Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): Jeg
tror jeg kan garantere at denne saken går litt fortere enn den forrige.
Jeg vil veldig gjerne starte med å takke komiteen for et godt og
konstruktivt samarbeid.
Digitalisering
og ny teknologi gir oss uante muligheter. Digitalisering er først
og fremst et verktøy for å skape en enklere hverdag for folk flest
og for å forenkle prosesser i offentlig sektor. I årene som kommer,
kommer det til å bli skapt mange nye jobber gjennom digitalisering og
automatisering, og vi kommer til å møte utfordringer vi har i dag,
på en helt annen måte, som vi i dag ikke kan forestille oss.
Hvis vi ikke
klarer å henge med i digitaliseringen og utviklingen av ny teknologi,
vil også norsk næringsliv tape i den internasjonale konkurransen.
Selv om digitalisering gir oss uante muligheter, byr det også på
en del utfordringer, og det er ingen tvil om at personvernet vårt også
settes under press når vi går den digitale framtiden i møte. Det
viser årsmeldingen fra Datatilsynet og Personvernnemnda oss på en
god måte. Et godt personvern er en grunnleggende menneskerettighet
som er retten til vårt privatliv, og et godt personvern er nødvendig
for å bevare vår frie og liberale rettsstat.
Årsmeldingen
fra Datatilsynet og Personvernnemnda viser at det i meldingsåret
er blitt brukt vesentlige ressurser på å veilede folk og virksomheter
i hvordan den nye personopplysningsloven skal forstås. Datatilsynet
har hatt vesentlig økt aktivitet og har hatt veldig mye utadrettet
virksomhet, både i Norge og internasjonalt. Det ser man bl.a. på
at det er en veldig stor økning i antall henvendelser til Datatilsynet.
Som det også
framgår av meldingen, har Datatilsynet jobbet særlig med innebygd
personvern og teknologi, helse og velferd, kunstig intelligens,
roboter og personvern i algoritmens tid. Vi kan også merke oss at
komiteen har understreket at det er bra at Datatilsynet har fulgt
opp det vi bemerket ved fjorårets behandling, nemlig at det er viktig
å bevisstgjøre norske kommuner i større grad når det kommer til
personvernarbeidet. Vi ser også fram til at Datatilsynet fortsetter
det arbeidet i året som kommer.
Høyre mener det
er en positiv konsekvens av personvernforordningen at det blir økt
aktivitet på personvernområdet. Det viser at folk blir mer bevisst
på de utfordringene den teknologiske utviklingen fører med seg.
Vi er avhengige av at folk og bedrifter kjenner til og bruker regelverket
til folks beste. Det bidrar også Personvernnemnda til, og Høyre
vil også i årene som kommer, sørge for å ivareta folks grunnleggende
rettigheter til et godt personvern.
Eirik Sivertsen (A) []: La meg få lov til å starte
med å takke saksordføreren både for et godt stykke arbeid og for
et godt innlegg som jeg i helhet kan slutte meg til. Jeg har bare
tre merknader som jeg ønsker å sette søkelyset på i dag.
Det ene er betraktningen
om at det offentlige i dag har betydelig mer informasjon om den
enkelte. Det gjelder også kommersielle virksomheter. De samles inn gjennom
registerdata, gjennom et økt antall sensorer og ny teknologi. Vi
lever i en tidsalder der tingenes internett er på full fart inn,
og vi ser også en økende bruk av kunstig intelligens, stordata og
automatiske algoritmer. Den totale mengden informasjon om enkeltmennesker er
en ny type trussel mot personvernet, og ikke minst utgjør muligheten
til å koble dette sammen for å avdekke nye mønster et ganske kraftfullt
verktøy for dem som ønsker å følge nøye med på enkeltpersoner.
Det andre som
jeg har behov for å understreke, er en endring som har skjedd de
siste tiårene, og kanskje særlig det siste tiåret, og det er at
når vi diskuterer personvern, er det ikke lenger først og fremst
en bekymring for det offentliges, statens og myndighetenes kunnskap
om den enkelte og forvaltningen av det, men det er i stadig større
grad de kommersielle. I dag er fem verdens største selskap målt
i børsverdi dataselskap – og ikke dataselskap i betydningen selskap
som produserer datamaskiner og andre dingser, men det er de som
kontrollerer informasjon om enkeltpersoner. Det ligger utenfor offentligheten
og er sånn sett utenfor direkte kontroll fra folkevalgt styring.
