Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve
til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Tore Hagebakken (A) [] (ordfører for saken): Nasjonale,
normerte regler for kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven
ble innført fra 1. januar 2015 etter behandling i helse- og omsorgskomiteen
i forkant – som var enstemmig – og senere vedtak i Stortinget. Det
var uenighet om hvor mange prikker som skulle gjelde før kommunene
kunne inndra skjenkebevillingen. Det var uenighet om flere ting,
men særlig om det. Men det endte altså opp med at det ble tolv prikker.
Forslaget fra
representantene Bollestad, Toppe og Wilkinson går ut på å stramme
inn, slik at man kan miste bevillingen ved åtte prikker. Det hører
med til historien at da denne saken ble behandlet, mente også Arbeiderpartiet
at åtte prikker var riktig. Likevel er Arbeiderpartiet en del av
flertallet, som nå ikke ønsker at vi skal gå inn og gjøre en endring.
Det har også noe å gjøre med forutsigbarhet for bransjen, noe som
særlig Fellesforbundet påpeker.
Vi ønsker at en
fra regjeringas side skal framskynde den evalueringen som Folkehelseinstituttet
skal gjøre. Jeg sier «skal gjøre», for jeg er litt i tvil om de
har begynt enda. Da vil vi få en helt annen kunnskap om hvordan denne
ordningen fungerer enn vi har hatt til nå, med hensyn til hvordan
prikker tildeles og innretningen på det hele. For når vi har mulighet
til å få den kunnskapen, vil jeg gjerne ha den, sjøl om vi mente
det vi mente da. Derfor støtter vi ikke opp om forslaget, og flertallsinnstillingen
går i nettopp den retningen.
Det var to kommuner
som hadde innspill til komiteen. Det var Bergen og Trondheim. Flertallet
der – for å si det sånn – mener at det som ligger i forslaget, er
en god idé, for de har erfaring med det sjøl. Men det kan være forskjell
på hvordan ulike kommuner osv. vil håndtere dette, så en evaluering
mener vi kan være smart.
Vi har også notert
oss hva som er synspunktene til Juvente, IOGT og Actis, som gjerne
vil ha strammere regler, men vi har altså valgt å vektlegge hva
bransjens organisasjoner sier – de som også jobber på flere felt,
bl.a. sammen med Arbeidstilsynet og KS osv., for å se på om en kan
samordne og få til et mer helhetlig regelverk og lovverk. Så det
ville være hensiktsmessig om en parallelt også kunne se på det fra
departementets side.
Ellers er jeg
enig med statsråden i at det viktigste er at reglene følges, ikke
at det er flest mulig inndragninger.
Erlend Larsen (H) []: Det er riktig med en restriktiv
alkoholpolitikk, og det er riktig at det skal stilles strenge krav
til skjenkesteder. Det skal være enkelt å få skjenkebevilling, og
det skal være lett å miste den. Slik er det i dag.
Enkelte ganger
mister skjenkesteder bevillingen av årsaker de ikke rår over selv.
Det hender at voksne kjøper alkohol til mindreårige og slik sett
lurer de ansatte, med påfølgende risiko for at skjenkestedet mister
bevillingen – som ett eksempel.
Vi skal ha en
restriktiv politikk, men det må være rom for at det kan skje feil,
og det må være rom for at den som gjør feil, også kan vise at en
lærer av sine feil, at en innfører nye rutiner og unngår at feilen
gjentas. Derfor mener jeg det er riktig å beholde dagens grense
på tolv prikker.
En av de norske
kvalitetene er de utstrakte trepartssamarbeidene. Vi har gode erfaringer
med samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. De
tre partene samarbeider om å fremme gode arbeidsforhold og seriøs
virksomhet i serveringsbransjen. De har også sendt et felles innspill
om utfordringer og mulige løsninger til regjeringen.
Folkehelseinstituttet
har etablert prosjektet Alkoholloven i en utelivskontekst, som skal
være ferdig i 2020. Både dette prosjektet og innspillene fra treparts-bransjeprogrammet
for uteliv vil være viktige bidrag for å sikre en mest mulig seriøs
bransje med færrest mulig brudd på lovverket.
Vi mener med andre
ord at dagens strenge regler og krav til alkoholservering er strenge
nok og ser fram til at prosjektet fra Folkehelseinstituttet blir
offentlig.
Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støtta prinsippet
om å innføra nasjonale krav med omsyn til kommunane sin reaksjon
ved brot på alkohollova da Prop. 58 L for 2014–2015 vart behandla.
Men vi var ueinige i at regjeringa sette ned reaksjonsnivået – etter høyringsrunden
– før denne saka vart fremja. Skjenking av mindreårige og skjenking
av overstadig rusa personar vart justert ned i proposisjonen, slik
at det ikkje automatisk ville kunna føra til at ein mista skjenkeløyvet. Difor
føreslo vi – saman med Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og
Sosialistisk Venstreparti – i den saka å halda fast på det opphavlege
forslaget frå høyringsutkastet – at dei mest alvorlege brota på
alkohollovgivinga måtte føra til inndraging av skjenkeløyvet. Det
var slik praksisen den gongen var i dei store byane, som Oslo og
Bergen.
