Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Solveig Horne (FrP) [] (ordfører for saken): Norges
nasjonale institusjon for menneskerettigheter, NIM, ble opprettet
av Stortinget i 2015 og skal være et uavhengig organ for å beskytte
menneskerettighetene i Norge. Årsmeldingen som vi behandler her
i dag, peker på viktige menneskerettslige utfordringer i Norge.
En sentral del
av NIMs arbeid dreier seg om hvordan menneskerettighetene gjennomføres
nasjonalt, og institusjonen er opptatt av hvilken gjennomslagskraft menneskerettighetene
har i møte med andre regler, og hvordan internasjonale klageorganer
vurderer saker mot Norge. En sentral oppgave for NIM er også å rapportere
om menneskerettssituasjonen i Norge.
Utviklingstrekkene
som NIM redegjør for i årsmeldingen for 2017, er en konsolidering
av den overvåkningen de har gjennomført i løpet av året, der de
redegjør for sin rolle og gjennomføringen av menneskerettene i Norge
og skisserer viktige utviklingstrekk i året som har gått.
Da NIM ble opprettet
i 2015, var det et sentralt mål at Norge skulle få såkalt A-status.
Komiteen er glad for at NIM i 2017 oppnådde en slik status, som
bl.a. gir en særlig tilgang til FN-systemet. NIM skal også delta
i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene,
og komiteen er glad for at institusjonen i 2017 har utviklet et
samarbeid med andre nasjonale institusjoner og det internasjonale
nettverket for nasjonale institusjoner.
NIMs mandat er
bredt, og det gir et ansvar for å ivareta et helhetlig perspektiv
på menneskerettighetene. Årsmeldingen omfatter dermed flere ulike
tema og gir også klare anbefalinger om hvordan norske myndigheter
bør følge opp de observasjonene som NIM har gjort i 2017.
Justiskomiteen
ba også Justis- og beredskapsdepartementet om å vurdere årsmeldingen.
Vi er glad for at departementet har gjort en grundig gjennomgang
av alle anbefalingene og viser også til departementets svarbrev.
Men selv om justisministeren har vurdert alle forslagene, mener
komiteen, i likhet med i fjorårets behandling av årsmeldingen, at
det også er viktig at departementet kommer tilbake igjen med hvordan
de har fulgt opp disse anbefalingene.
Årsmeldingen kommer
også med mange anbefalinger, og NIM har pekt på særlig tre utfordringer
som de mener det er viktig å fokusere på i tida framover. Det er vold
i nære relasjoner, psykisk syke i fengsel og vern mot hatefulle
ytringer. Komiteen er enig i at det er utfordringer på de områdene.
Komiteen er også
enig med NIM i at arbeidet med å sikre situasjonen for de psykisk
syke i fengsel er et viktig område som fortjener oppmerksomhet.
Komiteen har flere saker om det temaet til behandling. Vi vet at
mange av de innsatte har utfordringer og psykiske lidelser, men de
har også samme pasientrettigheter som befolkningen for øvrig. Det
er en krevende gruppe, men komiteen understreker at de også fortjener
en verdig behandling, selv om det er utfordrende å finne gode løsninger.
Jeg regner med
at komiteens representanter selv vil forklare sine merknader og
forslag, men jeg vil bare understreke at medlemmene fra regjeringspartiene
er glad for at regjeringen har som mål å styrke tilbudet til innsatte
med psykiske lidelser, og også har prioritert dette i budsjettet.
NIM trekker også
opp at vold i nære relasjoner er et alvorlig problem. I likhet med
NIM er komiteen enig i at dette er et alvorlig samfunnsproblem,
det er grov kriminalitet, og det har store konsekvenser for dem
som blir rammet og deres pårørende. Jeg er glad for at regjeringens
innsats på dette området er organisert gjennom tverrdepartementale
handlingsplaner, der man skal både forebygge, beskytte, hjelpe og
behandle samt at straffeforfølging er tema. Jeg viser til at handlingsplanen som
regjeringen hadde fra 2014 til 2017, nå er utløpt. Det er kun et
år siden. Den inneholdt 45 tiltak vi vet det nå gjøres opp status
på. Den statusrapporten danner grunnlaget for det videre arbeidet
som regjeringen skal vurdere.
