Stortinget - Møte onsdag den 19. juni 2019 *

Dato: 19.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 412 S (2018–2019), jf. Prop. 119 S (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 12 [22:03:39]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering og utbygging av E6 på strekningen Moelv–Øyer i kommunene Ringsaker, Gjøvik, Lillehammer og Øyer i Hedmark og Oppland (Innst. 412 S (2018–2019), jf. Prop. 119 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor André Johnsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg har lyst til å begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid, også når det gjelder rask behandling, av denne saken. Vi fikk loset den gjennom uten noen problemer.

Her er en av norgeshistoriens lengste firefelts prosjekter, som vi skal vedta nå i kveld. Det blir 43 km med firefelts motorvei fra Moelv, videre over Mjøsbrua med ny mjøsbru og oppover opplandssiden av Mjøsa, helt fram til Hafjell i Øyer, med sammenhengende 110 km/t, og kanskje mulighet for at det kan bli 120 km/t. Prosjektet vil bidra til å knytte Mjøsbyene og Innlandet nærmere sammen og redusere reisetiden med så mye som opptil 30 pst. Det er viktig ikke bare for Innlandet, men også for hele Nord-Vestlandet, hele Gudbrandsdalen, Trøndelag og Nord-Norge.

I tillegg til betydelig redusert reisetid er det betydelige innsparinger på dette prosjektet, faktisk ligger besparelsene an til å blir hele 5 mrd. kr. Det er heller ingen bom på sideveiene – viktig for oss i Fremskrittspartiet – slik at det er mulig å kunne kjøre f.eks. gamle E6 uten bom. SV har egne forslag om at de ønsker to/trefeltsvei på hele strekningen, og Senterpartiet har forslag om at de ønsker to/trefeltsvei fra Lillehammer og videre nordover.

Som sagt i stad, er dette i all hovedsak en positiv og viktig sak for Norge, men det er interessant å registrere at Senterpartiet og SV har funnet hverandre i denne saken og i stedet ønsker å priorotere bygging av to trefelts framfor firefelts. At SV står for den politikken, er kanskje ikke så veldig overraskende, men at Senterpartiet ikke vil bidra til å bygge distriktene, og at Senterpartiet vil bidra til at det kan bli kork og kø og kaos rundt Lillehammer-området hver eneste helg når alle hyttene i Gudbrandsdalen og videre rundt i Innlandet skal fylles opp med turister og reiselivet vil ha flere turister på hotellene sine, så skal de stå i kø, ut og inn, fra Lillehammer. Det er veldig interessant og veldig spesielt. Det som gjør det dobbelt spesielt, er at det kommer ikke til å gå med så mye dyrket mark. Det synes jeg er litt spesielt at Senterpartiet ikke har sett, siden Senterpartiet har en representant fra det området. Det er heller ikke noe problem for næringslivet, snarere motsatt, det blir problem hvis det blir mye kork og kø og kaos. Så er det det med kostnaden. Det er en misforståelse at det er så mye dyrere å bygge firefelts. I de to/trefeltsløsningene vi har bygd i Norge, er det snakk om kanskje 10 pst. i kostnadsforskjell – ikke mye penger.

Kirsti Leirtrø (A) []: E6 på strekningen Moelv–Øyer er 43 km firefelts vei. Denne strekningen er i dag svært ulykkesbelastet, og prosjektet vil bidra til å bygge nye Innlandet mye bedre sammen. Bompengeandelen på prosjektet er satt til 48 pst. Også her skal bilistene, i tillegg til selve byggingen av vei, betale 2,3 mrd. kr i innkrevings- og finanskostnader.

Vi mener fortsatt vi har behov for en full gjennomgang av alle veiinvesteringer. Kanskje føler spesielt Hedmark og Oppland på en stor urettferdighet når det gjelder bompengekostnader. For eksempel har vi her OPS-prosjektet på rv. 3, der bompengeandelen er på nesten 90 pst. Enda verre er det på E6 ved Otta, der de betaler bompenger uten å ha fått noen vei. Når en i tillegg opplever at forskjellene øker, er ikke rart at innbyggerne i Innlandet reagerer.

