Meld feil

Stortinget - Møte mandag den 10. desember 2018

Dato: 10.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Vis heile publikasjonen på ei side

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å votere.

Det er 42 sider med voteringsgrunnlag. Det er noen skarpe voteringer, så presidenten anmoder representantene om å følge nøye med.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 18 forslag. Det er

forslagene nr. 1–5, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 6–8, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 9–14, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 15–17, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 18, fra Kristin Ørmen Johnsen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Som komitélederen redegjorde for under debatten, hadde to ord – «til kirkebygg» – ved en inkurie falt ut av forslag nr. 18. Forslaget lyder dermed:

«Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2019 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon til kirkebygg tilsvarende en investeringsramme på 1 mrd. kroner over kap. 342 Kirkebygg og gravplasser, post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg.»

Det voteres over forslagene 15–17, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en utredning om digitaliseringens påvirkning på leseferdigheter, leseopplevelser, språkutvikling og -opplevelse.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en gjennomgang av hvordan barne- og ungdomslitteraturen og fagmiljøene knyttet til denne kan styrkes.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om framtidig formidling av barne- og ungdomslitteratur.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste 86 stemmer mot og 11 stemmer for forslagene fra Sosialistisk Venstreparti.

(Voteringsutskrift kl. 21.00.18)

Heidi Nordby Lunde (H) (fra salen): President! Jeg stemte feil!

Sigurd Hille (H) (fra salen): Jeg stemte også feil!

Presidenten: To stemte feil – da korrigerer vi det. Det riktige stemmetallet blir da 88 stemmer mot forslagene og 9 stemmer for. Dermed er forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ikke bifalt.

Det voteres over forslag nr. 14, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norsk kulturminnefond oppretter et eget satsingsprogram for klimatiltak i verneverdige hus fra før 1950, og ber om at regjeringen i revidert budsjett for 2019 kommer tilbake til Stortinget med et forslag om midler til prosjektet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 77 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.00.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9–13, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et statlig bevaringsprogram for steinkirker fra middelalderen som har som mål at alle norske middelalderkirker skal settes i stand til 2030, 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et statlig bevaringsprogram for de fredede trekirkene fra før 1650 som ikke er fanget opp av stavkirkeprogrammet.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et statlig bevaringsprogram for verneverdige kirker bygget 1650–1850.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om kulturminnefeltet legge en plan for hvordan alle fylker/regioner kan få et eget bygningsvernsenter i regi av lokale museer og/eller frivillige kulturminneorganisasjoner.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede kulturminnemeldingen om å komme tilbake med et forslag til en opptrappingsplan for Norsk kulturminnefond, slik at fondet på lengre sikt får 300 mill. kroner til utdeling årlig.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.01.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–8, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å omgjøre insentivordningen for internasjonale film- og TV-produksjoner til en regelstyrt ordning og underlegge den Nærings- og fiskeridepartementet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2019 legge fram en oversikt over hvordan endringene i kontantstøtteordningen har slått ut for mødres og fedres yrkesdeltakelse i perioden 1. august 2018–30. april 2019.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre rapporteringsplikten for matkjedene, slik at produktinformasjon egnet for digitale løsninger er tilgjengelig.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 61 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.01.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en gjeninnføring av Innsamlingsregisteret/Innsamlingskontrollen som et fast tiltak under kap. 315 post 78 Ymse faste tiltak.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjøre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg regelstyrt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 bes regjeringen flytte assistentordningen for kunstnere fra Norsk kulturråd tilbake til en egen post på Kulturdepartementets budsjett.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern evaluering av gaveforsterkningsordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 foreslå å øke størrelsen på privatkopieringskompensasjonen, slik at den samsvarer med ordningens nedslagsfelt.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 50 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.01.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 2

(Familie og forbruker)

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
800		Barne- og likestillingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	150 743 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 111 000
840		Tiltak mot vold og overgrep
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62	25 888 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning	98 607 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1	84 291 000
	73	Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres	31 090 000
841		Samliv og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	11 263 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	7 829 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	5 813 000
	70	Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842 post 1 og kap. 858 post 1	10 505 000
842		Familievern
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	363 022 000
	21	Spesielle driftsutgifter	31 068 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	213 461 000
843		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	12 525 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	1 800 890 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	15 872 000 000
846		Familie- og oppveksttiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 og post 71	12 650 000
	50	Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21	3 218 000
	60	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres	41 560 000
	61	Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71	311 985 000
	62	Utvikling i kommunene	133 229 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	156 098 000
	71	Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21	19 860 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres	11 432 000
847		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter, kan overføres	8 431 000
848		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	21 968 000
853		Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
	1	Driftsutgifter	230 440 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71	72 371 000
	22	Barnesakkyndig kommisjon	8 194 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	25 500 000
	50	Forskning og utvikling	17 631 000
	60	Kommunalt barnevern	777 556 000
	61	Utvikling i kommunene	50 671 000
	62	Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72	20 252 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21	36 058 000
	72	Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21	113 765 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60	3 841 242 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	24 121 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	2 623 089 000
	60	Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak, kan nyttes under post 1	426 801 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	156 429 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1	280 076 000
	21	Spesielle driftsutgifter	15 556 000
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	134 924 000
	51	Markedsportaler	20 170 000
862		Stiftelsen Miljømerking i Norge
	70	Driftstilskudd	10 630 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 244 000
	50	Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21	9 662 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 21	1 453 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	6 312 000
867		Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklage utvalget
	1	Driftsutgifter	14 122 000
868		Forbrukertilsynet
	1	Driftsutgifter	33 485 000
870		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	19 006 000
871		Likestilling og ikke-diskriminering
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	13 868 000
	70	Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21	17 977 000
	72	Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn	11 914 000
	73	Likestillingssentre	15 340 000
873		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	43 843 000
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	19 174 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	927 000 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	485 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	63 000 000
		Totale utgifter		49 173 239 000
Inntekter
3842		Familievern
	1	Diverse inntekter	736 000
3847		EUs ungdomsprogram
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	2 364 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Diverse inntekter	16 021 000
	2	Barnetrygd	3 959 000
	60	Kommunale egenandeler	1 437 256 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	110 127 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Diverse inntekter	484 000
		Totale inntekter		1 570 947 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 842 post 1	kap. 3842 post 1
kap. 847 post 1	kap. 3847 post 1
kap. 855 post 1	kap. 3855 postene 1, 2 og 60
kap. 856 post 1	kap. 3856 post 1
kap. 858 post 1	kap. 3858 post 1
kap. 868 post 1	kap. 3868 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan betale ut barnetrygd med 970 kroner per barn per måned fra 1. januar til og med 28. februar. Dette tilsvarer 11 640 kroner per år. Fra og med 1. mars 2019 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut barnetrygd med 1 054 kroner per barn per måned. Dette tilsvarer 12 648 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–23 måneder:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i prosent av full sats	Kontantstøtte per barn i alderen 13– 23 måneder
Ikke bruk av barnehageplass	100	7 500
Til og med 8 timer	80	6 000
Fra 9 til og med 16 timer	60	4 500
Fra 17 til og med 24 timer	40	3 000
Fra 25 til og med 32 timer	20	1 500
33 timer eller mer	0	0

