Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordføreren,
5 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
har en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bente Stein Mathisen (H) [] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid.
Vi har greid å jobbe oss sammen i merknadene og leverer stort sett
en enstemmig innstilling til Stortinget.
Petroleumsnæringen
er viktig for Norge. Det er en næring som har gitt oss skyhøye inntekter
og sørget for mye av den velferden vi har i dag. Men det er også
en næring som er risikofylt. Derfor er arbeidet med helse, miljø
og sikkerhet så utrolig viktig. Stortinget er opptatt av at sikkerhetsarbeidet
skal tas på alvor, og har vedtatt at Norge skal være verdensledende
på helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. Det er Stortingets
klare forventning at petroleumsvirksomheten følger opp Stortingets
vedtak, og at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid har topp prioritet.
I oljenæringen
er det risiko for alvorlige ulykker som kan få store konsekvenser
for mennesker, miljø og materielle verdier. Vi har Alexander Kielland-ulykken og
Turøy-ulykken i friskt minne. Slike ulykker vil vi ikke ha igjen.
I Riksrevisjonens
undersøkelsesrapport har hensikten vært å vurdere om Petroleumstilsynets
tilsynspraksis sikrer helse, miljø og sikkerhet i offshorenæringen. Rapporten
omfatter perioden 2013–2017 og er en bred gjennomgang av Petroleumstilsynets
tilsynspraksis bl.a. basert på fire dybdestudier. Det gjelder oppfølging
av produksjonsinnretningen Goliat, hendelsen på boreriggen Songa
Endurance i 2016, hendelsene på Mongstad i 2014 og 2016 og på Nyhamna
landanlegg.
Riksrevisjonen
mener at Petroleumstilsynet har hatt liten påvirkning på oljeselskapenes
sikkerhetsarbeid. Med vår høye ambisjon om at vi skal være verdensledende
på helse, miljø og sikkerhet i offshorenæringen, var funnene i rapporten
fra Riksrevisjonen overraskende og en vekker.
Hovedfunnene i
undersøkelsen er:
-
Petroleumstilsynets
tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt
på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
-
Det
vises til enkeltepisoder hvor Petroleumstilsynets tilsynsmetodikk
ikke bidrar til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer.
-
Selskapene
utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet
følger heller ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
-
Petroleumstilsynet
tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for
det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
-
Petroleumstilsynet
ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig
forsvarlig.
-
Arbeids-
og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon
om Petreoleumstilsynets effekt og følger ikke opp om tilsynet ivaretar sitt
ansvar for IKT-sikkerheten på en god måte.
Funn viser at
Petroleumstilsynet i hovedsak følger opp hendelser på en god måte,
så det er også noe positivt å lese.
Komiteen har tatt
denne rapporten fra Riksrevisjonen på største alvor. Sikkerheten
i offshorenæringen har topp prioritet. Det har vært viktig å få
klarhet i om tilsynspraksisen i Petroleumstilsynet har den ønskede
effekt på selskapenes arbeid med sikkerhet. Ansvaret for sikkerheten
er tydelig plassert hos selskapene selv i petroleumsvirksomheten
og skal ivaretas av dem. Petroleumstilsynet skal gjennomføre tilsyn
og bruke tilgjengelige virkemidler til å påvirke, følge opp og påse
at selskapene ivaretar dette ansvaret på en forsvarlig og god måte.
Komiteen er enig
med Riksrevisjonen i at det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet
ga klarsignal til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig
forsvarlig. Petroleumstilsynet burde ha forsikret seg om at alt
var i orden, at det som gjensto av aktiviteter og utbedringer, var
blitt gjennomført, før de ga samtykke til å ta i bruk plattformen.
Petroleumstilsynet
valgte å stole på selskapet Eni, som sa at alt var i orden. Petroleumstilsynet
burde vært spesielt årvåkne overfor dette italienske selskapet Eni, som
i flere tilsyn hadde gitt uriktige opplysninger. Ett eksempel er:
Under tilsyn med logistikk i juni 2015 fant Petroleumstilsynet at
Eni ikke hadde utbedret regelverksavvik, selv om dette var notert
som utført i Enis systemer. Slikt svekker tilliten til selskapet.
Derfor burde alarmklokkene ha ringt.
Dybdestudien av
Songa Endurance-hendelsen var heller ikke tillitvekkende. Petroleumstilsynet
burde ha påsett at Equinor hadde lært av tidligere alvorlige hendelser,
og at planer og tiltak var satt i gang og fulgt opp. Ekstra alvorlig
var Equinors egen gransking av hendelsen i 2016, som viste at økonomiske
hensyn kom foran hensynet til sikkerhet, og at det var en medvirkende
årsak til at hendelsen inntraff.
I forbindelse
med behandlingen av saken var komiteen på befaring på landanlegget
Mongstad, og komiteen gjennomførte også en høring med aktuelle aktører. På
Mongstad fikk komiteen en god presentasjon av virksomheten og hvordan
det i dag jobbes systematisk med HMS og sikkerhet i alle ledd. Vedlikeholdsarbeid
i bedriften er høyt prioritert. Tidligere hendelser og nestenulykker
blir brukt som læringseksempler og inngår i det kontinuerlige risikoarbeidet.
Det er innført
et begrep – «Jeg er sikkerhet» – som definerer standarden i bedriften.
Alle har et ansvar for sikkerheten. Ledelsen i bedriften setter
sikkerhet som første prioritet med lav terskel for å stanse anlegg.
Dette har gitt gode resultater, og antall alvorlige hendelser er redusert.
I høringen møtte
operatørselskaper, arbeidsgiverforeninger, fagforeninger, hovedverneombud,
Petroleumstilsynet og Arbeids- og sosialdepartementet ved statsråden.
