Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Mona Fagerås (SV) [] (ordfører for saken): Vi har
nå til behandling et representantforslag om at målloven skal gjelde
for studentsamskipnadene.
Lov om målbruk
i offentlige tjenester slår fast at bokmål og nynorsk er likeverdige
målformer og skal være jamstilte skriftspråk i alle organ i stat,
fylkeskommune og kommune. Norge er et lite språkområde, og det norske
språket er under et konstant press. Det er derfor nødvendig med
en offensiv språkpolitikk. Regjeringen har satt i gang et arbeid
med en helhetlig språklov og en ny stortingsmelding om språk, og
på vegne av komiteen vil jeg si at vi ser fram til at disse blir
lagt fram neste vår.
Det er et verdifullt
mangfold å ha to norske språkkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt
jamstilte, men reelt sett har nynorsk noe vanskeligere vilkår enn
bokmål. Reglene for språklig sidestilling må derfor følges opp med
konkrete tiltak.
Komiteen støtter
derfor intensjonen i representantforslaget og mener at regjeringen
i utarbeiding av det kommende forslaget om en helhetlig språkmelding
bør greie ut om studentsamskipnadene skal være omfattet av målloven.
Det store spørsmålet
i denne saken er om det er naturlig at studentsamskipnadene blir
lagt under målloven slik den er i dag. De gjør ikke vedtak eller
gir påbud på vegne av stat, fylkeskommune eller kommune, og de kan
ikke instrueres av et departement. Er det da naturlig å sidestille
studentsamskipnadene med offentlige organ, all den tid de i hovedsak
er finansiert av studentene selv?
For SV er denne
saken ganske klar. Det er per i dag bare to av fjorten studentsamskipnader
som bruker nynorsk. Studentsamskipnadene er svært synlige i studiehverdagen
gjennom at de driver barnehager, kafeer og treningssenter og leier
ut studenthybler.
Om studentsamskipnadene
var forpliktet til å følge målloven, ville det ført til mer nynorsk
i hverdagen på studiestedene og gitt studentene flere språklige
rettigheter. For eksempel ville det føre til at studentsamskipnadene
må svare på nynorsk om de blir kontaktet på nynorsk, at husleiekontrakter
må være på begge skriftspråk, og at studentsamskipnadene må bruke
minst 25 pst. nynorsk i skilting, på nettsiden og på sosiale medier.
Studentsamskipnadene
er til for studenter fra hele landet, både nynorsk- og bokmålsbrukere.
Derfor er det et problem at de fleste studentsamskipnadene bare
bruker bokmål. SV mener derfor at studentsamskipnadene må følge
målloven, og at en lovendring vil gjøre det lettere å være ung nynorskbruker.
På vegne av Senterpartiet
og SV tar jeg opp vårt forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Mona Fagerås har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Mange nynorskelevar
byter språk til bokmål når dei kjem i mindretal. Dette skjer f.eks.
når dei kjem frå ein ungdomsskule der dei fleste brukar nynorsk,
til ein vidaregåande skule der elevfleirtalet nyttar bokmål.
Språkskifte skjer
ofte i overgangen frå det å vera elev i vidaregåande skule til livet
som student på ein ny studiestad. Årsakene til språkskiftet er mange
og varierte. Senterpartiet meiner at dersom nynorsk var meir synleg på
studiestadane, ville det vera enklare for desse studentane å halda
fram med nynorsk.
Fleire og fleire
tek høgare utdanning i Noreg. Eg vil peika på at studentsamskipnadene
er til for studentar frå heile landet, uansett kvar studentsamskipnaden
og studieplassen er, både dei som brukar nynorsk, og dei som brukar
bokmål. Difor er det eit problem at studentsamskipnadene for det
meste brukar bokmål. Senterpartiet føreslo difor at lov om studentsamskipnader
bør endrast, slik at studentsamskipnadene òg fylgjer mållova. Ei
slik lovendring vil gjera det enklare for unge nynorskbrukarar.