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut:

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

83 140 kroner per barn

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til A I. Det gjelder rammeområde 2, familie og forbruker.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 50 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.02.16)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til A IV.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.02.38)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til A II, III og V.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

Rammeområde 3

(Kultur)

På statsbudsjettet for 2019 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter	168 766 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 211 000
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 130 000
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	1 607 600 000
	72	Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge	4 535 000
	75	Herreløs arv til frivillige organisasjoner	3 003 000
	76	Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom	10 235 000
	78	Ymse faste tiltak	11 905 000
	79	Til disposisjon	10 340 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	189 400 000
	86	Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge	43 120 000
320		Norsk kulturråd
	1	Driftsutgifter	183 116 000
	51	Fond for lyd og bilde	42 810 000
	55	Norsk kulturfond	982 180 000
321		Kunstnerformål
	71	Statsstipend	11 895 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	193 100 000
	74	Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning	148 430 000
	75	Vederlagsordninger, kan overføres	203 180 000
322		Bygg og offentlige rom
	1	Driftsutgifter	23 147 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	36 500 000
	50	Kunst i offentlige rom	12 500 000
	70	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	290 600 000
	78	Ymse faste tiltak	3 860 000
323		Musikk og scenekunst
	1	Driftsutgifter	97 297 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	63 480 000
	22	Forsvarets musikk	47 500 000
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	21 620 000
	70	Nasjonale institusjoner	1 505 230 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	797 405 000
	73	Region- og distriktsopera	63 585 000
	78	Ymse faste tiltak	325 390 000
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	77 610 000
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	28 219 000
	52	Norges forskningsråd	13 785 000
	71	Kultur som næring	62 985 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	11 555 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres	40 000 000
	78	Ymse faste tiltak	52 215 000
	79	Til disposisjon, kan nyttes under post 1	7 830 000
	82	Nobels Fredssenter	32 030 000
	86	Talentutvikling	36 760 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	641 287 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 635 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	23 855 000
	73	Språkorganisasjoner	26 790 000
	74	Det Norske Samlaget	17 720 000
	75	Tilskudd til ordboksarbeid	9 330 000
	78	Ymse faste tiltak	66 955 000
	80	Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket	52 040 000
328		Museum og visuell kunst
	70	Det nasjonale museumsnettverket	1 747 630 000
	78	Ymse faste tiltak	116 785 000
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	385 311 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	18 975 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	9 030 000
	78	Ymse faste tiltak	11 705 000
334		Filmformål m.m.
	1	Driftsutgifter	112 055 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 375 000
	50	Filmfondet	520 160 000
	72	Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres	71 360 000
	73	Regional filmsatsing, kan overføres	92 355 000
	75	Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres	18 180 000
	78	Ymse faste tiltak	6 505 000
335		Medieformål
	1	Driftsutgifter	52 042 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 706 000
	70	Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting	135 000 000
	71	Produksjonstilskudd	318 000 000
	72	Innovasjon og utvikling	10 000 000
	73	Medieforskning	22 130 000
	74	Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres	19 870 000
	75	Tilskudd til samiske aviser	33 770 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	2 190 000
337		Kompensasjon for kopiering til privat bruk
	70	Kompensasjon	49 170 000
339		Pengespill, lotterier og stiftelser
	1	Driftsutgifter	78 857 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 415 000
340		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke	2 184 900 000
	71	Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet	101 900 000
341		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning	384 600 000
	75	Tilskudd til private kirkebygg	5 000 000
	78	Ymse faste tiltak	14 510 000
342		Kirkebygg og gravplasser
	1	Driftsutgifter	68 108 000
	60	Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres	37 641 000
	70	Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser	40 470 000
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	5 940 000
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter	148 540 000
	21	Spesielle driftsutgifter	37 719 000
	22	Bevaringsoppgaver, kan overføres	24 708 000
	60	Kulturminnearbeid i kommunene	8 600 000
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres	56 864 000
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres	159 015 000
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres	58 045 000
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres	57 575 000
	74	Tilskudd til fartøyvern, kan overføres	63 226 000
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres	16 214 000
	77	Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres	8 232 000
	79	Tilskudd til verdensarven, kan overføres	58 690 000
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak	116 320 000
		Totale utgifter		15 831 064 000
Inntekter
3300		Kulturdepartementet
	1	Ymse inntekter	85 000
3320		Norsk kulturråd
	1	Ymse inntekter	5 000 000
3322		Bygg og offentlige rom
	1	Ymse inntekter	136 000
	2	Inntekter ved oppdrag	31 000 000
3323		Musikk og scenekunst
	1	Ymse inntekter	336 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m.	28 020 000
3325		Allmenne kulturformål
	1	Ymse inntekter	5 717 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter	10 730 000
	2	Inntekter ved oppdrag	15 883 000
3329		Arkivformål
	1	Ymse inntekter	6 626 000
	2	Inntekter ved oppdrag	19 579 000
3334		Filmformål m.m.
	1	Ymse inntekter	5 813 000
	2	Inntekter ved oppdrag	6 690 000
3335		Medieformål
	2	Inntekter ved oppdrag	2 838 000
	70	Gebyr	1 400 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	2	Gebyr – lotterier	6 757 000
	4	Gebyr – stiftelser	161 000
	7	Inntekter ved oppdrag	9 629 000
3342		Kirkebygg og gravplasser
	1	Ymse inntekter	20 169 000
	2	Leieinntekter m.m.	3 996 000
4429		Riksantikvaren
	2	Refusjoner og diverse inntekter	2 637 000
	9	Internasjonale oppdrag	3 314 000
		Totale inntekter		186 516 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
kap. 320 post 1	kap. 3320 postene 1 og 3
kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
kap. 322 post 21	kap. 3322 post 2
kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
kap. 323 post 21	kap. 3323 post 2
kap. 325 post 1	kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 2
kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2
kap. 335 post 21	kap. 3335 post 2
kap. 339 post 1	kap. 3339 postene 2 og 4
kap. 339 post 1	kap. 5568 post 71
kap. 339 post 21	kap. 3339 post 7
kap. 342 post 1	kap. 3342 postene 1 og 2

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
322		Bygg og offentlige rom
	50	Kunst i offentlige rom	11 mill. kroner
	70	Nasjonale kulturbygg	771,7 mill. kroner

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2019 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger i Norge innenfor enn samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2019:

1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikk og scenekunst, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikk og scenekunst, post 73 Region- og distriktsopera.