Vi poengterer derfor, også i denne saken, at vi må utrede en mer rettferdig veiprising, og vi ber, i en sak vi skal behandle i morgen, om en full gjennomgang av alle veisaker i Nasjonal transportplan. To år inn i planen er regjeringen 16 mrd. kr etter egen plan. Kostnadene på mange av prosjektene i planen er mangedoblet. Hvordan skal vi kunne realisere innholdet i Nasjonal transportplan, stiller vi oss spørsmål om.

I tillegg mener vi at løsninger på veien uten bom på sideveiene vil utgjøre en betydelig trafikkrisiko. I motsetning til Statens vegvesen sier ikke Nye Veier noe om avbøtende tiltak for lokalsamfunnet, som f.eks. midler til gang- og sykkelveier, stedsutvikling og kollektivknutepunkt. Vi mener også i denne saken at staten selv må garantere for egne veier, og ber om at det også for Oppland fylkeskommune blir vurdert hvor stor samlet garantisum det er forsvarlig at de kan bære. Dette er også ut ifra regjeringserklæringen, der regjeringen åpner for å innføre en statlig delgaranti, og er viktig å ta med seg.

Dermed er forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet. Vi støtter også Senterpartiets løse forslag i denne saken.

Presidenten: Representanten Kirsti Leirtrø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: Denne proposisjonen som omfattar utbygging av E6 på strekninga Moelv–Øyer, vil gje ca. 43 km firefelts motorveg med planlagd fartsgrense 110 km/t, til glede for fleire enn saksordføraren. E6 Moelv–Øyer er ein del av ei større satsing på utviklinga av hovudvegen frå Oslo til Nord-Vestlandet. Strekninga er svært ulykkesbelasta og vil gje brukarar både ei meir trafikksikker og effektiv trafikkåre mellom Oslo og Trondheim. Utbygginga skal skje i regi av Nye Vegar AS. Nye Vegar AS har som oppgåve å byggje ut heilskaplege og samanhengande trafikksikre firefelts motorvegar.

I tillegg til trafikksikkerheit vil denne utbygginga styrkje næringslivet. Varer kjem raskare fram, og det er svært viktig i ein region med 240 000 innbyggjarar som lever av eksport og privat næringsliv. Prosjektet vil kunne styrkje Mjøsregionen som ein felles bu- og arbeidsmarknad.

Det ligg føre lokalpolitisk tilslutning frå kommunane Ringsaker, Gjøvik, Lillehammer og Øyer, og Oppland fylkeskommune har vedteke å stille garanti for bompengeselskapet sitt låneopptak. Forventa kostnad på prosjektet er 11,3 mrd. 2019-kroner, og finansieringsopplegget omfattar ein statleg del på 5,8 mrd. kr og bompengar på 5,4 mrd. kr, dvs. 48,5 pst., og bompengeinnkrevjing i 15 år i kvart bomsnitt. Det er lagt til grunn fire automatiske bomstasjonar og innkrevjing i begge retningar. Dei lokalpolitiske vedtaka har gjeve tilslutning til at nullutsleppsbilar skal betale bompengar, og ein følgjer dermed Stortinget sitt vedtak i samband med Prop. 87 S for 2017–2018.

Bompengar er ikkje populært. Det har me oppfatta, men slik Høgre oppfattar stemninga, er det lettare å få aksept for medfinansiering så lenge ein ser at ein som bilist får igjen noko. Det gjer ein til dei grader med denne utbygginga og også med dei to førre proposisjonane me har behandla.

Det er med ei viss undring me ser at Senterpartiet føreslår at ein skal vurdere å nedskalere dette prosjektet til to-/trefeltsveg frå Lillehammer og nordover. Det vil bety utsetjing av prosjektet, nye rundar med planlegging og utgreiingsarbeid, og det trur me, ut frå dei signala me har fått lokalpolitisk, at det ikkje er støtte for. Slik Høgre oppfattar det, er det heller ikkje ei framtidsretta løysing. Høgre støttar denne proposisjonen slik han ligg føre, og ser fram til at me i 2023 kan køyre på første del av ny firefelts veg og med endeleg ferdigstilling innan utgangen av 2025.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Dette er et prosjekt som går frå Moelv til Øyer, og det er 43 km firefelts vei med planlagt fartsgrense 110 km/t. I utgangspunktet er også vi i Senterpartiet positiv, og vi går inn for et slikt prosjekt, som vil bety særdeles mye i Innlandet.

