Stortinget - Møte torsdag den 20. juni 2019 *

Dato: 20.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokument: (Innst. 426 S (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [11:16:53]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden - behandling av gradert informasjon mv. (Innst. 426 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Presidenten vil føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjeve høve til replikkar, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Presidentskapet fremmer i innstillingen forslag til nye regler i Stortingets forretningsorden om behandling av gradert informasjon i Stortinget.

Stortinget vedtok i mars 2018 en ny sikkerhetslov. Mens Stortinget var unntatt fra den tidligere sikkerhetsloven, følger det av den nye sikkerhetsloven at den skal gjelde for Stortinget så langt Stortinget selv bestemmer det. Samtidig med vedtakelsen av den nye sikkerhetsloven ba derfor Stortinget presidentskapet om å legge frem en sak om i hvilken grad sikkerhetsloven skal gjelde for Stortinget.

I tråd med forslag fra presidentskapet vedtok Stortinget rett før jul i 2018 bestemmelser om sikkerhetslovens anvendelse for Stortingets administrasjon. Presidentskapet varslet samtidig at vi i løpet av vårsesjonen ville komme tilbake med en egen gjennomgang av forretningsordenens bestemmelser med sikte på mulig implementering av sikkerhetslovens regler med virkning for de parlamentariske organene.

Stortingets forretningsorden har allerede i dag enkelte regler om behandling av gradert informasjon, men man vil kunne hevde at de dekker bare begrensede sider ved den informasjonsbehandlingen som skjer i Stortinget. Presidentskapet har derfor sett behov for en mer helhetlig regulering av hvordan gradert informasjon behandles i de parlamentariske organene.

Det følger av den nye sikkerhetsloven at lovens prosedyrer for sikkerhetsgradering og autorisasjon ikke gjelder for stortingsrepresentantene, da representantene gjennom valget til verv som stortingsrepresentant, allerede anses klarert og autorisert til å motta gradert informasjon. Dette grunnleggende prinsippet foreslås nå også forankret i Stortingets forretningsorden.

Presidentskapet mener at tydelige regler om behandling av gradert informasjon er sentralt for Stortingets tilgang til informasjon. Dersom gradert informasjon blir kjent for uvedkommende, kan skadefølgene for nasjonal sikkerhet bli alvorlige. Det er derfor av avgjørende betydning at regjeringen kan ha tillit til at informasjonen behandles på en betryggende måte også etter at den er formidlet til Stortinget.

I tillegg har vi de senere årene sett en økning i antall graderte saker som Stortinget har fått til behandling, ikke minst fordi Riksrevisjonen har gjennomført flere undersøkelser i forvaltningen som gjelder Norges sikkerhet og beredskap. Også dette tilsier at det er behov for mer utfyllende regler om behandling av gradert informasjon.

Presidentskapet foreslår i innstillingen at det fastsettes i Stortingets forretningsorden at sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksens regler om behandling av gradert informasjon skal følges av representantene og komiteene. Dette innebærer noe strengere formelle plikter enn i dag. Samtidig har representantene allerede i dag taushetsplikt om slik informasjon, og man har også tidligere tilstrebet å følge disse regelverkene. I praksis vil derfor de nye reglene ikke nødvendigvis innebære store endringer. Det foreslås også at presidentskapet gis myndighet til å fastsette utfyllende retningslinjer til reglene.

Det er i innstillingen også foreslått regler om tilgang til gradert informasjon for de ansatte i partigruppene samt nye regler for klassifisering og merking av informasjon som utstedes i Stortinget.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg sier meg enig i stortingspresident Trøens presentasjon og også presiseringer når det gjelder de pliktene man pålegger representantene i sin omgang med graderte dokumenter.

Jeg tar ordet bare for å gjøre to presiseringer til den eventuelle senere leseforståelse av § 2, som også etter mitt skjønn må leses i sammenheng med § 1 når det gjelder dette med avgradering av dokumenter etter en viss tid. Det er prosedyren for dette det står om i § 2.

Den presiseringen jeg ønsker å gjøre, er at uansett ordlyden i vårt reglement, er også hensikten sikkerhetslovens prinsipp om at det er informasjonsutsteder som er pålagt å ta stilling til graderingsspørsmålet, og som også er gitt enekompetansen til eventuell avgradering av den informasjonen man har utstedt. Når det gjelder dokumenter oversendt Stortinget fra aktuelle departementer – det kan være Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet eller ytre etater – gjelder dette prinsippet.

Samtidig vil Stortinget ha behov for å utstede egne dokumenter, og det er altså disse man kan avgradere etter den prosedyren som er beskrevet i § 2. Da må det skje på en slik måte at både detaljeringsgrad og gjenfortelling av informasjon som andre har utstedt, må respektere det prinsippet jeg nevnte innledningsvis. Da må det altså være slik at det fortsatt vil være den informasjonen som den opprinnelige informasjonsutsteder skal ta stilling til avgraderingen av.

Nå er det lagt til at når det gjelder svært gamle dokumenter, skal man innhente uttalelse. Jeg sikter til de avgraderingssakene som gjelder dokumenter som har ligget i Stortinget i 30 år osv., hvor man altså nøyer seg med en henvendelse til de utstedende departementer for å få deres råd i avgraderingsspørsmålet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.