Presidenten: Etter
ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5
minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa.
Vidare vert det
føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [] (ordførar for saka):
Som saksordførar vil eg takke komiteen for godt samarbeid om Prop. 113 S
for 2017–2018, utbygging og finansiering av rv. 36 på strekninga
Bø–Seljord i Telemark. Det er ein samla komité som stiller seg bak
innstillinga.
Rv. 36 er ei viktig
ferdselsåre for lokal- og regionaltrafikken mellom Grenlands-området
og Midt-Telemark og knyter saman hovudferdselsårene E18 og E134. Vegstandarden
på strekninga Bø–Seljord er låg med krappe svingar og delvis mykje
stigning. Vegbreidda varierer mellom 7,0 og 7,5 meter, og det manglar
stadvis gul midtstripe. På delar av strekninga er det dårleg horisontal
og vertikal kurvatur. Årsdøgntrafikken er i dag på om lag 2 500
køyretøy, og fartsgrensa er 80 km/t.
Dei to delstrekningane
Stodi og Bukti, som dette prosjektet omfattar, er òg ulykkesutsette.
I perioden 2007–2017 var det ni ulykker med personskade på strekningane,
ein person blei drepen, og åtte personar blei lettare skadde.
Lokalpolitisk
er det gjeve uttrykk for at ein primært ønskjer at rv. 36 Bø–Seljord
blir bygd med 100 pst. statleg finansiering, men dei involverte
kommunane Seljord, Bø, Sauherad og Nome og Telemark fylkeskommune
har alle likelydande vedtak om at dersom dette ikkje er mogeleg,
går ein inn for at strekningane skal byggjast med bompengefinansiering,
der Telemark fylkeskommune garanterer for låneopptak avgrensa til 400 mill. kr.
Prosjektet er tenkt finansiert med etterskotsinnkrevjing, og det
skal krevjast inn bompengar i begge retningar. Det er lagt til grunn
15 års innkrevjing i ein automatisk bomstasjon på parsellen Stodi,
med mogelegheit for 12 års innkrevjing dersom det blir høgare årsdøgntrafikk
og lågare lånerente, eller 17 års innkrevjingstid med eit meir pessimistisk
alternativ med lågare årsdøgntrafikk og høgare rente. Det er lagt
til grunn at innkrevjinga vil starte i 2022, etter at begge strekningane
er ferdigstilte.
Gjennomsnittlege
bompengetakstar blir sett til inntil 29,92 i 2017-kroner. Med dei
føresetnadene som elles er lagt til grunn, og trippel takst for
takstgruppe 2, svarar dette til takstar på 31 kr for takstgruppe 1
og 93 kr for takstgruppe 2. I finansieringsopplegget er det lagt
til grunn fritak for nullutsleppskøyretøy, i tråd med gjeldande
takstretningslinjer. Det er ein føresetnad at bompengetakstane skal
regulerast i takt med prisstiginga. Ordninga med bompengar er basert
på eit rabattsystem som inneber at alle trafikantar i takstgruppe 1
med gyldig elektronisk brikke får 20 pst. rabatt. Køyretøy i takstgruppe 1
betalar for maks 40 passeringar per kalendermånad ved bruk av brikke.
Etter at innkrevjinga
av bompengar har starta, skal Statens vegvesen i samråd med lokale
mynde gjere ei vurdering av trafikksituasjonen på avlasta nett,
fv. 156, av omsyn til både miljø og trafikktryggleik. Ved uønskt auke
i trafikken skal det i første omgang vurderast tiltak som seinkar
farten, t.d. skilting og fartsdumpar. Om nødvendig skal det òg vurderast
innkrevjing av bompengar på avlasta vegnett.
Prosjektet rv. 36
Bø–Seljord bør leggjast inn under Vegfinans Rv36 Telemark AS. Det
er eit dotterselskap til Vegfinans AS, som er eit regionalt bompengeselskap.