Det var enighet om at funnene i rapporten var alvorlige, og at slik
skal det ikke være i næringen. Sikkerheten i petroleumsnæringen
skal ha høyeste prioritet. De vektla hvilken viktig lærdom hendelsene
har gitt, og informerte om hva som er gjort av tiltak og endringer for
å lukke avvik og styrke sikkerhetsarbeidet.
Representanten
for Equinor, Arne Sigve Nylund, uttalte følgende:
«Arbeidet med å styrke sikkerhetsarbeidet
er kontinuerlig, vi kan aldri si at vi har kommet i mål. (…)
Sikkerhet er ferskvare og krever
full oppmerksomhet til enhver tid, hver dag.»
Selv om det er
avdekket kritikkverdige forhold i rapporten rundt oppfølging av
helse, miljø og sikkerhet i offshorenæringen, har dagens HMS-regime
i petroleumsvirksomheten veldig bred støtte. Både på Mongstad og
i høringen kom det tydelig frem at samarbeidet med Petroleumstilsynet
fungerer godt. Partene opplever tillit til hverandre og har utarbeidet
gode systemer for gransking ved hendelser og planer for tilsyn med
oppfølging og evaluering.
Dagens system-
og risikobaserte modell for oppfølging av helse, miljø og sikkerhet
i petroleumsvirksomheten oppleves som god og har bidratt til det
høye sikkerhetsnivået i næringen og den positive sikkerhetsutviklingen
de siste årene. Det er stor enighet om å hegne om den modellen vi
har, samarbeide tett med Petroleumstilsynet, og innfri krav og pålegg
som avdekkes ved tilsyn, slik at tilliten styrkes og ikke undergraves.
Det blir pekt
på flere viktige områder for forbedringer i rapporten som sammenfaller
med det Riksrevisjonen påpeker i sin rapport. Et velfungerende to-
og trepartssamarbeid blir fremhevet som en viktig forutsetning for
HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet.
Det ble også pekt
på den viktige rollen som verneombudene har. De bør inkluderes bedre
i arbeidet som skjer i forkant av tilsyn og inspeksjoner, og det
bør legges bedre til rette, slik at de fått utøvd sitt verv på en
god og forsvarlig måte.
Flere tok til
orde for at Petroleumstilsynet må bli enda tydeligere i sin oppfølging,
følge tettere opp at pålegg etterleves, og at avvik rettes opp.
Det ble også foreslått å gjennomføre flere uanmeldte tilsyn der
det er mulig å få til.
Statsråden sa
i høringen at Petroleumstilsynet har fått en tydelig tilbakemelding
om at de skal være tettere på næringen og ta i bruk hele sin portefølje
av virkemidler i sin tilsynsoppfølging. Statsråden fremhevet også viktigheten
av å følge nøye med på IKT- og teknologiutviklingen i offshorenæringen.
Ny teknologi gir nye sikkerhetsutfordringer, som næringen må håndtere,
og som tilsynet må følge med på. Det er positivt at Petroleumstilsynet
har styrket kompetansen innenfor IKT. Den økende digitaliseringen
gjør petroleumsindustrien mer utsatt for angrep som følge av avanserte
digitale trusler og sårbarheter. Utviklingen på dette området går
fort, og endringstakten er høy.
Komiteen fikk
en henvendelse fra styret i Kielland-nettverket mens vi arbeidet
med behandlingen av denne saken. Henvendelsen gjaldt å drøfte muligheten
for å gjennomføre en ny og oppdatert gransking av katastrofen i
1980. Vi har valgt å svare ut henvendelsen i vår innstilling til
Stortinget fordi den kan relateres til innholdet i denne rapporten.
Komitéleder Dag Terje Andersen vil redegjøre nærmere for dette punktet
litt senere.
Hensikten med
Riksrevisjonens arbeid var å vurdere om Petroleumstilsynets tilsynspraksis
sikrer helse, miljø og sikkerhet i offshorenæringen. Komiteen har som
helhetsinntrykk at tilsynet bidrar til det. Komiteen forventer imidlertid
at statsråden pålegger Petroleumstilsynet å arbeide videre med de
utfordringene som er skissert i rapporten, slik at tilsynet kan
fylle sin rolle på en sterkere og tydeligere måte.
Og helt til slutt:
På vegne av komiteen vil jeg ta opp forslaget, som inneholder en
liten endring fra innstillingen. Ved en inkurie ble ikke ordet «overlevende»
tatt med i siste strekpunkt i forslag til vedtak. Det skal stå: «oppfølging
av de etterlatte og overlevende».
Presidenten: Da
har representanten Bente Stein Mathisen tatt opp det forslaget hun
redegjorde for.
Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): La meg
starte med å gi min fulle tilslutning til det som saksordføreren
nå har redegjort for, en i all hovedsak enstemmig innstilling. Det
er en veldig alvorlig rapport vi har fått, som saksordføreren har
redegjort for, nettopp på grunn av at vi har som ambisjon i Norge
at vi skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Og
jeg tillater meg å si – på bakgrunn av noen av de merknadene som
Arbeiderpartiet har, alene eller sammen med andre, som er et mindretall
i salen – at det var nettopp det vi fryktet i forbindelse med oljeprisfallet.
Det var bakgrunnen for at vi den gangen foreslo å styrke Petroleumstilsynet,
nettopp med utgangspunkt i at vi vet at når det er innsparinger,
er det fare for at det blir kuttet i vedlikehold, og noen av de
sakene som saksordføreren har redegjort for, viser jo at nettopp
det skjedde.
Det er, som saksordføreren
var inne på, et tillitsbasert system, og tillitsbaserte systemer
forutsetter at vi kan ha tillit til selskapene, til operatørene,
men da må de altså vise seg den tilliten verdig, og det er det vi
har sett i de sakene som her er nevnt: at det ikke har vært tilfelle.