Berre to av fjorten samskipnader nyttar i dag nynorsk, og berre
éin av dei har ein plan for språkbruken.
Lov om studentsamskipnader
regulerer studentsamskipnadene, og dei er ikkje underlagde mållova,
jf. § 11. Studentsamskipnader er såkalla særlovsselskap. Vinmonopolet
og dei regionale helseføretaka er døme på særlovsselskap som er
underlagde mållova, og eg kan ikkje skjøna kvifor studentsamskipnadene
då ikkje også skal vera det. Dei offentlege utdanningsinstitusjonane, som
studentsamskipnadene er knytte til, er rekna som nasjonale statsorgan
og underlagde mållova. Her har openbart samskipnadene og studentane
falle mellom stoler, sidan dei er ein stor del av studentane sin
kvardag.
Fleirtalet i
komiteen peikar på kor viktig det er å leggja til rette for nynorsk,
men ynskjer ikkje å påleggja studentsamskipnadene dette ved lov.
Dette er dårleg og svak språkpolitikk. Senterpartiet ynskjer at
regjeringa fremjar forslag om å endra § 11 i studentsamskipnadslova,
slik at samskipnadene vert underlagde mållova, eller på anna vis
sikrar at studentsamskipnadene vert plikta til å bruka både nynorsk
og bokmål. Dette får vi ikkje fleirtal for i dag.
Den heilskaplege
språkmeldinga som kjem i 2020, vart det reist store forventningar
til. Senterpartiet ser fram til ein diskusjon om den særlege lovreguleringa
av utdanningssektoren, og om ho passar inn i overordna lovgjeving.
At særlovsselskap må svara til mållova, er politikk. Her er ambisjonsnivået
til Senterpartiet høgare.
Nina Sandberg (A) []: Det var ei framifrå framføring
av representanten Knutsdatter Strand.
Studentsamskipnadene
har en svært viktig oppgave i å ta seg av studentenes velferd ved
det enkelte lærested. Samskipnadene er ikke statlige organ, men
studenter ved norske universitet og statlige høyskoler er daglig
i kontakt med studentsamskipnadene i forbindelse med studentboligen
de leier, i kantinen de spiser i, i studentbarnehagen barnet deres
har plass i, i helsetjenesten der de får legehjelp, når de driver
idrett på campus, når de får karriereveiledning, m.m.
Studentsamskipnadene
dekker store deler av studenttilværelsen, og kontaktflatene for
kommunikasjon er mange. Arbeiderpartiet støtter intensjonene i representantforslaget
og mener regjeringen i utarbeidingen av det kommende forslaget til
en helhetlig språklov bør utrede om studentsamskipnadene skal underlegges
kravene i mållova.
Arbeiderpartiet
ser fram til å få en helhetlig språklov til behandling, fordi den
vil være viktig for å oppnå målene i språkpolitikken. Vi ser behovet
for en offensiv språkpolitikk.
Norsk språk er
under vedvarende press. Jeg har f.eks. gjentatte ganger tatt til
orde for å styrke og videreutvikle norsk som fagspråk, som mer og
mer erstattes av engelsk, både i publisering og i undervisning.
Vi må også politisk
sørge for å opprettholde balansen mellom nynorsk og bokmål. Selv
om mållova slår fast at dette er likeverdige målformer og likestilte
skriftspråk i alle organer i stat, fylkeskommune og kommune, har
nynorsk langsomt tapt tidligere terreng og står svakere enn bokmål.
Dette tilsier konkrete tiltak for å oppnå reell likestilling.
Vi i Arbeiderpartiet
har høye forventninger til at Stortinget, etter flere års venting,
skal få presentert regjeringens arbeid med en helhetlig språklov
og en stortingsmelding om språk neste vår.
Grunde Almeland (V) []: Bokmål og nynorsk er likeverdige
målformer. De skal i alle fall være det. Det er viktig for Venstre,
og det slås faktisk fast i målloven. Rent praktisk betyr det at
de skal være likestilte skriftspråk i alle organer i stat, fylkeskommune
og kommune, og for private rettssubjekter som gjør vedtak eller
tar beslutninger på vegne av disse.
