Stortinget - Møte tirsdag den 18. desember 2018

Dato: 18.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 85 S (2018–2019), jf. Meld. St. 18 (2017–2018))

Søk

Innhald

Sak nr. 5 [15:26:14]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Sametingets virksomhet 2017 (Innst. 85 S (2018–2019), jf. Meld. St. 18 (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg først få takke komiteen for godt samarbeid. Jeg vil også få takke Sametingets representanter som møtte komiteen 25. oktober, for en god dialog og innspill til innstillingen vi behandler i dag.

Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, hvor begge folkene har samme rett til og det samme kravet på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Det er nedfelt i Grunnloven at det «påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».

Sametinget forvalter betydelig ansvar og betydelige bevilgninger. I 2017 ble det gitt en samlet bevilgning på 475 mill. kr. Det var en økning fra 2016, da bevilgningen var på 437 mill. kr. Meldingen understreker Sametingets ønske om at bevilgningene til Sametinget bør samles på færre budsjettposter, med en hovedpost over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kapitler. Dette er nå gjennomført fra og med budsjettet for 2019. Den fragmenterte budsjettmodellen som gjaldt tidligere, er noe Sametinget har problematisert, og komiteen merker seg at årets modell ble godt mottatt av Sametinget. Endringen skyldes at Sametinget ønsker en budsjettmodell som i større grad gir dem rom for å prioritere samepolitiske tiltak innenfor en gitt budsjettramme. Jeg er tilfreds med at Sametingets ønsker har blitt imøtekommet.

Meldingen etterlyser avklaring angående sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa. Det er noe som har vært etterlyst i mange tiår. Senterpartiet er tilfreds med at det i statsbudsjett for 2019 er en bevilgning til nytt bygg til Saemien Sijte. Senteret har betydning for bevaring, forskning og formidling av sørsamisk kultur. Nå forventer Senterpartiet at regjeringen følger opp i bevilgningene for 2020 og 2021, for å sikre ferdigstillelse i 2021.

Samiske språk er under press. Det er derfor viktig at språkområdet er blant de områder som har størst fokus i Sametingets arbeid. I oktober 2016 leverte Samisk språkutvalg sin offentlige utredning som fikk navnet Hjertespråket. Sametinget har behandlet innstillingen og sier i sine vedtak at det må legges vekt på sterk språkinnsats overfor barn. Videre er det vedtatt at det må etableres flere offentlige rom for språkvitalisering, og at staten er pliktig til å iverksette positive særtiltak.

Hjertespråket er et viktig arbeid, og det er bra at oppfølgingsprosjektet kom i gang fra høsten 2017. Jeg vil spesielt få understreke Stortingets påpekning om at sørsamisk språk må vies særlig oppmerksomhet i oppfølgingen av Hjertespråket.

Sametingets årsmelding tar for seg kunnskap og opplæring i flere sammenhenger. Mange samiske kommuner er distriktskommuner med manglende tilgang til digitale tjenester. En grunnleggende forutsetning er tilgang på bredbånd. Undervisningsmateriell og tilrettelegging for digitalisering av samiske læremidler bør på dagsordenen, og Senterpartiets satsing på den digitale allemannsretten er høyaktuell også i de samiske områder. Senterpartiet mener det bør være en selvfølge at samer kan ta i bruk teknologitjenester på sitt eget språk.

Naturressursene er fortsatt hovedgrunnlaget for samisk næringsliv og er viktig for den samiske kulturarven. Utnyttelse av naturressursene kan ofte være grunnlag for konflikter mellom ulike interesser.

Samiske primærnæringer er, som andre som lever av matproduksjon, påvirket av rovdyr. I samisk statistikk for 2018, Samiske tall forteller 11, går det fram at andelen reineiere som er negativt berørt av fredet rovvilt, er 100 pst. – altså samtlige reineiere berøres negativt av rovdyr. Det oppgis at de fleste reineiere må tåle både økonomiske tap, merarbeid og psykisk påkjenning på grunn av trusler og angrep fra rovdyr. I sørområdet er rovvilt det inngrepet som er desidert mest belastende for reindriften. Det er kun én løsning på dette: Rovdyrpresset må ned, rovdyrstammen må reduseres, og rovviltforliket må følges opp.