Da vil jeg gjøre
et gammelt Høyre-slagord til mitt: I Høyre er det, så vidt jeg vet,
god tradisjon for å si at vi skal forandre for å bevare, og i dette
tilfellet er det aktuelt. For nettopp i denne saken er vi enige
om at det HMS-systemet vi har for tilsyn, vil vi beholde, men når
noen da viser seg ikke tilliten verdig, er det viktig at Petroleumstilsynet
i større grad kontrollerer – og at statsråden følger det opp – at
påstått utført reparasjon etter pålegg faktisk er gjennomført, og
om nødvendig bruker sanksjoner for å oppnå det.
Så vil jeg henlede
oppmerksomheten på den siste delen av innstillingen, som det også
er enstemmighet om, og det gjelder Alexander L. Kielland-ulykken
i 1980. Samtidig som vi behandlet denne saken, fikk vi en henvendelse
fra styret i Kielland-nettverket om å se på muligheten for å oppnevne
en granskingskommisjon for å gå dypere inn i norgeshistoriens aller
verste arbeidsulykke og katastrofe. Gruppas ledelse hadde møte med Kielland-nettverket
og fikk presentert gode og godt begrunnede spørsmålsstillinger knyttet
til om vi egentlig visste alt om Alexander L. Kielland-ulykken,
og det var et godt begrunnet behov for å få vite mer. Opprinnelig var
nok ønsket en granskingskommisjon. Det har vi funnet at vi ikke
vil anbefale, for det er omfattende, og hendelsen ligger veldig
langt tilbake i tid, men vi har altså enstemmig foreslått å bruke
den muligheten vi har i riksrevisjonsloven til å be Riksrevisjonen
om å gå inn og se på ulykken. Det er veldig sjelden at Stortinget
bruker det virkemiddelet, men dette er også en veldig spesiell sak.
Jeg vil understreke at når vi da har foreslått det, er det selvfølgelig
i nært samarbeid med Riksrevisjonen – og jeg vil også si i forståelse
med de organisasjoner som organiserer arbeidstakergruppene i det
aktuelle området.
Derfor er det
enstemmig komité som nå sier:
«Stortinget ber Riksrevisjonen om
å undersøke hvordan myndighetene har ivaretatt sitt ansvar når det
gjelder:
– Gransking og klargjøring av årsakene
til at Alexander L. Kielland-ulykken inntraff, og om granskingen
har kartlagt ansvarsforholdet rundt ulykken tilstrekkelig.»
Og videre:
«– Oppfølging av anbefalinger fra
granskingsarbeidet, herunder implementering av tiltak for å forebygge
og forhindre nye ulykker.»
Og til slutt:
«– Oppfølging av de etterlatte og
overlevende.»
Med det skal vi
ha gitt Riksrevisjonen et veldig bredt mandat, som gir anledning
til å gå dypere inn i og få svar på de mange ubesvarte spørsmål
som fremdeles lever etter de granskinger som tidligere har vært.
Og vi får håpe det kan bidra til at alle som har erfaringer eller
kan noe om ulykken, kommer til orde på en slik måte at vi kan få
dypere innsikt i og kunnskap om hva som egentlig skjedde under tragedien
i 1980.
Jeg er glad for
at det er en enstemmig komité, og jeg håper også et enstemmig storting,
som ber Riksrevisjonen om å ta det oppdraget.
Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil starta med å takka
saksordføraren for eit godt arbeid, eit godt samarbeid og ein konstruktiv
måte å finna i hop på, på så godt som alle punkt.
Noreg har over
lang tid hatt gode resultat når det gjeld helse-, miljø- og tryggleiksarbeid
i petroleumsindustrien. Måten me har organisert arbeidet på, og
det kontroll- og regelverket som ligg til grunn, er det all grunn
til å vera stolte over. Måten dei er vortne kontrollerte på, er
funksjonsbasert og basert på tillit. Men det betyr ikkje at oljeindustrien
har alt sitt på det reine. Nei, Riksrevisjonens rapport som me handsamar
her, er ei alvorleg sak som er viktig å ta fatt i.
Riksrevisjonen
har gjort viktige funn. Dei slår fast at Petroleumstilsynet ikkje
avdekkjer alvorlege brot på tryggleiken og har liten innverknad
på oljeselskap sitt tryggleiksarbeid. Samstundes har dei ikkje bruka
det registeret dei har av reaksjonsmiddel når det er naudsynt. Sjølv
om Petroleumstilsynet i dei fleste sakene gjer det på ein god måte,
er det òg dei som føler at dei ikkje vert godt nok varetekne.
Brukar Petroleumstilsynet
verkemidla sine godt nok? Det er eit viktig spørsmål å reisa, når
Eni Norge fekk ta i bruk Goliat-plattforma, som endå ikkje var i tryggleiksmessig
forsvarleg stand. Tilsynet stola på informasjonen dei fekk frå selskapet.
Dette er særs alvorleg, så lenge effektiviteten i tilsynet og kontrollen
kviler på full openheit mellom selskapa og tilsynet.
Så kva kunne ein
gjort? I slike tilfelle meiner eg ein skulle gått endå hardare til
verks. Selskap som ikkje følgjer opp godt nok, bør få strengare
reaksjonar i tillegg til dagbøter og stenging. Ein må hugsa på at
ulukker på sokkelen fort kan få dramatiske konsekvensar for dei
tilsette.
Sjølvsagt kunne
ein hatt fleire umelde kontrollar osb., men iallfall på plattformer
er det krevjande. Helikopteret lyt nok uansett varslast, og det
er ikkje sikkert det har den effekten. Eg trur kanskje at det tillitsbaserte samarbeidet
som ein har i dag, er måten å gå vidare på, men ein må vera endå
tydelegare på å følgja opp og ha stikkprøvekontroll. Er det som
er varsla tilbake, gjort? Det er alvorleg når ein varslar at ein
har sett ting på plass, utan å ha gjort det.