Hatefulle ytringer
er det også viktig å ta tak i, og NIM peker på kampen mot hatefulle
ytringer som et område innenfor Norges menneskerettslige forpliktelser
som krever tiltak. Komiteen er enig i at dette er viktig, og regjeringspartiene
viser også til strategien mot hatefulle ytringer, som er den første
strategi som en regjering noen gang har lagt fram om dette.
Jeg vil takke
komiteen for arbeidet og også NIM for en viktig årsrapport.
Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen): Eg vil
starte med å takke saksordføraren for eit godt innlegg og for eit
godt arbeid. Eg er glad for at me fekk behandla saka no og ikkje
i vår, slik at me rakk å få med vurderingane til departementet.
Arbeidet med psykisk
sjuke må heilt klart betrast. Denne komiteen er veldig godt kjend
med denne problemstillinga, og NIM, som me forkortar det for å gjere det
enkelt, reiser òg dette som ei problemstilling. Eg meiner at den
kritiske budsjettsituasjonen som dei fengsla me har i Noreg har
vore utsette for dei siste fem åra, har forverra situasjonen for
psykisk sjuke innsette i Noreg. NIM peiker òg på at situasjonen
for innsette generelt er krevjande. Bruken av isolasjon er kritisert
både av Noregs nasjonale institusjon for menneskerettar og av Sivilombodsmannen,
og for Arbeidarpartiet er det ikkje godt nok at ein i denne innstillinga
ser ut til å vere oppteken av det. Me meiner at regjeringa ikkje
gjer nok for å møte desse utfordringane. Eg vil lyfte fram at regjeringa
skal ha ros for at dei no føreslår ei ny fellesskapsavdeling på
Ila. Det er bra, men det er ikkje nok til å bøte på dei utfordringane
me, og òg NIM, peiker på.
Arbeidet mot vald
i nære relasjonar må òg forsterkast. Me kjem seinare i dag til å
debattere det vidare under interpellasjonsdebatten til Petter Eide,
men her òg er det eit hovudproblem at ein manglar tilstrekkelege ressursar
ute i politidistrikta og ein ny handlingsplan. Eg meiner det er
kritikkverdig at regjeringa enno ikkje har kome med ein ny handlingsplan
etter at den førre gjekk ut, noko òg årsmeldinga peiker på. Eg vil
vise til tilrådinga som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV står
bak i innstillinga, der me igjen føreslår ein ny handlingsplan. Me
legg vekt på at han skal vere sektorovergripande, økonomisk og tidsmessig
forpliktande, og at han særleg må reflektere behova til sårbare
grupper. Her vil eg òg vise til innspelet som har kome frå NIM,
men òg frå LDO, bl.a. under budsjetthøyringa i komiteen, om at det
er viktig at den handlingsplanen òg omfattar den samiske delen av
befolkninga vår.
Arbeidarpartiet
har vore ein pådrivar for å forsterke arbeidet mot hatefulle ytringar.
For å få forsterka det arbeidet må ein òg styrkje dei som driv med
det ute i landet, nemleg dei som arbeider i politiet og i politidistrikta.
FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, har spela inn
til oss i komiteen, bl.a. under budsjetthøyringa, men òg tidlegare,
at kvart politidistrikt burde ha ein ansvarleg person som arbeider
dedikert med hatefulle ytringar eller hatkriminalitet. Det er Arbeidarpartiet
heilt einig i. Det er for stor variasjon i kompetansen rundt om
i distrikta, og kapasiteten må byggjast opp.
Så vil eg nemne
eit tema som saksordføraren ikkje tok opp, men som NIM har teke
opp både i årsrapporten og i møte med justiskomiteen. Det handlar
om domstolane våre. Uavhengige og effektive domstolar er ein sentral
føresetnad for ein velfungerande rettsstat. Og det er staten som
har ansvar for å sikre at domstolane har tilstrekkeleg med ressursar
til å avvikle saker innan rimeleg tid. Ein samla komité fremjar
i dag eit forslag til vedtak der me ber om at regjeringa sørgjer
for at domstolane er organiserte og finansierte på ein måte som
tek vare på dei krava borgarane har etter Grunnlova og EMK på å
få avgjort sakene sine for domstolen innan rimeleg tid.
Arbeidarpartiet
støttar òg NIMs anbefaling om at det bør sikrast ei oversikt og
ei koordinert oppfylging frå det enkelte departementet av anbefalingane
til Noreg frå dei internasjonale overvakingsorgana om menneskerettane.
