Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og
3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Terje Breivik (V) [] (ordførar for saka): Eg vil
begynna med å takka komiteen for arbeidet som er lagt ned i saka.
Det er alltid kjekt når heile komiteen samlar seg om ei sak, og
ikkje minst når saka dreiar seg om to såpass viktige ting som økonomisk
tryggleik og lettare kvardagar for foreldre og føresette med sjuke
og pleietrengjande ungar, og om sjølvstendig næringsdrivande sine
sjukelønsvilkår.
Med regelendringane
i ordninga for gradering av pleiepengar følgjer regjeringa opp vedtaket
dei fire regjeringspartia fatta i samband med handsaminga av Prop.
12 L for 2018–2019, i desember 2018. Å sikra økonomisk tryggleik
for foreldre med alvorleg sjuke og pleietrengjande born har vore
ei medviten satsing for Venstre, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti. I 2017 utvida me pleiepengeordniga til òg å gjelda varig sjuke
born og innlemma nærmare 9 000 nye familiar i ordninga – den største
utvidinga av pleiepengeordniga nokon gong. Når me i dag følgjer
opp med å gjera graderingsreglane fleksible og gjera det mogleg
å få full kompensasjon utan tidsavgrensing, gjer det oppriktig godt
å kunna slå fast at me fire borgarlege partia ikkje berre i festtalar
har omsorg for familiar i ein ekstremt krevjande situasjon, men
følgjer òg opp med konkrete og nødvendige endringar og budsjettløyvingar.
At dei raud-grøne
partia – som sjølve siste året dei sat med fleirtalsmakt i regjering,
2013, ikkje var villige til å gjera endringar i pleiepengeordninga
– i dag òg er med på å gjera vedtaket samrøystes, er ekstra gledeleg.
At eit samla storting i dag stiller seg bak forbetringane regjeringa
føreslår, er det derfor all grunn for meg som saksordførar å gje
dei enkelte partia honnør for.
Det andre forslaget,
betre vilkår for sjølvstendig næringsdrivande, har òg vore eit satsingsområde
for dei fire regjeringspartia, ikkje minst for Venstre. I kvart
einaste statsbudsjett sidan me kom i maktposisjon hausten 2013,
har me prioritert å betra vilkåra for små verksemder, gründerar
og sjølvstendig næringsdrivande. Det som er bra for dei små, er
i regelen òg bra for dei store, det er ikkje nødvendigvis motsett.
I eit godt og
utviklande samarbeid med dei tre andre partia, som òg er opptekne
av gode kår for næringslivet, verdiskaping og norske arbeidsplassar,
har me m.a. fått store gjennomslag for betre pensjon, fødselspengar og
sjukelønsordningar for sjølvstendig næringsdrivande, sjølvstendig
næringsdrivande både i tradisjonell næring og i skjeringspunktet
kunst/kultur/næring/gründer/bedriftseigar. Det er fantastiske menneske,
menneske som tek stor personleg risiko for å skapa verdiar og arbeidsplassar
som me andre, fellesskapet, er heilt avhengige av. Det er folk me
treng langt fleire av, og som treng gode rammevilkår.
Fredric Holen Bjørdal (A) []: Regelverket for pleiepengar
har i mange år vore ein gjengangar i arbeids- og sosialkomiteen.
Regjeringa har vegra seg mot nødvendige endringar, men har heldigvis
fått stortingsfleirtalet mot seg gong etter gong. SV har gjort ein
god jobb som pådrivar i saka, og det har vore avgjerande at også
Kristeleg Folkeparti har slutta seg til. Foreldra sitt engasjement
skal heller ikkje gløymast i denne saka.
Arbeidarpartiet
er veldig glad for at dei urettferdige graderingsreglane som er
i dag, tek slutt. Men det har teke for lang tid å få dette til Stortinget.
Det held ikkje at mange familiar har måtta vente heilt fram til
sommaren 2019 for å få rettferdige pleiepengar. Viss regjeringa
hadde stemt for forslaga frå opposisjonen allereie i desember, ville
desse endringane ha vorte gjennomførte raskare. Vi meiner at desse
familiane bør bli kompenserte for at regjeringa valde å vente med
lovendringa, og vi stiller oss bak forslaget om det.