På vegner av komiteen
ønskjer me lykke til med prosjektet, som vil gje brukarar av denne
viktige strekninga ein tryggare og sikrare vegstandard.
Kirsti Leirtrø (A) []: Rv. 36 er en viktig transportåre
for både lokal og regional trafikk mellom Grenlandsområdet og Midt-Telemark.
Den knytter også sammen hovedferdselsårene E18 og E134. Totalkostnaden
for prosjektet er 291 mill. kr og skal i sin helhet dekkes av bompenger.
Her skriver statsråden at det er lokalpolitisk vilje til å finansiere
riksveibygging med bompenger. Det mener vi ikke blir helt korrekt.
Da Seljord kommune
behandlet saken i november 2017, vedtok de at de primært ønsket
at rv. 36 skulle bygges med 100 pst. statlig finansiering, uten
bompenger, eller med lavest mulig bompengeandel. Dette er helt naturlig
og bør være en del av debatten. Det er først når det ikke er mulig,
at Seljord kommune støtter punktene om finansiering med bompenger.
Motviljen er stor der ute, og vi debatterer dette stadig oftere
med et økende konfliktnivå og med økende motstand. Det føles urettferdig.
Fremskrittspartiet
bidrar i debatten med å late som om de ikke styrer bompengepolitikken.
En skulle tro at de med den retorikken de fører utad, i dag ville
ha fremmet et forslag om en annen finansiering enn bompenger, eller
i det minste problematisert utfordringene Seljord kommune poengterer.
Lokalt og regionalt
har de det særdeles vanskelig i valget mellom bedre framkommelighet
finansiert av innbyggerne og dårlige næringsveier. Jeg kaller dette
en uanstendig retorikk fra Fremskrittspartiets side. Vi i Arbeiderpartiet
har i hvert fall sagt at vi skjønner at veier må finansieres av
bompenger. Det ironiske er at når Arbeiderpartiet fremmer forslag
om utredning av veiprising, hører vi at Fremskrittspartiet er imot
å få bort bommene som Fremskrittspartiet sier de er imot, mens andelen
bompengeproposisjoner stadig øker.
Tor André Johnsen (FrP) []: Rv. 36 er en viktig lokal
og regional vei som så absolutt har for dårlig standard, med mange
skarpe svinger og bratte bakker, så det er en viktig gladsak at
denne veien mellom Bø og Seljord nå skal utbedres. Det er viktig
for framkommeligheten, men også for trafikksikkerheten. Men det
er en gladsak med bismak, nemlig at veien skal bygges ut finansiert
med bompenger.
Jeg registrerer
at det lokalpolitisk primært er et ønske om at staten tar ansvaret
for veien og finansierer den og dekker kostnadene ved utbedringen.
Men så registrerer jeg også at det subsidiært er et alternativ til
statlig finansiering, nemlig bompenger.
Da er det litt
synd at det ikke er flere partier og flere lokalpolitikere enn dem
fra Fremskrittspartiet som er mer tydelig på at det er statens ansvar
å ta vare på, bygge og finansiere riks- og europaveinettet i Norge,
og ikke bilistene eller andre. Da er det litt interessant å høre
representanten Leirtrø fra Arbeiderpartiet i sitt innlegg kritisere
Fremskrittspartiet, når Arbeiderparti-representanten vet veldig
godt at vi ikke har flertall til å endre på det regimet som Arbeiderpartiet
har innført. Hvis Arbeiderpartiet ønsker å bli med og fjerne bompenger,
hadde det vært hyggelig – kanskje vi kunne ha fått flertall for
det.
Som jeg også påpekte
litt kort i stad, ser jeg ikke på veiprising som et godt alternativ
til bompenger. Jeg ser på det som et alternativ som faktisk ville
bli enda verre for bilistene, for da kan man plutselig begynne å
måtte betale uansett hvor man kjører, uavhengig av trafikk, uavhengig
av veistandard, uavhengig av hvor man er i landet, også på bygda,
og i tillegg har man et moment med overvåking og kontroll – at man
eventuelt må ha en GPS i bilen som følger en overalt. Hvis det skulle
bli resultatet, er det i så fall en dårligere løsning enn bompenger.