Ein samla komité ber òg om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget
med ein gjennomgang av anbefalingane som er gjorde i årsmeldinga
for 2017, og på kva måte dette er fylgd opp.
Eg tek til slutt
opp mindretalsforslaget frå Arbeidarpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har tatt opp forslaget hun viste til.
Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg vil først takke NIM
for en grundig årsrapport, hvor de spesielt peker på tre utfordringer
som det blir viktig å fokusere på framover, nemlig vold i nære relasjoner,
psykisk syke i fengsel og vern mot hatefulle ytringer.
Arbeidet med å
bedre forholdene for psykisk syke i fengsler er veldig viktig. Senterpartiet
vil vise til at justiskomiteen nå har til behandling en sak om nettopp
å begrense isolasjon og bedre situasjonen for alvorlig psykisk syke
innsatte, hvor Senterpartiet kommer til å fremme forslag. Jeg har
også tatt opp det temaet i en interpellasjon i forrige sesjon. Norske
innsatte har de samme pasientrettighetene som man har utenfor fengsel,
men i dag klarer vi ikke å behandle dem bra nok.
Budsjettsituasjonen
er alvorlig for kriminalomsorgen. Allerede i 2017 sa assisterende
regiondirektør i kriminalomsorgen region vest:
«Vi er nede på et nivå der vi så
vidt kan opprettholde sikkerheten.»
Toppledelsen uttalte:
«Situasjonen er nærmest uhåndterlig.»
Lav bemanning
truer sikkerheten til dem som er på jobb, og oppfølgingen av innsatte.
På generelt grunnlag er rehabiliteringen i norske fengsler nå på
et minimum, og det er ekstra alvorlig for dem som i tillegg lider
av en psykisk sykdom. Innsatte isoleres oftere enn nødvendig, eller
utsettes for annen tvang, og mangler medisinsk tilbud, ofte fordi
det ikke er kapasitet til å unngå innlåsing eller til å følge dem
opp i helsevesenet.
Det har dessverre
ikke blitt bedre siden 2017. I statsbudsjettet for 2019 fortsetter
kuttene i kriminalomsorgen. Regjeringen bør gjøre umiddelbare tiltak
for å bedre situasjonen for psykisk syke i fengsel, og herunder stoppe
ABE-kuttene og oppbemanne kriminalomsorgen, både for de psykisk
syke og for de innsatte generelt. Vi er nødt til å stoppe utviklingen
mot en kriminalomsorg der vi ikke er i stand til å ivareta grunnleggende menneskerettigheter
for innsatte.
NIMs observasjoner
om vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner er også alvorlig.
Det er anslått at omkring 150 000 personer utsettes for vold i nære
relasjoner hvert år. 8–14 pst. av den kvinnelige befolkningen har
vært utsatt for vold fra partner, og en av ti 16–17-åringer opplyser
om erfaring med vold fra foresatte.
Senterpartiet
har flere ganger fremmet forslag i Stortinget om å styrke arbeidet
mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Vi mener regjeringen
burde ha fremmet en ny handlingsplan da den forrige gikk ut i 2017.
En handlingsplan må være forpliktende og være finansiert tilstrekkelig
hvis den skal ha ønsket effekt.
Ytringsfriheten
står sterkt i Norge og skal fortsatt gjøre det. Det skal være en
høy terskel for å gripe inn i ytringsfriheten, men det er en viktig
balanse mellom ytringsfriheten og enkeltmenneskets rett til vern
mot hatefulle ytringer. Straffeloven og diskrimineringsloven begrenser
ytringsfriheten, og ytringer som framsettes for å fremme hat, forfølgelse
eller forakt mot andre, er vi nødt til å bekjempe. Hatefulle ytringer
er egnet til å skape frykt hos både enkeltpersoner og hele minoriteter,
og Senterpartiet står i kampen mot det.
