Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ulf Leirstein (uavh) [] (ordfører for saken): Vi behandler nå årsmeldingen
for 2018 fra Stortingets kontrollorgan for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste.
EOS-utvalget er
Stortingets kontrollorgan med de hemmelige tjenestene i Norge. Hovedformålet
med kontrollen er å påse at borgernes rettigheter ikke krenkes,
og at lover og regler følges. EOS-utvalget skal påse at de hemmelige
tjenestene balanserer hensynet til den enkeltes privatliv opp mot
samfunnets og borgernes behov for sikkerhet.
I dette arbeidet
kontrollerer EOS-utvalget bl.a. om PSTs registrering av personer
er i samsvar med loven, om E-tjenesten ikke bryter forbudet mot
å overvåke norske personer som oppholder seg i Norge, og om saker
om sikkerhetsklarering av NSM og FSA er behandlet på korrekt måte.
Jeg kommer relativt
raskt til å gå gjennom de enkelte områdene.
La meg aller først
si at den raske teknologiske utviklingen i nye kommunikasjonsformer
skaper utfordringer for tjenestene og i neste omgang for utvalgets
kontroll. Derfor er det fra Stortingets side også tidligere understreket
viktigheten av at utvalget tilføres mer teknologisk kompetanse.
Tildelingen fra Stortinget for 2018 ga rom for å starte dette arbeidet,
men ble ikke fulgt opp i Stortingets tildeling for 2019. Det er
derfor en enstemmig komité som har vært tydelig på at vi må kunne
forvente at EOS-utvalget tilføres tilstrekkelige midler for 2020,
slik at planene for opprettelse av en teknologisk enhet med minst
fem ansatte blir fullført. Dette er nødvendig for å ivareta dagens
kontrollbehov. Dersom forslaget om tilrettelagt innhenting blir
innført, vil dette kreve ytterligere økt bemanning.
Så til de forskjellige
organene, først PST.
Sikkerhetsloven
pålegger PST å utlevere registeropplysninger som har betydning for
sikkerhetsklarering, uten hinder av taushetsplikt til den som skal
klarere vedkommende. Opplysningene skal gis skriftlig. EOS-utvalget
har avdekket at PST i en stor andel klareringssaker har overlevert
disse opplysningene muntlig. Dette er et klart brudd på loven.
PST har erkjent
at rutinene ikke har vært tilfredsstillende, og at de nå har skjerpet
praksisen. PST har endret sin praksis og revidert rutinen for utlevering
av opplysninger til klareringsmyndighetene, og PST og NSM skal utarbeide
en ny samarbeidsavtale. Ingen av klagesakene til EOS-utvalget om
PST som ble ferdigbehandlet i 2018, har resultert i kritikk av PST.
NSM har som fagmyndighet
et overordnet ansvar for sikkerhetsklarering av personer i Norge
og skal påse at like saker behandles likt, uavhengig av hvem som
er klareringsmyndighet i den enkelte sak. Komiteen uttaler i innstillingen
at vi er enig med utvalget i at det er viktig at NSM etablerer løsninger
som skal sikre ensartet praksis, og forventer at dette arbeidet
blir prioritert.
FSA er landets
desidert største klareringsmyndighet med ansvar for sikkerhetsklareringer
for hele forsvarssektoren. EOS-utvalgets kontroll med FSAs behandling av
sikkerhetsklareringer er derfor en viktig del av kontrollen med
avdelingen. Ingen av klagesakene til EOS-utvalget som ble avsluttet
i 2018, har medført kritikk av FSA.
E-tjenesten er
Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten
skal framskaffe informasjon og varsle norske myndigheter om forhold
som kan true Norge og norske interesser fra utlandet. Dette innebærer
at E-tjenesten som hovedregel ikke har anledning til å overvåke
eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske statsborgere
som oppholder seg på norsk territorium. E-tjenesten kan heller ikke
fritt foreta slik informasjonsinnhenting overfor norske personer
i utlandet. For overvåking av norske personer i utlandet er det
fastsatt utfyllende bestemmelser.