Det beste er selvfølgelig å få staten til å ta mer av ansvaret og
bruke mer av oljeformuen til å investere i framtiden.
Men dessverre
har Fremskrittspartiet – i hvert fall foreløpig – tapt kampen for
å fjerne alle bomstasjonene. Så lenge det er et stort flertall for
bompenger, blir bomstasjonene fortsatt stående. Men innenfor de
rammene vi har å forholde oss til, har faktisk Fremskrittspartiet klart
å redusere bombelastningen for folk flest. Bompengereformen som
vi gjennomførte, har ført til nesten 30 pst. lavere bomkostnader.
Vi har bl.a. innført 20 pst. rabatt på bombrikke – noe som også
påpekes i denne saken – som alle bilistene nyter godt av. Vi har
fjernet nesten 55 bomselskaper, så penger som før gikk til administrasjon
og drift av et stort antall bomselskaper, går nå til å betale veien
raskere, slik at bilistene kan få en lavere bombelastning. Det er
også en kompensasjonsordning i NTP-en på hele 6 mrd. kr, som brukes
til å bidra til å dekke gjelden til bomselskapene. Det hadde vært
hyggelig om flere partier kunne være med og støtte den kompensasjonsordningen
– foreløpig er det oss i regjeringen, med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet,
og også Kristelig Folkeparti. Hvis vi hadde fått flere til å være
med på det og kanskje økt den kompensasjonsordningen ut over 6 mrd. kr,
ville bomkostnaden for bilistene ha gått ytterligere ned.
Selv om det dessverre
ikke er flertall for å fjerne alle bomstasjoner, er det fortsatt
mulig å ta ytterligere grep slik at bomkostnadene kan reduseres.
Et tiltak, som heldigvis benyttes i denne saken, er å sette bomtaket
så lavt at de som pendler hver dag, og i tillegg har behov for privat
kjøring på kveldstid eller i helgene for å kjøre barn på idrettsaktiviteter
eller besøke familie, slipper å betale for fritidskjøring. Det er
positivt at taket her er satt lavere enn i hvert fall i mange andre
saker Stortinget har behandlet.
Det er også mulig
å øke nedbetalingstiden fra 15 til 20 år. Jeg vil tro at de færreste
har boliglån på 15 år. Her snakker vi om vesentlig større investeringer
enn å kjøpe et hus, det kan være snakk om store milliardinvesteringer.
Nå er ikke dette prosjektet så veldig stort, men i prinsippet bør
det være mulig å kunne ha økt nedbetalingstid, og det bør være mulig
å bruke markedsrente, slik vi også påpekte i forrige sak, noe som
også ville ha ført til en lavere bomsats.
Så det er fortsatt
mulig å ta grep for å redusere bompengebelastningen for folk flest,
og det håper jeg at vi kan klare å få til bedre framover på andre
bompengesaker som vi kommer til å behandle.
Siv Mossleth (Sp) []: At vi i dag vedtar å utbedre
tre kilometer av strekningen Bø–Seljord på rv. 36, er positivt.
Denne kronglete veien er en viktig ferdselsåre i Telemark, og nasjonalt
har den betydning. Den knytter industri, annet næringsliv og havner
langs kysten av Telemark og Vestfold sammen med Vestlandet via Haukeli
og påkoblingen på E134 i Seljord.
Senterpartiet
kan ikke få uttrykt ofte nok hvor viktig det er framover å sørge
for infrastruktur som knytter landsdelene bedre og bedre sammen,
både fordi de befolkningstette områdene i landet og næringslivet
trenger det, og fordi distriktene og næringslivet der trenger det.