Det er viktig at man har kontroll på reintallet i Finnmark, og det har vært et klart behov for å foreta en reduksjon for å sikre bærekraften i næringen. Samtidig mener Senterpartiet det er viktig å ta hensyn til de enkeltpersonene som lever av reindriften, og som får pålegg om å redusere flokken til et nivå som gjør at det ikke er mulig å leve av reindrift. På denne bakgrunn stemte Senterpartiet for forslaget om å avvente iverksettelse av tvangstiltak.

Sametinget har lenge etterlyst tidligere signaler fra Stortinget om kommende års budsjett. Senterpartiet er derfor glad for at fra neste år vil Stortinget hver vår behandle en framoverskuende melding om samiske forhold. Den skal omtale utviklingstrekk for samiske språk, kultur og samfunnsliv og tjenestetilbudet til samiske innbyggere.

Stein Erik Lauvås (A) []: Takk til saksordføreren for en god redegjørelse for saken. Årsmeldingen fra Sametinget gir et godt innblikk i de ulike samepolitiske utfordringene og hvordan de forsøkes løst og håndtert. Så får vi også si at det gjøres mye bra arbeid med de ulike samepolitiske sakene, det være seg innen språk, innen næring eller innen kultur – som også er viktige kjerneverdier.

Vi ser også at Sametinget mener at det er mye å gå på – for å bruke det uttrykket. Derfor har Arbeiderpartiet, som også foregående år, pekt på flere utfordringer i denne meldingen som vi mener det er viktig å ha fokus på. Da handler det om rammevilkårene som sådan, det handler om språk, om utdanning, om kultur, om næring, om digitale læremidler – det handler om svært mange ting som vi må evne å se helheten i på dette området. Derfor har Arbeiderpartiet for 2019 lagt inn 88 mill. kr mer enn regjeringen til ulike samiske formål. I all hovedsak er disse pengene lagt til Sametinget, slik at intensjonen er at det er Sametinget selv som kan prioritere de ulike satsingene som de ser at det er sterkest behov for. Dette er også en del av den nye budsjettordningen som vi har vært enige om, og som jeg tror blir bra. Vi mener at det er helt nødvendig å styrke budsjettet for Sametinget for at disse satsingene som jeg har nevnt, på språk, næring, kultur m.m., kan følges opp på en skikkelig måte, slik at det er rom for den nødvendige kvalitetshevingen, og ikke minst slik at Sametinget kan se langsiktige løsninger for de ulike oppgavene.

Utover dette viser jeg til de merknadene vi har i saken, og selvsagt også til det budsjettforslaget som Arbeiderpartiet har fremmet for 2019 når det gjelder Sametinget.

Olemic Thommessen (H) []: Det er svært løfterikt å følge utviklingen for både de samiske institusjonene og den samiske kulturens nærvær i det norske samfunnet i sin alminnelighet. I kraft av sin historie og status som urfolk har samene en særegen plass i det mangfoldige norske kulturfellesskapet. Den langsiktige målsettingen er klar, nemlig å sikre den samiske kulturens fremtid, ikke som et musealt fenomen, men som en levende del av det moderne norske kulturmangfoldet. I dette arbeidet er gode rammer om Sametingets arbeid viktig – økonomisk og gjennom de relasjoner Sametinget har til andre norske institusjoner.

Konsultasjonsordningen er et godt, tillitsskapende grep, og det er løfterikt å se i beretningen om Sametingets virksomhet at vi langsomt, men sikkert finner frem til gode og praktiske arbeidsformer som fungerer tilfredsstillende for begge parter.

Det er også viktig at arbeidet med Stortingets sannhets- og forsoningskommisjon får en god gjennomføring, og at intensjonene med kommisjonen nås. Stoltheten over samisk identitet er en viktig premiss for likeverdighet og tillitsbasert samarbeid på alle samfunnsområder.

Tråante 2017 var en storartet og bred mønstring som slo an en ny tone for verdsettelsen av samisk kultur. Det er spennende å se hvordan samiske uttrykk i stadig større grad er til stede i nasjonale kanaler, og hvordan interessen for samiske språk er økende også i den delen av den samiske befolkningen som ikke lenger behersker språket. Oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket er her en hovedsatsing som vil bli fulgt opp. Ikke minst er rekrutteringen av samiskspråklige lærekrefter gjennom hele utdanningsløpet et nødvendig arbeid å prioritere. Utviklingen av samiskspråklige læremidler har også vist seg å være en utfordring – også her er det behov for et løft.