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2019 skal:

1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.
2. avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 713 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8–1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

VII

Fullmakt til å benytte åremål

Stortinget samtykker i at det gis adgang til i henhold til statsansattelovens regler å benytte åremål for kuratorer som forestår utvikling og gjennomføring av kunstproduksjoner i KORO. For disse gis det mulighet for åremål i en periode på fire år for konsulentene og inntil seks år for leder, med mulighet til én gangs fornyelse.

VIII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1429 post 1	kap. 4429 postene 2 og 9

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1429		Riksantikvaren
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner	61 mill. kroner
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap	40 mill. kroner
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner	10 mill. kroner
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring	10 mill. kroner
	74	Tilskudd til fartøyvern	15 mill. kroner
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene	1,5 mill. kroner
	79	Tilskudd til verdensarven	15 mill. kroner

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 50 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.03.11)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til B III.

Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 86 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.03.28)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til B II og IV–IX.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder – med den tidligere nevnte rettelse:

«Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2019 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon til kirkebygg tilsvarende en investeringsramme på 1 mrd. kroner over kap. 342 Kirkebygg og gravplasser, post 60 Rentekompensasjon - kirkebygg.»

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti – med den foretatte rettelse – ble bifalt med 96 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 21.03.56)

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 158/2018 av 6. juli 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1128 av 14. juni 2017 om grensekryssende portabilitet av nettbaserte innholdstjenester i det indre marked.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i åndsverkloven mv. (portabilitet av nettbaserte innholdstjenester mv.)

I lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. gjøres følgende endringer:

§ 86 oppheves.

Ny § 112 a i kapittel 8 skal lyde:

§ 112 a. Portabilitet av nettbaserte innholdstjenester

EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 12 (europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1128 om grensekryssende portabilitet av nettbaserte innholdstjenester i det indre marked (portabilitetsforordningen)) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XVII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 114 første ledd skal lyde:

Kapittel 2 gjelder, med unntak av §§ 23 og 24 og den i §§ 16 og 20 nevnte spredningsrett, til fordel for arbeid som er frembrakt av

a) norsk statsborger eller person som er bosatt her i riket
b) selskap som har norsk styre og sete her i riket.

I lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst m.m. skal § 1 sjette ledd lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten er omsetning som omfattes av åndsverkloven §§ 59, 60 og 61.

III

I lov 9. april 1965 nr. 1 om avgift til Det norske komponistfond skal § 3 lyde:

§ 3. Plikt til å betale avgift til fondet har selskap eller annen sammenslutning som selv eller ved fullmektig i ervervsøyemed eller til stadighet utøver virksomhet i Norge som mellommann for opphavere ved oppkreving av vederlag til opphavere for lydfesting, offentlig fremføring eller overføring til allmennheten av musikkverk.

Selskap eller annen sammenslutning som i Norge vil drive slik virksomhet som nevnt i første ledd må ha bevilling av Kongen som kan kreve garanti for at avgifter til fondet blir betalt og for ansvar som selskapet eller sammenslutningen måtte komme i overfor opphavere som det har oppkrevd vederlag for og for øvrig sette andre vilkår for tillatelsen.

Med musikkverk i denne lov forstås åndsverk som har vern som musikkverk, med eller uten tekst, etter åndsverkloven.

I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 3-4 andre ledd bokstav b lyde:

b. rett til varemerke, patent, design og planteforedlerrett, herunder rett til søknad om slike rettigheter, rett til supplerende beskyttelsessertifikat, sekundært forretningskjennetegn, kretsmønster for integrerte kretser, rettigheter til produsenter av lydopptak og film etter åndsverkloven § 20, databaser som er vernet etter åndsverkloven § 24, ervervet opphavsrett, herunder rett til utøvende kunstneres fremføring av et verk, og ervervet rett til fotografiske bilder, og

I lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§ 1. Vederlag for utlån mv.

Opphavere til verk som disponeres til utlån i offentlige bibliotek, skal ytes vederlag gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Vederlaget ytes kollektivt, og utbetales til slike fond som nevnt i § 4 til støtte for visse opphavergrupper.

§ 3 første ledd skal lyde:

Vederlagssatsen (jf. § 2 første ledd) fastsettes etter forhandlinger med en felles sammenslutning som er godkjent av departementet, og som består av organisasjoner som representerer en vesentlig del av norske opphavere på området.

§ 4 første og andre ledd skal lyde:

Vederlaget fordeles til fond som forvaltes av de aktuelle opphaverorganisasjoner. Fondenes vedtekter skal være godkjent av departementet.

Fondenes midler kan disponeres til fordel for opphavere, eller til fordel for formål som gjelder vedkommende gruppe opphavere. Ved utbetaling til enkelte opphavere skal det ikke kunne tas hensyn til organisasjonstilhørighet. Til en enkelt opphaver skal det ikke kunne ytes et årlig beløp som overstiger fire ganger folketrygdens grunnbeløp.

I lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1 andre ledd skal lyde:

Vederlaget ytes kollektivt og utbetales til slike fond som nevnt i § 4 til støtte for visse opphavergrupper.

§ 3 skal lyde:

§ 3. Fastsettelsen av vederlag.

Vederlagssatsen for hver visningsenhet og antall verkseksemplarer som skal legges til grunn for beregningen av vederlaget, fastsettes ved avtale mellom staten og en felles sammenslutning som er godkjent av departementet, og som består av organisasjoner som representerer en vesentlig del av norske opphavere på området. Dersom det ikke oppnås enighet om avtale om vederlagssatser, kan hver av partene kreve mekling etter regler fastsatt av departementet.

§ 4 første og andre ledd skal lyde:

Vederlaget fordeles til fond som forvaltes av opphaverorganisasjoner innen de områder loven gjelder. Fondenes vedtekter skal være godkjent av departementet.

