Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Denne saka
handlar om utlendingar som ikkje oppfyller vilkåra for innreise
til eller utreise frå Noreg, og som av den grunn vert haldne tilbake
av politiet her i landet. Heimelen som er brukt i slike tilfelle,
har til no vore utlendingslova og politilova, og regjeringa og fleire
høyringsinstansar meiner det er behov for å tydeleggjera heimelsgrunnlaget
for ei slik tilbakehalding. Det er ein samla komité som støttar
dette. Det vert no løyst ved at me får ein eigen paragraf i utlendingslova.
Det medfører at politiet får heimel til å halda tilbake eller innbringa
ein utlending når vedkomande ikkje samarbeider i ein alminneleg
utlendingskontroll. Vanleg tid ein kan halda tilbake, er fire timar,
men i særskilte tilfelle inntil seks timar, for å få avklart om
vedkomande skal bortvisast eller utvisast. I særskilte tilfelle
der det er fare for unndraging, altså ein unndragingsfare, kan ein
jurist i politiet forlenga tilbakehaldinga i inntil 24 timar. Det
er ein samla komité som støttar forslaget om eit unntak frå denne
24-timarsregelen. Det er altså slik at me ønskjer at barn og barnefamiliar
ikkje skal verta omfatta av dette.
I tillegg er det
nokre mindre endringar – eller inkuriar, som det så fint heiter
– i fleire paragrafar i utlendingslova, som vert endra.
Så er det ei presisering
frå SV i ein merknad, der ein seier at når politiet no får ein slik
heimel til å bringa inn i samband med utlendingskontroll, er det
viktig at denne moglegheita ikkje vert nytta på ein diskriminerande måte,
men berre til å få avklart ein persons identitet eller om det er
lovleg opphald. Det er sjølvsagt at ei slik presisering kunne sikkert
mange ha støtta – ein ventar sjølvsagt at politiet følgjer lova.
Petter Eide (SV) []: Vi behandler i dag endringer
i utlendingsloven, og SV er enig i denne innstillingen. Vi skal
selvfølgelig ha det sånn at de som har lovlig opphold i Norge, skal
være i Norge, de som ikke er her lovlig, skal på ulik måte geleides
ut.
Når jeg likevel
tar ordet nå, er det fordi at når politiet nå får ny instruks for
utlendingskontroll, må vi følge nøye med på hvordan de håndhever
det. Dette er i tråd med den merknaden vi har. Jeg skal bare utdype
det litt.
Norge har i FNs
menneskerettighetskomité fått kritikk for måten vi driver utlendingskontroll
på. FNs menneskerettighetskomité kom allerede i april i år med en betraktning
om at Norge drev såkalt etnisk profilering gjennom utlendingskontroll.
Dette er synkront med en rapport fra Antirasistisk Senter, hvor
det kommer fram at over 12 pst. av de som er født med en eller to
utenlandske foreldre, opplever at politiet stopper dem regelmessig.
I mangel av konkret kjennskap til personene eller andre konkrete
kriterier framstår det som det er utseende som er politiets eneste
kriterium for å drive identitetskontroll. Det er nettopp det mønsteret
i identitetskontroll basert på utseende som har fått FN til å reagere.
Det er helt riktig
at lovforslaget vi legger fram i dag, er i tråd med internasjonale
menneskerettighetsbestemmelser, men hvis det tipper over til å bli
etnisk profilering i utlendingskontrollen, vil det bryte med ulike internasjonale
og nasjonale diskrimineringsbestemmelser.
Politiet sier
selv at de, for å unngå dette, skal loggføre alle utlendingskontroller
for å kunne se på mønsteret og eventuelt for å kunne korrigere seg
selv.
I et stort arbeid
gjort av Bergens Tidende, som kontaktet alle politidistriktene i
landet, kom det fram at politiet ikke loggfører utlendingskontroll.
Politiet i Norge har altså ikke oversikt over verken antallet, årsaken
eller hvorvidt personer er stoppet utelukkende basert på utseende.
Som konklusjon
støtter vi denne innstillingen, men vi kommer også til å markere
– og det gjør jeg nå – at måten politiet driver utlendingskontroll
på, vil bli fulgt nøye med på. Og vi vil ta opp saken videre i Stortinget hvis
vi ser at dette ytterligere tipper over til det en kan kalle etnisk
profilering.