Med dei reglane
vi har i dag, vil skjenking av mindreårige, som er definert som
eit av dei grovaste brota på alkohollova, ikkje lenger vera ein
sjølvstendig grunn til inndraging av skjenkeløyvet. Det same gjeld
skjenking av overstadig rusa personar. Vi meiner at slik det er
i dag, med denne svekkinga av reaksjonsnivået, vil ein òg få ei svekking
av alkohollovgivinga. Vi røysta imot fleirtalsinnstillinga da Stortinget
behandla saka. Vi meiner det same no som da. Vi har òg programfesta
dette. Så vi – saman med Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg
Folkeparti – held fast på forslaget, og eg vil ta det opp no, slik at
eg har gjort det. Eg registrerer at Arbeidarpartiet har snudd og
vil venta på ei utgreiing. Det får så vera, men Senterpartiet meiner
dette. Eg kjem frå Bergen, og eg registrerer jo at i Bergen er dei
tydelege i denne saka no.
Så reagerer eg
noko på det representanten Erlend Larsen uttalte som ein grunn til
at ein ikkje skal ta ned reaksjonsnivået – at det kan ha skjedd
ein feil, det kan vera ei årsak til at det ikkje er eit alvorleg
brot på alkohollova. Eg vil tru at det er veldig sjeldan dersom
ein gjer eit alvorleg brot på andre lover, at ein på ein måte skal ha
den haldninga at ja, det kan finnast ei forklaring, ei grunngiving,
som gjer at reaksjonsnivået må setjast ned.
Eg meiner at eit
alvorleg brot på alkohollova er eit alvorleg brot. Da må reaksjonsnivået
vera deretter.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho refererte til.
Statsråd Åse Michaelsen []: Prikktildelingssystemet
ble innført etter at en enstemmig helse- og omsorgskomité sluttet
seg til at det skulle utarbeides nasjonale normerte krav til kommunenes
reaksjoner ved brudd på alkoholloven. Da Stortinget behandlet lovproposisjonen,
var det ulike synspunkter på det foreslåtte regelverket, bl.a. hvor
mange prikker som skulle medføre inndragning av skjenkebevilling.
Jeg er klar over at enkelte store byer har hatt positive erfaringer
med et strengere regelverk enn det det normerte systemet innebærer.
Å gå over til et normert system som gjelder for alle, vil ha ulike
konsekvenser, avhengig av hvor strengt regelverket har vært praktisert
– et strengere system for kommuner som i liten grad har benyttet
seg av inndragningsmulighetene, og et mindre strengt system for
kommuner som har praktisert regelverket strengere enn det det normerte
systemet legger opp til.
Jeg er enig i
at det er alvorlig når det skjenkes alkohol til mindreårige. Dette
alvoret gjenspeiles i forskriften ved at brudd på denne bestemmelsen
skal føre til ileggelse av åtte prikker. Ved opptjening av tolv
prikker i løpet av en toårsperiode vil bevillingen bli inndratt
i minst én uke. Målet med å innføre et normert system var å sikre
likebehandling og forutberegnelighet for bevillingshaveren. Det
skulle også sikre at kommunene ville ta i bruk de virkemidlene som
faktisk ligger i regelverket. Det viktige er at bevillingshaveren
følger regelverket, ikke at det foretas flest mulig inndragninger.
Ileggelse av prikker uten at bevillingen inndras, vil kunne føre
til at bevillingshaveren retter opp avvik og skjerper rutinene.
Folkehelseinstituttet
har fått i oppdrag av oss å evaluere de normerte reglene for inndragning
av bevilling. Etter planen skal evalueringen pågå fram til 2021.
Det skal bl.a. innhentes tall fra kommunenes forvaltning av alkoholloven,
og evalueringen skal spesielt se på kommuner som har og har hatt
prosjekter for samarbeid mellom næring, kommuner og politi. Jeg
vil ikke utelukke at det kan bli behov for justeringer i det normerte systemet
som følge av denne evalueringen. Det er viktig å få kunnskap om
hvordan ordningen med normerte regler fungerer, og jeg vil undersøke
mulighetene for å framskynde evalueringen, slik som komiteen ber
om. Jeg vil imidlertid understreke at det etter mitt syn er viktig
at evalueringen er grundig og går over et tidsrom langt nok til
å kunne vurdere virkningene av endringen.
Jeg tar med meg
de innspillene som kom fra saksordføreren, representanten Hagebakken.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) []: Jeg skal være kort. Jeg vil
først si at det er bra at evalueringen vil fokusere særlig på kommuner
hvor en har samarbeid mellom næring, kommune og politi, ikke minst
med tanke på å drive forebyggende arbeid og ikke bare straffe. Når
det gjelder det vi sier om at vi ber regjeringa sørge for å framskynde
evalueringen – der har vi en liten innskutt bisetning hvor det står
«om mulig». Da tenkte jeg at jeg skulle spørre statsråden, som har
visst om dette en liten stund nå: Hvordan ser hun på muligheten
for å greie det? Og når kan vi i så fall få det?
Ellers synes jeg
det er bra at statsråden har en åpen holdning til å kunne gjøre
endringer hvis evalueringen tilsier det.
Statsråd Åse Michaelsen []: Det som har vært viktig
for meg å se på når det gjelder nettopp det som representanten Hagebakken
her tar opp, dette med å kunne framskynde, er: Har vi kommet langt
nok? Jeg venter på svar fra Folkehelseinstituttets arbeid, om vi
har fått inn nok kunnskap til å kunne framskynde. Derfor vil jeg
ikke konkludere her og nå. Jeg tror det er viktig, slik jeg også
oppfatter representanten her, at det er kvalitet i det arbeidet
vi gjør. Vi skal komme fram til noe som virkelig er brukbart for
kommunene der ute, sånn at dette fungerer – noe jeg oppfatter at
vi er helt enige om.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 3.