Stortinget - Møte onsdag den 7. november 2018

Dato: 07.11.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Sak nr. 2 [11:12:44]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

De foreslåtte endringene foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.

Endringene var som følger:

Spørsmål 5, fra representanten Kjersti Toppe til helseministeren, er overført til kommunal- og moderniseringsministeren som rette vedkommende.

Presidenten: Presidenten vil ta opp spørsmål 2 først, da presidenten ikke ser at statsråd Siv Jensen – som skal svare på spørsmål 1 – er til stede.

Spørsmål 2

Bengt Fasteraune (Sp) []: «Etter at statsbudsjettet ble lagt frem, så har Widerøe varslet kutt i rutetilbudet på inntil 18 kommersielle ruter. Lønnsomheten i de kommersielle rutene på kortbanenettet er svekket som en følge av regjeringens politikk. Innføring av flyseteavgiften, sammen med landingsavgiftene til Avinor, gjør at konkurranseevnen for fly med få seter som flyr korte strekninger, blir svak. Avgiftsbelastningen pr. sete/kilometer blir svært høy sammenlignet med store fly.

Hvordan vil statsråden sikre rutetilbudet i distriktene?»

Statsråd Jon Georg Dale []: La meg aller først slå fast at flytrafikken er ein viktig del av kollektivtilbodet i mange distrikt i Noreg. Det er likevel slik at talet på dei som faktisk er ute og flyr, veks år for år – også no. Vi ser av dei siste tala at vi har ein gjennomsnittleg auke i talet på flypassasjerar på 2,1 pst., men det er færre flybevegelsar enn tidlegare. Det betyr fullare fly, mindre klimagassutslepp og meir effektive flytenester.

Flybransjen er ein tøff bransje. Det er mange flyselskap som konkurrerer om å transportere passasjerane dit dei skal. Det er i all hovudsak bra, men det bidreg naturlegvis også til pressa marginar i mange tilfelle.

For å sikre eit godt flyrutetilbod og betre rammevilkår i distrikta har vi fleire tiltak som bidreg til det. Frå staten si side kjøper vi bl.a. regionale flyruter kvart år, noko som i stor grad finansierer heile rutenettet til Widerøe. Vi brukar også mykje pengar gjennom Avinor-systemet ved at Avinor gjev 30 pst. rabatt for mange av dei minste flyplassane, og ved at terminalavgifta er lågare for dei minste flya som flyg i distrikta. I tillegg vart differensiert arbeidsgjevaravgift igjen innført for transportføretak i 2018. I statsbudsjettet for 2019 føreslår også regjeringa å leggje om flypassasjeravgifta slik at ho vert lågare for flygingar i Noreg og høgare frå Noreg og ut av Europa. Alle desse tiltaka er verkemiddel som skal bidra til å sikre gode rammevilkår for luftfarten i distrikta, og det viser kor alvorleg regjeringa tek dette.

Eg er sjølvsagt kjend med den situasjonen vi bl.a. har hatt i Nord-Noreg, der Widerøe har kansellert over 200 flygingar i år. Vi har også sett omtalen av det. Det viser at anten flygingane er kommersielle eller er ein del av dei statlege kjøpa av FOT-rutene, er vi avhengige av eit selskap som leverer stabile og føreseielege tenester over tid. Eg meiner at politikken underbyggjer dette gjennom dei ordningane vi har, samtidig som vi varetek dei stortingsvedtaka som er gjorde, bl.a. med omsyn til flypassasjeravgifta.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Statsråden har nå redegjort for flere tiltak som underbygger en klar vilje til – og en holdning om – å forstå at dette med fly ute i distriktene er viktig. Men en reduksjon som er varslet i flyplassavgiften, fra 83 til 75 kr, vil ha en helt minimal innvirkning for Widerøe. Dette er nok et eksempel på regjeringens, etter min oppfatning, feilslåtte politikk. Det er dyrt å reise i distriktene, men billig å reise med direkteruter til utlandet. Er det en ønsket politikk at distriktenes kollektivtrafikk og en viktig forutsetning for nasjonal verdiskaping skal straffes ved at folk må betale fullprisbillett for Honningsvåg–Tromsø–Honningsvåg på over 5 000 kr, der nesten 1 000 kr av denne billettprisen er avgift?

Statsråd Jon Georg Dale []: Dette er ei litt søkt likning. Dersom flypassasjeravgifta på 75 kr var utfordringa i hovudspørsmålet, og det no er den samla avgiftslegginga, har ho jo vesentleg endra karakter.

Eg registrerer at Senterpartiet har vore mot flypassasjeravgifta – slik også Framstegspartiet var då vi var i opposisjon – men måtte forhandle om ei løysing i Stortinget. Det må ein av og til når ein sit og styrer. Eg innser at det er lenge sidan Senterpartiet gjorde det – det er eg for så vidt glad for – men det viser jo at ein av og til er nøydd til å finne kompromiss.

Eg meiner at gjennom dei statlege kjøpa av FOT-rutene, gjennom dei tiltaka vi har vore igjennom allereie, som gjer klart greie for korleis staten handterer dette for å sørgje for at det er eit godt kollektivtilbod i distrikta, varetek vi dette. Då er spørsmålet: Dersom det som står igjen, er ei eining på 75 kr for passasjersetet, er eg usikker på om det veltar heile transporttilbodet, når totalprisen trass alt er 5 000 kr.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg tror Senterpartiet er brukbare til å forhandle. Det tror jeg ingen i denne sal skal benekte.

Vi foreslår i vårt alternative budsjett at fly under 20 tonn ikke skal ha en slik avgift. Det vil totalt koste ca. 100 mill. kr. Driftsmarginene er negative, og flyselskapene tærer nå på egenkapitalen. Dette medfører reduserte muligheter for investeringer i nye fly samt at det vanskeliggjør et skapende eller – til og med Senterpartiet kan bruke et slikt begrep – innovativt utviklingsarbeid når det gjelder elektrifisering av fly, altså en motsatt effekt av det som var tenkt med flyavgiften. Ser ikke ministeren at dette er en alvorlig trussel for både distriktene og miljøet?

Statsråd Jon Georg Dale []: Avgiftsspørsmålet som representanten nå reiser, ligg normalt under Finansdepartementets ansvarsområde, og dermed er finansministeren rette vedkomande til å svare på det.

Eg skal likevel forsøkje, men det vert som det vert, når finansministeren sit i salen. I utgangspunktet har vi no lagt fram ein modell som varetek det Stortinget har bedt oss om, nemleg å sjå på om det er mogleg å differensiere med utgangspunkt i at flypassasjeravgifta, sjølv om det er ei fiskalavgift, faktisk er tenkt å prise utslepp. Vi har ei internprising i Noreg der vi har mykje trafikk, sjølv om det er ein del av kollektivtilbodet. Som vi allereie har vore innom, er eg usikker på om 75 kr av ein billettpris på 5 000 kr er det som veltar lasset.