Ein ting som uroa
meg etter høyringa me hadde, er at det verkar som ein del kvir seg
for å ta jobben som verneombod. Det er dramatisk dersom tilsette
føler at slike oppgåver, som faktisk er den viktigaste oppgåva for
å sikra arbeidstakarane, kan verta sett på som dårleg for vidare
karriere i det selskapet ein arbeider i. Det er noko ein er nøydd
til å ta på alvor.
Senterpartiet
støttar dei tiltaka som Riksrevisjonen meiner Arbeids- og sosialdepartementet
må arbeida vidare med, slik dei summerte det opp i rapporten og
i innstillinga. Me ser fram til oppfølginga av saka, som skjer om
tre år, og vonar både rapporten og handsaminga i komiteen vil føra
til endringar i måten HMS-arbeid vert utført på, og i oppfølginga
av dei eventuelle brota som skjer.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Mykje har blitt sagt
om Riksrevisjonens gransking av Petroleumstilsynets tilsynspraksis
og metodar. Eg sjølv tenkte eg berre skulle understreke nokre punkt
og gå inn på nokre område som ikkje har vore så godt belyste.
At sikkerheit
skal vere jobb nummer éin i petroleumssektoren, er openbert. Storting
og regjering har sett rammer for denne verksemda, der omsynet til
sikkerheit er veldig strengt. Slik må det vere. Det er ikkje noko ein
gjer for å vere på den sikre sida, det er noko ein må gjere når
ein opererer innanfor dette feltet – i eit veldig sårbart miljø
– både av omsyn til folk og av omsyn til det miljøet ein opererer
i. Sikkerheit må vere nummer éin. Det er dei krava som også blir
stilte frå myndigheitene si side. Viss ein ikkje følgjer det, har
ein ingenting i denne bransjen å gjere. Det må bli sett høgast.
Riksrevisjonen
har avdekt at Petroleumstilsynet har hatt alvorlege manglar i tilsynsarbeidet
sitt. Sterkt kritikkverdig omtalar både Riksrevisjonen og kontrollkomiteen
det som, på ei rekkje område. Årsakene til desse manglane er mange,
men at ei direkte årsak er nedgangen i prisane i oljesektoren, som
førte til eit press på desse reglane, og der Petroleumstilsynet
ikkje følgde opp, verkar å vere openbert. Det er også avdekt av
operatørane sjølve, som Equinor i djupnestudien sin av ei av Songa Endurance-hendingane.
Det er også tydeleg
at det tillitsbaserte systemet har blitt praktisert på ein slik
måte at ein har trudd at det skulle gjennomførast forbetringar,
og at avvik skulle bli lukka. Så har ikkje det skjedd. Det har tatt
fleire år. Sjølv ikkje Petroleumstilsynet har sjekka at det faktisk
har blitt følgt opp. Det har blitt avdekt av operatørane sjølve. Da
begynner vi å kome inn på eit litt grenseland av kva tillit faktisk
er. Tillit skal ikkje vere slik i ei tilsynsverd at ein berre skal
tru at noko skal skje, og dermed ikkje treng å følgje det opp. Ein
må følgje dette opp. Det er altså avdekt ein del alvorlege manglar
i Petroleumstilsynets metodar.
Det er også blitt
avdekt ei rekkje problem knytt til reaksjonsmiddel, at ein ved alvorleg
manglande oppfølging av utsegner frå Petroleumstilsynet ikkje har
følgt dette opp. Ein har ikkje tatt i bruk dei reaksjonsmidla som
Petroleumstilsynet rår over. Også her stiller komiteen seg bak Riksrevisjonen
og seier at ein må få ein betre metode, følgje opp effektar og ta
reaksjonsmiddel breiare i bruk tidlegare, for å få effekt.
Så er det ei sak
som komiteen også tok med i dette arbeidet – ein aktualitet som
komiteen i samråd med Riksrevisjonen valde å ta med. Det er det
som har kome fram over tid, knytt til ulykka med Alexander L. Kielland.
Eg er veldig glad for at vi har fått løyst det på den måten som
vi har gjort. At Stortinget tar i bruk moglegheita si til å be Riksrevisjonen
gjennomføre bestemde oppdrag, er noko som Stortinget i veldig sjeldan
grad gjer. Slik skal det også vere. Vi har ein riksrevisjon som
i stor grad skal bestemme prosjekta sine på eiga hand. Dei skal
ikkje vere styrte av Stortinget – men ein kan nytte den moglegheita
i spesielle tilfelle. Dette er eit spesielt tilfelle. Stortinget
kan også starte eigne, uavhengige granskingar, ein kan be regjeringa
gjere det, osv. Men når Riksrevisjonen – som nettopp har gått inn
i ein slik type sak når det gjeld sikkerheit knytt til petroleum, som
har kompetansen, og som kanskje er den beste og mest seriøse aktøren
i Noreg på granskingsfeltet – kan gå inn i saka og sjekke ut dei
bekymringane og dei påpeikingane som har kome frå bl.a. Kielland-nettverket,
er det veldig tryggande. Eg trur det er ei god løysing på denne
saka.
Statsråd Anniken Hauglie []: Petroleumsvirksomheten
er en viktig næring for Norge. Den skaper arbeidsplasser og inntekter
for det norske velferdssamfunnet og bidrar til teknologiutvikling
og kompetanse.
Petroleumsvirksomheten
har potensial for storulykker. Industrien opererer innenfor naturgitte
og teknologiske vilkår som innebærer at feil og uhell kan skje. Det
er også et potensial for alvorlige skader på mennesker, miljø og
materielle verdier.