Nytt av året er at regjeringen i samråd med Sametinget legger opp til nye faste rutiner for behandlingen av samepolitikken. Det å samle hovedtyngden av de relevante postene i statsbudsjettet under samme kapittel og fremme en årlig melding om samepolitikken i løpet av vårsesjonen vil legge til rette for en ryddig og oversiktlig behandling av samepolitikken i Stortinget.

Norges historie er historien om to folk som side om side har bebodd dette landet opp gjennom tidene. Majoritetsbefolkningens historie er godt dokumentert. Det er derfor viktig og nødvendig å sikre at også minoritetenes kulturhistorie blir dokumentert for kommende slekter. I denne sammenheng handler dette selvsagt først og fremst om samisk identitet, men det handler også om en gjensidig forståelse av hvordan Norges historie har vært som helhet. Arbeidet med ivaretagelsen og tilgjengeliggjørelsen av den samiske kulturhistorien må derfor være en viktig målsetting i årene som kommer.

Til slutt vil jeg understreke betydningen av den løpende kontakten som er mellom Sametinget og Stortingets organer. Gjennom besøk og personlig utveksling av kunnskap og erfaringer bygges broer som er viktige for god sameksistens og felles forståelse.

Avslutningsvis vil jeg dermed rette en takk til Sametinget og dets representanter og ledelse for fine møter i året som gikk.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: I Jeløya-plattformen har regjeringen slått fast at den vil bevare Sametinget. Sametinget inngår som en viktig del av vårt demokrati. Gjennom Sametinget er samene, Norges urfolk, selv gitt et ansvar for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Som en oppfølging av NOU-en Hjertespråket har man fått på plass en registrering av samiske språk i folkeregisteret. Arbeidet med barnehageprosjektet «Samiske barn i nye fellesrom» har gitt 5 mill. kr ekstra i revidert nasjonalbudsjett til samiske barnehagetilbud. Departementet og Sametinget er i gang med å følge opp NOU-en, hvor flere av tiltakene trenger lovendring eller endringer i dagens ordninger. Regjeringen og Sametinget har blitt enige om at det fra 2019 skal etableres en ny budsjettordning, hvor de årlige overføringene til Sametinget i utgangspunktet samles under én post i statsbudsjettet.

Norge, Sverige og Finland avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Den fremforhandlede konvensjonsteksten har vært til behandling i sametingene. Konvensjonen gir samene i de tre landene et felles rettslig rammeverk, tilpasset en samisk–nordisk kontekst. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sine språk med minst mulig hinder av landegrensene.

Sametinget er i dag en viktig premissgiver for utviklingen av samisk kunst og kultur. Samtidig har også nasjonale, regionale og lokale myndigheter et ansvar for å gi samisk kultur gode utviklingsmuligheter. Sametinget mottar midler fra departementet som Sametinget selv disponerer til ulike kulturformål.

Denne regjeringen har et overordnet blikk på hvordan vi kan legge til rette for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi. Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling, bl.a. innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. Det er ingen tvil om at Norges nordligste fylker i større grad enn tidligere tiltrekker seg turister. Turisme har blitt en viktig inntektskilde for Norge, og det er vesentlig at nordfylkene fortsetter satsingen for å markedsføre det beste av norsk natur og kultur.

Med innføring av ny budsjettordning blir det meste av Sametingets grunnbevilgning gitt over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kapittel 560, post 50, «Samisk språk, kultur og samfunnsliv», om lag 0,5 mrd. kr. Med den nye ordningen gis Sametinget større handlingsrom til selv å prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak.

Som en del av konsultasjonene mellom regjeringen og Sametinget om ny budsjettordning ble det besluttet at det fra 2019 etableres en ordning med at regjeringen hver vårsesjon legger frem en situasjonsbeskrivelse og en fremoverskuende melding til Stortinget om samiske forhold. Videre vil meldingen inneholde utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Meldingen vil redegjøre for regjeringens mål i samepolitikken og hva den anser som de viktigste utfordringene fremover.

Sametingets vurderinger skal komme klart frem i meldingen. Sametingets årsmelding/årsrapport skal være fast vedlegg til stortingsmeldingen.

Sametinget har vært opptatt av at en ny budsjettordning skal bidra til at dialogen mellom Sametinget og regjeringen samt Stortinget blir bedre. Jeg har tro på at en mer fremoverskuende melding vil kunne bidra til nettopp det.