At det kjem andre forslag i Stortinget, får vi ta ein diskusjon om når den tida kjem. Eg meiner vi har kome Widerøe i møte gjennom den endringa som er gjort i budsjettforslaget for 2019.

Presidenten: Stortinget er glad for å se at finansministeren er til stede i stortingssalen. Da går vi tilbake til spørsmål 1, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til en forhåpentlig ikke altfor andpusten finansminister.

Spørsmål 1

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er fristende å fortsette der den forrige slapp, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg skal gå til mitt spørsmål:

«Ifylgje NRK 31. oktober opplever tollvesenet ein kraftig auke i talet på beslag av våpen som barn og unge bestiller på nett, men dei tek langtfrå alt. På det meste har tollinspektørane på Gardermoen beslaglagt 180 knivar på ein dag. Ifylgje Tolletaten sjølv vil innsatsen deira truleg spare liv og heilt sikkert hindre mange skadar. Samstundes syner Tolletatens beslagsstatistikk auka beslag av kokain, heroin og syntetisk narkotika.

Meiner statsråden at Tolletaten har tilstrekkelege ressursar?»

Statsråd Siv Jensen []: Jeg setter pris på Senterpartiets engasjement rundt tolletatens grensekontroll, og det er et engasjement vi deler.

Tolletaten har aldri gjort så mange beslag som i 2017. Dyktige tollere, god etterretning, godt analysearbeid og målrettet tilstedeværelse på grensen bidro til over 37 000 beslag. Beslaglagt mengde alkohol har ikke vært større de siste 50 årene, og etaten har aldri gjort så mange beslag av narkotika. Antall våpenbeslag har økt med 60 pst., og til tross for stor økning i flytrafikken er det opprettholdt samme kontrolldekning som tidligere.

I tolletatens årsrapport for 2017 uttaler tolldirektøren at regjeringens styrking av grensekontrollen antakelig er en viktig årsak til at tolletaten aldri før har gjort så mange beslag som i 2017. Men med 40 millioner reisende årlig og over 45 millioner postsendinger til Norge hvert år er det ikke praktisk mulig med total tollkontroll.

Representanten Gjelsvik lurer på om tolletaten har tilstrekkelige ressurser. Jeg mener tolletaten har tilstrekkelige ressurser til å løse sine oppgaver på en forsvarlig måte. De har bedre kontroll på vareførselen over grensen nå enn tidligere. Resultatene er bedre enn sist Senterpartiet satt i regjering. Jeg er godt fornøyd med den store satsingen som regjeringen har fått gjennomført, men vi kan likevel aldri lene oss tilfreds tilbake, for smuglerne finner også stadig nye metoder.

Det ligger svært store muligheter i bruk av moderne teknologi i tolletaten. I 2019-budsjettet har regjeringen foreslått en bevilgning til utvikling av digitalisert systemstøtte til tolletatens grensekontroll. Samlet skal det brukes om lag en halv milliard kroner på dette i perioden 2019–2022. Norsk Tollerforbund, som organiserer brorparten av norske tolltjenestemenn, omtaler budsjettforslaget som positive nyheter for tolletaten, og forbundslederen uttaler at det er gledelig å se at regjeringen ønsker å satse på utvikling i etaten.

Jeg er opptatt av en sterk grensekontroll. Denne regjeringen har styrket tolletaten vesentlig, og det ser vi heldigvis resultater av.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Fremskrittspartiet tar ikke folks trygghet på alvor. Fremskrittspartiet tar heller ikke dem som jobber med å ivareta folks trygghet, på alvor. Landet rundt melder ansatte i politiet om at det er krise. Også de som jobber med kontroll på grensen, melder om krise. En har eksempelvis ansatte i tolletaten som sier at det er blitt enklere å være smugler. Lederen av Tollerforbundet meldte tidligere i år om at de er uforsvarlig tynt bemannet, og at det vil gå ut over samfunnssikkerheten. Han krever ekstrabevilgninger i hundremillionersklassen. Hva er så statsrådens svar på det? Jo, det er å legge fram et budsjett for tolletaten som i praksis er et nullbudsjett. Mener statsråden virkelig det er forsvarlig, når en får melding om våpen og narkotika som flommer over grensen, og etaten selv melder om krise?

Statsråd Siv Jensen []: Det var vel snarere det motsatte jeg svarte på det første spørsmålet. Det er ingenting som «flommer over grensen». Det blir stoppet på grensen. Det har aldri vært så store beslag som nå, bl.a. fordi denne regjeringen ganske systematisk har styrket tolletaten gjennom flere år. Og vi fortsetter styrkingen i budsjettet for 2019, bl.a. fordi det er nødvendig å legge til rette for at etaten kan nyttiggjøre seg ny teknologi. Det gjør at man kan bruke ressursene på en smartere måte.

Men det er ikke slik at man ikke stiller krav til tolletaten hva gjelder å effektivisere. Det gjelder alle statlige etater. Men de får nå mye ut av de ressursene vi bruker, og i motsetning til den svartmalingen av tolletaten som representanten Gjelsvik bedriver, er jeg stolt av den. Jeg er stolt av den innsatsen våre tollere gjør hver eneste dag. Det faktum at beslagene er så store som det de er nå, tyder på at vi har flinke tollere. De driver god analyse og god etterretning. Det gjøres mye godt arbeid, og i stedet for å sende en beskjed fra Senterpartiet til tolletaten om at de ikke gjør jobben sin, vil jeg sende den motsatte beskjeden, nemlig at de gjør en fantastisk jobb, gjennom de beslagstallene som de nå kan synliggjøre.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg er helt enig i at de ansatte i tolletaten gjør en kjempegod jobb innenfor svært trange rammer. Jeg vil vise til hva Finansdepartementet skriver selv i sitt eget budsjett. Eksempelvis på side 67 viser de til at antall kontrollerte objekter går ned, og på side 72 til at det på grensestasjonene er et stort og økende arbeidspress. På side 71 skriver de at «kontrolldekninga går ned som følgje av at trafikken aukar, og at fleire ressursar må flyttast frå kontrollverksemd til ekspedisjonsoppgåver».

