. For det andre gjelder lovendringene nasjonal gjennomføring av regelverk som allerede er vedtatt i internasjonale organisasjoner. Dette gjelder både CORSIA, som er vedtatt i FNs luftfartsorganisasjon, og det europeiske kvotesystemet, som er vedtatt i EU og EØS.

Siden det er snakk om harmonisert regelverk, må vi forholde oss til det som er vedtatt, og kan ikke gjøre spesielle tilpasninger. Når det er sagt, ønsker jeg å knytte noen kommentarer til CORSIA: Formålet med CORSIA er å unngå at veksten i internasjonal luftfart etter 2020 øker utslippene av klimagasser til atmosfæren. Dette omtales også som et mål om karbonnøytral vekst. Luftfarten må betale for ekstra utslippskutt i andre sektorer for å gjøre opp for økte utslipp fra internasjonal luftfart etter 2020.

I sin høringsuttalelse kritiserer Naturvernforbundet ambisjonsnivået i CORSIA, og jeg er enig i at ambisjonsnivået burde ha vært høyere. Klimagassutslippene i alle sektorer må reduseres drastisk fram mot 2050, mens FNs luftfartsorganisasjon bare legger opp til å stabilisere utslippene på 2020-nivå. Lavere innsats fra luftfart betyr at andre sektorer må gjøre mye mer.

Men CORSIA gir uttrykk for det mest ambisiøse som det så langt har vært mulig å bli enig om. Det tok FN mer enn to tiår å få etablert et konkret virkemiddel for å begrense utslippene fra internasjonal luftfart. Utslippene har til nå fått vokse relativt uregulert. CORSIA er derfor en milepæl og ser ut til å få forholdsvis bred tilslutning i den frivillige fasen. Ambisjonsnivået skulle ha vært høyere, men det betyr ikke at vi bør si nei til deltagelse. I stedet vil jeg arbeide videre for å øke ambisjonsnivået i CORSIA. CORSIA skal revideres hvert tredje år, og dette kan være en mulighet til å øke ambisjonsnivået.

Igjen vil jeg takke for rask behandling av proposisjonen. Dette gjør det mulig for oss å vedta nødvendig forskriftsbestemmelse tidsnok til at vi kan etterleve kravene både i CORSIA og i EUs kvotesystem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.