Studentsamskipnader
er ikke et slikt organ og fatter heller ikke vedtak på vegne av
stat, fylkeskommune eller kommune. Det betyr likevel ikke at de
ikke bør bruke begge målformer. Studentmassen bruker jo begge deler. Samtidig
er det en kjensgjerning at mange nynorskbrukere bytter til bokmål
i overgangen til ulike utdanningsnivåer. Tall fra Universitetet
i Bergen indikerer at frafallet er spesielt stort ved overgangen
til universitetet. Denne tendensen er en utfordring all den tid
bokmål og nynorsk skal være likestilte.
Det er et helt
klart behov for en mer offensiv språkpolitikk, og det skal vi få.
Regjeringens kommende helhetlige språkmelding bør utrede om studentsamskipnadene
og også andre aktører skal omfattes av målloven eller ei. Kanskje
er loven for snever i dag. Venstre mener det norske språkmangfoldet
er verdifullt og en viktig kulturbærer.
Det er en offentlig
oppgave å legge til rette for at begge de sidestilte skriftspråkene
lever og kan utvikle seg. Samtidig lever et språk bare så lenge
noen bruker det. Språkmeldingen kan legge gode rammer for nynorsken, men
språkets overlevelse står altså ikke bare på målloven. Nynorskbrukere
må, akkurat som bokmålsbrukere, kunne finne igjen skriftspråket
sitt i hverdagen – i mediene, i studiene, i jobben og i litteraturen
de leser. Jeg vil sterkt oppfordre studentsamskipnadene og andre
som er i kontakt med mennesker som benytter begge målformer, til
å kommunisere på både bokmål og nynorsk selv om det ikke er lovpålagt.
Nynorsk er en
levende målform i dag. Vi er mange som bruker nynorsk, men en del
av oss sliter likevel med å holde på språket etter hvert som vi
blir eldre eller begynner å studere. Det tyder på at det er enklere
å velge én av målformene, bokmål, enn den andre. Det har jeg selv opplevd.
Språkene er med
andre ord ikke likestilte i dag. Det bør språkmeldingen ta på alvor.
Venstre har alltid stått på i kampen for språk generelt og nynorsk
spesielt. Venstre kommer ikke til å stemme for forslaget som er
fremmet i dag, men vi ser fram til at regjeringen leverer på tiltak
i den kommende språkmeldingen for å sikre at både bokmål og nynorsk
er levende målformer som brukes daglig.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det ligger et verdifullt
mangfold i å ha to norske skriftkulturer. Samtidig er det viktig
å anerkjenne at det er et bindeledd mellom norsk språkhistorie og
de to norske skriftspråkene i dag, som vi må ta vare på.
Kristelig Folkeparti
støtter derfor intensjonen i representantforslaget og viser til
Granavolden-plattformen og at det skal fremmes et forslag om en
ny, helhetlig språklov som fører videre prinsippene i dagens lovverk knyttet
til sidestilte målformer, tegnspråk og minoritetsspråk. Kulturministeren
har varslet at både en ny, helhetlig språklov og en stortingsmelding
om språk planlegges lagt fram for Stortinget våren 2020. Arbeidet med
dette har startet, og dette er et arbeid vi i Kristelig Folkeparti
har forventninger til. Vi mener også at det er naturlig at studentsamskipnadene
tas med i vurderingen i dette arbeidet.
En målform kan
ikke holdes i live av lov alene. Det kreves også opplysning blant
brukere og dem som produserer ulike former for norsk tekst. Derfor
er jeg glad for å høre at to studentsamskipnader allerede har valgt å
benytte seg av noe nynorsk i sin virksomhet.