Med Siv Jensen som finansminister har lovlydige norske borgere måttet betale stadig høyere avgifter, samtidig som man legger landet åpent for smuglere og kriminelle bander. Når en i sitt eget budsjett har den beskrivelsen av situasjonen i tolletaten, ser ikke statsråden at hun selv beskriver en krise som hun ikke er i nærheten av å løse når hun ikke gir ekstrabevilgninger til tolletaten, slik etaten selv ønsker seg?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er helt uenig i den mistillitsbeskrivelsen. Her påstår representanten Gjelsvik at vi legger landet åpent for kriminelle. Hva slags påstand er det? Representanten Gjelsvik vet bedre.

Vi har en tolletat som fungerer utmerket godt, som gjør en fantastisk jobb hver eneste dag, og som synliggjør gjennom rapporteringen sin at beslagene aldri har vært større enn de er nå. I tillegg har jeg tillit til at tolldirektøren sammen med sine ansatte hele tiden og løpende tar vurderingene om hvordan de best prioriterer sine ressurser ut fra tollfaglige metoder. De vet best, ut fra etterretningsarbeidet som gjøres i det nye senteret, hvordan de skal disponere ressursene sine for å ha størst mulig grad av sannsynlighet for å lykkes i beslagsstatistikken. Med kombinasjonen av det tollfaglige arbeidet som gjøres, og nye virkemidler som tolletaten blir tilført jevnlig, ikke minst nå, med den teknologiske satsingen, vil vi ha en moderne og kjempeflink tolletat som gjør jobben sin og leverer gode resultater.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 3.

Spørsmål 3

Rigmor Aasrud (A) []: «Mange pendlere på Gjøvikbanen, særlig de som reiser langt hver dag, melder om et dårligere tilbud etter at de nye togene på strekningen ble tatt i bruk. De som tidligere kunne jobbe på toget, mener at reduksjonen i dobbeltseter og innføringen av setereservasjon gjør at muligheten for å kombinere reise og arbeid blir redusert.

Hva vil statsråden gjøre for at pendlere på Gjøvikbanen som et minimum får samme kvalitet som før uten at de må betale ekstra for det, slik de nå må gjøre?»

Statsråd Jon Georg Dale []: Kundane skal oppleve at togtilbodet vert stadig betre. Som grunnlag for det gjennomfører NSB Gjøvikbanen to gonger per år ei undersøking blant kundane for å hente inn synspunkt på togproduktet. Undersøkinga våren 2018 viser at det er ei stor forbetring i korleis kundane opplever kvaliteten om bord i reisene sine i dei nye Flirt-toga. Til dømes har dei reisande uttrykt at dei opplever at kupékomforten er mykje betre. Dei nye togsetta har aircondition, straumuttak til kvar sitjeplass, wi-fi-dekning gjennom heile toget og vesentleg betre plass. Med dei gamle togsetta har det dei siste åra vore ei utfordring å stille togsett til å køyre alle avgangar i ruteplanen. Gjøvikbanen har no ein høgre regularitet med nye togsett, og ikkje nokon innstillingar som følgje av feil på togsetta etter at dei nye har vorte sette i drift.

Reisande kan reservere plass på førehand mot eit pristillegg dersom ein ønskjer å vere sikra ein plass med arbeidsmogelegheit. Ledige seter som ikkje er reserverte på førehand, er tilgjengelege utan pristillegg. Dei gamle togsetta hadde berre tolv seter med tilsvarande arbeidsmogelegheit, og desse var reserverte for reisande med Komfort-billett mot eit pristillegg. Pristillegget for reservert arbeidsplass er elles redusert frå 1600 kr til 1200 kr i månaden etter lanseringa av dei nye toga. I utforminga av interiøret i togsetta til Gjøvikbanen var det naudsynt å finne rett balansepunkt mellom god komfort for dei som reiser langt, og behovet for å sikre tilstrekkeleg transportkapasitet mellom Nittedal og Oslo. I dei gamle togsetta var det fleire to-pluss-to-sete i breidda, mens Flirt-toget har eit større volum sitjeplassar med arbeidsmogelegheit og generelt betre sitjekomfort. Totalt for alle reisande på Gjøvikbanen må dette seiast å vere ei vesentleg forbetring i tilbodet.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Rigmor Aasrud (A) []: I svaret fra statsråden tyder lite på at han har kjørt med Gjøvikbanen, verken før eller etter de nye togsettene. Det gjør jeg, og arbeidsmulighetene var langt bedre med de gamle togsettene fordi det var langt flere seter det gikk an å sitte og jobbe på – dobbeltseter med bord – i de gamle togsettene. Jeg er litt overrasket over at man ikke aktivt ser mer på det som er problemet knyttet til regiontogene. Samme situasjon var det i 2012 for regiontogene som gikk til Hamar. Da gjorde NSB endringer på interiøret i togsettene for at man skulle få en bedre komfort for dem som klagde. Da er mitt spørsmål: Når statsråden nå ikke møter den situasjonen som oppstår, skyldes det at vi har fått en ny regjering? Eller skyldes det at vi har konkurranseutsatt Gjøvikbanen?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det kjem først og fremst av, vil eg tru, at vi ser at dei fleste passasjerane opplever ei forbetring i togtilbodet.

Det er heilt rett som representanten seier, at eg enno ikkje har reist med Gjøvikbanen, men eg reiste med Bergensbanen no i helga som var. Eg vert gjerne med ein tur på Gjøvikbanen for å sjå på det, for eigen del. Eg er oppteken av at alle selskap som opererer på norsk jernbane, skal sørgje for at kundane er så tilfredse som mogeleg. Det gjer at eit spekter av tilbod er viktig, men samtidig må vi sørgje for at ikkje nokre passasjerar vert så nøgde at alle andre passasjerar vert grunnleggjande misnøgde. Den balansen må selskapet og operatøren prøve å finne, det er dei som har eit kundeforhold. Eg har forventningar om at dei som leverer ei teneste til norsk jernbane, aktivt rettar seg mot kundane for stadig å optimalisere det tilbodet dei er i stand til å gje.

Rigmor Aasrud (A) []: Det er ingen tvil om at de som tar toget fra Nittedal og bruker 20 minutter på toget, har fått et bedre tilbud, men de som reiser fra Gjøvik og bruker to timer og ti minutter hver dag på den enkeltstrekningen – over fire timer daglig – har fått et dårligere tilbud. Det er det denne saken dreier seg om.