Sikkerheten må
derfor stå i høysetet, og regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet
skal være verdensledende på HMS. Denne ambisjonen er et tydelig
signal om at petroleumsnæringen ikke kan ta et høyt sikkerhetsnivå
for gitt. Både Stortinget og en samlet næring stiller seg bak denne
ambisjonen.
Vi har et høyt
nivå og en positiv utvikling over tid når det gjelder helse, miljø
og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Statistikk som måler risiko
for bl.a. storulykker, viser en klar forbedring over tid, og i 2018 hadde
vi den laveste målingen historisk sett. Det viser at det gjøres
mye godt sikkerhetsarbeid i næringen.
Men historiske
tall gir ingen garanti for framtidig utvikling. Sikkerhet er som
kjent ferskvare. Når vi planlegger for god sikkerhet også i framtiden,
må vi ta høyde for de utviklingstrekkene man ser i denne næringen. Rask
vekst, kontinuerlig utvikling og stadige endringer vil kreve at
næringen jobber kontinuerlig for stadig forbedring.
Det norske HMS-regimet
i petroleumssektoren slår fast at det er virksomhetene som er ansvarlig
for sikkerheten. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til og
ikke som en erstatning for selskapenes oppfølging av egen virksomhet.
Tillit er en viktig
forutsetning for dette HMS-regimet. Myndighetene setter rammene
for petroleumsvirksomheten og gir selskapene tillit og handlingsrom
til selv å velge løsninger som oppfyller de funksjonelle regelverkskravene.
Men dette er ingen blind tillit – myndighetene fører tilsyn med
at virksomhetene etterlever regelverket i alle faser av virksomheten.
Riksrevisjonen
peker i sin rapport på viktigheten av at også myndighetenes oppfølging
må være tilpasset de forhold og de utviklingstrekk man ser i næringen.
Det framgår av rapporten at Petroleumstilsynet i hovedsak følger
opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte, men de peker
også på noen viktige forbedringsområder når det gjelder tilsynets
bruk av reaksjonsmidler og oppfølging av avvik.
I et regime basert
på tillit er det derfor viktig med en klar erkjennelse av at manglende
etterlevelse av regelverket vil få konsekvenser.
Med bakgrunn i
Riksrevisjonens rapport og HMS-meldingen om petroleumsvirksomheten
som Stortinget behandlet i fjor sommer, har jeg iverksatt en rekke viktige
oppfølgingstiltak.
Petroleumstilsynet
skal bli sterkere og tydeligere, og de må løpende tilpasse seg utviklingen
i næringen. De har fått i oppdrag å utvikle sin tilsynsstrategi
slik at de tar i bruk nødvendige virkemidler på rett tidspunkt,
at de i nødvendig grad følger opp pålegg, og at påpekte avvik lukkes.
Et velfungerende
trepartssamarbeid er en viktig forutsetning for at HMS-regimet skal
være solid også i framtiden. Dette var et tema som ble grundig diskutert
i den partssammensatte arbeidsgruppen som jeg satte ned i 2016.
Jeg har bedt Petroleumstilsynet
om å iverksette nødvendige tiltak for å følge opp både HMS-meldingen og
anbefalingen fra Riksrevisjonen, og tilsynet er godt i gang med
dette arbeidet. Jeg vil naturligvis følge opp dette utviklingsarbeidet
i min styringsdialog framover også.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A) []: Statsråden var inne på
mye av det samme som vi sier i våre merknader ved behandling av
saken. Statsråden sa at den tilliten som er til selskapene, ikke
er en blind tillit. Vi kan vel konstatere, med bakgrunn i eksemplene
Riksrevisjonen har kikket på, at den i hvert fall har vært noe svaksynt
når det gjelder å følge opp at selskapene faktisk var verdt tilliten
de har, og at den har vært fortjent.
Jeg er enig i
det statsråden sa om trepartssamarbeidet og betydningen av det.
Men det som kom fram under høringen, var at topartssamarbeidet,
altså samarbeidet mellom operatørselskapene og deres ansatte, i
større grad var en utfordring nå enn tidligere. Det å kjenne den
norske modellens måte å jobbe på er i hvert fall ferskvare, fordi
stadig nye selskaper kommer inn, vi ser outsourcing og nye aktører
i sektoren. Derfor kunne jeg tenke meg å spørre hva statsråden legger
opp til å gjøre for å styrke kunnskapen om topartssamarbeidet?
Statsråd Anniken Hauglie []: La meg først være enig
i at tillit er en viktig forutsetning, men det er også krevende.
Tillit fordrer enormt ansvar for dem som blir vist det.
Det er helt riktig
at et godt trepartssamarbeid er helt avhengig av at topartssamarbeidet
fungerer. Har man ikke et godt topartssamarbeid, er det vanskelig
å kunne ha et godt trepartssamarbeid. Det har vært høyt konfliktnivå
på sokkelen, det er ingen tvil om at det har vært stor uenighet
og mye konflikt mellom partene i petroleumsnæringen de siste årene,
av litt ulike grunner – det har vært en næring under et enormt press.
Vi har selv invitert partene til flere partssammensatte arbeidsgrupper,
og vi har invitert parter inn i de ulike foraene for å sikre at
flere røster, flere stemmer, blir hørt, og at flere innvendinger
kommer inn. Det er riktig at det blir mer internasjonalt, og viktig
at selskapene som opererer på sokkelen, tar partssamarbeidet alvorlig.
Dag Terje Andersen (A) []: Da er vi enige om at det
er viktig, men da er spørsmålet mitt: Hva kan statsråden bidra med
– eventuelt via Petroleumstilsynet, selvfølgelig – for at kunnskapen
om måten vi tenker om HMS i Nordsjøen på, blir implementert hos
de nye selskapene? Vi hørte eksempler under høringen på at tillitsvalgte
fortalte at de faktisk måtte lære sine nye arbeidsgivere hvordan
den norske modellen fungerer. Skal vi få den spesielle modellen
til å fungere – det er vi alle opptatt av – da er spørsmålet mitt
hva statsråden kan bidra til for at nye selskaper som kommer inn,
både selskapene og deres ansatte, får nødvendig skolering i hvordan
HMS-arbeidet i Nordsjøen skal fungere.
Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg tror Goliat og Eni
er et godt eksempel på at andre selskaper som kommer fra andre land
og kulturer, har et annet forhold til partssamarbeid. Dette er skrevet
om i avisen og er ingen hemmelighet, og det var kanskje en overraskelse
for selskapet å oppdage og erfare partssamarbeidet i praksis. Under
høringen, da vi hørte tillitsvalgte fra Eni uttale seg, var det
mitt inntrykk, i hvert fall der, at partssamarbeidet var blitt betydelig
bedre etter at selskapet erkjente betydningen av partssamarbeidet,
og at man faktisk må involvere arbeidstakernes representanter inn
i arbeidet.
Alle selskaper
som opererer på norsk sokkel, skal følge norsk lov, og partssamarbeid
er en del av norsk lov og regelverk. Jeg forutsetter at alle selskapene
setter seg inn i lov og regelverk når de opererer her. Tilsynet
fører tilsyn med arbeidet ute på sokkelen, og gjør også et arbeid
i så måte.
Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil fylgja litt opp det
som representanten Dag Terje Andersen tok opp med omsyn til trepartssamarbeidet
og ikkje minst topartssamarbeidet.
Éin ting er at
dei utanlandske selskapa gjerne har litt utfordringar med å forstå
det me gjer, men eg føler at det ligg litt under at forholdet mellom
Petroleumstilsynet og enkelte av bedriftene kan vera så tett at
det vert tettare enn mellom bedriftene og dei tilsette. Har statsråden sett
på den utfordringa?
Statsråd Anniken Hauglie []: Dersom representanten
nå spør om jeg har tillit til Petroleumstilsynets uavhengighet,
så har jeg det. Jeg ser ingen grunn til å tvile på det. Jeg har
full tillit til at Petroleumstilsynet utfører sitt tilsynsarbeid
og sin oppfølging av næringen på en god måte.
Vi har en rekke
organer innenfor petroleumssektoren hvor partene er representert,
både sikkerhetsforum og regelverksforum, hvor partene og næringen
sitter sammen med Petroleumstilsynet for å se nettopp på sikkerhet,
men også på ulike former for regelverksutforming. Vi har også andre
partssammensatte arbeidsgrupper som ser på ulike problemstillinger
og utfordringer som er i sektoren. Så jeg opplever at det i all
hovedsak er et godt partssamarbeid. De sier også selv nå at det
har blitt bedre.
Jeg opplever også
at vi har et godt trepartssamarbeid. Jeg opplever at vi får gode
tilbakemeldinger på det. Men dette er noe som skal jobbes med kontinuerlig.
Vi må aldri ta det for gitt. Dette må vedlikeholdes fortløpende.
Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg har òg – ikkje på høyringa
og ikkje offentleg, men på tomannshand – fått høyra at det å ta
på seg verneombodsoppgåver faktisk er krevjande, fordi ein til tider
føler og merkar at det ikkje akkurat gjev eit karrierelyft i bedrifta
i ettertid.
Vil det ikkje
vera ei stor utfordring dersom det er slik at dei arbeidstakarane
som kanskje er best skodde for å ha ei slik oppgåve, faktisk vel
ikkje å gjera det fordi det kan hindra dei i seinare karriere?
Statsråd Anniken Hauglie []: Det er en problemstilling
som nok ikke bare er drøftet på tomannshånd mellom enkeltpersoner
og representanten, dette er også blitt sagt, etter hva jeg husker,
i høringen og også offentlig: at flere opplever at det er vanskelig
å påta seg den oppgaven.
Det er bekymringsfullt
og alvorlig fordi verneombud er en helt sentral funksjon, ikke minst
i denne sektoren, hvor det å passe på helse, miljø og sikkerhet
er så sentralt og avgjørende. Jeg mener dette også kom fram på høringen,
om jeg husker rett.
Det er viktig
at selskapene legger til rette for at tillitsvalgte kan gjøre jobben
sin, at verneombudet kan gjøre jobben sin. Det er selvfølgelig helt
uholdbart hvis det er personer som opplever at de nærmest blir sanksjonert, at
det er karrierehemmende, eller at de ikke får de rammebetingelsene
de trenger for å kunne gjøre jobben sin på en god måte.
Det er selskapets,
arbeidsgiverens, ansvar å legge til rette for at de tillitsvalgte
får gode rammebetingelser til å skjøtte det vervet som også arbeidsgiveren
er avhengig av at man har gode personer til å skjøtte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det har vore interessant
å følgje replikkrunden, og mange av dei tinga eg lurte litt på,
er omtalt.
Statsråden har
jo vedgått at vi her har ei utfordring, at den kritikken som har
kome frå Riksrevisjonen, er veldig legitim, og at det her er ein
mangel ved tilsynsmetoden til Petroleumstilsynet – eller sagt på
ein annan måte: at ein ikkje har hatt tilstrekkeleg armlengdes avstand
til operatørane. Ein har hatt ein tillit som har blitt forstått sånn
at ein ikkje har sjekka om pålegga er blitt følgde opp, og ein har
i for liten grad sett HMS tilstrekkeleg høgt og følgt dette opp
på ein skikkeleg måte.
I dette har rolla
til vernetenesta kome opp som ei problematisk side. På sitt beste
har vernetenesta og tilsynet eit godt samarbeid og kan avdekkje
veldig mykje, men mange meiner vernetenesta er svekt. Kva vil statsråden
gjere for å styrkje vernetenesta på dette feltet?
Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg registrerer at representanten
Knag Fylkesnes, i likhet med forrige taler, antyder at tilsynet
ikke er uavhengig, og at man har bindinger som gjør at man ikke
er uhildet. Det reagerer jeg sterkt på. Så vidt jeg kan huske, er
det heller ikke det Riksrevisjonen har påpekt. Det Riksrevisjonen har
påpekt, er at selskap ikke følger opp pålegg gitt av tilsynet. Det
er alvorlig. Jeg har ikke oppfattet at det skyldes at det er for
nær binding mellom tilsynet og næringen.
Det er alvorlig
at næringen ikke følger opp pålegg. Det er helt uholdbart. Det sier
seg selv at det er bekymringsfullt hvis virksomheter som er under
myndighet eller tilsyn, det være seg fra Helsetilsynet, Fylkesmannen eller
Petroleumstilsynet, ikke følger opp. Jeg oppfattet også at de selskapene
som var til stede, tok den kritikken på svært stort alvor.
Det er viktig
at arbeidsgiver legger til rette for vernetjenesten. Vernetjenesten
er viktig, ikke minst i denne sektoren, som jeg sa i mitt forrige
svar. Når det nå har kommet signaler om at dette er problematisk
for tillitsvalgte, forutsetter jeg at arbeidsgiverne tar tak i det.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg opplever at verken
representanten Bjørke eller underteikna stiller spørsmål ved om
tilsynet er uavhengig. Det er statsrådens forståing av det vi seier.
Men det er jo bringa på det reine at ein faktisk ikkje har følgt
opp dei pålegga som er gitt, at ein ikkje har tatt i bruk dei reaksjonsmidla
ein faktisk har, og at ein har ei verneteneste som er under press,
spesielt i tider der økonomien til operatørselskapa blir sett under
press.
Så mitt veldig
enkle spørsmål til statsråden er – og det var det opphavlege spørsmålet:
Kva vil statsråden gjere for å styrkje vernetenesta, som er så viktig
for at vi faktisk får høg sikkerheit i denne sektoren, og som er
ein kjempeavgjerande aktør for Petroleumstilsynet og myndigheitene
elles for å sikre at vi har god tryggleik på norsk sokkel?
Statsråd Anniken Hauglie []: Først: Jeg er glad for
at vi får oppklart misforståelsen. Når representanten sa at pålegg
ikke følges opp fordi tilsynet ikke har tilstrekkelig armlengdens
avstand, oppfattet jeg at det var en indirekte kritikk av tilsynets
uavhengighet. Jeg er glad for at vi har fått rettet opp den misforståelsen,
for det ville være krevende hvis tilsynene våre ikke skulle ha Stortingets
tillit til at de faktisk er uavhengige.
Som jeg sier:
Virksomheter er i dag pålagt å ha vernetjenester. Det har kommet
mange signaler i forbindelse med høringen om at tillitsvalgte opplever
det som vanskelig og krevende. Bransjen selv har registrert – og jeg
forutsetter at de har hørt etter når det har blitt sagt – og tar
inn over seg denne – hva skal man si – bekymringen fra tillitsvalgte.
Det er arbeidsgivers
ansvar å sørge for at man har en vernetjeneste, og at vernetjenesten
har rammebetingelser som de kan jobbe under. Jeg forutsetter nå
at man i partsdialogen også setter det på dagsordenen internt, for
det er ikke holdbart hvis det er slik at ansatte ikke ønsker å påta
seg den viktige oppgaven i frykt for represalier eller annet.
Presidenten: Da
er replikkordskiftet omme.
Presidenten vil
minne om at når man tar ordet i stortingssalen, titulerer man presidenten.
Det gjelder også i replikkordskiftene.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Haukeland Liadal (A) []: I dag er det en fin
dag. I dag ser vi hvordan demokratiet i landet vårt fungerer i praksis.
Norge er et lite land også når store ulykker skjer. Når landets
største industriulykke skjer på norsk sokkel, skjer det altså i
en næring som setter helse, miljø og sikkerhet som viktigste faktor
for aktivitet.
Nettopp derfor
er det som skjer i dag, så viktig. Finnes det spørsmål som ikke
er besvart? Finnes det svar som det stilles spørsmål ved? Og fulgte
vi opp de etterlatte eller pårørende godt nok og på en god måte?
Alexander L. Kielland-plattformen
var arbeidsplass for mange. Ulykken rammet spesielt oss hjemme i
Rogaland. I denne salen sitter det flere folkevalgte som mistet en
kamerat. Det sitter en folkevalgt som fikk sin far hjem. Den yngste
som døde i ulykken, var haugesunderen Erik. Han hadde nettopp startet
sitt arbeidsliv; han var 19 år. På Island vet vi at det sitter en
datter på min alder som ikke fikk sin far hjem, men som for få år siden
fikk vite at det finnes et nettverk i Norge.
Det er i møtet
med disse menneskene jeg ser viktigheten av hva vi gjør i dag –
i møtet med flotte folk som var på jobb den dagen, og som sier at
de ikke kjenner seg igjen i konklusjonen som rapporten peker på.
At kontrollkomiteens arbeid i denne saken er kjempeviktig, er jeg
110 prosent sikker på, og jeg takker dem for et godt arbeid. Som
samfunn må vi sikre at vi har trukket de rette konklusjonene, og
at vi har lært. Arbeidsfolk som skal reise ut på norsk sokkel, skal
vite at det viktigste de gjør, ikke er å fylle opp oljefondet, men
at helse, miljø og sikkerhet er det som er viktigst. For at det
skal være det viktigste, må vi eventuelt lære av de feilene som
muligens er gjort.
Jeg vil slutte
der jeg startet. Dette er faktisk en av de fineste dagene i mitt
liv som folkevalgt. Jeg får forsterket tro på demokratiet og på
at det er kort avstand mellom folk og folkevalgte. Jeg sender en
spesiell takk til dem som har tatt turen hit og sitter på galleriet.