Det er fleire
element av usikkerheit i forslaget frå regjeringa, slik det er vist
til i merknadane frå opposisjonen i innstillinga. Det er difor viktig
for Arbeidarpartiet å understreke at mottakarar av pleiepengar ofte
er i ein svært alvorleg situasjon, der barnet er så sjukt at det
er konstant fare for akutte situasjonar. Denne forståinga synest
å vere noko mangelfull i framstillinga frå regjeringa. Det å sikre
familiane økonomisk er heilt nødvendig og avgjerande.
Dette usikkerheitsmomentet
i forvaltninga av reglane gjer at vi meiner at det er behov for
ei grundig vurdering og evaluering av dei nye reglane, slik at ein
kan fange opp og unngå uheldige utslag.
I tillegg vil
vi minne om at regjeringa ikkje har følgt opp vedtaket i Stortinget
om ei eiga ordning for dei som ikkje har opptent rett til pleiepengar,
og at regjeringa må sørgje for at pleiepengeordninga er godt kjent
i helsevesenet. Dette må regjeringa snarast følgje opp og leggje
fram.
Til slutt vil
eg vise til at når det gjeld sjukepengar for sjølvstendig næringsdrivande,
står Arbeidarpartiet saman med SV i synet på at dekningsgraden bør
auke. Når det stadig oftare blir avdekt forsøk på å forlange at
arbeidet må utførast i eiga næring framfor i eit ordinært arbeidsforhold,
er det med på å skyve ansvaret over på enkeltpersonar, med det resultatet
at dei tapar rettar. Etter vårt syn bør det difor utgreiast ei innføring
av ei oppdragsgivaravgift der inntektene går til nettopp å styrkje desse
rettane.
Med det tek eg
opp dei forslaga Arbeidarpartiet står bak i innstillinga.
Presidenten: Representanten
Fredric Holen Bjørdal har tatt opp de forslagene han refererte til.
Heidi Nordby Lunde (H) []: Det vi behandler i dag,
er en oppfølging av regjeringsplattformen når det gjelder både pleiepenger
og sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Regjeringen ønsker
med endringen i folketrygdloven å legge bedre til rette for foreldre
som har nattlige tilsyn eller er i beredskap, gjennom graderingsreglene
i pleiepengeordningen. Reglene for gradering av pleiepenger endres,
slik at det kan tas hensyn til at noen foreldre ikke kan være i
arbeid selv om barna er i en etablert tilsyns- og avlastningsordning.
Denne regjeringen
har utvidet pleiepengeordningen gjentatte ganger, både på eget initiativ
og etter initiativ fra Stortinget. Disse endringene svarer ut regjeringsplattformen
og anmodningsvedtak i Stortinget om å forbedre ordningen for foreldre
som ikke har mulighet til å være i arbeid på grunn av nattlige tilsyn
og beredskap.
Etter dagens regler
kan det ikke tas hensyn til at omsorgspersonen, på grunn av barnets
tilstand, ikke kan arbeide selv om barnet har tilsyn av andre. Dette
kan eksempelvis være barn med psykiske lidelser, som i krisesituasjoner
trenger at foreldre eller andre faste omsorgspersoner kommer raskt
til for å hjelpe, eller somatiske tilstander som er ustabile, og
hvor akutt forverring er sannsynlig, selv om barnet er i stand til
å være i barnehage eller skole.
Dagens regelverk
ivaretar heller ikke det ekstraordinære behovet for hvile som en
omsorgsperson kan trenge som følge av at barnet trenger hyppig eller
langvarig tilsyn om natten. Vi ønsker å ivareta disse foreldrenes behov
for fleksibilitet og trygghet, og forslaget vil føre til at flere
mottar ugraderte pleiepenger eller pleiepenger med en høyere grad.
En vanlig arbeidstaker
har rett på 100 pst. sykepenger av sykepengegrunnlaget fra dag nummer
én. Dette finansieres av arbeidsgiver gjennom arbeidsgiveravgiften,
som normalt sett utgjør 14,1 pst. av de ansattes lønn. Regjeringen
har ønsket å gjennomgå rettighetene for selvstendig næringsdrivende
og frilansere for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet.
De aller fleste som starter for seg selv, gjør det enten fordi de
ønsker å skape noe nytt, eller fordi de rett og slett ønsker fleksibiliteten selvstendigheten
gir dem.