Da jeg tidligere i dag hørte statsråden svare at konkurransen på Sørlandsbanen hadde gitt 3 mrd. kr i innsparing, er min utfordring til statsråden: Vil statsråden gå inn og se på det som er regiontogtilbudet på Gjøvikbanen, altså ikke lokaltogene, se på om man kan ta grep der for dem som hver dag bruker over fire timer tur–retur for å komme seg på jobb – i tråd med det regjeringen sier i mange sammenhenger, at man må være villig til å reise lenger for å få arbeid? Vil statsråden bruke noe av de tre milliarder kronene på å gjøre noe med komforten for dem som reiser og bruker fire timer om dagen, slik at de kan få et bedre tilbud på Gjøvikbanen?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg har ikkje tenkt til å bruke ei krone eg ikkje må, og det betyr at det første vi må gjere, er å sjå om det er mogelegheit for å betre tilbodet til alle kundane, og der det materiellet vi har, er første prioritet. Eg ser ikkje bort frå at på grunn av at vi har gjennomført ei jernbanereform, på grunn av at vi no konkurranseutset fleire jernbanestrekningar og frigjer ressursar, kan vi bruke det på å styrkje tilbodet på andre område framover i tid.

Men eg har ikkje – og det trur eg er ganske grunnleggjande – tenkt til å ta frå den som opererer banen, ansvaret for kunderelasjonen sin. Viss vi skal ha eit godt tilbod til kundane over tid – til passasjerane som reiser – er det i første omgang i den relasjonen vi må nøste, ganske enkelt fordi eit selskap kjem aldri til å ta kundane på alvor viss kundane spring til staten og overprøver alle vurderingar dei gjer. Difor må vi ta dette i rett rekkjefølgje, og det har eg tenkt å bidra med.

Spørsmål 4

Jan Bøhler (A) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Cirka 200–300 arbeidere som jobbet med asbest før forbudet i Norge i 1980, rammes årlig av kreft i lunger og lungehinne. Det som kan hjelpe dem, er at dette oppdages i tide med CT-screening. Da jeg tok dette opp med helseministeren i spørsmål av 25. mai 2016 og 22. februar 2017, viste han til en norsk ekspertgruppe som vurderer dette. Gruppa viste igjen til en belgisk-nederlandsk undersøkelse blant røykere om nytten av CT. Denne er nå kommet og viser at CT redder liv.

Vil statsråden sørge for CT-screening av tidligere asbestarbeidere?»

Statsråd Bent Høie []: I mitt svar til representanten Bøhler i fjor viste jeg til studien i Nederland og Belgia der man har undersøkt om screening kan redusere dødeligheten av lungekreft blant røykere.

Regelverket krever at arbeidstakere som kan bli eksponert eller har vært eksponert for støv med asbestfiber, gjennomgår en helseundersøkelse av lunger og luftveier. Arbeidsgiver skal sørge for register over arbeidstakere som har vært eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber. Det finnes imidlertid ingen historisk oversikt over asbesteksponerte arbeidstakere i Norge.

Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet er det i dag ikke grunnlag for å anbefale å bruke CT-screening av arbeidstakere som tidligere har vært eksponert for asbest. Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, samarbeider imidlertid med det medisinske fagmiljøet og arbeidslivsorganisasjoner om hvordan bildediagnostikk eventuelt kan brukes ved arbeid som innebærer eksponering for bl.a. asbest. Hvis det skal innføres et screeningprogram for å avdekke kreft hos enkeltpersoner så tidlig som mulig, må det tas hensyn til at screening bare bør tilbys når resultatene overskygger dokumentert negativ effekt av screening – det gjelder både for den enkelte og for samfunnet.

Arbeidsgruppen skulle levere sluttrapport i løpet av 2016, men de avventer resultatene fra den nederlandsk-belgiske studien, som representanten Bøhler viser til. Studien er forsinket, men det forventes at resultatene vil bli publisert i første halvdel av 2019.

Jeg vil avvente den endelige rapporten fra den norske arbeidsgruppen før det kan tas stilling til bruk av screening blant arbeidstakere som er eller har vært eksponert for asbest i forbindelse med jobben sin.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for svaret. Da jeg spurte statsråden første gang om dette, i 2016, sa jo statsråden nettopp at det skulle komme en sluttrapport høsten 2016. Statsråden sa selv i svaret sitt da at det kan være så mange som opp til 350 tilfeller av lungekreft eller kreft i lungehinnene i året som er påvirket av at man har jobbet med asbest, som øker risikoen veldig kraftig, kanskje opp til 90 pst. Så det som jeg må si er veldig alvorlig og tragisk her, er at vi vet at det kan forekomme, som statsråden sa, opp til 350 tilfeller av lungekreft/lungehinnekreft hvert år hvor asbest er en viktig faktor, og at vi da ikke skynder oss å få tatt denne beslutningen. Jeg tror ikke det er riktig at det ikke finnes noen registre. Ifølge dem som har jobbet med dette i industrien, har de bedriftene som arbeidet med asbest, bedriftsregistre over arbeidstakere som jobbet med asbest på denne tiden. Så jeg synes man burde anstrenge seg mer her.

Statsråd Bent Høie []: Det er viktig for meg å understreke at den gruppen som er inkludert i den nederlandsk-belgiske studien, omfatter kun storrøykere. Kravene for å delta i den studien har vært 30 års røyking med 20 sigaretter daglig, at røykingen ikke er avsluttet de siste 15 årene, at alderen er mellom 55 og 74 år, og at man også har gjennomgått en vurdering av at man er operabel dersom screeningen viser tydelig lungekreft. Asbesteksposisjon var ikke et inkluderingskriterium, og studien handler ikke om det. De resultatene som er blitt presentert bl.a. nå nylig i Toronto, er resultater fra dette studiet som ennå ikke er publisert i et vitenskapelig fagfellebedømt tidsskrift. En må også være klar over at det er negative effekter av screening, både … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Tiden er ute.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker også for tilleggssvaret. Statsråden sier at undersøkelsen, som er kalt NELSON-undersøkelsen, gjaldt storrøykere, men det er vel ingen som helst slags faglig tvil om at asbest øker risikoen for lungekreft og lungehinnekreft kraftig. Disse arbeidstakerne har i arbeidsmiljøloven og i asbestforskriften en rettighet til undersøkelser når de har vært eksponert for asbest, så jeg mener at dette stiller seg annerledes enn en generell screeningdiskusjon. Dette er snakk om en rettighet disse har til undersøkelser, og da bør vi i samfunnet gjøre vårt beste for å hjelpe dem. Jeg har fått mange tragiske beskrivelser fra familier hvor særlig fedre eller bestefedre er rammet av dette. Jeg synes vi burde gjøre vårt beste, og da burde vi gå inn i om vi kunne bruke bedriftenes registre over tidligere arbeidstakere til å få gjort disse undersøkelsene, for det kan gå opp til 40 år før de eksponeres for sykdommen. Jeg må si jeg er skuffet over passiviteten i svaret.