I Mjøsbyen og Mjøsområdet er det like mye folk som det er i Trondheim, og det å knytte denne regionen saman på denne måten og kople den inn mot byen er svært viktig. Vi er selvfølgelig også opptatt av at det skal være gode veiforbindelser gjennom Gudbrandsdalen, og som de fleste er kjent med, er det bygd en ny E6 med en kombinert firefelts/trefelts vei som dessverre ennå ikke er ferdig. Det er en strekning som går fra Sjoa til Otta over Ringebu, som folk betaler bompenger for, og som ikke er ferdig utbygd.

Vi har lagt fram vårt forslag, og det står ikke noe om at vi har et alternativ, men vi ber regjeringen vurdere om det er noen kostnadsbesparelser, og også om det med dyrket mark. Vi er klar over at en firefelts vei med tunnel kanskje vil føre til at det blir mindre dyrket mark som går bort, enn det som vi ber om, men spørsmålet er fortsatt at en eller annen gang må nivået fra en sammenhengende firefelts vei gå over til noe annet. For noen få år tilbake ble det bygd en god vei gjennom Fron-kommunene og delvis i Otta. Spørsmålet fra vår side er bare: Hvor skal den overgangen foregå? Det er noen som mener at det er naturlig at det er på Øyer. Noen mener kanskje det kan være naturlig at det er på Lillehammer, og spør en folk i Fron, kan det hende at de mener det bør være lenger nord. Derfor har vi bedt om at regjeringen vurderer den overgangen. Det er det vi i Senterpartiet har tatt opp i vårt forslag i innstillingen.

For øvrig vil jeg nevne spesielt det som går på statlig garantiansvar, og jeg vet om den diskusjonen som var i Oppland fylkeskommune. De har garantert for den forrige E6-løsningen og det som er bygd der. Med det tallmaterialet som har kommet for dagen nå i det siste, er det en oppriktig bekymring for om man sitter med en betydelig gjeld når denne nedbetalingsperioden er ferdig. De har bedt spesielt om at en sånn løsning med statlig garanti som jeg nå skisserer, blir sett på på nytt.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Bengt Fasteraune har tatt opp det forslaget han refererte til.

Arne Nævra (SV) []: Jeg skal ikke bruke min tilmålte taletid.

Jeg vil takke for et veldig bra innlegg fra representanten Fasteraune. Jeg ser nå tegn til edruelighet i størrelsen på veiene fra Senterpartiets side.

Så har jeg et sukk. Jeg registrerer at vi nå bygger motorveier i dalfører og korridorer der det går en ganske skrøpelig jernbane. Legg merke til dette på kartet – de går i samme korridorer. Her snakker vi om mulighetene for – jeg bare tenker meg det scenarioet – at vi hadde hatt en moderne tosporet jernbane til Trondheim og en moderne tosporet høyhastighetsjernbane til Kristiansand og videre til Stavanger. Hva hadde da vært mer naturlig enn å vurdere behovet og skalere veien etter at vi hadde bygd jernbanen? Det kan fort hende at selv representanten Tor André Johnsen synes to- og trefeltsvei hadde vært nok med en moderne tosporet høyhastighetsjernbane mellom disse byene. Det er slett ikke umulig. Jeg tror kanskje også representanten fra Venstre kunne vært enig i det.

Jeg vil gjerne ta opp det forslaget som SV står bak.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jon Gunnes (V) []: Først må jeg henlede til komiteens tilråding. Der tror jeg det har oppstått en feil, for det står at Sosialistisk Venstreparti skal være med på den tilrådingen som flertallet står for. Jeg tror de skal byttes ut med Venstre, for vi er ikke nevnt i det hele tatt. Hvis representanten Arne Nævra godtar at vi bytter plass denne gangen, hadde det vært fint.