VII

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre rettighetsfesting av 100 pst. merverdiavgiftskompensasjon eller 0-sats for merverdiavgift for frivillige organisasjoner, som skal tre i kraft innen utgangen av stortingsperioden 2017–2021.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner som når målet om 100 pst. kompensasjon innen utgangen av stortingsperioden 2017–2021.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre rett til full momskompensasjon for alle utgifter i forbindelse med nybygg, vedlikehold og rehabilitering av organisasjonseide bygg og anlegg som brukes i den frivillige virksomheten.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:229 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olav Urbø, Ole André Myhrvold, Sandra Borch, Ivar Odnes og Nils T. Bjørke om innføring av full rettighetsbasert merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 77 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.05.59)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 3 og 4, fra Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 5–7, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 5–7, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes biblioteksdrift over fem år før bevilgningene føres inn i rammeoverføringene til kommunene. Opptrappingen skal sikre at bibliotekene i større grad har økonomiske rammer å tilby det som kreves i folkebibliotekloven, og at de kan ha høy aktivitet og oppdatere seg i møte med befolkningens behov.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om etablering av et felles nasjonalt, digitalt mediebudsjett for kjøp av tilgang til digitale ressurser, som skal gjøres tilgjengelig på landets folkebibliotek, skolebibliotek og forsknings- og høgskolebibliotek.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nærhet til biblioteket ivaretas når kommuner slås sammen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 75 mot 20 stemmer ikke bifalt.¹

(Voteringsutskrift kl. 21.06.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke tilskuddet til og utarbeide en plan for kompetansehevingstiltak for bibliotekenes ansatte, slik at flere bibliotek enn i dag kan tilby aktiv formidling innen litteratur, musikk og film samt bistå brukerne med kunnskapsinnhenting og søkestrategier i en stadig mer kompleks informasjonsjungel.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om skolebibliotek, inkludert utredning av en mulig lov om skolebibliotek og med forslag om å pålegge kommunene en plan for skolebibliotek.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 61 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.01)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:219 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Karin Andersen om et femårig nasjonalt biblioteksløft – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme en nasjonal bibliotekstrategi som ser oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer. Strategien bør tydeliggjøre Nasjonalbibliotekets nasjonale ansvarsområder og foreslå en styrking av det regionale leddet. Den bør også se på samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene og legge til rette for videreutvikling av kombinasjonsbibliotek. Videre bør den se på hvordan nasjonale lesetiltak kan spille en rolle i samarbeid med bibliotekene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av en nasjonal satsing på etablering av nye biblioteklokaler, samt tilpassing eller utvidelse av eksisterende biblioteklokaler og mobile bibliotektilbud, og fortsette å legge til rette for mer åpne biblioteker i hele landet. Dette skal bidra til at bibliotekene blir lettere tilgjengelig, med en beliggenhet der innbyggerne ferdes, gjerne i et flerbrukskonsept med andre kulturtilbud.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 50 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.44)

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 186/2017 av 22. september 2017 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2014/26/EU om kollektiv forvalting av opphavsrett og nærståande rettar og multiterritoriell lisensiering av rettar til musikkverk for bruk på nettet i den indre marknaden.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen.

Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.37)

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt elleve forslag. Det er

forslagene nr. 1–7, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 8, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 9, fra Eirik Faret Sakariassen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 10, fra Heidi Nordby Lunde på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
forslag nr. 11, fra Tore Storehaug på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som gjør at kvalifiseringsprogrammet får samme varighet som for arbeidsavklaringspenger».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 57 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i antall deltakere på kvalifiseringsprogram nøye, herunder om det er store forskjeller i tilbudet fra kommune til kommune, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om å oppheve § 29 tredje ledd i lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsetaten.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge til rette for en mulighet for å delta i kvalifiseringsprogram på deltid».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 50 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som sikrer økonomisk trygghet for dem som ikke har opptjent rettigheter i ordningen med pleiepenger. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik ordning så snart som mulig.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pleiepengeordningen er godt kjent i det kommunale og statlige hjelpeapparatet, ved alle sykehus/helseinstitusjoner, helsestasjoner og blant fastleger, for å sikre at skriftlig og muntlig informasjon om ordningen blir gitt uoppfordret til alle som har behov for det.»

Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 53 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 9-11 nytt tredje ledd skal lyde:

Det kan gjøres unntak fra andre ledd første punktum når den som har omsorg for barnet, ikke har mulighet til å være i arbeid mens barnet har tilsyn av andre, fordi han eller hun har hatt tilsyn og pleie av barnet på natten og dermed har behov for hvile, eller det er nødvendig å være i beredskap. Og der den som mottar pleiepenger ikke har reell mulighet for arbeidsdeltakelse, med bakgrunn i barnets tilstand. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om vilkår for og omfang av slikt unntak.

§ 9-16 nytt femte ledd skal lyde:

Dersom det settes fram krav om endret gradering i henhold til § 9-11 tredje ledd, må behovet dokumenteres av lege.

Nåværende femte til sjette ledd blir sjette til syvende ledd.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 50 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest innen 28. februar 2019, fremme nødvendige forslag til lovendringer for å sikre forbedring av graderingsreglene i pleiepengeordningen. Lovendringene skal sikre familier økonomisk trygghet ved at pleiepenger ikke skal graderes når mottaker likevel ikke kan være i arbeid, som følge av forhold knyttet til barnets tilstand. Dette skal gjelde når barnet har behov for oppfølging på natt med bakgrunn i barnets tilstand, som fører til at foreldrene har behov for søvn og hvile når barnet er i en tilsynsordning. Dette skal også gjelde ved behov for å være i beredskap mens barnet er under tilsyn og når barnets tilstand er så alvorlig at arbeid ikke er mulig til tross for at barnet har tilsyn.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 50 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.11.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 9-11 nytt tredje ledd skal lyde:

Det kan gjøres unntak fra andre ledd første punktum når den som har omsorg for barnet, ikke har mulighet til å være i arbeid mens barnet har tilsyn av andre, fordi han eller hun har hatt tilsyn og pleie av barnet på natten og dermed har behov for hvile, eller det er nødvendig å være i beredskap. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om vilkår for og omfang av slikt unntak.

§ 9-16 nytt femte ledd skal lyde:

Dersom det settes fram krav om endret gradering i henhold til § 9-11 tredje ledd, må behovet for at omsorgspersonen er i beredskap og behovet for overvåkning nattestid dokumenteres av lege.

Nåværende femte til sjette ledd blir sjette til syvende ledd.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 50 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.11.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

Sjette strekpunkt i kapitteloversikten i kapittel 9 oppheves.

§ 9-10 andre ledd skal lyde:

Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd.

§ 9-11 andre og nytt tredje ledd skal lyde:

Ytelsen graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Ytelsen kan graderes ned til 20 prosent. Har barnet tilsyn av andre mer enn 80 prosent, foreligger det ikke rett til pleiepenger.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.

§ 9-12. Antall pleiepengedager – oppheves.

§ 9-15 første ledd skal lyde:

Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.

Nåværende tredje til femte ledd blir andre til fjerde ledd.»

Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 52 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.11.44)

Presidenten: Som følge av at forslag nr. 1 nå ble vedtatt, bortfaller forslag nr. 10.

Det voteres over forslag nr. 11, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det gjøres unntak fra lov om folketrygd § 9-11 andre ledd første punktum når den som har omsorg for barnet ikke har mulighet til å være i arbeid mens barnet har tilsyn av andre fordi han eller hun har hatt tilsyn og pleie av barnet på natten og dermed har behov for hvile, eller det er nødvendig å være i beredskap.»

Presidenten har grunn til å anta at forslaget nå vil være enstemmig.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover

I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner endres i § 1 andre ledd første punktum henvisningen til «lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt» til «forsvarsloven».

I lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager skal § 3 tredje ledd første punktum lyde:

Fagforening som har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39 første ledd, kan slutte tariffavtale som avviker fra bestemmelsene i første ledd og fra føresegner fastsatt etter annet ledd.

III

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn endres i § 28 nr. 1 tredje ledd første punktum ordet «folketryden» til «folketrygden».

I lov 6. juli 1951 nr. 4 om Norges Krigsskaderåd endres i § 2 sjuende ledd andre punktum «lov av 17. juli 1953 nr. 3» til «lov 17. juli 1953 nr. 2».

I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse gjøres det følgende endringer:

I § 19 andre punktum skal henvisningen til «forordning av 12. mars 1790» endres til «panteloven § 1-5».

I § 25 første ledd andre punktum og § 30 første ledd andre punktum skal ordet «forsikringsloven» endres til «finansforetaksloven».

I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd oppheves § 47 tredje ledd.

VII

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere endres i § 31 fjerde ledd første punktum ordet «Sosialdepartementet» til «departementet».

VIII

I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 25 første ledd andre punktum skal ordet «tillleggskjennelse» endres til «tilleggskjennelse».

I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer:

§ 9 nr. 3 tredje ledd skal lyde:

På de vilkår som følger av §§ 6 og 7, kan arbeidsgiver legge feriefritid for ett år til tid hvor arbeidstaker utfører førstegangstjeneste i Forsvaret i henhold til forsvarsloven.

§ 10 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Feriepengegrunnlaget skal fremgå av sammenstilling som sendes arbeidstaker etter skatteforvaltningsforskriften § 7-12-2 andre ledd.

§ 10 nr. 5 første ledd bokstav a skal lyde:

a) pliktig militærtjeneste i henhold til forsvarsloven,

§ 11 nr. 5 andre ledd skal lyde:

Det kan gjøres fradrag i utbetaling etter reglene i nr. 3 andre ledd.

§ 11 nr. 6 skal lyde:

(6) (Utbetaling fra solidaransvarlig etter allmenngjøringsloven, arbeidsmiljøloven og statsansatteloven)

Der solidaransvarlig oppdragsgiver utbetaler arbeidsvederlag til arbeidstaker i medhold av allmenngjøringsloven § 13, utbetales feriepenger av arbeidsvederlaget samtidig. Det samme gjelder der solidaransvarlig innleier utbetaler arbeidsvederlag til innleid arbeidstaker i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-12 c og statsansatteloven § 11 sjette ledd.

I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

§ 3 første ledd første punktum skal lyde:

En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 15 dager (arbeidsgiverperiode I).

I lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. skal § 2 første ledd andre punktum lyde:

Vilkåret er at krav om slik allmenngjøring er framsatt av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen og har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39.

XII

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 2-4 første ledd første punktum skal lyde:

Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (forordning (EF) nr. 883/2004 og forordning (EF) nr. 987/2009) får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som er omfattet av EØS-avtalens personkrets og som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium.

§ 2-6 andre ledd første punktum skal lyde:

Ved yrkesskade (kapittel 13) har et medlem som nevnt i første ledd rett til stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, tilleggsstønader etter kapittel 11 A og uføretrygd etter kapittel 12.

§ 2-9 første ledd bokstav b skal lyde:

b) stønad og pensjon etter kapitlene 4 (arbeidsløshet), 6 (grunnstønad og hjelpestønad), 7 (gravferd), 11 (arbeidsavklaringspenger), 11 A (tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak), 12 (uføretrygd), 15 (enslig mor eller far), 16 (tidligere familiepleier), 17 (gjenlevende ektefelle), 18 (barnepensjon), 19 (alderspensjon) og 20 (ny alderspensjon), eller

§ 2-13 første ledd skal lyde:

For en person som har bosatt seg i Norge etter 1992, og som mottar en utenlandsk pensjonsytelse som svarer til minste pensjonsnivå for enslige (§ 19-8 sjette ledd bokstav a), omfatter medlemskapet ytelser etter kapitlene 6, 12, 16, 17, 18, 19 og 20 bare i perioder da vedkommende har pensjonsgivende inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden.

§ 3-2 første ledd skal lyde:

Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid (§§ 3-5 og 3-7), og er uavhengig av tidligere inntekt.

§ 3-5 fjerde ledd bokstav b andre punktum skal lyde:

Bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd andre punktum gjelder tilsvarende.

§ 3-7 første ledd bokstav a andre punktum skal lyde:

Reglene i § 12-12 tredje og fjerde ledd gjelder ved fastsettelsen av framtidig trygdetid.

§ 3-14 første og andre ledd skal lyde:

Når et medlem mottar hel uføretrygd (§ 12-10), beregnes opptjente pensjonspoeng (§ 3-13) ved at den pensjonsgivende inntekten divideres med grunnbeløpet.

Når et medlem mottar gradert uføretrygd (§ 12-10), gjøres det først et fradrag i den pensjonsgivende inntekten med en så stor prosent av grunnbeløpet som svarer til den gjenværende arbeidsevnen. Deretter beregnes pensjonspoengene ved at differansen divideres med grunnbeløpet.

§ 3-15 første ledd andre punktum skal lyde:

Som pensjonsgivende inntekt regnes også inntekt som omfattes av lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 3-2 fjerde ledd b.

§ 3-17 femte og sjette ledd skal lyde:

For tidsrommet fra uføretidspunktet, se § 12-8, til uføretrygd blir utbetalt, godskrives det pensjonspoeng dersom opptjente pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 3-13 er lavere, se også § 3-14 femte ledd. Det skal likevel ikke regnes med pensjonspoeng etter tredje ledd for år før medlemmet fyller 20 år.

Dersom medregning av framtidig trygdetid for uføretrygden er begrenset på grunn av utenlandsopphold etter fylte 16 år, godskrives det pensjonspoeng til og med det siste året vedkommende har fått framtidig trygdetid for.

§ 3-24 andre ledd bokstav e skal lyde:

e) mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 4 skal tolvte strekpunkt lyde:

dagpenger til særskilte grupper står i §§ 4-18 og 4-19

§ 4-3 andre ledd første punktum skal lyde:

For at medlemmet skal få rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 prosent.

§ 4-4 første ledd skal lyde:

For å få rett til dagpenger må medlemmet

a) i de siste tolv avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, eller
b) i løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.

§ 4-4 fjerde ledd skal lyde:

Inntekt utbetalt i de 36 forutgående månedene før første søknadstidspunkt som har vært lagt til grunn i en full stønadsperiode, kan ikke legges til grunn for en ny periode.

§ 4-4 nytt femte ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som skal regnes som de siste avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet, og om hva som skal regnes som søknadstidspunktet etter bestemmelsene i dette kapitlet.