Denne konsentrasjonen av kunnskap, kapital og hjernekraft er det
helt avgjørende at vi har regulering av, at de er transparente og
kan kontrolleres.
Det bringer meg
til et sluttpoeng. Jeg er enig i betydningen av GDPR, som er innført,
og det stykke arbeid som EU har gjort der. I en stadig mer globalisert
verden, og som særlig innenfor informasjonsbransjen ikke kjenner
noen landegrenser eller andre grenser, er vi avhengig av internasjonalt
samarbeid og store nok internasjonale aktører som bidrar til å begrense
bruken og korrigere misbruken av personvern og sette opp forordninger og
regler som gjør at vi kan beskytte det enkelte menneskes rett til
å ha et privatliv på alle mulige måter.
Willfred Nordlund (Sp) []: Datatilsynet er et viktig
organ i en tid da personvernet stadig utfordres. Datatilsynet har
i sin årsmelding advart sterkt mot gjennomføring av forslaget til
digitalt grenseforsvar slik det ble presentert av et utvalg høsten
2016. All kabelkommunikasjon som går inn og ut av Norge, foreslås registrert
i ulike registre. Etter Datatilsynets mening vil forslaget være
i strid med både Den europeiske menneskerettskonvensjon og Grunnloven.
Det var noen
i forrige debatt som mente at vi ikke skulle diskutere lover og
jus i denne salen, men jeg mener at når Datatilsynet bl.a. viser
til den såkalte Tele2-dommen i EU-domstolen, har det sin største
relevans å diskutere lover og regler. Det ble i den dommen konkludert
med at datalagringslovene i Sverige og Storbritannia ikke var i
tråd med retten til privatliv. Dommen sier at det ikke er i tråd
med menneskerettighetene å masselagre data uten en vurdering av
behovet, samt av om lagringen er formålstjenlig. Datatilsynet mener
at denne dommen vil måtte få konsekvenser for utformingen av det
digitale grenseforsvaret her til lands. Det fikk den ikke, og tidligere
i høst sendte forsvarsministeren ny lov om etterretningstjenestens
virksomhet på høring. Den får vi nok senere i denne salen.
Regjeringen legger
i forslaget opp til at E-tjenesten skal kunne lagre trafikkdata
i opp mot 18 måneder før det blir slettet. Søk og innhenting skal
bare skje etter hemmelig rettslig godkjenning. Regjeringens forutsetning
er at personvernforordningen fra EU skal gjennomføres i sin helhet
gjennom en ny personopplysningslov. I Justisdepartementets høringsforslag
het det i sin tid at norsk spesiallovgivning må vike hvis den er
i strid med forordningen. Det kjenner vi igjen fra andre debatter,
senest her i dag.
Senterpartiet
er kritisk til en slik tilnærming til hvordan norsk personvernlovgivning
skal utvikles. Vi må gjerne overføre lovgivning vedtatt av andre
når det er i samsvar med vår egen forståelse av hvordan personvernet
skal styrkes, men vi mener det må ligge en nasjonal vurdering av
behov for tiltak til grunn for vedtak av vår personopplysningslov.
Det er et skritt
i riktig retning at regjeringen har lagt bort ideen om å oppnevne
en spesialdomstol i forbindelse med høringen om ny lov om etterretningsvirksomhet
og i stedet gitt ansvaret til Oslo tingrett. Det er delvis i tråd
med noen av de advarslene Datatilsynet kommer med.
Barn og unges
bruk av sosiale medier og kommersialisering av personopplysninger
er blant områdene som er omtalt i årsmeldingen også i år. Økt bruk
av sosiale medier med deling av bilder og informasjon kan svekke barns
– og også den øvrige befolkningens – personvern. Jeg er derfor glad
for at Datatilsynet sammen med Utdanningsdirektoratet og Senter
for IKT i utdanningen har arbeidet med et veiledningsmateriell for
godt personvern i opplæringssektoren tidligere, og jeg vil benytte
denne anledningen til å reklamere litt for det materiellet.
Jeg håper at
Datatilsynet fortsetter med det viktige arbeidet de gjør, og at
vi kan se fram til gode vurderinger og debatter rundt de problemstillingene
som personvernet vil fordre framover.
Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Nå har
saksordføreren og medrepresentanter beskrevet både nåsituasjonen
og framtida på en slik måte at jeg tror at vi alle sammen må innse
at framover må både Datatilsynet og Personvernnemnda styrkes. Det
er ganske nye utfordringer vi står overfor, og personvern er for
SV – og jeg håper for de fleste partiene – et helt grunnleggende
rettsstatsprinsipp, som skal forsvares. Det har vi sett har vært
vanskelig i saker tidligere, knyttet til datalagringsdirektivet.