Så over til prosjektet og min forundring over at Senterpartiet tar sjansen – for å si det slik – på det forslaget de har. Jeg har fulgt med på Nye Veiers prosjekter. Det forrige hadde vi jo i Trøndelag. Grunnen til at man var langt nede på listen, var at i prosjektet vi diskuterte i forrige sak, hadde man planlagt med to- og trefelts vei. Da var det ikke samfunnsøkonomi i det. Da klarte man ikke å spare inn så mye tid og få noen reduksjon, særlig blant næringslivets trafikanter. Jeg tror det er ganske opplagt at man da kommer langt ned på listen. Det blir nok bygd en gang, for de har jo en portefølje de skal gjennomføre, men det kommer ikke opp blant prioriteringene hvis Senterpartiets forslag eventuelt skulle vurderes.

Jeg tror det nå er om å gjøre å hive seg litt rundt når det gjelder å konkurrere om prosjektene. Det er i hvert fall mitt råd til Senterpartiet. Hvis de virkelig mener at dette er et viktig prosjekt for dem, som jeg tror i hvert fall representanten Bengt Fasteraune synes, som bor i distriktet og ferdes der ofte, tror jeg det er viktig å holde fast ved.

Jeg tror dette er et viktig prosjekt for ikke å få flaskehalser midt inni gode veier. Vi har nå helt flotte veier fra Oslo og nordover. Det har vi også i Gudbrandsdalen, og dette ligger som en liten flaskehals midt imellom. Jeg tror det er meget viktig at man fastholder tempoet og legger til rette for at trafikantene har en god og økonomisk brukbar vei.

Presidenten: Da kan vi vel si det slik at representanten har ryddet opp i en inkurie i komiteens tilråding.

Statsråd Jon Georg Dale []: Dette er den tredje saka i dag med utbygging av fornuftig, tilstrekkeleg kapasitet på vegnettet vårt, bygd for framtida.

Eg er einig med representanten Gunnes som lèt seg forbause over haldninga til Senterpartiet i denne saka. Det prosjektet vi no tek stilling til, er eit prosjekt der ein har klart å redusere kostnadene med om lag 5 mrd. kr på å byggje ut ein betre standard – 5 mrd. kr i innsparing. I tillegg til å kutte 5 mrd. kr i kostnader aukar ein altså trafikantnytta og nytta for dei som skal bruke vegen, med 800 mill. kr. Og når ein får til det, etter alle debattane ein har hatt i dette stortinget om frykt for kostnadsoverskridingar, om å få meir igjen for pengane og om å få betre resultat for dei som ferdast i trafikken – når ein har fått til det, når ein har fått eit kjempeprosjekt der ein oppnår gode resultat, då seier Senterpartiet at dei gjerne skulle hatt noko anna.

Det er jo difor det har vorte stykkevis og delt utbygging av vegnettet i dette landet før denne regjeringa tiltredde: fordi ein ikkje har klart å tenkje heilskapleg, fordi ein aldri har vorte ferdig med å planleggje, fordi kvar gong ein har kome ganske langt i planlegginga, vil ein helst ha noko anna enn det ein har brukt årevis på å planleggje. I staden for å byggje begynner ein på nytt. At Senterpartiet skulle gå i fella – at Senterpartiet skulle gå i SV-fella, trur eg at eg kan tillate meg å seie – i dette spørsmålet, er nesten komplett umogleg for meg å forstå. For eg har jo trudd at sjølv om det er mange konfliktlinjer mellom dagens regjering og Senterpartiet i mange spørsmål, har Senterpartiet vore oppteke av effektive transportkorridorar for folk i distrikta. E6 gjennom Gudbrandsdalen er ikkje ein lokalveg i Gudbrandsdalen, det er f.eks. ei av dei viktigaste transportårene for eit eksportorientert næringsliv i Møre og Romsdal. Det er der godset vårt går for å kome til marknaden. Då treng vi kapasitet for å handtere det, og det meiner eg denne proposisjonen legg godt til rette for.