§ 4-6 første ledd tredje strekpunkt skal lyde:

deltakelse i arbeidsmarkedstiltak,

§ 4-6 første ledd femte strekpunkt skal lyde:

ulønnet arbeid som pålegges etter sosialtjenesteloven,

§ 4-10 første ledd bokstav b skal lyde:

b) har sluttet uten rimelig grunn,

§ 4-11 andre ledd skal lyde:

Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets brutto arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermånedene før han eller hun søker om stønad, eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i § 4-16 første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt i de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet. Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapitlet, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.

§ 4-12 første ledd første punktum skal lyde:

Dagpengene utbetales for fem dager per uke.

§ 4-13 første ledd bokstav a skal lyde:

a) delvis arbeidsløs og får mindre arbeidsinntekt fordi arbeidstiden per uke er blitt redusert,

§ 4-13 andre ledd skal lyde:

Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid i meldeperioden (se § 4-8) er redusert med minst 50 prosent i forhold til medlemmets vanlige arbeidstid (se § 4-3 annet ledd).

§ 4-15 første ledd skal lyde:

Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlem som har hatt arbeidsinntekt, jf. § 4-4, på minst 2 ganger grunnbeløpet i de siste tolv månedene eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene før søknadstidspunktet. Dersom inntekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker.

§ 4-15 andre ledd skal lyde:

I de tilfeller graderte dagpenger beregnes på grunnlag av lengre perioder enn en meldeperiode (se § 4-13 fjerde ledd), medregnes alle uker i beregningsperioden i forhold til bestemmelsene i første ledd.

§ 4-25 første ledd bokstav d skal lyde:

d) foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14.

§ 4-26 andre ledd skal lyde:

Ved samordning etter foregående ledd skal dagpenger likevel ikke reduseres i større utstrekning enn at summen per uke av dagpenger og de ytelser det samordnes med, minst svarer til 3 prosent av grunnbeløpet.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 5 skal nytt tolvte strekpunkt lyde:

stønad til helsetjenester i annet EØS-land står i § 5-24 a

Nåværende tolvte og trettende strekpunkt blir trettende og nytt fjortende strekpunkt.

§ 6-3 første og andre ledd skal lyde:

Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter

a) til drift av tekniske hjelpemidler
b) til transport, herunder drift av medlemmets bil
c) til hold av førerhund
d) til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon
e) ved bruk av proteser, støttebandasje o.l.
f) på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen
g) som følge av slitasje på klær og sengetøy
h) til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift

Det kan gis grunnstønad på grunn av fordyret kosthold til personer med non-cøliaki glutenintoleranse.

Nåværende andre til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.

§ 8-22 andre ledd første punktum skal lyde:

Beløpet, med renter, kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven.

§ 8-35 andre og tredje ledd skal lyde:

Sykepengegrunnlaget skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene. Den pensjonsgivende årsinntekten for det enkelte året skal reguleres i samsvar med grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet. Ved beregningen skal det for det enkelte året bare tas med en tredel av inntekten mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet. Inntekt over tolv ganger grunnbeløpet tas ikke med.

Dersom medlemmets arbeidssituasjon eller virksomhet er varig endret, og denne endringen medfører at den pensjonsgivende årsinntekten avviker mer enn 25 prosent fra den inntekten som er beregnet etter andre ledd, fastsettes sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet. Det gjelder også for et medlem som har blitt yrkesaktiv i løpet av de siste tre årene.

§ 8-36 første ledd bokstav a skal lyde:

a) sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag,

§ 8-39 fjerde ledd skal lyde:

Sykepengene fra forsikringen ytes på grunnlag av den inntekten som medlemmet har hatt som frilanser, fastsatt etter § 8-38 femte ledd.

§ 8-48 andre ledd skal lyde:

Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, jf. § 11-27 første ledd.

§ 8-49 tredje ledd skal lyde:

Til et medlem som mottar tiltakspenger etter forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv., og som fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4, ytes det sykepenger fra og med dagen etter at tiltakspengene opphører.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 10 skal andre strekpunkt lyde:

generelle vilkår står i §§ 10-3 og 10-4

§ 13-2 andre ledd første strekpunkt oppheves.

Sjette strekpunkt skal lyde:

arbeidsavklaringspenger står i § 11-22

Nåværende andre til ellevte strekpunkt blir første til tiende strekpunkt.

§ 18-3 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder barnepensjon etter unntaksbestemmelsene for flyktninger, og tilleggspensjon som etter § 18-5 andre ledd gis til foreldreløse barn på grunnlag av bestemmelsene for unge uføre i § 3-22 og § 12-3 tredje ledd.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 19 skal nytt sjette strekpunkt lyde:

overgang fra uføretrygd til alderspensjon for personer født i 1944 til 1953 står i § 19-9 a

Nåværende sjette til syttende strekpunkt blir sjuende til attende strekpunkt.

«Alderspensjon» i siste strekpunkt endres til «alderspensjon».

Innholdsfortegnelsen i kapittel 20 skal lyde:

Bestemmelser om

formål og virkeområde står i § 20-1
alder står i § 20-2
sammensetning av alderspensjon står i § 20-3
pensjonsbeholdning står i § 20-4
pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt står i § 20-5
pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste står i § 20-6
pensjonsopptjening for dagpengemottakere står i § 20-7
pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd står i § 20-7 a
pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid står i § 20-8
garantipensjon står i §§ 20-9, 20-10 og 20-11
levealdersjustering, nøytralt uttak og delingstall står i §§ 20-12 og 20-13
uttak av alderspensjon står i § 20-14
vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står i § 20-15
omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad står i § 20-16
omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak står i § 20-17
regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner står i § 20-18
alderspensjon til årskullene 1954–1962 står i § 20-19
gjenlevendetillegg til årskullene 1954–1957 ved uttak av alderspensjon til og med 2019 står i § 20-19 a
garanti for opptjente rettigheter står i § 20-20
pensjon opptjent før 1. januar 2010 står i § 20-21
alderspensjon under institusjonsopphold og straffegjennomføring står i §§ 20-22 og 20-23

§ 20-7 første ledd skal lyde:

Et medlem som mottar dagpenger etter kapittel 4, får pensjonsopptjening på grunnlag av inntekt som omfattes av § 4-11 andre ledd.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 21 skal fjerde strekpunkt lyde:

innhenting og utveksling av opplysninger mv. står i §§ 21-4 til 21-4 d

Siste strekpunkt skal lyde:

forskrifter står i § 21-17

§ 21-10 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om at underretning om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 eller arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 eller tilleggsstønader etter kapittel 11 A av grunner som er åpenbart kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelsen bortfaller i slike tilfeller, eller om vedtak i etteroppgjør for uføretrygd etter kapittel 12 når vedkommende ikke har innsigelser til varselet om etteroppgjøret.