Siden jeg har
vært selvstendig næringsdrivende selv, må jeg nesten legge til at
vi også står i fare for å skaffe oss verdens dårligste sjef, nemlig
oss selv. Men med den fleksibiliteten kommer også ansvaret for selv
å spare til ferie, pensjon og å sikre oss sosiale rettigheter. Det
er ingen arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift for oss. Det
må vi gjøre selv. Det betyr ofte lavere skatt på arbeidsplassen,
men økt ansvar for egen sikring.
Selvstendig næringsdrivende
har i dag rett på 75 pst. dekning mot en særskilt premie. Med regjeringens
forslag vil en selvstendig næringsdrivende mot særskilt premie tegne
forsikring for å få rett til dekning med 80 pst. av sykepengegrunnlaget
i stedet for 75 pst. fra første dag. Med det bygger vi en bro mellom
trygghet og fleksibilitet for private næringsdrivende. Det er bra
for den enkelte og bra for Norge.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Dette er en av de
viktigste sakene Stortinget behandler nå i vår, for de familiene
det gjelder. Det er en sak som berører menneskeverdet, og den berører
familiers evne og mulighet til å kunne ivareta sine syke barn. De
gjør en fantastisk jobb for samfunnet og en fantastisk jobb for
ungene sine, og jeg stiller meg ofte spørsmålet: Hva er alternativet?
Veldig ofte ville det vært en institusjon, som ikke nødvendigvis
ville vært det beste for barnet – det tror jeg forresten familiene
er best til å finne ut av selv – men det ville heller ikke vært
det beste for samfunnet, hvis en tenker økonomisk.
For Kristelig
Folkeparti har dette vært en viktig sak å jobbe med. Vi tok saken
med inn i de viktige forhandlingene på Granavolden og fikk gjennomslag
for og medhold i dette, og det ligger i regjeringens politiske plattform.
Det vil si at reglene for gradering av pleiepenger nå legger bedre
til rette for foreldre som har nattlig tilsyn, eller som er i beredskap.
Dette følger vi nå opp.
Pleiepenger skal
erstatte inntektstap for personer som må være borte fra arbeidet
fordi de har omsorg for et barn som på grunn av sykdom, skade eller
lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Barna er det kjæreste vi
har, og når barna trenger foreldrene ekstra mye, er det sårt og
vanskelig om økonomien til familien skal komme i veien for muligheten
til å være til stede.
Gjeldende regler
for gradering av pleiepenger kan føre til redusert inntekt for personer
som ikke kan utnytte den tiden barna har tilsyn av andre, til å
ha inntektsgivende arbeid, fordi de må bruke denne tiden til å sove
etter å ha vært våkne lenge, f.eks. på grunn av tilsyn om natten
eller fordi de må være i konstant beredskap på grunn av barnets
helsetilstand.
Endringen som
kommer nå, innebærer at det åpnes for skjønnsmessig gradering, slik
at det kan tas hensyn til at noen foreldre ikke kan skaffe seg arbeidsinntekt, selv
om barna tilbringer tid i barnehage, skole eller andre tilsynsordninger.
Dette vil gi en økt økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig
syke barn, og de kan være til stede når ungene trenger det mest.
Kristelig Folkeparti
er barnas og familienes parti. For oss vil hensynet til barna alltid
stå i første rekke. Jeg må legge til at er en hvilken som helst
sak bra for barna, er den bra for samfunnet. Familiene som er avhengig
av pleiepenger, er kanskje de mest sårbare familiene, og Kristelig
Folkeparti er veldig glad for at vi i dag får på plass en større
fleksibilitet, som gjør at disse familiene nå kan gå en tryggere
økonomisk hverdag i møte.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Pleiepengeordningen
er blitt kraftig utvidet under denne regjeringen. Målgruppen ble
utvidet gjennom endringene i 2017, da man fjernet kravet om livstruende
eller annen svært alvorlig sykdom hos barnet og inkluderte foreldre
til varig syke barn. Dette ga dobbelt så mange familier rett til
pleiepenger. Etter de siste endringene, som ble vedtatt i 2018,
kan det gis pleiepenger i inntil 18 år på grunnlag av fire ukers
opptjening i arbeidslivet. Ingen annen velferdsordning er rausere.
Regjeringen vil
endre reglene for gradering av pleiepenger, slik at det legges bedre
til rette for foreldre som har nattlig tilsyn, eller er i beredskap.