Desto raskere og mer effektivt man kan pendle til jobb andre steder,
eller få fraktet gods, desto enklere blir det fortsatt å være bosatt
rundt om i hele landet vårt, ikke minst der naturressursene våre
finnes. Det er mangt et vogntog lastet med fisk eller utstyr som
nå snirkler seg langs Seljordsvatnet på vei til havnene i Grenland
og Vestfold, og det er mange pendlere langs de samme deler av rv. 36.
Den utbedringen vi i dag vedtar, vil derfor være svært kjærkommen
for begge grupper, i tillegg til at lokalbefolkningen selvfølgelig
er veldig glad for den.
Men lokalbefolkningen
kunne vært enda gladere. Regjeringa bremset litt i innspurten da
forslaget ble lagt fram, så i dag vedtar vi ikke utbedring på alle
strekninger som har behov for det – den nærmest Seljord er ikke med,
dessverre. Det samme skjedde med en annen strekning i området, på
E134 Seljord–Åmot. Her tok også regjeringa ut delstrekninger. Resultatet
er at man bygger Telemark stykkevis og delt, og det er, som sikkert representanten
Sundbø Abrahamsen vet, stor utålmodighet i Telemark når det gjelder
å få alt dette realisert.
Til sist har jeg
lyst til å si at det er en fornøyelse å høre hvordan representanten
Johnsen ber andre om å ta grep for å redusere bompengene. Fremskrittsparti-representanten
Johnsen har nesten utviklet det til en kunst å fortelle hvorfor
de gjennomfører det de egentlig er imot. Men poenget mitt er at
Fremskrittspartiet trenger egentlig bare regjeringspartiene og et
støtteparti for å ta grep og redusere bompengesatsene. De trenger
ikke å ha alle med, de trenger ikke å ha Arbeiderpartiet med, så
det kan være enklere enn representanten Johnsen tror. Man trenger
ikke å ha alle med, man trenger bare regjeringen.
Arne Nævra (SV) []: Det veiprosjektet vi diskuterer
nå, der det brukes uttrykk som utbedring av eksisterende vei, er
ganske god musikk i SV-ører, og vi skulle sett mye mer på det etter
min mening – utbedring av eksisterende veier med midtdeler, med
rassikring osv. Det er derfor vi har satt av betydelige midler til det
i vårt alternative budsjett, mye større summer enn det regjeringen
har lagt fram.
Og så har vi altså
fått greie på hvordan Fremskrittspartiet skal finansiere veibygging
– det er hyggelig å få det gjentatt. De skal ta det fra oljepengene,
og asfalt blir selvfølgelig laget av olje, det vet vi også. Det
underlige her er at når det gjelder å fikle med denne handlingsregelen,
er det meg bekjent normalt noe en finansminister gjør. Jeg mener
bestemt at det er Fremskrittspartiet som har finansministeren også,
som sitter ganske sentralt i denne regjeringen.
Vi har også fått
greie på at Fremskrittspartiet nå er definitivt imot veiprising,
sånn som jeg tolker representanten Johnsen i hvert fall. Jeg synes
det er veldig underlig at ikke et mer rettferdig system skal klinge
godt i Fremskrittspartiets ører. Det er helt åpenbart at et veiprisingssystem
vil kunne gjøre det mer rettferdig i den forstand at det kan innrettes
sånn at det går på lengden på veibruk, det kan innrettes etter biltype
og etter forurensningsnivå. Sånn sett ville det antakelig være mye
lettere å akseptere, for veldig ofte er det sånn at det er urettferdighetsperspektivet
som gjør at det blir en veldig stor folkelig oppstand. Det er lett
å skjønne – jeg har sett det på veldig mange av byvekstavtalene.
Det ligger en god del urettferdige elementer i bompengesystemene.
Det koster ekstra mye – det koster mye mer – å gjøre det veldig
finmasket med mange bommer, det koster ekstra mye mer å kreve inn.
Et veiprisingssystem synes jeg definitivt også Fremskrittspartiet
og statsråden bør vurdere i hvert fall i en eller annen form.
Jon Gunnes (V) []: I denne saken er det kommunene
og fylkeskommunen som har tatt initiativ til å utbedre denne veistrekningen.