Då er det forunderleg at når vi endeleg byggjer framtidsretta vegar raskare, billigare og betre enn tidlegare, finn delar av opposisjonen på at dette går for fort, dette går for godt, her må vi begynne å kutte i prosjekta. Det er ein ganske merkeleg situasjon å vere vitne til, men det viser kanskje kvifor vi bør behalde dagens regjering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kirsti Leirtrø (A) []: Som jeg nevnte i mitt innlegg, føler Hedmark og Oppland en stor urettferdighet med hensyn til sin bompengeandel. I motsetning til Fremskrittspartiet hadde Arbeiderpartiet penger til å redusere bompengeandelen på OPS-prosjektet på rv. 3. Jeg nevnte også Otta–Sjoa. Nå har Hedmark bedt om en ny bompenge- og takstutredning for bompengeprosjektet på E6 Kolomoen–Moelv. Det blir en stor andel for Innlandet fylkeskommune å betale i bompenger.

Spørsmålet til statsråden er: Hvordan ser statsråden på å gå igjennom de totale bompengeprosjektene i Innlandet for å få det mer rettferdig, f.eks. når det gjelder elbil?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg er villig til å vurdere justeringar av vedtekne bompengeproposisjonar dersom det er lokalpolitiske initiativ der ein dekkjer forpliktinga, og der ein ser på andre innretningar av det. I ein del av desse bompengeproposisjonane som Stortinget vedtek, er det også fleksibilitet til å finne litt andre løysingar dersom f.eks. inntektene vert større enn forventa. og går raskare enn forventa – eller andre alternativ for det. Det møter normalt ingen motstand hos dagens regjering. Men det som ikkje går an, er der ein først har fått utbygd prosjekta og så vil stikke av frå rekninga etter at Stortinget har sagt at ein skal betale ho. Det handlar ein del av dette om.

Eg er heile tida villig til å finne best mogleg optimale løysingar for dei som ferdast i trafikken, dei som garanterer for bompengelåna, og dei bilistane som skal ferdast langs vegane. Men då må vi gjere det basert på rammene for Stortingets vedtak, slik vi også gjer når vi behandlar proposisjonen i dag.

Kirsti Leirtrø (A) []: Dette er litt på siden av selve prosjektet her, men det dreier seg også om bompenger: På rv. 3 har vi sett at Fremskrittspartiets stortingsrepresentant fra Hedmark har sagt at Fremskrittspartiet vil dekke inn slik at det blir riktig andel, slik det er i avtalen. I dag er det 90 pst. som er bompengeandelen, mens det var en annen lovnad i avtalen før veiprosjektet ble bygd. Hvordan skal det løses?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg skal svare på eit spørsmål som ikkje ligg til den saka som vi behandlar, men eg skal gjere det likevel.

Eg har også registrert at representanten Johnsen har halde seg til komitéinnstillinga frå finanskomiteen, der fleirtalspartia seier at dei skal bidra ytterlegare med 200 mill. kr for å redusere bompengane på rv. 3/rv. 25, og den statsråden som står her, framset akkurat dei same merknadene som representantane for fleirtalet i finanskomiteen gjer. Så representanten kan leggje til grunn at regjeringa vil følgje dette opp på eigna måte i dei komande åra.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det er et spørsmål om 120 km fartsgrense. Jeg vil gjerne si at det står ikke omtalt noe om det i proposisjonen, men representanten Johnsen var inne på det i sitt innlegg, og det har også stått noe om det i media.