Språket er med
på å bestemme hvordan vi opplever verden rundt oss. Ja, språk avslører
maktforholdene i samfunnet, og språk handler ikke minst om sosial
identitet. På tross av at ordet identitet aldri var brukt av Ivar Aasen,
kan det være gode grunner til å hevde at han ofte likevel skrev
om identitet. I Norsk Grammatik fra 1864 skriver han om hvordan
undertrykkelsen av et nedarvet tungemål må virke skadelig, og han
poengterte at det ikke bare handlet om å lære seg et fremmedspråk:
Man skal her ikke se alene på det nye som et folk må lære, men også
på det gamle som det ikke får benytte.
Ivar Aasens klokskap
står seg også i dag. To sidestilte målformer er viktig for å beholde
en levende språkkultur basert på en tradisjonsrik norsk språkhistorie.
To levende målformer og dialektkunnskap er også viktig for identitet
og sosial tilhørighet blant oss mennesker. Dette har vi forventninger
til at blir ivaretatt i den kommende meldingen.
Statsråd Iselin Nybø []: Bokmål og nynorsk er i målloven
likestilt som skriftlige målformer. Denne likestillingen er i seg
selv et gode – og verdifullt for Norge som språkområde.
Det er viktig
at folk får svar på sin egen målform når de henvender seg til offentlig
sektor. Det er også verdifullt at studenter, rekruttert fra hele
landet, kan bli møtt av studentsamskipnader som i praksis likestiller
de to målformene. Det skaper til sammen språklig mangfold. I målloven
§ 1 heter det at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal
sikre likestilte skriftspråk i alle organer for stat, fylkeskommune
og kommune. Det samme gjelder private rettssubjekter som fatter
vedtak eller gir forskrifter på vegne av slike organer. Men studentsamskipnader
fatter ikke vedtak på vegne av departementet og faller utenfor mållovens
virkeområde. Det følger også av en uttrykkelig unntaksbestemmelse
i lov om studentsamskipnader.
Jeg understreker
at det ikke vil løse problemet som forslagsstillerne peker på, bare
å oppheve unntaksbestemmelsen i studentsamskipnadsloven. Selv om
det blir gjort, faller studentsamskipnader utenfor mållovens virkeområde
slik det er angitt i denne loven.
Regjeringen har
igangsatt et arbeid med en helhetlig språklov som bl.a. skal videreføre
prinsippene i dagens lovverk om sidestilte målformer og legge til
rette for mer reell likestilling mellom bokmål og nynorsk. Det er
planlagt at et lovforslag om dette skal legges fram for Stortinget
våren 2020. Regjeringen planlegger til samme tid å legge fram en
melding for Stortinget om språk. Arbeidet med disse to sakene er
en oppfølging av punktet i Granavolden-plattformen om å fremme forslag
for Stortinget om en ny, helhetlig språklov som viderefører prinsippene
i dagens lovverk om likestilte målformer.
Jeg ser det som
naturlig å vurdere målformer i studentsamskipnader i forbindelse
med den helhetlige språkpolitikken og en helhetlig språklov.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Sjølv om Stortinget
var samd då lov om studentsamskipnader vart vedteken sist, har Senterpartiet
fått fleire innspel frå frustrerte studentar. Det ville vera rart
om statsråden ikkje har fått same innspel. Når forslaget frå Senterpartiet
i dag ikkje får fleirtal for å betra kvardagen til nynorskbrukande
studentar, kva vil statsråden seia til dei dette gjeld, dei studentane
som må leggja bakgrunn, historie og identitet til side når dei begynner
på høgare utdanning?
Statsråd Iselin Nybø []: Språkpolitikk er så viktig
for regjeringen at vi har omtalt det i Granavolden-plattformen og
løftet det opp som et eget tema. Det er kultur- og likestillingsministeren
som også har ansvaret for språkpolitikken vår, og sammen med henne hadde
jeg et seminar i høst om nettopp språk i universitets- og høyskolesektoren.