Det høres på enkelte talere ikke ut som om det er tatt noe initiativ
lokalt, men både Seljord, Bø, Sauherad, Nome kommuner og Telemark
fylkeskommune har vedtatt å være med på dette prosjektet. Det er
lagt opp til 100 pst. brukerbetaling, ikke minst for den standarden
som blir vedtatt.
Dette er en viktig
veistrekning for næringslivet – vil jeg si – helt klart en av de
viktigste faktorene for at man har tatt initiativet, og for at man
skal være med på å støtte denne veien. Det er trafikksikkerhetsmessig
en meget farlig veistrekning for de tunge kjøretøyene. De skal i stor
grad være med og finansiere denne veien. Kjenner jeg bransjen rett,
synes de ikke det er bra, men de aksepterer det fordi de får en
helt annen vei. Men de skal altså ha trippel bompengesats i forhold
til personbilene. Det tilsier at det er et sterkt ønske om at de
skal få en sikrere og mer komfortabel vei å kjøre på.
Så lite grann
til momenter som er brakt inn i debatten hittil – dette med eventuelt
å utvide antallet år med innkreving. Ja, men det er altså et beløp
som skal kreves inn igjen for kostnaden med veien. Hvis man utvider
antallet år, vil det bety at bilistene betaler enda mer, for det koster
selvfølgelig å låne disse pengene. Derfor tror jeg vi skal være
veldig varsomme med å si at det skal være mye lengre innkrevingstid
enn 15 år, for da kan det til slutt bli veldig høye utgifter for
bilistene. Og det er vel slett ikke til bankene bilistene har lyst
til å betale pengene sine – det er for veien.
Venstre heier
egentlig på de lokale initiativene som kommer, selv om det for dette
prosjektet er – for å si de mildt – dårlige samfunnsøkonomiske beregninger.
Men når det er så spesielle forhold og man har lagt til rette – etter
lokalt initiativ – for brukerne, med litt lavere antall passeringer
før man får det gratis, og når man har så høy bompengesats for næringstrafikken,
hilser vi dette prosjektet velkommen.
Statsråd Jon Georg Dale []: Omfanget av og størrelsen
på prosjektet har fleire talarar før meg vore innom, eg skal difor
ikkje gå igjennom det i detalj.
Dette er eit viktig
prosjekt for å betre både trafikksikkerheita og framkoma for spesielt
næringstransporten. Når representanten for Senterpartiet likevel
vel å bruke litt av innlegget sitt på å kritisere dagens regjering for
å byggje ut stykkevis og delt, er det grunn til å høyre etter, for
det har Senterpartiet lang erfaring med. Vi har tvert imot i den
regjeringsperioden vi no har bak oss, vist at der det under vekslande
regjeringar før oss har vore aukande vedlikehaldsetterslep på vegane
våre kvart år, går no vedlikehaldsetterslepet ned – fordi vi faktisk
prioriterer det høgare. Gjennom å leggje om planprosessane planlegg
vi lenger og betre, men det er framleis rom for lokale initiativ
til mindre utbetringsprosjekt når ein vel å ta det. Det er vi ærlege
på – det er framleis rom for lokale initiativ til utbetringsprosjekt
– men når vi i stor grad bidreg gjennom Nasjonal transportplan,
tenkjer vi heilskapleg og lenger på ein heilt annan måte enn regjeringa
før oss har gjort, og heilt annleis enn Senterpartiet tradisjonelt
har gjort.
Eg forstår at
når lokalpolitikarar primært ønskjer statleg fullfinansiering, kan
dei nok oppleve det krevjande med bompengar. Eg registrerer likevel
at dei partia som kritiserer forslaget for det i dag, ikkje har
noko alternativt forslag i denne saka heller. Då er det viktig å hugse
på at viss vi ser på kva vi har gjort for bompengar, f.eks. i Telemark,
kjem det absolutt bilistar i dette området til gode. Vi vedtok endra
prosjektfinansiering og auka statleg del på E134 Seljord–Åmot. Vi
gjorde det – vi auka den statlege delen og reduserte med det belastninga
på bilistane. Vi bidrog med 310 mill. kr til eit prosjekt på rv. 36,
det same riksvegprosjektet, på Skyggestein–Skjelbredstrand i Bypakke
Grenland, og fullfinansierte det.