Etter interne
retningslinjer kan E-tjenesten innhente opplysninger fra åpne kilder
om personer i Norge, herunder norske statsborgere, når personen
er godkjent som innhentingsformål ved opphold i utlandet. EOS-utvalget
mener det knytter seg begrunnet tvil til lovligheten av dette. Utvalget
har i sitt høringssvar om ny lov for E-tjenesten tatt opp denne
problemstillingen og uttalt at dette er noe Stortinget som lovgiver
må ta stilling til.
Komiteen legger
i innstillingen til grunn at dette er noe Stortinget vil se nærmere
på ved behandlingen av lovforslaget i Stortinget.
Jeg vil avslutningsvis
få lov til å takke EOS-utvalget for godt utført arbeid også i det
året som denne årsmeldingen gjelder. Jeg har registrert at Stortinget
denne uken skal foreta nyoppnevninger til EOS-utvalget. Jeg vil rette
en stor takk til dem som ikke skal fortsette, og som da vil bli
byttet ut, og spesielt en stor takk til lederen av EOS-utvalget.
Jeg har skjønt det slik at man får en ny leder etter at Stortinget
har behandlet sak om nyoppnevning, så jeg vil gi en stor takk til
lederen, som gjennom mange år har gjort en god jobb i EOS-utvalget,
og til de medlemmene som trer ut.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Jeg
vil starte med fullt ut å slutte meg til saksordførerens merknader
i saken, noe som bør være naturlig ut fra en enstemmig innstilling.
Jeg vil også slutte meg til det saksordføreren sa, og takke Eldbjørg
Løwer, som i mange år har ledet EOS-utvalget, og har gjort det på
en utmerket måte.
Ellers ba jeg
om ordet for å understreke det saksordføreren sa knyttet til økonomi.
Som han sa, er det startet et arbeid med å bygge opp en teknologisk
enhet i enheten, men der sviktet bevilgningene i 2019. Jeg vil understreke
det saksordføreren sa om hvor viktig det er at de bevilgningene
blir økt i 2020, for med den alvorlige tekniske utviklingen vi ser
– og det gjelder både etterretning og politiets overvåking – er
det tvingende nødvendig at en har teknologisk kompetanse som kan
klare å følge opp det i det viktige arbeidet som skal gjøres for
å følge med på våre hemmelige tjenester.
Så jeg håper at
presidentskapet, som kommer med innspill til statsbudsjettet på
dette budsjettområdet, følger opp den enstemmige merknaden som også
saksordføreren understreket så grundig, i sine innspill til regjeringas
arbeid med neste statsbudsjett.
Nils T. Bjørke (Sp) []: Fyrst vil eg takka saksordføraren
for eit godt arbeid. Som fleire her no har sagt, er det ei samrøystes
innstilling, så sånn sett kunna ein har gjort dette enkelt og greitt,
men eg meiner at EOS-utvalet gjer eit så viktig arbeid og har ei
så viktig oppgåve at det faktisk er viktig å snakka litt om det.
I ei tid der me
ser at overvaking på tvers av landegrensene, spionasje og mykje
aktivitet elles frå tryggleikstenestene er aukande, er det ingen
tvil om at me treng eit organ som ser styresmaktene i korta. Det
er stor interesse for kva som skjer innanfor dette feltet fordi
det har konsekvensar for borgarane sin rettstryggleik. Mykje av
verksemda innanfor politi, militær og etterretning kan ikkje diskuterast
offentleg. Det kjem som følgje av den verda me lever i. Sjølv i
vår tid er det spionsaker, og det er ingen grunn til å tru at me
er mindre utsette for den slags verksemd når me les rapportar frå
ulike hald i justissektoren. Men det som opptek oss alle, er om
dei metodane som tryggleiks- og politistyresmaktene brukar, er brukbare
og i høve til den rettstryggleiken kvar og ein av oss har. Til dømes
skal tanken vera overvakingsfri, difor treng me EOS-utvalet som
eit kritisk og nøyaktig organ som kan sjå på praksisen i desse sakene.
EOS-utvalet si
årsmelding for året som gjekk, er fyldig. Når me no har årsmeldinga
til debatt, eit halvt år ute i det nye arbeidsåret, har mykje allereie
skjedd innanfor sektoren. EOS-utvalet er i all hovudsak eit sjølvgåande organ
som set sin eigen agenda. Det er i liten grad personar utanfor som
føler seg forulempa av styresmaktene, som kjem til EOS-utvalet.