Som velferdsstat har Norge et ansvar for å legge til rette for gode velferdstjenester for alle. Dette inkluderer selvsagt også den samiske befolkningen.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Først takk til saksordføreren for en god redegjørelse for saken.

Noe av det viktigste for Sametinget, som de har påpekt i denne meldingen, er det nye systemet for bevilgninger. Jeg er glad for at regjeringen har lagt fram et slikt forslag, og at vi følger det opp. Det blir veldig spennende å se når denne stortingsmeldingen, med gjennomgang av Sametingets betingelser, kommer til Stortinget, om det blir en melding der man kan gå gjennom de ulike parameterne mer som man gjør for kommunene, slik at det blir mulig å se om Sametinget får den samme økonomiske utviklingen framover som vi beregner for kommunesektoren. Det har vært et av Sametingets ønsker i denne saken, og det ønsker SV å følge opp. Det mener vi er rimelig.

Det har vært påpekt dette med læremidlene, som har vært en gjenganger veldig lenge. Hvis vi skal bevare språk, må man ha læremidler på språket, og det må være moderne læremidler, på linje med det man har i den norske skolen og for det norske språket. Flere har vært inne på NOU-en Hjertespråket, som må følges opp. Det vil kreve satsinger også fra regjeringen og statens side for å kunne gjennomføre det. Det er kanskje spesielt viktig for de sårbare, små språkene, som også er i det sørsamiske området, der både språk, næring og kultur er veldig smale miljøer.

Flere har også vært inne på dette med å følge opp IKT, slik at det blir tilgjengelig i disse områdene, som jo er ganske ekstremt grisgrendte, hvis man kan si det sånn.

Så vil jeg innom noen punkter. For det første var jeg veldig glad for at stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, fra Fremskrittspartiet, var oppe og brukte begrepet «urfolk». Det er et stort framskritt. Vi skal jo om ikke lenge stemme over grunnlovsforslag om at dette begrepet bør inn i Grunnloven. Det mener SV.

Det er kommet en veldig alvorlig rapport fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter som påviser at det er stor forekomst av vold i samiske miljøer, at samiske kvinner og jenter i særlig grad er utsatt for vold. SV fremmet et forslag fredag om at man må lage en handlingsplan mot dette, og også sikre at det er krisesenter og krisetilbud til stede i kommunene. Senterpartiet var med oss på det ene forslaget, det er jeg glad for. Dette er en viktig sak å følge opp.

Til slutt til dette at vi er opptatt av samisk næring. Det må vi være, men det må ikke bli sånn at den etter hvert blir liksom en kulisse for turistnæringen. Her vil jeg henlede oppmerksomheten på de tiltakene som er gjort for å få reintallet ned. Det er nødvendig å få reintallet ned, men den metoden man har brukt, gjør at de som har minst, må redusere like mye som de som har mest. At regjeringen ikke har vært villig til å utsette tvangstiltakene inntil FNs menneskerettighetskomité har fått sett på saken, må jeg si jeg er veldig kritisk til, for dette rammer så ekstremt urettferdig. Det er viktig at man opprettholder en bredde i reindriftsnæringen, og at man ikke gjennom det å skulle redusere antall rein skviser de minste ut av driften. Det er jo det man gjør med den måten regjeringen har valgt å løse dette alvorlige problemet på. Det hadde vært fullt mulig å oppnå samme resultat, nemlig redusert reintall, gjennom å fordele nedskjæringene i flokkene på en måte som hadde gjort at man hadde kunnet opprettholde det antallet reindriftssamer som vi har i dag.

Jeg mener dette viser storsamfunnets arroganse overfor en næring som mange steder sliter, og som er nødt til å foreta reduksjoner, nettopp fordi miljøbelastningen i beiteområdene er så stor. Da er det ekstremt viktig at vi gjør det på en måte der de minste rett og slett ikke opplever å bli så rammet av disse kuttene at de ikke lenger kan drive i reindriftsnæringen.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

André N. Skjelstad (V) []: Storsamfunnet har ansvar for å gi urbefolkningens kultur i Norge anledning til å utvikle seg på egne premisser. Samene er Norges urbefolkning, og vi har en særlig forpliktelse til å ivareta og styrke samiske språk og samisk kultur. Det er spesielt gledelig at Venstre fikk løftet fram Saemien Sijte i Jeløya-plattformen, og regjeringen leverer allerede i budsjettet for neste år, med fortgang i nytt museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa. Saemien Sijte er en av de viktigste aktørene i arbeidet med å verne og styrke sørsamisk kultur. Med det nye museumsbygget vil Saemien Sijte få helt nye rammevilkår for det arbeidet.