Statens vegvesen sendte i forrige uke en utredning til Samferdselsdepartementet om konsekvensene av å øke fartsgrensene på motorveier til 120 km/t. Å bygge nye veier for fartsgrense 120 km/t gir bedre framkommelighet for bilistene, men samtidig øker utbyggingskostnadene for nye motorveier, og det er beregnet at omfanget av ny motorveiutbygging i Norge kan være opptil 460 km. Utbyggingskostnadene øker med 10,5 mill. kr per kilometer når fartsgrensen skal være 120 km/t istedenfor 110. Og så har man vel funnet ut at hver bilist sparer 1,4 sekunder per kilometer i et framtidig utbygd veinett med 120 km/t. Er statsråden enig i representanten Johnsens utspill om at nye prosjekter bør dimensjoneres for 120 km/t?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det tek regjeringa stilling til i kvart enkelt tilfelle når vi legg fram proposisjon. Men eg er heilt einig med representanten Johnsen i at på ein del av dei vegane vi allereie har bygd, på en del av dei prosjekta vi startar no, er vegstandarden dimensjonert slik at det mogleggjer fart på 120 km/t utan vesentlege nye utbyggingskostnader. Det peiker også rapporten frå Statens vegvesen på. Elles kan ein jo merke seg at Nye Veier, som er dei som eig desse prosjekta, har litt andre måtar å berekne nytte av dette på og kjem ut med litt andre tal. Så det skal regjeringa ta stilling til når vi har heile omfanget i det.

Men det overraskar meg ikkje at Senterpartiet igjen er skeptisk til auka fart på motorvegane. Det måtte ei regjering frå borgarleg side til for å auke frå 100 til 110 også. Det var forferdeleg baluba då også. Det har gått strålande godt. Effektiviteten i vegnettet har gått opp. Gjennomsnittsfarten har ikkje gått opp like mykje som fartsgrensa har gjort det, men det har framleis fungert glitrande godt, og det er eg heilt sikker på at vi skal sørgje for at det også gjer framover.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg er ikke noe negativ til at man kan gå opp i 120 km – det var bare et spørsmål om det er noe som vurderes i departementet. Det var det jeg spurte om.

Jeg må si når det gjelder det svaret du gir: På de strekningene hvor det allerede er dimensjonert for dette og det er forholdsvis kurant, følger jeg tankegangen din fullt ut. Det samme kan vel også være på prosjekter hvor det er 90 i dag, hvor man kanskje kan komme opp til 100, f.eks. på den veistrekningen som jeg har nevnt, i Gudbrandsdalen, som allerede er bygd. Jeg går ut fra at det er det som lå i svaret fra statsråden.

Presidenten: Jeg vil bare minne representanten om at talen skal rettes gjennom presidenten, og at man gjerne kan bytte ut «du» med «statsråden».

Statsråd Jon Georg Dale []: Svaret til representanten er ja.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Representanten Johnsen hiver ut litt agn, som gjør at jeg biter på, for jeg hadde ikke tenkt jeg skulle ta ordet, men jeg må ta tak i noe av den retorikken han bruker. Nå skal ikke vi stemme for en to/trefeltsvei, men representanten Johnsen sa at to/trefeltsvei er et særnorsk fenomen. Da kan han umulig å ha vært i Sverige, Østerrike, Tyskland, Tsjekkia, Spania. I farten kommer jeg bare på disse fem. Og til og med Nye Veier er jo inne på tanken om to/trefeltsvei rundt omkring. Så dette er jo ikke noe særnorsk fenomen.

Så hadde han en litt lett omgang med prosenter, denne representanten Johnsen: Når 10 pst. billigere vei ikke er mye penger, og 20 pst. billigere produksjon i Nye Veier er veien til verdens frelse, synes jeg det er en litt lett omgang med de ti prosentene som det evt. er billigere, mens Nye Veier bygger veier 20 pst. billigere, og det er altså veien til verdens frelse.

Så hadde jeg litt lyst til å minne om de tre prosjektene jeg viste til i den første bompengesaken vi hadde i dag:

  • Grane i Nordland: bompenger – ingen vei

  • Otta i Gudbrandsdalen: bompenger – uten å få den veien som er lovet

  • OPS-prosjektet på rv. 3, med en bompengeandel på 90 pst

Det er da denne representanten sier at det kan vi ikke holde på med.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg synes jo det er på sin plass at noen fra riktig side av Mjøsa «helser hjem» og sier at dette er et gledelig prosjekt: Vi forlenger en E6-utbygging helt fra Kolomoen og forbi Lillehammer, og fire felt er jo riktig.