Sjølv om talet på klagar frå folk utanfor har gått ned, er det ingen
grunn til å tru at overgrep ikkje skjer. Utvalet har i årsmeldinga
sjølv gjort greie for korleis ny teknologi skapar nye utfordringar.
Den teknologiske eininga EOS-utvalet har på plass no, er berre starten
på det som truleg må verta eit større satsingsområde.
Det er ikkje berre
politiet som sjekkar bakgrunnen til folk og kva dei driv med, det
gjer også den nasjonale tryggleiksstyresmakta, NSM. Også her har
EOS-utvalet vore i sving for å følgja opp med aktivitet. Me legg
til grunn at statsråden vil følgja opp dei pålegga som utvalet har
kome med.
Det vert peika
på frå oss i komiteen at dei økonomiske ressursane til EOS-utvalet
må aukast. I ei tid der landa rundt oss – og Noreg sjølv – bruker
meir ressursar enn nokon gong på tryggleiksarbeid, må kontrollorgana hengja
med i utviklinga.
I innstillinga
frå komiteen ligg det fleire oppgåver til oss som representantar
å ta tak i. Mellom anna gjeld det kva etterretningstenesta kan henta
inn av opplysningar frå opne kjelder om personar i Noreg som har
vore i utlandet. Dette vil me koma attende til når ei ny lov om
etterretningstenesta skal handsamast i salen seinare.
Eg vil få trekkja
fram EOS-utvalet si rolle utover det som ligg i årsrapporten. Senterpartiet
er nøgd med at utvalet i løpet av året som har gått, har kome med
høyringsinnspel til den nye tryggleikslova, og eg har registrert
at det har kome med innspel no i vinter i samband med ny etterretningslov.
Me treng eit utval som tenkjer sjølv, og som tek sjølvstendige vurderingar
av det som kjem frå styresmaktene, noko eg vonar dei vil halda fram
med i ei tid der mange ynskjer å opna opp for at styresmaktene i
sterkare grad kan bruka overvaking og etterretning overfor borgarane.
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: I Norge finnes det
en berettiget forventning om at norske myndigheter ivaretar vår
sikkerhet. Som forsvarsminister tar jeg dette ansvaret på det største
alvor. EOS-tjenestenes formål er nettopp å bidra til styrket sikkerhet, beredskap
og situasjonsforståelse. For å utføre denne jobben er tjenestene
gitt særskilte fullmakter. De har, med hjemmel i lov, anledning
til å benytte seg av et bredt spekter av virkemidler. De har et
stort informasjonstilfang, samtidig som det naturlig nok ikke gis
særlig offentlig innsyn i tjenestenes virke, derav navnet «de hemmelige
tjenester».
Vi forventer at
EOS-tjenestene holder seg innenfor sine fullmakter og ikke misbruker
sine helt spesielle tilganger. Personvern og rettssikkerhet er helt
grunnleggende verdier i vårt land. Som forsvarsminister tar jeg også
det ansvaret på det største alvor.
Forholdet mellom
personvern og rettssikkerhet på den ene siden og sikkerhet og beredskap
på den andre siden krever kontinuerlig oppmerksomhet – dette fordi variablene
som inngår i denne til dels skjøre balansen, ikke er konstante,
men er i bevegelse. Trusselbildet kan endres, og den teknologiske
utviklingen kan endre både forutsetningene og handlingsrommet til
tjenestene. EOS-utvalgets virke er derfor meget viktig, også utover selve
kontrollfunksjonen, i form av at utvalget følger utviklingen på
nært hold år for år. Utvalgets arbeid og den kontinuerlige kontakten
og kontrollen med EOS-tjenestene bidrar til at vi finner den rette
balansen i dette utfordrende og dynamiske landskapet.
Etterretningstjenestens
samfunnsoppdrag er å innhente etterretningsrelevant informasjon
i utlandet. Det er PSTs oppgave å innhente etterretning i Norge.
Dette skillet mellom innenlandsetterretning og utenlandsetterretning
kommer tydelig fram av etterretningstjenesteloven. Loven forbyr
etterretningstjenesten å rette fordekt innhenting mot personer i
Norge. Dagens trusselbilde er imidlertid grenseoverskridende. Dermed
vil også etterretningstjenestens virksomhet kunne ha berøringspunkter
i Norge. I årsmeldingen for 2018 peker utvalget på ulike forhold
hvor den territorielle begrensningen utfordres.