Da tror jeg vi må minne hverandre på at personvern handler om å
ha et fritt privat rom. Det er dét det handler om. Vi har ikke personvernregler
for å beskytte oss mot kriminalitet, men personvernet vårt blir
utfordret av kriminalitet fordi myndigheter ønsker å bruke bl.a.
datalagring for å bekjempe kriminalitet.
Det er legitimt
å diskutere det, men det er viktig at vi ikke setter personvernet
til side. Derfor er jeg veldig glad for at vi har et så sjølstendig
datatilsyn at lederen for Datatilsynet kan gå ut og si, når forsvarsministeren
legger fram forslag om digitalt grenseforsvar som bryter med grunnleggende
prinsipper, at forsvarsministeren ikke forstår seg på personvern.
Det kan man mene hva man vil om, men jeg har en trygghet i at vi
har et datatilsyn som tør å si slike ting offentlig. Det er uhyre
viktig at vi har det, og så får vi diskutere hva dette dreier seg
om. Det betyr at hvis man bryter personvernet til folk fordi man vil
masseovervåke folk for å bekjempe kriminalitet, har man gjort noen
feilkoblinger i utgangspunktet. Det diskuterte vi veldig da vi hadde
datalagringsdirektivet oppe. Det ender også opp som i veldig mange
andre saker, at de smarte omgår det, de små blir tatt, og personvernet
lider.
Jeg er veldig
glad for disse to institusjonene vi har, og ønsker å styrke dem
– bl.a. det som ble tatt opp tidligere her angående barns digitale
mediebruk, og at de har en utrolig viktig jobb med tanke på det.
Til slutt: I
går ble saken om det alvorlige datainnbruddet som har skjedd i Helse
Sør-Øst, henlagt. Det viser hvor utsatt vi er i vår digitale verden.
Det er synd det ikke ble oppklart, men det sier også at vi er nødt
til å styrke håndteringen av IKT-sektoren ytterligere.
Statsråd Monica Mæland []: Vi lever i et samfunn
i rask utvikling og blir stadig mer avhengig av informasjon. Personopplysninger
brukes til stadig nye formål. Denne utviklingen utfordrer potensielt
personvernet. Årsmeldingen til Datatilsynet og Personvernnemnda
viser dette med stor tydelighet.
Jeløya-plattformen
legger til grunn at personvernet er grunnlovsfestet, at enhver har
rett til privatliv, og at staten har et ansvar for å sikre vern
om den personlige integriteten. Regjeringen stiller derfor strenge
krav til sikker lagring og behandling av personopplysninger fra både
private og offentlige aktører. EUs personvernforordning trådte i
kraft i EU-landene 25. mai og i Norge den 20. juli. Den sikrer vern
av personopplysninger, like regler og fri utveksling av personopplysninger
på tvers av EU og EØS. Personvernet styrkes, næringslivet har fått ett
felles europeisk regelsett å forholde seg til.
Barn og unge
har samme krav på privatliv og personvern som voksne. Personvernreglene
inneholder særbestemmelser som skal beskytte barn. Barn kan være
særlig utsatt ved bruk av tjenester på nett. De har ofte ikke nødvendig
kunnskap og erfaringsgrunnlag til å forstå konsekvensene av å gi
fra seg personopplysninger. Personopplysningsloven fastslår derfor
at barn under 13 år ikke alene skal kunne gi samtykke til behandling
av personopplysninger når de bruker tjenester på nett. Det er veldig
bra at barn og unges personvern gis særlig oppmerksomhet.
Datatilsynets
oppgaver og arbeidsmengde har økt betydelig med nytt personvernregelverk,
først gjennom forberedelsene fra 2016 til 2018, deretter nye oppgaver etter
at forordningen trådte i kraft i juli 2018. Forordningen pålegger
Datatilsynet økte veilednings- og informasjonsoppgaver i tillegg
til nye forvaltningsoppgaver. For å sikre at virksomheten er godt
rustet til å ivareta oppgavene regelverket pålegger dem, har regjeringen
prioritert å øke bevilgningene betydelig de siste årene. For 2019
har regjeringen foreslått en økning på 2 mill. kr, i tillegg til
videreføring av styrkingen på 11 mill. kr fra 2018. På den måten
setter vi Datatilsynet i stand til å ivareta viktige oppgaver nasjonalt
og internasjonalt.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.