§ 21-12 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Slike vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer eller til Nasjonalt klageorgan for helsetjenester.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 22 skal åttende strekpunkt lyde:

utbetaling til Nav-kontor o.a. står i § 22-6

Kommaet i første, tiende og trettende strekpunkt fjernes, samt punktumet etter siste strekpunkt.

§ 22-2 andre ledd første punktum skal lyde:

Departementet gir forskrifter om direkte oppgjør og om adgang for Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet til å nekte direkte oppgjør.

§ 22-7 andre punktum skal lyde:

Utbetaling av ytelsen kan i tilfelle utsettes i opptil tre uker, med mindre annet følger av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 28 og forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen.

§ 22-10 andre ledd bokstav c og d skal lyde:

c) opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9-14)
d) pleiepenger for pleie av barn og nærstående (§§ 9-10 til 9-13)

§ 22-10 fjerde ledd bokstav a og b skal lyde:

a) stønad til bedring av funksjonsevnen (§§ 10-5 til 10-7)
b) tilleggsstønader (kapittel 11 A)

§ 22-10 sjuende ledd andre punktum skal lyde:

Departementet gir forskrifter om utbetaling og kontroll av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 og arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11.

§ 22-12 andre ledd fjerde punktum skal lyde:

Uføretrygd til en person som i en periode ikke har hatt utbetalingsrett etter § 12-10 tredje ledd, utbetales fra og med den måneden den pensjonsgivende inntekten blir redusert.

§ 22-13 fjerde ledd bokstav b skal lyde:

b) Overgangsstønad til enslig mor gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se § 15-8 første ledd tredje punktum.

§ 22-14 femte ledd første punktum skal lyde:

Trekk etter § 12-14, § 22-15 åttende ledd eller § 22-15 a sjette ledd eller avregning etter § 22-16 avbryter foreldelse.

I innholdsfortegnelsen i kapittel 23 skal tiende strekpunkt lyde:

folketrygdens midler står i § 23-11

Kommaene etter første til niende strekpunkt og punktumet etter tiende strekpunkt fjernes.

§ 23-10 tredje ledd skal lyde:

Tilskottet skal minst dekke utgiftene til ytelsene etter §§ 3-22, 7-2 andre ledd, 10-6, 12-13 tredje ledd, 14-17 og 17-9 og kapitlene 6, 15 og 16 i denne loven, til tilbakebetaling etter barnelova § 80 og til bidragsforskott etter forskotteringsloven i den utstrekning utgiftene ikke blir dekket ved refusjon fra de bidragspliktige.

Innholdsfortegnelsen i kapittel 25 skal lyde:

Bestemmelser om

arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret står i § 25-1
arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær, utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøte står i § 25-2
gebyr og tvangsmulkt står i § 25-3
særskilt meldeplikt for samboere står i § 25-4
behandleres plikt til å delta i samarbeidsmøter står i § 25-5
tap av retten til å praktisere for trygdens regning står i §§ 25-6 og 25-7
formell advarsel står i § 25-7 a
tilbakekreving av utlånte dokumenter står i § 25-8
Arbeids- og velferdsetatens opplysningsplikt om forventet arbeidsinntekt står i § 25-9
arbeidsgivers opplysningsplikt står i § 25-10
opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten står i § 25-11
straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger står i § 25-12
forsøksvirksomhet står i § 25-13
forholdet til framtidig lovgivning står i § 25-14
forskrifter står i § 25-15
unntak fra loven ved krise i freds- og krigstid står i § 25-17

§ 25-13 andre ledd andre punktum oppheves.

XIII

I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester skal § 8 første ledd tredje punktum lyde:

Melding skal også gis ved masseoppsigelser eller permitteringer av arbeidstakere som omfattes av statsansatteloven.

XIV

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 14-9 sjette ledd andre punktum lyde:

Ved beregning av ansettelsestid etter første punktum skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær.

I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen skal § 7 andre ledd andre punktum oppheves.

XVI

I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 25 andre ledd skal lyde:

Folketrygdens refusjonsrett etter forskotteringsloven § 10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd.

§ 29 skal lyde:

§ 29. Kvalifiseringsprogram

Kvalifiseringsprogram gjelder for personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.

Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering og at tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet.

Kommunen er ikke forpliktet til å innvilge program dersom det på grunn av forhold ved søkeren vil være uforholdsmessig byrdefullt å tilby et program.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av arbeidsevnevurderinger.

§ 30 skal lyde:

§ 30. Kvalifiseringsprogrammets innhold

Innholdet i kvalifiseringsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Den vesentlige delen av programmet skal bestå av tiltak som direkte forventes å styrke deltakers muligheter for overgang til arbeid etter endt program. Programmet kan også inneholde tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Det kan settes av tid til aktiviteter som bedrer deltakers helse.

Programmet skal være helårig og på full tid. Inntil 50 prosent stilling eller gjennomføring av læretid kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet skal minst utgjøre full tid.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om programmets innhold.

§ 32 skal lyde:

§ 32. Programmets varighet

Kvalifiseringsprogrammet gis så lenge deltakeren oppfyller vilkårene i § 29, men ikke lenger enn to år. Når særlige grunner tilsier det, kan programmet forlenges med inntil ett år. Godkjent permisjon og opphold etter vedtak om avbrudd, jf. § 34 første ledd, regnes ikke med i programmets varighet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om varigheten av kvalifiseringsprogrammet.

§ 34 skal lyde:

§ 34. Avbrudd i og avslutning av program

Kommunen kan avbryte programmet for en periode eller avslutte programmet dersom det er saklig begrunnet i forhold ved deltakeren. Programmet skal avsluttes når det er sannsynlig at deltakeren ikke vil gjenoppta deltakelsen i programmet. Kommunen skal også avslutte programmet dersom det har vært avbrutt i ett år.

Programmet kan ikke avsluttes på grunn av fravær knyttet til ordinært arbeid, fødsel eller adopsjon det første året etter fraværets start.

§ 35 første ledd skal lyde:

For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad. En person har ikke rett til kvalifiseringsstønad i perioden programmet er avbrutt etter § 34 første ledd.

§ 36 skal lyde:

§ 36. Reduksjon i kvalifiseringsstønad ved fravær

Ved fravær reduseres kvalifiseringsstønaden tilsvarende. Det gjelder ikke ved fravær som skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det er gitt tillatelse til.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når det kan gis tillatelse til fravær med stønad etter første ledd annet punktum.

§ 37 skal lyde:

§ 37. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv.

I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram har inntektsgivende arbeid eller lærlingelønn, reduseres stønaden inkludert barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer med inntektsgivende arbeid eller gjennomføring av læretid. Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatte barnebidrag.

§ 38 andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir andre ledd.

XVII

I lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer § 9-1 andre ledd og § 9-2 første ledd bokstav a skal henvisningen til «lov 6. desember 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter» endres til «lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter».