Jeg opplever at
etterretningstjenesten og EOS-utvalget har en konstruktiv dialog
om disse og andre spørsmål. Denne dialogen er viktig for å sikre
at etterretningstjenestens virksomhet er innenfor lovens rammer,
og at eventuelle avvik rettes opp.
EOS-utvalgets
arbeid er avgjørende for E-tjenestens tillit i befolkningen. I denne
sammenhengen spiller utvalgets melding en sentral rolle. Disse gir
befolkningen informasjon om E-tjenestens virksomhet. I tillegg danner
meldingen et godt utgangspunkt når Stortinget vurderer om tjenestens
lovgrunnlag er godt nok. Et godt eksempel på det sistnevnte er Stortingets
anmodningsvedtak om at en ny lov om E-tjenesten må utredes. Denne utredningen
er godt i gang.
I november ble
et lovforslag sendt på alminnelig høring. På bakgrunn av høringsnotat
og høringsinnspillene skriver vi nå en proposisjon til Stortinget.
Som et ledd i dette arbeidet ser vi selvsagt nærmere på utvalgets
innspill knyttet til både E-tjenestens pågående virksomhet og lovforslaget.
Lovforslaget gir utenlandsetterretningen adgang til såkalt tilrettelagt
innhenting. Det innebærer lagring av metadata som krysser den norske
landegrensen. Slik lagring av metadata forutsetter avveiinger opp
mot personvernhensyn. Søk i de lagrede dataene skal derfor skje
kun etter en rettslig kjennelse og vil bare tillates for etterretningsformål.
Tilrettelagt innhenting er et helt nødvendig moderniseringstiltak
som bringer utenlandsetterretningen på lik linje med resten av vårt
digitaliserte samfunn. Det setter oss i stand til å oppdage aktører
med fiendtlige hensikter i det digitale rommet.
Det er også helt
nødvendig at EOS-utvalget blir i stand til å foreta en effektiv
kontroll. Jeg understreker at en slik kontroll vil kreve vesentlig
styrking av utvalget og utvalgets sekretariat.
Utvalget og komiteen
har i den særskilte meldingen om sikkerhetsklarering vist eksempler
på ulik praksis hos klareringsmyndighetene. Dette skal bli behandlet
i en egen melding. Ulik praksis var en av grunnene til at vi i 2017
reduserte antallet klareringsmyndigheter betydelig. Lik praksis
er et ønske også i forbindelse med den nye sikkerhetsloven.
Det kan av og
til være vanskelig å finne den rette balansen mellom likebehandling
på den ene siden og individuell behandling på den andre siden. Likebehandling krever
ofte en form for retningslinje som skal følges av klareringsmyndighetene.
De retningslinjene kan gå på bekostning av den individuelle behandlingen
hvis de blir for skjematiske. Samtidig, som den særskilte meldingen
også viser, kan manglende retningslinjer medføre at tilsynelatende
likelydende saker behandles ulikt.
Før jeg gir meg,
har jeg lyst å avslutte med litt ros: Utvalgets kontroll og påfølgende
årsmelding vil av naturlige årsaker som regel omhandle de negative
funnene og kritiske forhold. Samtidig gir kontrollen også svar på hva
som faktisk fungerer. Jeg registrerer at komiteen har merket seg
at utvalget ikke hadde kritiske merknader til kontrollen av Forsvarets
sikkerhetsavdeling, som er landets største klareringsmyndighet.
Vi bør si oss fornøyd med et slikt resultat.
Statsråd Jøran Kallmyr []: Innledningsvis vil jeg
understreke betydningen av EOS-utvalgets oppgave og kontrollvirksomhet.
Utvalget overvåker jo overvåkerne og er helt avgjørende for den
tillit Stortinget og befolkningen må ha til tjenesteutførelsen i
våre etterretnings- og sikkerhetstjenester. Legitimitet er en forutsetning
for at de hemmelige tjenestene i et demokratisk land skal kunne
utføre sine oppgaver, og vi er alle avhengig av at disse tjenestene
utfører sine samfunnsoppdrag på en offensiv og god måte. Vi må kunne stole
på at de da blir grundig kontrollert, slik at det kan bekreftes
at de holder seg innenfor lovens grenser.