Innlandet er Norges veikryss, både nord–sør og øst–vest, og vi måtte gjøre en prioritering i Innlandet og valgte den såkalte lottorekka: 2–4–6–16. Det er viktig at vi tar med veiene i begge delene av det nye fylket, både i Hedmark og Oppland, og det bygges snart ferdig fram til Moelv.

Så er det også interessant – fordi vi i dag egentlig diskuterer ganske mye Nye Veier – at uten dagens flertall hadde aldri Nye Veier blitt født. Og det har vist seg som en bra suksess så langt, og suksesshistorien kommer antagelig til å vokse. Kommunene langs denne strekningen har skjønt at det er viktig å planlegge, og det er nettopp derfor de har kommet opp i prioriteringskøen.

Det er kanskje ikke sikkert at verken Nye Veier eller denne veistrekningen hadde blitt til uten at det hadde blitt valgt inn en representant fra Venstre fra Oppland. For første gang etter annen verdenskrig skjedde det i 2013, og jeg hadde ingen problemer med å si ja verken til Nye Veier eller til dette prosjektet. Når en er fra Biri, er det ganske selvfølgelig.

De avbøtende tiltakene som Arbeiderpartiet er bekymret for, de er jo allerede gjort, for en har sett for seg at her kommer det nettopp en utbygging. Men det var jo ganske mange som var skuffet da en fikk en forbikjøringsparsell mellom Biri og Lillehammer, og at vi har fått midtdelere hele veien, og at vi kjører i 60 og i 70 og i kø på den strekningen. Det var nødvendig med midtdelere, dessverre, for det har vært voldsomt mange trafikkulykker og dødsulykker på den strekningen. Det er også en del av det vi diskuterer her i dag, at det er store omkostninger for samfunnet når så mange omkommer på en strekning. Det har mange familier langs disse strekningene smertelig fått erfare.

Nye Veier er også interessant sett i lys av den diskusjonen vi har i disse dager om at SJ skal kjøre tog i Norge, fordi svenskene får mye mer ut av kronene også på vei. Vi greier ikke å ta inn etterslepet, men vi må bruke disse virkemidlene for å få mer ut av pengene, både når det gjelder skinner og asfalt.

Det har jo også begynt en diskusjon om å gi Nye Veier ansvaret sørover fra Mjøsbrua, forbi Gjøvik. Jeg støtter fullt ut å få en helhetlig portefølje rundt Mjøsa, men vi må gjerne diskutere om det er fv. 33 langs Skreifjella, eller om det er rv. 4 som er den riktige strekningen.

Så til representanten Johnsen: Ja, vi støtter 120 km/t, men vi kan prioritere til elbilene først.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg skjønner at det er noen som er bekymret fordi vi har stilt et spørsmål om en kostnadsbesparelse på den nordre delen av dette, fra Lillehammer opp til Øyer. Som jeg sa i stad, er vi opptatt at det en eller annen plass må være en overgang. Jeg var med og åpnet kontorene til Nye Veier på fredag. Han som bygde den forrige parsellen i Gudbrandsdalen – som man ennå ikke er ferdig med, og som nå Nye Veier har fått ansvaret for å sluttføre – han heter Moshagen og sa til meg at det er viktig at man en eller annen plass finner en overgang. Han forholder seg selvfølgelig til det som Stortinget beslutter, men det er det som er spørsmålet mitt i denne saken.

Jeg håper at det ikke er slik at hvis man stiller noen spørsmål i Stortinget om hvorvidt man eventuelt skal foreta noen vurderinger av kostnadsbesparelser i slike prosjekter, er svaret fra statsråden og fra regjeringen at da er det risikosport og da er det noen andre som får oppdraget. Jeg håper at det ligger noen mer dyptgripende vurderinger i hvilke prosjekter man faktisk prioriterer og sender fram til Stortinget. Som representanten Kjenseth sa: Dette er jo en sak som hele Innlandet har vært enig om i mange, mange år. Det vi snakker om nå, er at vi er i sluttfasen av et prosjekt.