Så denne regjeringa
har levert – meir statlege midlar, mindre bompengar enn det tidlegare
var lagt opp til, nettopp til dei same bilistane, på rv. 36, på
E134. Eg erkjenner og tek ansvar for at Framstegspartiet ikkje har fått
større gjennomslag i bompengespørsmålet, men eg aksepterer ikkje
at ein prøver å framstille det som at ein sjølv bidreg til redusert
bompengedel, for det som vi har opplevd kvar gong vi har kome med
desse prosjekta, er ein stor politisk diskusjon om at pengane burde
vore brukte til andre prosjekt. Vi tek ansvar for at det vert bompengar
også når Framstegspartiet sit i regjering, fordi det var det gjennomslaget
vi fekk. Ein kjem ikkje til å høyre at eg prøver å fråskrive meg
det, men det hadde vore fint om dei same representantane som skal
måle regjeringa på det, hadde målt sin eigen innsats. I innlegg etter
innlegg frå denne talarstolen seier dei at dei forstår at det er
frustrerande for bilistane, men dei gjer ingenting med det. Eg synest
ikkje det er spesielt truverdig.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kirsti Leirtrø (A) []: Hvis statsråden hadde lest
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett de siste fem årene, ville
han ha sett at bompengeandelen ville blitt redusert med Arbeiderpartiets
forslag.
Vi har tre saker
som vi har behandlet her i dag, og disse bompengeproposisjonene
er vel en siste hilsen fra Solvik-Olsen. I en av sakene står det
at en bom koster 2 mill. kr årlig å drifte, og vi har i dag diskutert
veiprising. Nå kunne vi lese at Solvik-Olsen utredet veiprising
for tungtransport som en del av budsjettforliket i fjor. Hva er
grunnen til at Fremskrittspartiet er så imot å utrede veiprising
hvis det gjør at vi får mer vei for pengene?
Statsråd Jon Georg Dale []: Vi gjer denne utgreiinga
og vil kome tilbake til Stortinget når den ligg føre. Vi skal gjere
den jobben, og eg har ikkje tenkt å konkludere i det spørsmålet
før eg kjem til Stortinget basert på det utgreiingsarbeidet vi no
gjer. Men eg forstår godt dei som er skeptiske til at ein i staden
for å bruke bompengar faktisk begynner å flytte belastninga over
på veg som ikkje står i nærleiken av å verte forbetra på lang tid.
Eg trur det kan svekkje legitimiteten som lokal finansiering gjev,
og det meiner eg er ein nyttig diskusjon. Vi skal ikkje ta den her,
men vi skal ta den på eit seinare tidspunkt.
Eg er oppteken
av at kostnaden ved å krevje inn bompengar skal gå ned. Difor gjennomfører
vi ei bompengereform – det var nesten 60 bompengeselskap, og no
er det 5. Det bidreg til lågare innkrevjingskostnader og betre finansieringsløysingar.
Og Arbeidarpartiet
stemmer fordet
bompengeprosjektet vi behandlar no. Det vert dei målte på.
Kirsti Leirtrø (A) []: Kan jeg da forstå statsråden
sånn at Fremskrittspartiet faktisk er for å utrede veiprising som
et alternativ til bompenger?
Statsråd Jon Georg Dale []: Ein kan forstå det sånn
at ein statsråd i ei mindretalsregjering tek Stortingets bestillingar
på alvor, så òg i denne saka.
Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden tar avstand fra
å bygge stykkevis og delt, hørte jeg. Vi er jo mange som sloss for
å få Tjernfjelltunnelen på rv. 77 inn i forrige NTP, og for å få
den realisert samtidig med E6-biten Sørelva–Borkamo – det har jo
vært en flaskehals. Da regjeringa la fram forslag til ny NTP, tok
de faktisk ut den biten, den flaskehalsen. Den ble kjempet inn igjen,
og nå er snart Tjernfjelltunnelen ferdig. Jeg lurer på hva statsråden
vil gjøre nå for å få en helhetlig utbygging i dette området – hvor
maskinene står, og hvor mye av massen allerede er lagt klar – for
ikke å få det stykkevis og delt igjen.
Statsråd Jon Georg Dale []: Eg held meg til at vi
debatterer rv. 36 Bø–Seljord. Sjølv om rv. 36 er eit stort og viktig
vegprosjekt, har det endå ikkje kome til Nordland. Det gjer at eg
har tenkt å svare på spørsmål om Tjernfjelltunnelen og andre vegprosjekt
i Nordland når vi behandlar saker om det, eller når Stortinget spør meg
gjennom dei formelle foruma, og ikkje i samband med svar knytte
til rv. 36 i Telemark.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg har også lyst til
å begynne med å takke Senterpartiet. Jeg føler meg litt beæret over
nesten å bli titulert som kunstner. Det var jo fantastisk og hyggelig.
Det er også hyggelig å se at Senterpartiet i hvert fall nå i opposisjon
er litt mer tydelig på en motstand mot bompenger enn det Senterpartiet
var i posisjon. Det er også gledelig. Da er vi på glid, og får vi
med noen flere partier, blir det plutselig kanskje flertall mot
bompenger, og det ville selvfølgelig glede alle bilistene i landet.
Til SVs kommentar
om hvordan Fremskrittspartiet ønsker å finansiere vei: Jeg opplever
vel flere ganger at regjering og Fremskrittspartiet blir blandet
litt. I regjering er våre statsråder selvfølgelig ansvarlige for
å føre regjeringens politikk. Men jeg fikk en utfordring fra SV om
hvordan Fremskrittspartiet ønsker å finansiere veibygging, og det
er jo klart og tydelig, uavhengig av om Fremskrittspartiet har finansministeren
eller ikke, at Fremskrittspartiets politikk der er å bruke mer oljepenger.
Det er det faktisk handlingsrom for innenfor dagens handlingsregel,
som er redusert i forhold til tidligere. Men da er det også et kompromiss
i regjering – der Fremskrittspartiet ikke har flertall, selvfølgelig
– at vi endte opp med å bruke 2,7 pst. i 2019. Der er det mulig
å bruke mer; det er det som er poenget og budskapet.
Når det gjelder
SVs kommentar til veiprising og bompenger, er det gledelig å konstatere
at SV – nesten ordrett sitert – opplever at det kan være urettferdige
elementer i bompengesystemene i bymiljøpakker. Det var en gledelig
kommentar for meg som Frp-er å høre. Absolutt – det er store urettferdigheter
innen finansieringen av bymiljøpakker for bilistenes del, for bilistene
betaler nesten alt. I Oslopakke 3 betaler bilistene nesten absolutt
alle kostnader uten at de får noen ting tilbake. Så bilistene finansierer
tiltak og investeringer de ikke ønsker og ikke trenger og kanskje
heller aldri kommer til å benytte seg av. Det aller mest inkonsekvente
i sånne bymiljøpakker er at målet er å forhindre bilkjøring, men
så skal bilistene finansiere pakkene. Det er litt spesielt. Men
jeg tror fortsatt ikke at å endre terminologien eller endre bompenger
til veiprising vil være noe bedre for bilistene, for i hvert fall
de fleste bompengeprosjekter som vi vedtar – som de vi har vedtatt
i dag – er jo for å finansiere en vei midlertidig, og ikke en evigvarende
ny måte å melke bilistene på, slik vi frykter at veiprising vil bli.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Presidenten vil
føreslå at sakene nr. 7–10 vert handsama under eitt. – Det er vedteke.