Til slutt vil
jeg ta opp det forholdet at Senterpartiet er alvorlig bekymret for
domstolene. Tvisteløsning og straffeforfølgelse står helt sentralt
i straffesystemet og rettssystemet. Enhver har plikt til å fremme
sin sak for domstolen. Det er helt grunnleggende i rettsstaten Norge
at vi klarer å behandle straffesaker på en sikker måte og innen
rimelig tid. Domstolene har nå store økonomiske utfordringer. Lovbestemte
frister for saksbehandlingstid blir ikke holdt i flertallet av våre
domstoler. Domstolene kan ikke spare tid og penger på å gå på akkord
med prosessuelle krav i enkeltsaker. Derfor må det nå i flere domstoler
kuttes i dommerstillinger for å møte budsjettrammen. Regjeringen
er nødt til snarest å sørge for at domstolene finansieres tilstrekkelig
til å kunne avvikle saker sikkert, effektivt og innen lovbestemte
frister, for at domstolsbehandling i Norge fortsatt skal være i
tråd med menneskerettighetene.
Petter Eide (SV) []: Det står ganske bra til med
menneskerettighetene i Norge. Jeg har vært så heldig å besøke ca.
100 land i verden, og jeg kan fortelle at stort sett står det verre
til alle andre steder. Men det er kanskje nettopp derfor vi trenger
solide og gode institusjoner – og skal passe på at det fortsatt
skal være sånn. Vi har heldigvis også et sivilsamfunn i Norge som
passer på og er vaktbikkje for at menneskerettighetssituasjonen
i Norge er bra.
Norges nasjonale
institusjon for menneskerettigheter, NIM, skal nettopp være en av
de institusjonene som skal være vaktbikkje for menneskerettighetenes
situasjon. De skal passe på at denne normen ivaretas. De skal passe
på at menneskerettighetssituasjonen i Norge er i tråd med det norske
lovverket, men også i tråd med de internasjonale forpliktelsene,
konvensjonsforpliktelsene, som er gitt av både FN og EMK, Den europeiske
menneskerettskonvensjon. Menneskerettighetene er definert i FN-konvensjoner
og i Europarådets konvensjoner. De fungerer som en slags grunnlov
for Norge. Norsk lovverk kan altså ikke lages uten at det er i tråd
med dette lovverket. Det er dette NIM er satt til å passe på. Det
betyr at NIMs arbeid både har en viktig nasjonal betydning for å
passe på at dette fungerer bra i Norge, og også er viktig internasjonalt,
fordi Norge her har en slags rollemodellrolle, for å si det sånn.
De skal vise verden at selv en Champion of Human Rights, som Norge
er, skal ivareta en høy standard rundt dette.
NIM har levert
en rekke anbefalinger som vi er bedt om å se på. Det kan oppfattes
som en minimumshandling å sende rapporten tilbake til regjeringen
for å be dem vurdere hvordan de gjør dette. Stortinget har et selvstendig
ansvar, gitt av Grunnloven, for å påse at menneskerettighetenes
stilling i Norge er bra. Stortinget kan plukke ut noen av de tingene
som NIM er mest opptatt av, og gjøre helt konkrete vedtak. Det er
nettopp det vi har gjort i forslag til vedtak III, om vold i nære
relasjoner. Vi har gått igjennom alt det NIM har skrevet. Så har vi
sagt at vel, mye er viktig, men dette er faktisk det viktigste å
se nærmere på. Igjen et lite internasjonalt blikk: Selv om menneskerettighetenes
stilling i Norge stort sett er bedre enn i de aller, aller fleste
land, er Norge på området vold i nære relasjoner og voldtekt ikke
så veldig, veldig annerledes enn resten av verden. Dette er et omfattende
problem i Norge, på samme måte som det stort sett er det i Europa
og i andre deler av verden – selvfølgelig ikke så ille som i deler
av Afrika og Asia.
Nettopp derfor
har vi tatt ut dette som et helt konkret område og sagt at her er
det ikke tilstrekkelig at Stortinget bare sender det tilbake til
regjeringen og ber regjeringen finne ut av hvordan de kan håndtere
det. Stortinget sier i forslaget til vedtak at dette skal vi arbeide
helt spesielt med, og ber regjeringen om å være ekstra fokusert
på dette området, nettopp for å gi det politiske signal at på dette
området er det mer alvorlig enn på alle de andre områdene, og at
på dette området er menneskerettighetssituasjonen i Norge ikke så
bra – eller er tilnærmelsesvis sånn som den er i resten av verden.