Som representanten
også peker på, er det noe som opptar mange, og det er ulike dimensjoner
i den utfordringen i universitets- og høyskolesektoren. Én ting
er bruken av bokmål og nynorsk som to målformer. En annen, ganske
stor, dimensjon i dette er bruken av engelsk i universitets- og
høyskolesektoren. Dette tar vi på alvor, og vi følger også opp universitetene
på dette området.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er ingen tvil
om at bruken av norsk generelt, og nynorsk spesielt, i akademia
har mange utfordringar og stort potensial for å utvikla norsk som
akademisk språk. Det vi då lurer på, er sjølvsagt kva forventningar
vi kan ha til den nye språklova, som skal ta vare på dei prinsippa
vi legg til grunn, og som gjer at studentane finn lovheimel for
å få dekt sine ønske og ambisjonar for bruk av nynorsk i dag. Kva
for endringar kan vi venta oss når den nye språklova kjem?
Statsråd Iselin Nybø []: Akkurat hva som vil inngå
i språkloven, må representanten stille spørsmål om til kultur- og
likestillingsministeren, men det vil jo også framgå når den nye
språkloven blir lagt fram og saken skal behandles i Stortinget.
Våre universiteter
har uavhengig av det et ansvar for å ta vare på det norske språket
og utvikle det som akademisk språk. Det er et ansvar jeg som statsråd
er opptatt av at de tar. Det er et ansvar som er lovfestet. Det
er et ansvar som vi må følge opp at de er bevisste på på universitetene
og høyskolene, for de står i et krysspress med mange interesser
og mange behov og ønsker.
Jeg er glad for
at dette er blitt et tema, og jeg er glad for at regjeringen løfter
det opp som et tema, for norsk som språk – begge målformene – betyr
noe for hvem vi er, og den historien og identiteten som vi alle
sammen bærer på.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Liv Signe Navarsete (Sp) []: Dette er ei sak som
kanskje ikke har hatt den store merksemda i det nasjonale ordskiftet,
men som likevel er svært viktig for svært mange.
Det er tvungen
medlemskap i samskipnadene, alle studentar skal vere medlemer, og
det vert opplevd urettvist for nynorskbrukarar at nynorsk vert utelate
frå ein organisasjon dei møter i dagleglivet i svært mange samanhengar.
Studentsamskipnadene er aktive – dei driv treningssenter, dei arrangerer
mange ulike typar idrettsaktivitetar og sosiale aktivitetar. Mange
delar av eit studentliv er prega av samskipnaden. Då er det at samskipnaden
er unnateken mållova, eit svært uheldig unntak som lèt samskipnaden
gløyme og usynleggjere nynorskbrukarane på studiestaden. Språk er
identitet, og når nynorsk vert halde borte frå kvardagen, er det
forståeleg at mange ungdomar opplever det som mindreverdig og dermed
skiftar til bokmål. Slik vil me ikkje ha det.
Gjennom ein tvungen
medlemskap opplever altså nynorskbrukarane at språket deira ikkje
vert brukt, med unntak av to samskipnader. Eg veit at det bl.a.
på Stord har vore uttrykt stor frustrasjon, for i Sogn og Fjordane brukar
ein nynorsk, der heiter samskipnaden i vest «Saman», mens ein i
Bergen og på Stord brukar nemnet «Sammen». Stord er elles ein stor
nynorskkommune, eit av dei største nynorsksamfunna i landet, men
det kjem ikkje til uttrykk gjennom studentsamskipnaden og deira
språkbruk.
Eit fleirtal
i salen i dag har uttrykt stor forventing til statsråden sitt arbeid
med ny stortingsmelding om ein heilskapleg språkpolitikk. Eg håpar
at statsråden har lytta nøye til dei som er til stades i salen i
dag, som utgjer eit fleirtal, og som går opp på talarstolen og overser
dei partia som har oversett debatten i salen i dag – og dermed kjem
med framlegg i tråd med vårt forslag. Ho skal få stor støtte til
det, det kan me love. Sjølv om me ikkje får fleirtal i dag, er eg
optimist med tanke på at me har ein statsråd med bein i nasen som
kan få dette igjennom i regjering og kjem med eit positivt forslag
i 2020.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Presidenten
vil gjerne òg tilføya at Stord er den største nynorskbyen i verda.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 5.