Statsråd Bent Høie []: Det bringer oss over på det som jeg var i ferd med å snakke om, nemlig de negative effektene av screening, for hadde det vært slik at CT-screening i seg selv bare var et positivt element, hadde jeg forstått representantens innvending. Men det er jo nettopp dette som også arbeidsgruppen har jobbet mye med, for det er en dokumentert negativ effekt av screening, med både overdiagnostikk, røntgenbestrålingen, som gir økt risiko, skadepotensialet ved utredningen når svulsten ikke er operabel, og de psykiske belastningene som en slik situasjon innebærer for den enkelte. Derfor er det nøye vurderinger som ligger bak den typen screening, og det er fra arbeidsgruppen framkommet at det er enighet om at en ved å være eksponert for asbest ikke vil ha nytte av å delta i en screening dersom en ikke i tillegg har en hovedrisikofaktor, som er røyking.

Spørsmål 5

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kjersti Toppe til helseministeren, er overført til kommunal- og moderniseringsministeren som rette vedkommende.

Kjersti Toppe (Sp) []: «VG publiserte 6. oktober 2018 en sak om tre brødre på Tolga som, uten å vite det, ble diagnostisert som psykisk utviklingshemmede og senere påtvunget vergemål. Diagnosene ble stilt uten forutgående undersøkelse. Helseministeren har bedt Helsedirektoratet om en kvalitetssikring av diagnostikken.

Vil statsråden ta initiativ til at ordningen der diagnosen psykisk utviklingshemming gir mer penger til kommunene, endres, slik at statlige tilskudd gis med utgangspunkt i behov, ikke i diagnoser?»

Statsråd Monica Mæland []: Tusen takk for spørsmålet. Denne saken om de tre brødrene i Tolga er veldig alvorlig. Regjeringen har varslet at vi vil gå gjennom hva som har skjedd i denne saken på en grundig måte. De etablerte tilsynsmyndighetene Helsetilsynet, Statens sivilrettsforvaltning og Fylkesmannen i Hordaland skal gå gjennom de ulike delene av saken, og Fylkesmannen i Hordaland er bedt om å koordinere arbeidet med en felles sluttrapport.

Alle innbyggere skal ha et godt og likeverdig velferdstilbud, uansett bosted. Kommunene finansieres i dag i hovedsak gjennom frie inntekter, uten unødvendige og kostnadsdrivende bindinger. Det er kommunen som er nærmest innbyggerne, og som best kan følge opp innbyggerne, slik at de får de tjenestene de har behov for. Jeg mener at kvaliteten øker og de administrative kostnadene reduseres når tjenestene finansieres gjennom rammefinansiering. Tildeling av tilskudd etter refusjon av utgifter basert på kommunens egen vurdering av behov vil bryte med disse grunnleggende prinsippene for finansiering. Jeg ser derfor ingen grunn til å endre dagens finansieringssystem totalt sett.

Kriteriet «antall personer med psykisk utviklingshemming 16 år og eldre» inngår i inntektssystemet for kommunene. Kriteriet har vært et fordelingskriterium i kostnadsnøkkelen siden 1998, da de øremerkede tilskuddene til psykisk utviklingshemmede ble lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Antall personer med psykisk utviklingshemming varierer til dels mye mellom kommunene, og dermed varierer også kommunenes kostnader ved å tilby tjenester til disse innbyggerne. Kriteriet sørger i dag for at kommuner som har høye utgifter til denne gruppen, får kompensasjon for merkostnader, slik at de kan gi denne gruppen det tjenestetilbudet som de har behov for og krav på, uten at det går ut over andre tjenester i kommunen.

Det kan være problematiske sider ved å ha et kriterium som er basert på diagnoser og egenrapportering fra kommunen. I forkant av forrige revisjon av inntektssystemet i 2017 fikk departementet gjennomført et forskningsprosjekt for å vurdere hvordan variasjon i kommunenes utgifter til pleie- og omsorgssektoren skal fanges opp, inkludert kriteriet «antall psykisk utviklingshemmede 16 år og eldre». Det ble imidlertid ikke funnet et godt alternativ til dette kriteriet, og derfor ble det også videreført etter 2017.

Disse dataene samles inn av Helsedirektoratet på vegne av KMD. Helsedirektoratet er nå bedt om å tydeliggjøre kriteriene for å stille diagnosen psykisk utviklingshemmet, og at kriteriene skal gjøres godt kjent for helse- og omsorgstjenesten. I tillegg vil direktoratet bidra overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet med hensyn til en gjennomgang av prosessen med innmelding av antall personer med psykisk utviklingshemming fra kommunene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret. Eg er glad for at regjeringa og kommunalministeren med fleire har tatt tak i denne saka og fått til den gjennomgangen som Fylkesmannen i Hordaland skal leia. Eg er generelt skeptisk når ein koplar diagnose mot inntekt. Det same ser ein òg i sjukehus. Det er lett for at det vert diagnosesetjing som ikkje er føremålstenleg, fordi det vert kopla mot inntekt. Men eg forstår òg, som statsråden gjer greie for, at ein må ha nokre kriterium.

Eg har eit oppfølgingsspørsmål som går på det at ein no skal tydeleggjera kriteria for å stilla diagnose. Er det sånn at ein fastlege skal kunna stilla denne diagnosen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg forstår skepsisen med å koble diagnose og inntekt. Poenget er at veldig ofte henger diagnose sammen med utgift også, og det er dette som gjør det litt komplisert. Beste praksis er at en slik diagnose skal baseres på en tverrfaglig vurdering. Fastlegen kan fastsette den, men da basert på en grundig vurdering.

Nå går som sagt Helsedirektoratet og Helsetilsynet grundig gjennom dette: Hvordan foregår det i dag, og hvordan kan man eventuelt gjøre endringer? Dette er en sak som selvfølgelig hører inn under helse- og omsorgsministeren, men det henger nøye sammen, fordi det er diagnosen som utløser inntekten til kommunen. Som sagt henger det sammen med utgiften kommunen har, og vi har ikke funnet noen bedre måte å gjøre det på.

Det viser seg også at kommunene bruker konsulenter for å finne ut hvem de hjelper, og hvem som har diagnoser. Det er helt unødvendig. Vi må også gjøre dette systemet bedre kjent for kommunene, og det har vi møte med KS om.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg hadde jo opphavleg stilt dette spørsmålet til helseministeren, for dette går på ein måte mellom to statsrådar. Men eg har ein bodskap, og det er at utgreiing og diagnostisering av utviklingshemming aldri må skje hos ein fastlege, det er ei oppgåve for spesialisthelsetenesta. Eg kunne ønskja at regjeringa uavhengig av det som no skjer i denne gjennomgangen, tok fatt i det, og at ein spesifiserer og er tydeleg på at ingen fastlege skal kunna setja den diagnosen. Det må skje etter grundig utgreiing i spesialisthelsetenesta, for dette kan vera vanskelege diagnosar å setja. Eg trur at litt av årsaka til at det har gått så frykteleg gale, er at ein har slumsa med diagnosesetjinga. Det er utilgiveleg, men det er òg eit systemansvar å retta opp i det.