Jeg er også helt enig med representanten Kjenseth i at når dette er ferdig, må man se videre sørover mot Gjøvik, så man får en helhet. Men uansett er det en eller annen plass hvor man ikke har en full firefeltsvei, men kanskje må finne andre løsninger. Jeg går ut ifra at denne salen ikke ønsker å ha en firefeltsvei mellom Oslo og Trondheim etter samme standarden som vi har beskrevet her. Det tror jeg er en feilprioritering, og det er det som ligger bak vårt spørsmål og vårt forslag om denne vurderingen.

Sverre Myrli (A) []: Jeg vil ta opp det samme her som jeg har tatt opp i de to foregående sakene, nemlig hvor mye som skal kreves inn i bompenger. Siden samferdselsministeren har vist litt liten interesse for å bidra til å oppklare det, vil jeg også her vise til proposisjonen. For aller først står det, under det som kalles «Finansieringsplan for E6 Moelv–Øyer», et beløp på 5,5 mrd. kr i bompenger. Men hvis en leser videre i proposisjonen, står det:

«Brutto bompengeinntekter er beregnet til om lag 7 800 mill. 2019-kr der 5 490 mill. 2019-kr er forutsatt benyttet til å dekke deler av investeringskostnadene.»

Og igjen kommer den samme formuleringen:

«Resterende inntekter etter bidraget til investeringskostnader går til inndekning av finansieringskostnader og innkrevingskostnader.»

Så igjen: Det er ikke 5,5 mrd. kr som det er beregnet at det skal tas inn i bompenger. Her er det 7,8 mrd. kr som skal kreves inn i bompenger, og hele 2,3 mrd. kr skal atså gå til finansierings- og innkrevingskostnader.

Nå er vi vel snart ferdig, og det ringes til votering om ikke altfor lenge. Da kommer vi til å vedta tre viktige, store vegprosjekter. Det er altså ikke riktig slik det har vært presentert i offentligheten, at i de sakene er det beregnet at det skal kreves inn 15,6 mrd. kr i bompenger. I de tre sakene er det beregnet at det skal tas inn 22 mrd. kr i bompenger. Det kommer et stort flertall i Stortinget, Fremskrittspartiet inkludert, snart til å stemme for.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Til alle dem som kom nå og trodde vi var ferdige, er det bare å glemme det. – Nei da, det er ikke så ille. Vi skal runde av, jeg har bare behov for å kommentere et par ting.

Til det siste som representanten Myrli tar opp: Han finner de anslagene han vil, i proposisjonen, slik han selv redegjorde for. Så jeg tenker at der er det ganske godt beskrevet hva omfanget av bompengeinnkrevingen er, hvilke anslag som er med hensyn til finanskostnader, osv., og det er det vi tar stilling til når vi i dag skal stemme over dette.

Så til representanten Fasteraune: Jeg må nesten ta forslaget fra Senterpartiet på alvor. I utgangspunktet har Nye Veier og statsråden her lagt fram en proposisjon der det er foreslått firefelts vei opp til Øyer. Da er det gjort en konkret vurdering av at det er den strekningen vi nå ønsker å bygge ut. Det betyr at vi faktisk bygger ut sammenhengende firefelts vei i Mjøs-området lenge før den – jeg hadde nesten sagt – var påtenkt og påbegynt. Vi blir ferdig med en sammenhengende løsning tidlig, noe som gjør at vi får en effektiv transportåre i dette området.

Hvis vi skal ta på alvor det forslaget fra Senterpartiet, betyr det at vi må gå nye runder med utredninger – jeg kan ikke skjønne annet. Det betyr igjen at det vil forsinke prosjektet. Det er iallfall ikke noe vi for vår del synes er noen god idé. Vi ønsker å få dette startet opp og komme i gang så fort som mulig, få dette på plass. Det er viktig for Mjøs-området, men det er også veldig viktig som en transportåre ikke minst for det området jeg selv kommer fra, som har stor import og eksport knyttet til denne veistrekningen.

Så her tror jeg nå det er viktig å forholde seg til den proposisjonen og de vurderingene som er gjort. Å komme med nye forslag nå i behandlingen av proposisjonen betyr kun forsinkelser, og det er iallfall ikke vi for vår del villig til å gå inn på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.