På en dag som denne, når vi litt senere skal diskutere oppgaveflytting til de nye regionene, er det verdt å trekke fram den viktige rollen Sametinget allerede spiller. Sametinget sikrer at samene gjør sine prioriteringer, gir signaler til Stortinget og ikke minst fokuserer på sin kulturarv og sitt samfunnsliv.

Som en ivrig forkjemper for samenes rettigheter gleder det meg at bevilgningene til samiske formål er satt til 1 mrd. kr, en økning på 3,9 pst. fra i år. Det settes av 540 mill. kr til Sametinget, også det en økning på 3,9 pst. Budsjettet for neste år viser at regjeringen prioriterer samer og samers rettigheter. Forholdene skal legges optimalt til rette for at man skal være i stand til å ta vare på sine tradisjoner. Ikke minst vil Saemien Sijte være med og øke kunnskapen om samiske tradisjoner, også hos dem som ikke kjenner historien like godt.

Kunnskap om samisk kultur vil i hvert fall bidra til å bryte ned fordommer, og ikke minst gi økt kunnskap om Norge som land og om norsk kulturhistorie. I en tid med skarpe fronter og ordskifte på sosiale medier og ellers i samfunnet må vi være på vakt. Jeg mener og tror at økt kunnskap er nøkkelen til forståelse og aksept. Altfor mange nordmenn er seg ikke sitt eget lands historie bevisst. Samenes historie er i aller høyeste grad en del av den norske historien.

Vi skal også være på vakt når vi får situasjoner som i Jovsset Ánte Saras sak mot staten om tvangsnedslakting av rein. Vi må vokte oss for ikke å gjøre dette til en kamp om samenes rettigheter. Det må ikke bli fokus i denne saken. Det skal være mulig å stå i en konflikt med staten som same uten at en peker på fortidens overtramp. Det har både vi som politikere på Stortinget og ikke minst samene et ansvar for. Det er ikke nødvendigvis slik foregående taler sa, for økologien er faktisk med på å bestemme dette. Hvis man ikke gjør noen grep, vil det ramme hele næringen. Det tror jeg også foregående taler er nødt til å ta med seg, at det ikke er fordi en ønsker å gjøre det spesielt i et enkelttilfelle, men dette har betydning for hele næringen.

Det er heller ikke til å komme fra at det finnes noen minimumsfaktorer innenfor reindrift. Først og fremst handler det om beiteområder, ikke minst vinterbeite, for det er hele nøkkelen for å ha rein. Uten beiteområder har vi heller ingen samisk kultur, og derfor er jeg ikke like fornøyd med det som skjedde for et par perioder siden, ikke minst på Fosen, da en bygde ut Storheia. Det er en storstilt vindkraftsatsing som gjør at vinterbeitene for den sørsamiske biten av den sidaen vil bli marginalisert.

Statsråd Monica Mæland []: Regjeringen bygger vår politikk på frihet og tillit til innbyggerne. Vi er opptatt av å spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunn nedenfra. Samme prinsipp mener vi må ligge til grunn også for Sametingets virksomhet.

Gjennom Sametinget er samene, Norges urfolk, selv gitt et ansvar for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Som folkevalgt organ skal Sametinget, gjennom bruken av økonomiske virkemidler, selv kunne ta initiativ til å iverksette tiltak og stå til ansvar for egne prioriteringer. Når vi nå samler alle bevilgninger på én post i den nye budsjettordningen, gir vi Sametinget et slikt handlingsrom.

I regjeringen mener vi at politiske avgjørelser blir best når en sak blir vurdert fra ulike ståsteder. Derfor er det viktig for oss å ha god dialog med ulike aktører. Sametinget er en av disse. Som samenes folkevalgte organ kjenner Sametinget til variasjoner i det samiske samfunnet og hva som oppleves som de største utfordringene for den samiske befolkningen.