Jeg har derfor
lyst til å påpeke at også årets årsmelding til fulle viser EOS-utvalgets
berettigelse. Både enkeltsakene og utvalgets generelle arbeid viser
at utvalget gjennomfører sine oppgaver som fellesskapets korrektiv
på en god måte. Jeg vil også berømme utvalget for årskonferansen,
avholdt 28. mars i år. Årets konferanse ga rom for en åpen debatt
om utkastet til ny lov om etterretningstjenesten. Loven skal kodifisere
etterretningstjenestens hjemmelsgrunnlag, herunder grensedragningen
mot og samarbeidet med PST. Åpen debatt er særlig viktig når det
gjelder de lukkede tjenestene, og EOS-utvalget har et unikt ståsted
som gir grunnlag for gode bidrag til denne debatten.
Jeg synes det
er betryggende at EOS-utvalget konstaterer at PST har fulgt opp
utvalgets kritikk og påpekning av forhold som bør endres, og at
tjenesten synes å rette seg etter EOS-utvalgets synspunkter. I en
enkeltsak der tjenesten og EOS-utvalget har ulik oppfatning av gjeldende
rett, har PST valgt å etterkomme EOS-utvalgets lovforståelse, men
gir samtidig uttrykk for at tjenesten har lyst å bringe spørsmålet
inn for departementet med sikte på en lovendring. Etter mitt syn
er dette et uttrykk for både at PST respekterer EOS-utvalget og
deres oppgave, og at tjenesten gir beslutningsunderlag til politiske myndigheter
når de ser behov for at regelverket understøtter oppgaveløsningen
på en mer hensiktsmessig måte. Slik mener jeg at det bør være.
Jeg merker meg
også at EOS-utvalget uttrykker at det er positivt at PST selv rapporterer
til utvalget om avvik de finner. Etter mitt syn er det også positivt
at de to avvikene som det ble orientert om i 2018, ikke ga grunnlag
for videre oppfølging fra utvalget.
Jeg har også merket
meg at komiteen viser til at EOS-utvalget ikke har funnet grunn
til å kritisere PST i noen av de enkeltklagesakene som ble ferdigbehandlet
i 2018.
PST har over lengre
tid hatt dialog med EOS-utvalget vedrørende praksis knyttet til
informasjonsdeling med Nasjonal sikkerhetsmyndighet i personkontrollsaker.
Utvalget har ikke kritisert at informasjonsdelingen har skjedd,
eller innholdet i de opplysningene som er formidlet muntlig til
NSM, men de har kritisert at dette ikke er blitt gjort skriftlig.
Grunnen til at det skal gjøres skriftlig, er for å sikre notoritet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har merket seg at PST erkjente at rutinene ikke var tilfredsstillende,
og at rutinene for utlevering av opplysninger knyttet til personkontroll
nå er endret i tråd med EOS-utvalgets konklusjoner. Vi vil følge
opp utarbeidelsen av ny samarbeidsavtale mellom NSM og PST.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
omtaler i sin innstilling EOS-utvalgets internasjonale samarbeidsprosjekt
og har sett på tjenestens utveksling av personopplysninger om de
enkelte lands fremmedkrigere. Komiteen registrerer at utvalget ikke
finner grunn til kritikk med hensyn til utlevering av opplysninger
om norske fremmedkrigere. Etter mitt syn er utvalgets initiativ og
arbeid når det gjelder den samlede informasjonsutveksling også internasjonalt,
meget interessant.
Det er behov for
å følge med på risikoen for at det finnes et kontrolltomrom i etterretningstjenestens
og sikkerhetstjenestens samarbeid. Tjenesten har hjemmel til å utveksle
informasjon om enkeltpersoner, mens kontrollorganene er bundet av
taushetsplikt overfor hverandre. Reglene om taushetsplikt er viktige,
men det er også relevant å være bekymret for at summen av personopplysninger
som samles i et enkeltland eller i et samarbeidsforum, kan skape
problemstillinger som ikke bare kan ses ut fra et enkeltorgan.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.