Det står i Granavolden-plattformen, og det følges opp med dette
forslaget. I forbindelse med reformen i pleiepengeordningen i 2017
ble det også gjort endringer i reglene for gradering. Før endringen
ble alle graderingssakene vurdert skjønnsmessig, ut ifra en rekke
forhold. Etter endringen foretas det en enkelt telling av antall
timer det syke barnet har tilsyn av andre, og så reduseres utbetalingen
til foreldrene i samsvar med dette. Gjennom forslaget vi behandler
i dag, vil Arbeids- og velferdsetaten fra 1. juli ta hensyn til
at ikke alle foreldre kan arbeide i de timene barnet er under tilsyn
av andre. Dette vil gjelde selv om kvaliteten på tilsynet vurderes
som god. Pleiepengene kan fremdeles graderes, men det blir større
fleksibilitet i ordningen.
Foreldre som på
grunn av barnets medisinske tilstand må være våkne for å ha tilsyn
og pleie om natten, får nå mulighet til å sove mens barnet er i
barnehage eller på skolen, uten at pleiepengene reduseres. Foreldre som
på grunn av barnets medisinske tilstand må være i beredskap mens
barnet er i barnehagen eller på skolen, vil kunne holde seg i nærheten
og være tilgjengelig, uten at pleiepengene reduseres.
Behovet for nattevåk
og beredskap må være begrunnet i barnets medisinske tilstand, og
det skilles ikke mellom somatiske eller psykiske sykdommer. Legeerklæringen
vil bli lagt til grunn for vurderingen, og foreldrenes egen rapportering
må tillegges stor vekt. I saker hvor foreldrene ikke kan arbeide
i det hele tatt, vil pleiepengene ikke bli gradert – dvs. gi 100 pst.
pleiepenger.
Alvorlig syke
barn kan ha mange ulike diagnoser og behov, og tilstanden er ikke
nødvendigvis konstant. Det er derfor viktig med fleksible regler,
slik at foreldre som kan og vil arbeide når barnet har gode perioder,
får mulighet til det. Ved vurderingen av muligheten til å kombinere
arbeid og beredskap vil foreldrenes vurdering tillegges stor vekt.
I det fremlagte
lovforslaget gis en forskriftshjemmel. Arbeids- og sosialdepartementet
vil ha tett kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet om utviklingen
på dette området, slik at det raskt kan fanges opp dersom det er
behov for presiseringer av regelverket. Gjennom forskrift kan nødvendige
justeringer gjøres raskere enn ved lovendring.
Solfrid Lerbrekk (SV) []: Igjen har me saka om pleiepengar
oppe til diskusjon her i salen. Det har endeleg kome på bordet ein
meir rettferdig praksis om gradering av pleiepengar. Dette er viktig,
men forslaga som ligg på bordet, viser godt at det ikkje er SV som
har utforma denne nye praksisen. Graderingsreglane har i lang tid
no vore ei stor belastning for nokre veldig få familiar. Dette meiner
me må kompenserast opp mot sånn som graderingsreglane vert vedtekne
å skulle vera no. Det har me fremja forslag om i denne saka.
Me er glad for
at me tek eit stort skritt i riktig retning, men me er ikkje heilt
fornøgde. Det som står i proposisjonen, opnar framleis opp for at
Nav kan tillata seg å vita betre enn ein spesialistlege som kjenner
barnet og som kjenner familien. Det vert også opna for at Nav kan vurdera
risikoen for at akutte situasjonar kan oppstå, og gradera med omsyn
til kva Nav meiner om det og ikkje kva spesialistlegen meiner om
det. Dette meiner me ikkje er tilstrekkeleg. Eg forstår løvemammaene
når dei legg fram sine bekymringar rundt dette, men det står att å
sjå dette i praksis. Her skal me følgja godt med.
Til det siste
om kva praksis vert. Nav har stramma inn i praksisen sin på mange
område. Det kan verka som at strengast mogleg tolking av loven skal
vera det som er førande. Derfor reagerer me på dei opningane som
ligg her no, for at det framleis skal vera gradering. SV er svært skeptisk
til at Nav kan overstyra legane. Me meiner at helsepersonell er
betre rusta til å ta desse vurderingane, og at det skal leggjast
meir avgjerande vekt på legane og spesialisthelsetenesta sine anbefalingar
enn det som er tilfellet no.
Derfor har me
fremja to forslag i denne saka.
Utover dette er
me svært positive til at sjukepengane for sjølvstendig næringsdrivande
aukar. Dei kan med fordel for veldig mange aukast ytterlegare.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.