Statsråd Monica Mæland []: Det ansvaret tar vi. Det er jo sånn at både helseministeren og jeg kunne ha svart på dette spørsmålet, men det var først og fremst knyttet opp mot kostnadsnøkkel, derfor svarer jeg på det.

Det er ikke noen tvil om hva som er den anbefalt beste måte å gjøre dette på, og det er ikke måten det er gjort på i Tolga. I Tolga-saken virker veldig mye – for ikke å si alt – å ha gått galt. Det å sette en diagnose hos fastlege er én ting, det å sette diagnose på personer en ikke har sett, er noe ganske annet. Dette er alvorlig, og dette griper vi fatt i. Så får vi nå våre fagmyndigheter til å gjøre undersøkelser og innrapportere forbedringer til systemet. Jeg er helt enig i at det er et systemansvar å gjøre endringer som gjør at folk vet hvilken diagnose de har, at diagnosen er satt på en skikkelig måte, og at kommunens utgifter blir fanget opp. Dette er et tillitsbasert system, det er det veldig bra at vi kan ha, og det har faktisk fungert i mange år. Det er ikke bra når noen utnytter eller misbruker dette systemet. Sånn skal vi ikke ha det.

Spørsmål 6

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til klima- og miljøministeren:

«Fylkesmannen i Nordland foreslår å verne området Ursvatnet i Brønnøy kommune på bakgrunn av at det 7 000 mål store skogsområdet er innmeldt til frivillig vern. Et vern vil blokkere en planlagt utvidelse av kalkutvinningsvirksomheten i området, en virksomhet som på en bærekraftig måte gir næringsutvikling og verdiskaping i et fylke som ikke har opplevd befolkningsvekst på 50 år, men som er rikt på mineralressurser som regjeringen sier den ønsker å satse på.

Mener statsråden at et slikt vern er til det beste for Nordland?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Verneforslaget for Ursvatnet naturreservat har bakgrunn i at grunneieren har tilbudt arealet for frivillig skogvern. Området har vernekvaliteter knyttet til bl.a. kalkrik granskog, kalkrik bjørkeskog og boreal regnskog og er vurdert til å ha regional verneverdi i skogvernsammenheng. Det er inngått avtale mellom miljømyndighetene og grunneier om vilkår for frivillig vern av området.

Samtidig har området interesse knyttet til mineralnæring, noe som er grundig beskrevet og vurdert i Fylkesmannen i Nordlands saksdokumenter i vernesaken. Verneforslaget ligger nå i Miljødirektoratet, hvor det bl.a. er gjennomført møter med bedriften om saken. Direktoratet vil som en del av sin behandling av vernesaken vurdere positive og negative virkinger ved et eventuelt vern, herunder konsekvenser for relevante næringsinteresser.

Direktoratet for naturforvaltning har ved brev 15. oktober 2018 gitt Brønnøy Kalk AS tillatelse til ekspropriasjon av undersøkelsesrett etter mineralloven i det aktuelle arealet, da det ikke ble oppnådd avtale med grunneier. Det er satt vilkår om hensyn til verneverdiene ved gjennomføring av prøveboringene. Eventuelle uløste interessekonflikter som gjenstår når vernesaken kommer til departementet, blir vurdert i dialog med berørte departementer, inkludert Nærings- og fiskeridepartementet med hensyn til mineralinteresser.

Fordi det i noen tilfeller er behov for å foreta avveiinger mellom mineralinteresser og verneverdier i skogvernsaker, er det rutinemessig dialog mellom Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om slike problemstillinger. I behandlingen av saken vil regjeringen legge vekt på å ivareta hensyn til både verneverdier og næringsinteresser på en god og helhetlig måte, i tråd med kravene i utredningsinstruksen og i naturmangfoldloven § 14.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: I innspill til Fylkesmannen i høringsprosessen har bl.a. berørte kommuner og Nordland fylkeskommune påpekt at man må sikre mulighet for framtidig utnyttelse av mineralressursene i dette området. Et enstemmig fylkesting, inkludert statsrådens eget parti, uttalte at de er kritiske til vern av området slik det er foreslått, altså uten avgrensning eller åpning for transportvei. Samtidig vet vi av erfaring at Fylkesmannens tilråding stort sett følges i videre behandling hos direktorat og departement, og muligheten for påvirkning minker. Men det er betryggende at statsråden sier at man samhandler med flere departementer og vil vurdere dette etter innspill.

Mener statsråden at prosessen så langt i denne saken ivaretar og respekterer lokaldemokratiet i kommuner og fylkeskommuner på en tilfredsstillende måte?

Statsråd Ola Elvestuen []: Dette er jo en ordning under frivillig vern. Grunneier har her ønsket å ha et vern av dette området, og da følger en den vanlige saksbehandlingen som ligger i det. Dette ligger nå til Miljødirektoratet, og jeg går ikke inn i de vurderingene som de gjør.

Slik jeg har forstått det, handler dette om noen kalksteinsressurser som kan ligge inne i dette området. Der er det gitt en tillatelse til prøveboring, og så er det uttransporten av ressursen som egentlig er problemstillingen som det handler om. Så det er ikke noe annet å svare til det enn at dette er en ordning som følger de vanlige prosessene. Nå ligger den i Miljødirektoratet, og vi vil gjøre de nødvendige avveininger ut fra den anbefalingen de kommer med, også i nær kontakt med andre departementer, som Nærings- og fiskeridepartementet.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Helt til slutt: Jeg forstår at det følger vanlige prosesser, men det er på en måte den muligheten man har til å påvirke i de vanlige prosessene, selv om en grunneier melder det inn.

I regjeringsplattformen heter det jo at det skal satses på mineralutvinning i Nord-Norge, noe vi i Senterpartiet for så vidt er veldig glad for. Vi så også nå nylig at Nordland Høyre uttalte at de ikke ønsker mer vern på bekostning av næringsutvikling i eget fylke.

Et vern slik det er foreslått og tilrådd av Fylkesmannen, uten å ta høringsuttalelser til følge, vil effektivt stoppe framtidig verdiskaping i størrelsesorden 65 mrd. kr de neste hundre år. Kan statsråden bekrefte hva som er og vil være regjeringens politikk i denne saken? Ønsker man enda mer vern i Nordland og på Helgeland, også basert på frivillighet av grunneier, eller ønsker regjeringen å legge til rette for mineralutvinning og verdiskaping for framtiden i Nord-Norge?