XVIII

I lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister § 58 første, fjerde og femte ledd skal «Høyesteretts ankeutvalg» erstattes av «Høyesterett».

XIX

I lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet skal § 8 lyde:

§ 8. Innhenting av opplysningar i saker om å halde tilbake ytingar og barnebidrag

Ved handsaminga av saker etter § 7 kan organet som skal treffe avgjerda, krevje opplysningar frå instansar og personar som er nemnde i folketrygdloven § 21-4 første leddet. Det er eit vilkår at opplysningane er naudsynte for avgjerda.

Ein kan til vanleg berre hente inn opplysningar om

a. namn, adresse, fødselsdato, slektskap og sivilstatus,
b. staden der barnet og bortføraren oppheld seg og tilhøva som dei lever under,
c. den fysiske og psykiske helsa til barnet og bortføraren og særlege behov og utgifter knytte til helsetilstanden deira,
d. bortføraren si inntekt og økonomi medan bortføringa varar, og
e. tilhøva mellom foreldra og barnet.

Ein kan berre hente inn opplysningane som er nemnde i andre leddet bokstavane b, c og e dersom ein ikkje kan skaffe opplysningane på anna vis.

Organ som tek del i handsaminga av ei barnebortføringssak, skal gje opplysningar etter paragrafen her av eige tiltak.

Dei som skal gje opplysningar etter paragrafen her, skal gjere dette utan hinder av teieplikt og utan godtgjersle.

I lov 5. april 2017 nr. 15 om endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.) skal § 8-38 femte ledd lyde:

Sykepengegrunnlaget for frilansere fastsettes etter reglene i § 8-28 første, andre og tredje ledd bokstav a og b, § 8-29 og § 8-30 første til tredje ledd.

XXI

1. Endringen i folketrygdloven § 6-3 trer i kraft 1. mars 2019.
2. Endringene i folketrygdloven §§ 4-4, 4-11 og 4-15 første ledd trer i kraft 1. juli 2019.
3. De øvrige endringene trer i kraft 1. januar 2019.

Presidenten: Det voteres over X.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 50 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.12.28)

Presidenten: Det voteres over XXI punkt 1.

Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 68 mot 27 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.03)

Presidenten: Det voteres over I–IX, XI - XX samt XXI punkt 2 og 3.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i rettsgebyrloven (justering av gebyrer)

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 7 første ledd første punktum skal lyde:

For behandling av en sak ved forliksrådet betales 1,15 ganger rettsgebyret selv om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist.

§ 14 annet, tredje og nye fjerde til niende ledd skal lyde:

Ved begjæring om tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 betales 1,25 ganger rettsgebyret og i tillegg 2,2 ganger rettsgebyret når beslutning om å gjennomføre tvangssalget blir truffet.

Ved begjæring om tilbakelevering etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9 betales 1,25 ganger rettsgebyret og i tillegg 2,2 ganger rettsgebyret når tilbakeleveringen blir gjennomført.

Ved begjæring om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 betales 2,1 ganger rettsgebyret og i tillegg rettsgebyret når tvangsdekning blir gjennomført.

Ved begjæring om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapitlene 11 og 12 betales 1,1 ganger rettsgebyret og i tillegg 6,3 ganger rettsgebyret når beslutning om å gjennomføre tvangsdekningen blir truffet.

Ved begjæring til tingretten om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 betales 2,1 ganger rettsgebyret og 2 ganger rettsgebyret når tvangsfullbyrdelse blir gjennomført.

Ved begjæring til namsmannen om utlevering etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 betales 1,2 ganger rettsgebyret. Ved begjæring til namsmannen om fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 betales 1,25 ganger rettsgebyret og i tillegg 1,35 ganger rettsgebyret når tvangsfullbyrdelse blir gjennomført.

For begjæring om annen tvangsfullbyrdelse enn nevnt i første til syvende ledd betales 2,1 ganger rettsgebyret.

Gebyret etter første til åttende ledd skal betales selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist.

Nåværende fjerde til sjette ledd blir nye tiende til tolvte ledd.

§ 16 første ledd nr. 1 skal lyde:

For konkursbo som åpnes av tingretten betales 25 ganger rettsgebyret. For dødsbo som åpnes av tingretten betales 18 ganger rettsgebyret, eventuelt gebyr etter § 18 tredje ledd. For felleseiebo som åpnes av tingretten betales 10,5 ganger rettsgebyret, eventuelt gebyr etter § 18 tredje ledd. For tvangsavvikling etter aksjeloven § 16-14, jf. § 16-18, allmennaksjeloven § 16-14, jf. § 16-18 og samvirkelova § 140, jf. § 144 som åpnes av tingretten betales 3,2 ganger rettsgebyret.

§ 17 første ledd skal lyde:

Overtas et bo til privat skifte utenfor tingretten uten at det er holdt registreringsforretning eller skiftesamling i boet, betales ikke gebyr etter § 16 nr. 1. Er Proklama innrykket betales likevel 2,2 ganger rettsgebyret. Dersom begjæring om gjeldsforhandling blir avslått av retten eller trukket tilbake, betales 3 ganger rettsgebyret. Dersom begjæring om konkursbehandling blir avslått av retten eller trukket tilbake, betales 1,5 ganger rettsgebyret. En arbeidstaker som på grunn av manglende utbetaling av lønn mv. har begjært konkurs åpnet hos sin arbeidsgiver, er fritatt for gebyrplikten. Retten kan likevel ilegge 3 ganger rettsgebyret når den finner at arbeidstakeren har fremsatt en konkursbegjæring i den hensikt å skade arbeidsgiver, eller når begjæringen for øvrig er uten saklig grunn.

§ 18 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Blir et tvangsavviklingsbo innstilt eller tilbakelevert loddeierne, betales 2,9 ganger rettsgebyret.

§ 18 tredje ledd skal lyde:

Har det i et bo vært oppnevnt bobestyrer etter skifteloven § 16 annet ledd eller § 91 første ledd, betales halvparten av fullt gebyr såfremt oppnevningen ikke er blitt tilbakekalt etter samme lovs § 91e.

§ 20 første ledd skal lyde:

For begjæring fra loddeier om utferdigelse av proklama i medhold av skifteloven § 70 annet ledd betales 2,2 ganger rettsgebyret. Tas boet senere under behandling av tingretten, reduseres gebyret for bobehandlingen med 2,2 ganger rettsgebyret.

Loven trer i kraft 1. januar 2019.

Presidenten: Det voteres over I, § 7 første ledd første punktum.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 91 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.50)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sakene nr. 9–14

Presidenten: Sakene nr. 9–14 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 12 til og med 17.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

1. Korrigert stemmetall ved stortingssekretariatet: 77 mot 20 stemmer.

Førre kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte mandag den 10. desember 2018

Voteringer