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Vi må ha kontroll med
grensene våre, og vi må ha kontroll med hvem som oppholder seg i
landet. Bruk av tvangsmidler er noen ganger helt nødvendig for at
kontrollen skal være effektiv. Det kan selvsagt ikke være slik at
de som ikke oppfyller vilkårene for innreise, likevel slipper inn fordi
vi mangler effektive virkemidler eller prosedyrer for å holde på
dem og sende dem ut. Grensekontroll og utlendingskontroll er også
viktig for å forebygge og bekjempe kriminalitet. En praksis med
en effektiv kontrollordning vil dessuten raskt kunne bli kjent og
ha en preventiv effekt.
Jeg merker meg
komiteens medlem fra SV, som tar opp problemstillingen knyttet til
alminnelig utlendingskontroll og opplevd diskriminering. La meg
først si at jeg har forståelse for at denne typen kontroll enkelte ganger
kan oppleves belastende. Det gjelder særlig dersom noen opplever
å bli kontrollert ofte. Jeg kan imidlertid forsikre om at politiet
har høy bevissthet knyttet til dette. Diskriminering skal ikke forekomme.
Det er viktig for politiet å opprettholde et godt tillitsforhold
til befolkningen. Politidirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer
for gjennomføring av utlendingskontroll, bl.a. med det formål å
unngå at kontrollene skal oppleves som diskriminerende. La meg også
understreke at det ikke er adgang til å stanse noen alene av den
grunn at de ser utenlandske ut eller snakker et annet språk enn norsk.
Det framgår uttrykkelig av lovbestemmelsen om alminnelig utlendingskontroll
at tid, sted og situasjon må gi grunn til å foreta kontroll. Forslaget
som debatteres i dag, innebærer imidlertid ingen endring i det.
Utlendingskontroll er et viktig bidrag for å understøtte våre forpliktelser
etter Schengen-regelverket samt for å sikre kontroll med utlendingers
innreise og opphold.
Jeg er meget tilfreds
med at forslagene ble godt mottatt i høringen av mange instanser,
og at en samlet komité har stilt seg bak forslaget i proposisjonen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Petter Eide (SV) []: Jeg nevnte i mitt hovedinnlegg
bekymringen og rapporten fra FNs menneskerettighetskomité, som kom
5. april 2018, hvor de klager over at Norge ved politiets utlendingskontroll
bedriver såkalt etnisk profilering. Jeg har ikke fått anledning
til å spørre justisministeren om dette i stortingssalen, men jeg
benytter anledningen til det nå. Hva er justisministerens kommentar
til den kritikken, og på hvilken måte har justisministeren respondert
tilbake til FN på dette punktet?
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det er naturlig å ta
kritikken med til Politidirektoratet. Som jeg nevnte, har Politidirektoratet
tatt dette på alvor og utarbeidet retningslinjer. Det viktige for
meg er å slå fast at loven skal følges. Det er tid, sted og situasjon
som skal ligge til grunn. Det er ikke etnisk profilering.
Svaret og oppfølgingen
av det må skje i samarbeid med Politidirektoratet, hvordan de har
håndtert den saken.
Petter Eide (SV) []: Justisministeren sa i sitt hovedinnlegg
at det ikke er anledning for politiet til å stanse folk bare basert
på utseende som eget kriterium. Likevel skjer dette. I en rapport
fra Antirasistisk Senter kommer dette fram, og også i undersøkelsen
fra Bergens Tidende kommer dette fram. Hva er justisministerens
kommentar til at politiet ikke følger det som er politiets instrukser
på dette punktet?
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg har ikke grunnlag
for å si at politiet ikke følger det, basert på de undersøkelsene
som er gjort av media og Antirasistisk Senter. Det man har adgang
til, og det man skal vurdere, er å legge tid, sted og situasjon
til grunn for å foreta en kontroll. Det betyr at hvis en er i områder
eller på steder hvor det er overrepresentasjon av utlendinger, kan det
være en grunn. Men det er ikke utlendinger i seg selv som skal være
grunn til det. Det skal være tid, sted og situasjon. Hvis politiet
har erfaring med at på disse områdene kan man ofte finne utlendinger
med ulovlig oppholdstillatelse, er det naturlig at politiet bruker
den erfaringen for å gå tilbake til det området.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.