Jeg er glad for
at vi får behandling av NIMs årsrapport. Det er foreløpig en ganske
ny tradisjon i Norge. Jeg synes at vi de gangene vi så langt har
gjort det, har vært litt for defensive i dette arbeidet. Vi har
stort sett sendt det tilbake til regjeringen, uten en ordentlig
realitetsbehandling av innholdet i dette i stortingssalen. Det er
litt bedre i år enn det var i fjor. Jeg håper at vi neste år skal
gå enda nærmere inn på enkelte områder, og kanskje også gjøre helt
konkrete vedtak, for på den måten å utøve Stortingets ansvar når
det gjelder menneskerettighetene i Norge.
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Norges nasjonale institusjon
for menneskerettigheter har en helt sentral rolle i arbeidet med
å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. Siden NIM ble
etablert ved lov i 2015, har institusjonen vært en sterk faglig
aktør og en tydelig stemme i dette viktige arbeidet. Komiteen er
glad for at NIM i 2017 oppnådde såkalt A-status i henhold til FN-systemets
Paris-prinsipper. Det er også gledelig at Gáldu – kompetansesenteret
for urfolks rettigheter – ble en integrert del av NIM samme år.
Begge deler vil styrke institusjonen i dens videre arbeid.
NIM kommer med
råd og anbefalinger til departementet og regjeringen på ulike måter.
NIM har avgitt flere rapporter om særskilte temaer. NIM avgir også
jevnlig høringsuttalelser som alle vurderes av ansvarlig departement.
Jeg nevner at det også gjennom møter er etablert en god dialog mellom
NIM og ulike aktører, inkludert Justis- og beredskapsdepartementet.
Rådene og anbefalingene fra NIM er generelt viktige og velkomne innspill
når departementene og regjeringen tar stilling til hva som bør gjøres
på ulike saksområder. NIM har også for 2017 avgitt en grundig årsmelding
med en rekke nyttige anbefalinger til departementene og regjeringen.
I innstillingen
fremmer justiskomiteen særlig tre saksområder fra årsmeldingen,
som alle angår Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområder:
vold i nære relasjoner, psykisk syke i fengsel og vern mot hatefulle
ytringer. Jeg er enig i at dette er tre meget viktige problemstillinger.
I likhet med komitémedlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet vil
jeg peke på at regjeringen allerede gjør mye viktig arbeid på disse
områdene.
Når det gjelder
domstolene, som omtales i komiteens tilråding til vedtak II, er
jeg enig i at uavhengige og effektive domstoler er sentrale forutsetninger
for en velfungerende rettsstat. Regjeringen nedsatte derfor Domstolkommisjonen
11. august 2017. Kommisjonen er bedt om å utrede hvordan domstolene
bør organiseres for å ivareta forventningene om effektivitet, kvalitet
og uavhengighet. Et grunnleggende utgangspunkt og premiss for nedsettelsen
av kommisjonen var nettopp å sikre at domstolene også framover evner
å avgjøre borgernes saker innen rimelig tid. Jeg nevner også at
departementet arbeider med endringer i både sivilprosessen og straffeprosessen
for å legge til rette for mer effektiv domstolsbehandling.
Presidenten:
Det blir replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) []: NIM etterlyser ein handlingsplan
mot vald i nære relasjonar. Den førre handlingsplanen gjekk ut i
2017 – no er me snart på slutten av 2018. Eg lurar på om statsråden
kan seie noko meir om når regjeringa har tenkt å leggje fram ein slik
handlingsplan, om han vil vere økonomisk og tidsmessig forpliktande,
og om han kjem til å ta med seg det klare innspelet om at ein handlingsplan
òg må fokusere klart på den samiske delen av befolkninga.
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg er enig i at dette
er et veldig, veldig viktig område, og det er også et prioritert
område. Sluttrapporten for den handlingsplanen som representanten
viser til, om vold i nære relasjoner, ble offentliggjort i november
2018, og – vel, vi er kommet så vidt ut i desember. Det er opplagt
slik at den sluttrapporten skal vurderes, og vi kommer til å ta stilling
til hvordan vi skal følge den opp. Det betyr ikke at vi har tenkt
å legge den i en skuff, det betyr at vi har tenkt å følge den opp.
Lene Vågslid (A) []: Eg takkar for svaret, men det
eine spørsmålet fekk eg ikkje svar på. Det er i auka grad blitt
fokusert på utfordringar knytte til den samiske delen av befolkninga.
Nokon har teke til orde for at det bør vere ein eigen handlingsplan.