Statsråd Ola Elvestuen []: Når det gjelder denne enkeltsaken, kan ikke jeg gå inn på den beslutningen, annet enn å si at det vil være en avveining mellom verneinteresser og de mineralressursene som er der, og det er som sagt også gitt tillatelse til prøveboring inne i det foreslåtte området. Så vil det være en diskusjon om uttransportering og hvilke ulike løsninger som er mulig med tanke på det. Men det er en prosess som pågår.

Ellers følger vi de vanlige prosessene for frivillig vern. Dette er et vern som gjelder hele landet, det er et tilbud som er over hele landet for å følge opp også det som er Stortingets vedtak i forbindelse med en naturmangfoldsmelding om at vi skal verne 10 pst. av skogen.

Spørsmål 7

Une Bastholm (MDG) []: «Klima- og miljøministeren sier i et intervju med ABC-nyheter 23. oktober følgende: «Klimasatsingene på statsbudsjettet er ikke nok sett opp mot målet om 1,5 grader, men det er det ingen budsjetter som er. Jeg mener statsbudsjettet er et godt Venstre- og miljøbudsjett.»

Betyr dette at regjeringen har gitt opp å følge FNs klimaanbefalinger, og at Venstre er tilfreds med det?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Det korte svaret er nei, det betyr det ikke. Men Venstre er godt fornøyd med det budsjettet som vi har. Det 1,5-gradersrapporten viser, er at vi må gjennomføre det vi skal, mye raskere enn tidligere antatt. Vi må redusere utslipp med 40–50 pst. globalt fram mot 2030. Det vi gjør i Norge, er for det første at vi ønsker å ha på plass en enighet med EU om felles gjennomføring nå før jul, på 40 pst., og så vil vi, i likhet med alle andre land, i tråd med Parisavtalen vurdere våre mål som skal meldes inn for FN i 2020.

Vi gjør mye på de hovedområdene der vi må gjennomføre tiltak for å nå målene i 1,5-gradersrapporten. En ting er innenfor transport, hvor vi øker bevilgningene inn mot de store byene – bymiljøavtalene, byvekstavtalene – klimavennlige byer med sykkel, gange, kollektivtransport, satsing på jernbane, innenfor nullutslippskjøretøy- og elbilsatsingen. I år er det på 28 pst. Vi har miljøtiltak innenfor transport ingen andre land er i nærheten av.

Vi kan også trekke fram grønn skipsfart – 70 fergesamband på vei inn, og andre tiltak innen skipsfart. Vi forsterker satsingsområdene Enova, miljøteknologiordningen og forskningsmidler, for å ha en omstilling innenfor norsk næringsliv. Vi jobber også internasjonalt med de store tiltakene for å nå målet i 2030. Vi vet at naturbaserte løsninger kan være 30 pst. av det som er nødvendig for å nå målsettingen, så den norske regnskogsatsingen som nå økes, er en viktig del av det.

Vi vet også at i henhold til 1,5-gradersrapporten er vi nødt til å redusere bruken av kull internasjonalt så raskt som mulig og unngå at økonomier bygger sin vekst på fossile energikilder. Derfor øker vi også satsingen på fornybar energi internasjonalt opp mot 1 mrd. kr. Vi vet også at i henhold til 1,5-gradersrapporten risikerer vi at vi må ha negative utslipp i tiårene framover. Derfor fortsetter regjeringen å satse på utvikling av karbonfangst og -lagring med de to prosjektene vi har, med Norcem og Klemetsrud, inn i budsjettet for 2019. Så ja, jeg står ved at ikke noe budsjett, heller ikke dette budsjettet, er nok for å nå 1,5-gradersmålet, men vi tar tak i de store områdene der vi må gjøre mer, og der alle andre land også må gjøre mer for å ha mulighet til å nå 1,5-gradersmålet.

Une Bastholm (MDG) []: For min del er det egentlig ikke tvil om at det gjøres mye. Spørsmålet er om det gjøres nok. Statsbudsjettet underleverer ikke bare på 1,5-gradersmålet, men også på norsk klimalov, våre innmeldte forpliktelser i Parisavtalen og på Norges klimaavtale med EU. Alle disse forplikter oss til 40 pst. kutt i perioden 1990 til 2030, og framskrivingene i statsbudsjettet legger opp til bare 11,5 pst. i samme periode, uten å si noe om hva slags politikk man har tenkt å innføre framover for å få til de kuttene som trengs for å komme i mål. Alle vet nå at klimaendringene er her. Vi har dårlig tid hvis vi skal greie å løse den største og det jeg mener er den grovest urettferdige utfordringen menneskeheten står overfor.

Jeg synes det som stortingsrepresentant er vanskelig å ha tillit til en regjering som bare har planer om å kutte en tredjedel av det Stortinget har vedtatt, og som vi har forpliktet oss til. Det klimabudsjettet regjeringen har lagt fram, er som å legge fram et budsjett med tre ganger høyere utgifter enn inntekter. Spørsmålet er: Hva kan klima- og miljøministeren si for at jeg skal ha tillit til at denne kursen endrer seg?

Statsråd Ola Elvestuen []: Men en framskriving er ikke et mål. En framskriving er ikke en plan. Målet til regjeringen er 40 pst. reduksjon sammen med EU. Den avtalen har vi forventninger om å få på plass før jul. Så skal vi, som alle andre land, se på vårt mål – om det skal endres inn mot 2020 til neste år. Så skal vi i henhold til Jeløya-plattformen legge fram en plan innenfor de ulike sektorene i oppfølgingen av avtalen med EU om hvordan vi skal nå målene i den planen, så det kommer vi tilbake til Stortinget med.

Vi gjør mye. Vi har mål. Vi skal jobbe med om vi skal forsterke de målene. Vi skal også konkretisere hvordan disse målsettingene skal nås. I mellomtiden er det mange delmål: bare nullutslippskjøretøysalg i 2025, bare nullutslippsbusser i de store byene i 2025, fossilfri kollektivtransport. Dette kan vi ta på område etter område.

Une Bastholm (MDG) []: Som sagt – målet om 40 pst. kutt fram til 2030 har vi visst om lenge, og de planene kunne vært lagt fram tydelig i dette statsbudsjettet. Samme dag som budsjettet ble lagt fram og FN-rapporten ble lagt fram, sto finansministeren her og var åpenlyst fornøyd med 1,7 pst. kutt i fjor, en nedgang som vi jo vet kommer hovedsakelig fra mer innblanding av biodrivstoff i diesel, hvorav halvparten kommer fra palmeolje. Med det risikerer vi økte utslipp og rasering av regnskog i utlandet.

