Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver
partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Første visepresident Eva Kristin Hansen []: Innstillingen
som presidentskapet legger fram, gjelder et representantforslag
fra SV der det foreslås å stramme inn karanteneordningen for politisk
ledelse i departementene. Forslaget gjelder bl.a. sammensetningen
av karantenenemnda, begrensninger i adgangen til å opprette selskaper
i karanteneperioden og overtredelsesgebyr og tilbakebetalingsplikt
ved brudd på karanteneloven. For øvrig foreslås det en endring i etterlønnsordningen
for politikere i departementene.
Representantforslaget
har vært forelagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet til uttalelse.
Departementet sier i sin uttalelse, som ligger ved innstillingen,
at de vil vurdere godtgjørelsesreglene i karanteneloven etter et
initiativ fra karantenenemnda selv, og at det da også vil være naturlig
å vurdere reglene om sanksjoner for brudd på karantenebestemmelsene.
Presidentskapet
mener at siden det ble klart, er det ikke behov for å ta stilling
til forslagene i representantforslaget nå – selv om mange av oss
er enig i flere av dem – men heller rett og slett avvente arbeidet
med lovrevisjonen og ta endelig stilling til forslagene da.
Forslagene som
ligger i representantforslaget, er viktige å ta med seg i arbeidet
i departementet. Det er derfor et samlet presidentskap som i merknadene
ber departementet om å ta representantforslaget i betraktning i
det videre arbeidet med lovrevisjonen.
Jeg forutsetter
at de spørsmålene som reises i forslaget, vil komme opp igjen i
Stortinget når saken er ferdig forberedt i departementet. I denne
omgangen er presidentskapets tilråding derfor at forslaget ikke
vedtas, siden vi avventer saken. Jeg viser til merknadene i innstillingen
og anbefaler med det presidentskapets enstemmige tilråding.
Karin Andersen (SV) []: SV finner likevel grunn til
å fremme forslagene i dag. Jeg er glad for den positive tonen som
tas fra presidentskapet, at man mener at regjeringen faktisk må
se på disse konkrete forslagene, for de er ganske gjennomarbeidet,
og de tar utgangspunkt i den faktiske situasjonen som har vært. Det
som bør ligge dette Stortinget veldig tett på hjertet, er at de
reglene vi vedtar for politikere, må ligge så nær som mulig de reglene
andre mennesker må forholde seg til hvis de f.eks. opplever ikke
lenger å ha en jobb. Og det er et stykke dit.
Det ene er denne
karantenenemnda, der det er eks-politikere som skal sitte og bestemme
over ordninger som skal være goder for andre politikere. Vi mener
at en slik ordning som dette bør legges til et statlig kontrollorgan,
f.eks. Nav. De har lang erfaring med å kontrollere andre ytelser
som folk får.
Det ser ut som
det har vært en viss spekulasjon i å opprette konsulentfirmaer for
statsråder rett etter at etterlønnsordningen går ut. Da er det viktig
å sikre at dette ikke bare er en mulighet til å forlenge en karanteneordning,
vedkommende bør da melde seg som arbeidssøker på Nav. Det er greit
å opprette et slikt firma, men man må jo prøve å forsørge seg sjøl,
slik som andre mennesker må hvis de mister jobben. Man kan også
i disse tilfellene ha krav på en ytelse hvis man ikke får jobb, men
man må stå tilmeldt og ta imot arbeid, slik andre mennesker gjør
hvis de mister jobben. Det er også nødvendig å se på hvordan dette
kan være uønskede tilpasninger til skatteregelverket.
Det er også behov
for å se på strengere sanksjoner ved brudd på bestemmelsene. I dag
er det bare pålegg som brukes – en må slutte å gjøre det en ikke
har lov til å gjøre – det er ingen reaksjonsformer som gir grunnlag for
å kreve tilbakebetaling av urettmessig utbetalt lønn, eller risiko
for straff. For andre offentlige ytelser, f.eks. etter folketrygdloven,
slik som arbeidsavklaringspenger og dagpenger, er det en generell
straffebestemmelse for ikke å ha gitt riktige opplysninger. Det
er ingen grunn til at avgåtte politikere skal ha andre regler hvis
de bryter med goder de har, hvis de får utbetalt penger fordi de ikke
har lønn. Det er heller ingen grunn til at det skal være slike regler
for personer som også har høyere ytelser enn noen av dem som får
sin inntektssikring gjennom Nav.