Selv om det er viktig for regjeringen å ha dialog med Sametinget i saker hvor det ikke er konsultasjonsplikt, er konsultasjonsprosedyrene et av de viktigste instrumentene våre i samepolitikken. Og selv om vi ikke alltid klarer å komme til enighet i konsultasjonene, er erfaringene at prosessene bidrar til at sakene blir bedre opplyst. Vi får mer innsikt i behovene i det samiske samfunnet, og vi får et bedre grunnlag for de beslutningene vi fatter. Regjeringen fremmet tidligere i høst et forslag om endringer i sameloven, slik at loven får et eget kapittel om konsultasjoner.

Samisk språkutvalg slo i sin rapport Hjertespråket fast at alle de samiske språkene er truede språk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet samordner arbeidet med oppfølging av språkutvalgets rapport og prioriterer dette arbeidet høyt, i nært samarbeid med Sametinget.

Skal vi klare å øke antallet samiske språkbrukere, må vi satse på barna. Økt bruk og styrking av samiske språk i barnehagen og i skolen er derfor det vi bør prioritere aller først. Til det trenger vi kompetente samisklærere. I regjeringen er vi derfor glade for at Nord universitet har tatt ansvar. Denne høsten ble verdens første sørsamiske og lulesamiske grunnskolelærerutdanning startet her.

Stortinget har bedt regjeringen ha særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk, kultur og næring i oppfølgingen av Hjertespråket. Regjeringen er opptatt av at minoritetene skal bli sett, hørt og synliggjort. I regjeringen er vi fornøyd med at det i statsbudsjettet gis oppstartbevilgning til bygging av Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Ved oppstart i 2019 vil de kunne åpne andre halvår i 2021.

Vi bygger vår politikk på én av de aller viktigste verdiene vi har i Norge – nemlig at folk skal få leve frie og selvstendige liv. Det gjelder selvsagt også samer. Men hets og latterliggjøring av samer er dessverre noe vi ser altfor ofte. At samer velger bort sin samiske identitet, er alvorlig, ikke bare for den enkelte, men også for samisk kultur og for Norge som nasjon.

Som samfunn har vi et ansvar for å strekke oss etter rause løsninger som bidrar til å skape trygge oppvekstmiljøer for samiske barn og unge. Og det er en stor oppgave vi har foran oss. Sammen med Sametinget og med støtte fra Stortinget skal vi bidra til å oppfylle plikten i Grunnloven § 108. Vi skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg slutter meg til det statsråden sa i sitt innlegg, og skal fortsette der statsråden avsluttet, nettopp med Grunnloven § 108. Det er min forståelse at det er gjennom språket vi forstår og skaper den verdenen vi lever i. Jeg vil argumentere for at hvis framtiden er digital, må den også være digital for det samiske folket.

Statsråden er ikke bare kommunal- og moderniseringsminister, men har også ansvaret for IKT-politikken. En av problemstillingene som Sametingets representanter har tatt opp, har vært knyttet til å få samisk skriftspråk akseptert i de digitale standardene til de store globale selskapene. Hvordan kan statsråden bistå det samiske folk for at de store globale selskapene skal ta det inn i standarden, sånn at man kan uttrykke seg digitalt i en digital verden også som same?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg forstår at dette er en utfordring, uten at Sametinget faktisk har tatt det opp i konsultasjoner med oss, men det er klart vi kan bidra til det gjennom våre møter med næringsaktører. Dem møter vi jo ofte i ulike sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Det å snakke fram urfolkets språk og rettigheter er viktig for oss.

Neste år er det FNs urfolksspråkår, og det vil være en god plattform for nettopp å påpeke de rettigheter og muligheter som ligger i dette, for å støtte opp om samenes muligheter for også å utøve sitt språk digitalt.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg takker for svaret. Bare for å være trygg på at jeg forsto statsråden rett: Jeg skjønner at hun ikke er kjent med problemstillingen, men jeg oppfattet at statsråden vil ta initiativ til å få klarhet i problemstillingen med Sametinget. Jeg deler statsrådens oppfatning om at å bruke urfolkenes språkår i regi av FN vil være en gyllen anledning til å reise denne problemstillingen, som jeg har en mistanke om at også kan gjelde en del andre urfolksspråk.

Statsråd Monica Mæland []: For å være veldig presis: Sametinget har selvsagt tatt opp utfordringer knyttet til språk – til nok språklærere, til å spre kunnskap. Når det gjelder digitalisering knyttet til globale selskaper, har ikke det vært tatt opp spesifikt. Men det er forståelig og innlysende, for når man f.eks. har problemer med vanlige lærebøker, har man selvfølgelig også problemer med digitale løsninger. Det er en god plattform for å snakke fram og opp mulighetene for å digitalisere det samiske språket.