Men mitt poeng her er at finansministeren samtidig, på budsjettdagen, la fram en ny form for tallmagi. Hun sammenlignet plutselig norske utslipp med 1995 og sa at norske utslipp nå var lavere enn i 1995, mens alle andre vedtatte referanser hittil i Norge forholder seg til 1990. Jeg mener at den måten å legge fram dette på er direkte villedende. En slik tallmagi gjør en kun dersom en vil kamuflere sannheten, og sannheten er at siden 1990 har Norge økt utslippene med 2,4 pst.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er et faktum at utslippene nå er på samme nivå som de var i 1995. Det vi veier våre mål opp mot, er 1990. Parisavtalen gjelder fra 2021 til 2030. Den skal vi legge en plan for at vi skal nå. Fram til 2020 er det Kyotoavtalen som gjelder. Den leverer vi på – vi overleverer i henhold til de avtalene vi har. Og vi har klimaforliket i Stortinget, der vi også jobber med å komme nær målsettingen på 48,6 mill. tonn, som det er målet å komme ned på i 2020. Da er det bra at vi har klart å få ned utslippene innenfor transportsektoren de siste to årene. Det er få land som greier det.

Vi vet hvilke dilemmaer som ligger innenfor biodrivstoff, men vi er nødt til å gå framover, for vi trenger biodrivstoff. Men vi må ha et mer bærekraftig og mer klimavennlig biodrivstoff enn det vi har i dag. Vår felles oppgave er å få ut palmeoljen, men likevel ha en satsing på biodrivstoff også i årene framover.

Spørsmål 8

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Kan statsråden definere henholdsvis «utslipp» og «produsert enhet», som skal legges til grunn for å forstå hva som menes med at «jordbruket må redusere utslipp pr. produsert enhet»?»

Statsråd Bård Hoksrud []: Norsk jordbruk skal produsere nok, variert og trygg mat av god kvalitet som det er grunnlag for å produsere i Norge. Regjeringen stimulerer derfor jordbruket til å tilpasse matproduksjonen slik at de produserer de produktene forbrukerne til enhver tid etterspør, samtidig som sektoren oppnår klimaforpliktelsene sine.

Når jordbruket skal redusere sine klimagassutslipp, gjøres det i all hovedsak ved å forbedre produksjonsmetodene og på den måten redusere utslippene fra en produksjon som i best mulig grad er tilpasset etterspørselen, dvs. å redusere utslippene per produsert enhet.

Som et eksempel har avl på NRF-kua bidratt til at klimagassutslippene per produsert kilo kjøtt og per produsert liter melk er lave, dette fordi man gjennom avl har fått effektiv produksjon, god fruktbarhet, få sykedager og god helse. I 2017 ble det over jordbruksavtalen bevilget 15 mill. kr til Geno, som skal forske mer på betydningen av avl for å redusere klimagassutslipp fra storfe.

Et annet eksempel jeg vil nevne, er den økte innsatsen som er satt inn gjennom de siste jordbruksoppgjørene for å styrke dreneringsaktiviteten. Siden 2013 har vi over jordbruksavtalen satt av over 500 mill. kr til drenering av jordbruksjord. Dette er et tiltak som vil redusere utslippene av klimagasser per produserte enhet, da det er ventet avlingsøkning på de drenerte arealene. Altså: Utslippene per produserte kilo avling vil gå ned.

Både jordbruket og regjeringen tar klimaspørsmålet på alvor. Det er imidlertid mer krevende å redusere klimagassutslippene fra produksjoner basert på biologiske prosesser, og effektene av tiltak er mer usikre enn det som er tilfellet for fossile produksjoner. De største utslippene fra jordbruket oppstår gjennom biologiske og kjemiske prosesser i husdyr, husdyrgjødsel og jordsmonn.

God agronomi er godt klimaarbeid og god dyrevelferd, og høy kompetanse hos bonden er også nødvendig for å nå klimamålene for sektoren.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er helt opplagt at produksjonsmetodene er viktige. Det er helt opplagt at det å drenere jord innebærer at utslipp fra arealet, altså per dekar, blir mindre fordi en får større effekt av gjødsel. En får mindre anaerob gjæring og en får mer aerob gjæring, eksempelvis. Det er greit. Statsråden sier at det er viktig å grøfte mer.

Mitt andre spørsmål er knyttet til produksjonen. Det er ulike produkter som vi spiser. Mener derfor statsråden at «per enhet» går på f.eks. storfekjøtt, grisekjøtt og lammekjøtt som tre sjølstendige enheter? Eller er «kjøtt» en enhet?

Statsråd Bård Hoksrud []: Jeg var veldig klar og tydelig – hvis representanten lyttet til svaret mitt – på at dette altså handler om produsert kilo kjøtt fra forskjellige typer dyr. Og så sier jeg at forbrukerne, kundene, skal få lov å velge hva man ønsker å spise. Hvis det er sånn at representanten Per Olaf Lundteigen tenker at man skal slå sammen kjøtt, og så er alt kjøtt, og at man endrer på det – det må være opp til dem som skal kjøpe og spise maten, å få lov til å velge. Men poenget er å redusere utslipp fra – som jeg har vist gode eksempler på – f.eks. ku, hvor altså utslippene har gått ned fordi man har fått større produksjon, og man produserer mer fordi man har gjort mange grep som har sikret det på en veldig god måte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det vi diskuterer, er å definere begrepet «jordbruket må redusere utslipp pr. produsert enhet». Jeg forstår nå statsråden sånn at departementet i begrepet «pr. produsert enhet» ikke legger kjøtt som en samlet størrelse. En ser på produksjonen av svinekjøtt for seg, kyllingkjøtt for seg, storfekjøtt for seg og lammekjøtt for seg. Da er det viktig at det blir spredt i departementet.

Mitt spørsmål er: Vil det, dess høyere melkeytelsen blir, bli mindre utslipp ved produksjon av melk og storfekjøtt samlet, etter statsrådens forståelse og det han nå har sagt?

Statsråd Bård Hoksrud []: Det som er poenget, er at vi har sett hva man allerede har gjort. Man har satt av midler til forskning, slik Geno fikk i 2017 i forbindelse med jordbruksavtalen, som ser på hvordan man f.eks. skal redusere utslippene fra storfe. Det er klart at man da får redusert utslipp både per kilo kjøtt og per produsert liter melk. Dette handler om å redusere de forskjellige utslippene innenfor forskjellige typer dyr eller typer kjøtt.

Jeg har lyst til å si at det skjer veldig mye spennende forskning og utvikling. Jeg har tidligere nevnt Orkel, som holder på med rundballepresser, som nå ser på muligheten og potensialet for – når man kjører fôr inn i maskin og til rundballer – å kunne redusere utslippet med kanskje opp mot 30 pst. Det skjer veldig mye spennende på dette området.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.