Me utfordra både NIM og LDO på spørsmålet om det viktigaste kanskje
er at det blir ein del av ein generell handlingsplan. Kan statsråden
seie noko om kva han tenkjer om det?
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Dette er nettopp de
spørsmålene som det er naturlig å vurdere nå, om det er behov for
et særskilt tiltak når det gjelder den samiske befolkningen, eller
om det er naturlig å integrere det i det øvrige arbeidet – og i
det andre arbeidet som Justisdepartementet fortløpende gjør, for
jeg tror det er viktig å minne om at Justisdepartementet har en rekke
aktiviteter som går på vold i nære relasjoner, og det er rett og
slett bare på det punktet i dette året at det er nettopp slike spørsmål
vi skal vurdere. Men la meg forsikre representanten om at den samiske
befolkningen vil være og er en sentral del av den vurderingen vi gjør.
Lene Vågslid (A) []: Takk for svaret. NIM er òg tydeleg
på behovet for å sikre ei oversikt og ei koordinert oppfølging frå
dei enkelte departementa av dei internasjonale overvakingsorgana
si anbefaling til Noreg om menneskerettane. Eg høyrde ikkje noko
i innlegget frå statsråden om kva statsråden meinte om akkurat det.
Her føreslår jo SV og Arbeiderpartiet det i innstillinga, så spørsmålet
mitt til statsråden er om ikkje det er ein god idé.
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Mitt utgangspunkt er
at jeg tror det er riktig å følge sektorprinsippet her, dvs. at
det er det enkelte departement som både vurderer og melder tilbake
til Stortinget. Nå er ikke dette en veldig prinsipiell vurdering,
men det er en hensiktsmessig måte å organisere arbeidet på med ulike
departementer i en regjering.
Presidenten: En
siste replikk til Lene Vågslid – og så er det andre som også har
bedt om replikk.
Lene Vågslid (A) []: Eg berre prøver meg – så lenge
det går! Takk for svaret. Sektorprinsippet er eit svar. Men eg lurar
på: Kva tenkjer statsråden er det verste som kan skje dersom ein
gjorde det me føreslo, med å få til ei samla oversikt og ei koordinert
oppfølging, slik NIM anbefaler?
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Dette er ikke et spørsmål
om det verste som kan skje – jeg tror ikke det ville skjedd noe
ille. Men det er mer en hensiktsmessig måte å organisere tid, krefter
og ressurser på og sørge for at den statsråden som til enhver tid
er konstitusjonelt ansvarlig, også har ansvar for å rapportere tilbake
på de internasjonale forholdene.
Petter Eide (SV) []: En liten oppfølging av den siste
replikkrunden: Det er ikke bare Norges nasjonale institusjon for
menneskerettigheter som rapporterer på menneskerettighetene i Norge,
det er også en rekke internasjonale institusjoner som gjør det.
FNs menneskerettighetskomité, FNs barnekomité, FNs torturkomité
og Europarådets torturkomité rapporterer også på Norge jevnlig,
ikke akkurat årlig, nødvendigvis, men jevnlig. Men det er kun rapporten
fra NIM – altså Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
– som behandles i Stortinget. Så mitt spørsmål til justisministeren
vil være: Kan det på noen som helst måte være hensiktsmessig at
også rapportene fra de internasjonale organene som Norge er tilsluttet,
sånn som Europarådet og FN, blir framlagt for Stortinget til debatt?
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det er riktig som representanten
sier, at det er en rekke rapporter som evaluerer og vurderer ulike
deler av ikke bare justissektoren, men veldig mange sektorer. Alle
disse rapportene er kjent, og alle disse rapportene offentliggjøres
løpende også fra departementet, men det har ikke vært hensiktsmessig
å invitere til en debatt hver gang det kommer en ny rapport – kanskje
heller ikke å samle alle, for det er et ganske omfattende arbeid
å gjøre det. Men vi er helt åpne for å diskutere hvilken som helst
av de tingene. Det skjer jo ofte i Stortinget, man får ofte både
spørsmål og interpellasjoner knyttet til de rapportene. Det regner
jeg med er en ganske naturlig del av Stortingets oppfølging av hvordan
regjeringen forholder seg til internasjonale konvensjoner.
Presidenten: Da
er replikkordskiftet omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Etter ønske fra
justiskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles
under ett. – Det anses vedtatt.