Margret Hagerup (H) []: I all hovedsak er det et
høyt sikkerhetsnivå i norsk petroleumsvirksomhet, og det er bred
enighet mellom myndighetene og partene i næringen om at norsk petroleumsvirksomhet skal
være verdensledende innenfor helse, miljø og sikkerhet.
Petroleumsnæringen
har i mange år ligget foran andre næringer på dette området. Jeg
syntes først det virket ganske hysterisk når oljeselskaper i Stavanger
tidlig var tydelige på at en skulle holde i rekkverket når en gikk
i trapper. I dag vet jeg at dette er et symbol på at samme standard
må gjelde både på land og til sjøs. I fjor var jeg for første gang
ute på en plattform og fikk se dette i praksis. En medarbeider sa:
Vi har ikke råd til ikke å tenke sikkerhet i alt vi gjør; ett feilsteg
kan være fatalt. I heisen så jeg meg selv i et speil, og over hodet
mitt sto det skrevet «I am safety».
HMS-regimet i
norsk petroleumsvirksomhet er tuftet på samarbeid og medvirkning,
og på ansvarliggjøring, respekt og dialog mellom de tre partene:
myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Dette er et system
som har vist seg effektivt og konstruktivt, og som har bidratt til
det høye sikkerhetsnivået.
Petroleumsnæringen
må strekke seg langt for kontinuerlig å forbedre sikkerheten og
arbeide både forebyggende og langsiktig med HMS. Sikkerhet er et
verdivalg.
Undersøkelsen
som nå er gjort, viser at den tillitsbaserte modellen for oppfølging
av norsk petroleumsvirksomhet byr på utfordringer for Petroleumstilsynet
når selskapene ikke tar tilsynets påpekninger på alvor. Dette er
alvorlig og et varsko til næringen om at en må jobbe bedre med helse,
miljø og sikkerhet for å kunne beholde tilliten en er så avhengig
av. Arbeids- og sosialministeren har videre gitt tydelig beskjed
til Petroleumstilsynet om å iverksette nødvendige tiltak, og tilsynet
er styrket. Det norske HMS-regimet i petroleumssektoren slår imidlertid
tydelig fast at det er virksomhetene som er ansvarlige for sikkerheten.
Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til – og ikke som erstatning
for – selskapenes oppfølging av egen virksomhet.
Trepartssamarbeidet
er viktig, og det omtales som selve juvelen på norsk sokkel. Phil
Hemmens, tidligere toppsjef i Eni, sa følgende etter Goliat-ulykken:
«Feilen var at vi som konsern ikke hadde skjønt hvordan den norske
trepartsmodellen fungerer.»
Helse, miljø og
sikkerhet sitter i ryggmargen til dem som jobber i næringen, og
partssamarbeidet er en sentral del av arbeidet og en forutsetning
for å lykkes. Sikkerheten skal alltid stå i høysetet, og da må alle
partene ivareta sine roller. Kun på den måten kan en opprettholde
tilliten og verne om et HMS-regime som har bred støtte og ligger
helt i front i verden.
Avslutningsvis
vil jeg, som representant fra Rogaland, slutte meg til forrige taler
og antageligvis også neste taler og si at jeg er glad for at en
samlet komité i dag sier at en vil se nærmere på Alexander L. Kielland-ulykken.
Det vil bety mye for mange.
Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg tek ordet i denne saka
fordi ho rører ved meg spesielt, på ein veldig personleg måte. Denne
saka er spesiell for mange som ikkje har fått sine stemmer høyrde,
folk som ikkje fekk pappaen sin heim igjen frå jobb, og andre som
fekk pappaen sin heim, men ikkje den same pappaen som reiste ut
i Nordsjøen.
I innstillinga
som ligg til behandling, ber ein samrøystes komité om at spørsmåla
og diskusjonen rundt Alexander L. Kielland-ulykka skal sjåast på
av Riksrevisjonen. Eg er utruleg glad for at kontrollkomiteen har kome
til denne avgjerda.
Denne ulykka er
eit sår i norsk arbeidarhistorie som ikkje har grodd. Dei fleste
av dei etterlatne etter dei 123 personane som omkom, og òg pårørande
av dei og av dei som overlevde, har mange spørsmål som dei ikkje har
fått svar på, om den relativt lukka granskinga som var den gongen.
Resultatet av granskinga som vart gjord i etterkant av ulykka, er
ikkje eit resultat det er einigheit om. Eg meiner at det ikkje er
riktig av eit opent, demokratisk samfunn som Noreg å leggja lokk
på dette, når dei det rører ved, ikkje har fått dei svara som kan
oppdrivast.
Far min er ein
av dei 89 personane som overlevde denne ulykka. Familien min har
til ein viss grad bore preg av dette, og eg har heile tida vore
klar over at mange familiar er sterkt prega av dette. I alle år,
heilt sidan eg var lita og skjønte kva dette var, har eg følt på
eit slags stille fellesskap med dei som ber dei børene Alexander
L. Kielland-ulykka medførte.
Og det har vore
eit stille fellesskap, for det er fyrst dei seinare åra eg har opplevd
at far min har fått uttala seg og har vorte trudd på, på den måten
som han har hatt behov for. I barndomen og ungdomen har eg alltid
hatt inntrykk av at far min følte seg aleine i ein slags opposisjon
mot det som var den vedtekne sanninga om kva som skjedde i slutten
av mars i 1980.
Denne ulykka tok
123 liv og let etter seg 89 heilt eller delvis varig skada liv.
For alle dette som vert vedteke her i dag, rører ved, er dette ein
kjempestor siger. Me ser fram til kva Riksrevisjonen vil rapportera
om dette i etterkant.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.