Da tar jeg opp
SVs forslag, som foreligger på et løst ark.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Monica Mæland []: Karanteneloven ble vedtatt
av et enstemmig storting og trådte i kraft 1. januar 2016. Lovens
formål er å styrke tilliten til statsforvaltningen og det politiske
systemet. Karantenereglene skal balansere tre hensyn: hensynet til
den enkeltes frihet til å søke arbeid, virksomhetenes behov for
rekruttering og behovet for å redusere muligheten for brudd på taushetsplikt
eller bruk av sensitive opplysninger i ny stilling eller verv, eller
at det reises mistanke om dette. Det tidsmessige skillet som karantenen representerer,
vil bidra til å skape ryddighet for både den enkelte og virksomhetene
i en overgangsfase.
En ilagt karantene
betyr at man ikke får inntekt i opptil seks måneder. Derfor gis
det en kompensasjon tilsvarende den lønnen man hadde ved fratreden,
med tillegg av feriepenger. Om man ilegges saksforbud, gis det ikke
kompensasjon. Har man en annen inntekt i karanteneperioden, trekkes
godtgjørelsen tilsvarende. Karanteneloven gir hjemmel for å ilegge
reaksjoner som pålegg, tvangsmulkt, administrativ inndragning og overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyr kan ilegges ved grovt uaktsom eller forsettlig
overtredelse av bestemmelsene.
Det er Karantenenemnda
som avgjør spørsmålet om å ilegge karantene og eventuelle saksforbud,
og som tar beslutning om eventuelle sanksjoner. Jeg har full tillit
til at nemnda avgjør sakene i samsvar med karanteneloven.
I årsmeldingen
for 2017 har Karantenenemnda bedt KMD foreta en nærmere vurdering
av godtgjørelsesreglene. I årsmeldingen for 2018 har nemnda også bedt
om at KMD foretar en vurdering av reglene for sanksjoner. I budsjettproposisjonen
for 2019 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet står det at
departementet vil følge opp anbefalingene fra Karantenenemnda om
å se nærmere på godtgjørelsesreglene, og det er da naturlig at en
slik oppfølging også omfatter en vurdering av sanksjonsreglene.
Jeg er glad for
at presidentskapet har vist støtte til at departementet får mulighet
til å utrede nærmere de forslagene som er fremmet av Karantenenemnda.
Departementet vil i arbeidet også se hen til representantforslaget,
og eventuelle lovendringer vil selvsagt bli fremmet til Stortinget
på vanlig måte.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Særregler for politikere,
enten det er stortingsrepresentanter eller medlemmer av regjeringen,
er en uting. Hvis politikerne skal ha en rettmessig tillit i befolkningen
og ikke møte forakt, er vi nødt til å rydde opp i regelverket på flere
områder. Ordningene for både representanter og regjeringsmedlemmer
må ligge så tett som mulig opp til hvordan vanlige folk har det.
Det gjelder også karantene og etterlønnsregelverket ellers.
Det har vært flere
saker – både nå og tidligere – hvor tidligere statsråder eller andre
fra regjeringsapparatet har tøyd grensene for hva som er utløsende
for karantene, og hvordan reglene blir brukt. I én sak har en politiker
opprettet et konsulentselskap kort tid før etterlønnsperioden gikk
ut, og dermed ble karanteneperioden forlenget med tre måneder. Så,
etter en tid, ble selskapet avviklet, med liten eller ingen inntekt.
Det ser ikke bra ut. Det virker som en spekulasjon i regelverket
for å få etterlønn lenger. I en annen sak har Karantenenemnda kommet
til at en tidligere statsråd har brutt reglene. De har imidlertid
bare gitt vedkommende en advarsel og ikke en følbar reaksjon. Advarsler
får ikke vanlige folk som bryter med lignende regelverk, i f.eks.
Nav, og da bør det ikke være annerledes for toppolitikerne.
Dette er bare
to eksempler som viser forskjellen mellom behandlingen toppolitikere
får, og reaksjonene andre som får ytelser fra det offentlige, blir
møtt med. Derfor har vi foreslått flere endringer i hvordan karanteneordningen
er utformet, hvem som håndhever reglene, og hvilke reaksjoner som
kan komme på brudd. Det har representanten Karin Andersen redegjort
godt for, og det handler om å gjøre at reglene som gjelder politikere,
skal være sånn som alle andre opplever det dersom de mister jobben
eller bryter regler om ytelser fra det offentlige.
Presidentskapets
innstilling er på mange måter ikke å realitetsbehandle forslagene,
i påvente av et annet arbeid i regi av Kommunaldepartementet. Men
vi merker oss at forslagene bør være med i det arbeidet, innstillingen
til presidentskapet, og det forutsetter jeg at blir fulgt opp. Vi
i SV mener – og det må sies – at Stortinget selv burde ta ansvar
for dette og ikke skyve på det. En ypperlig mulighet til det hadde
vært å vedta disse forslagene nå, og så kunne revisjonsarbeidet
følge det opp og kvittere det ut. Da viser vi at vi tar ansvar for
å rydde opp. Det tror jeg både demokratiet vårt og tilliten til
Stortinget hadde hatt godt av.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.