Marianne Haukland (H) [] (ordfører for saken): Jeg
føler at vi har blitt flinke til å behandle saker som omhandler
åndsverk i komiteen, og det er veldig bra. Det er veldig mye kompetanse
på det i komiteen. Men dette er første gang jeg har vært saksordfører
for en EØS-komitébehandling.
Bakgrunnen for
forslaget er bruk av vernet materiale, og det krever som hovedregel
samtykke og lisens fra forskjellige innehavere av opphavsrett og
nærstående rettigheter. Vanligvis kan rettighetshaveren velge mellom
å forvalte rettighetene sine selv eller å gjøre det gjennom en organisasjon,
altså kollektiv forvaltning. På mange områder er det verken praktisk
mulig eller økonomisk lønnsomt for en rettighetshaver å forvalte
rettighetene sine selv. På slike områder vil kollektiv forvaltning
av rettigheter være mer formålstjenlig og en viktig inntektskilde
for mange rettighetshavere.
Kollektiv forvaltning
forenkler også masseklarering av rettigheter, noe som gjør det mulig
å tilby tjenester som inneholder store mengder vernet materiale.
I Norge er det organisasjoner som TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco
og BONO som utøver kollektiv forvaltning av rettigheter. Kollektiv
forvaltning av opphavsrett omfatter bl.a. utferding av lisenser
for brukere, kontroll av brukere, overvåkning av bruken av rettighetene,
håndheving av disse rettighetene, oppkreving av vederlag for bruken
og fordeling av inntekter til rettighetshaverne.
Fram til direktivet
som vi nå diskuterer, ble vedtatt, var virksomheten til de kollektive
forvaltningsorganisasjonene ikke regulert på EU-nivå. I Norge er
det ikke spesielle regler for hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner
skal utøve virksomheten sin, bortsett fra at det finnes visse forholdsregler
om slik forvaltning i forskrift til åndsverkloven §§ 3-2 til 3-7.
Det har vært
store forskjeller i de nasjonale reglene til de ulike EU-landene
med hensyn til hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal
drives, særlig når det kommer til åpenhet, innsyn og forholdet til
medlemmer og utenforstående rettighetshavere.
Ifølge Europakommisjonen
har det vært en rekke problemer med hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner
i visse land har fungert, noe som har resultert i manglende utnyttelse
av opphavsrettslig vernet materiale på tvers av landegrensene i
det indre markedet. Dette er til skade for medlemmer av kollektive
forvaltningsorganisasjoner, utenforstående rettighetshavere og brukere.
EU har derfor funnet det påkrevd med ensartet regulering av dette
området.
Gjennom vedtaket
av direktiv 2014/26/EU tar EU sikte på å harmonisere regler om bedre
styringsformer og økt åpenhet og innsyn i virksomheten til kollektive forvaltningsorganer.
Reglene skal medvirke til at rettighetshaverne kan føre en mer effektiv
kontroll med organisasjonene, og at forvaltningen kan bli mer effektiv.
Videre har direktivet
som formål å legge til rette for og forenkle multiterritoriell,
grensekryssende lisensiering av musikkverk for bruk på nettet. Selv
om strukturen på internett gjør det mulig å tilby musikktjenester
til hele Europa fra ett land, er markedet fortsatt oppsplittet,
og multiterritorielle lisenser er lite utbredd. Vi vurderer det
derfor som formålstjenlig også å innføre grunnleggende regler som
gjelder for kollektive forvaltningsorganisasjoner som tilbyr multiterritoriell
lisensiering av musikkverk.
Til innstillingen
og til proposisjonen hadde flertallet i komiteen, bortsett fra Senterpartiet,
ingen merknader og ønsker å anbefale forslaget til Stortinget.