Heidi Greni (Sp) []: Som statsråden var inne på i innlegget, skal det nå hver vår komme en fremadskuende melding om samiske forhold. Der skal regjeringen redegjøre for regjeringens mål med samepolitikken og de viktigste hovedutfordringene framover, og det er veldig bra. Stortingsbehandlingen av denne meldingen vil gi viktige signaler til Sametinget når de f.eks. skal i gang med sin budsjettprosess, og da er det viktig at meldingen blir behandlet i Stortinget i vårsesjonen. Derfor er spørsmålet mitt: Når kan vi forvente at meldingen vil bli lagt fram for Stortinget?

Statsråd Monica Mæland []: Det vi har sagt, er at den framoverskuende meldingen skal legges fram til våren. Så er det Stortinget som fastsetter sin dagsorden. Det gjør ikke vi, men vi skal legge den fram til våren. Jeg er glad for spørsmålet også fordi det gir meg mulighet til å kommentere representanten Karin Andersens innlegg, som argumenterte for at dette nærmest var for en kommuneproposisjon å regne. På det punktet er vi ikke enige med Sametinget. Vi har sagt at vi skal legge fram en framoverskuende stortingsmelding til våren, men det er ikke å regne som en kommuneproposisjon, slik Sametinget har ønsket.

Heidi Greni (Sp) []: Takk for svaret. Jeg har også oppfattet at en her ikke skal komme med noen økonomitall, men at det vil gi noen tydelige signaler. Derfor håper jeg den kommer så tidlig på våren at vi i hvert fall får muligheten til å behandle den i vårsesjonen.

Så til noe helt annet, oppfølging av Hjertespråket. Det ble i stortingsmeldingen skissert en rekke tiltak for å ta vare samiske språk – eller rettere sagt, de samiske språkene. Hvilke av de tiltakene mener regjeringen er de aller viktigste? Det ble også presisert fra Stortingets side at det skulle rettes spesiell oppmerksomhet mot de minste samiske språkene, ikke minst sørsamisk. Har statsråden noe tiltak for å ivareta spesielt de minste og mest truede av språkene?

Statsråd Monica Mæland []: I regjeringen jobber vi nå med oppfølging av Hjertespråket, og det er vår hovedprioritet. Sektorprinsippet gjelder. Det betyr at det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for kunnskapsdelen, det er Kulturdepartementet som har ansvar for kulturdelen, etc. Men fra KMD samordner vi dette, og det vi i første rekke gjør, er å gå gjennom forslagene. Så skal vi konsultere først og fremst Sametinget når det gjelder hvordan vi konkret skal følge opp dette.

Karin Andersen (SV) []: Jeg har behov for å følge opp litt når det gjelder den stortingsmeldingen som kommer. Jeg er også klar over at det er noe annet, men spørsmålet er jo hva det er. Jeg regner med at når regjeringen og stortingsflertallet har ment dette, skal det være noe mer enn det vi har nå, noe som gir en viss grad av større forutsigbarhet. I og med at meldingen skal komme til våren, forutsetter jeg at regjeringen nå er godt i gang med arbeidet. Spørsmålet da er på hvilken måte man kan sikre denne forutsigbarheten. Vil det i denne meldingen bli lagt fram noen forpliktende parametre? Hva tenker regjeringen seg at denne stortingsmeldingen skal være? Kan statsråden si litt mer om det i dag, slik at vi får et litt bedre inntrykk av hvordan man skal sikre litt bedre forutsigbarhet for Sametingets rammer på de ulike fagområdene som statsråden nevnte, og at det kanskje heller ikke bare er et oppsamlingsheat, men faktisk en prioritering?

Statsråd Monica Mæland []: Den største forskjellen er at vi nå skal gå fra en melding som sier hva som har skjedd, til at vi skal si noe om hva som skal skje. Hvilke utfordringer, hvilke forventninger og hvilke dilemmaer står man overfor? Dette arbeidet skal vi gjøre i nær kontakt med Sametinget. Sametingets syn på dette skal selvsagt framkomme veldig tydelig. Jeg opplever at den største forskjellen er at vi skal se framover heller enn bakover. Så må vi komme tilbake til den endelige utformingen, men det er igangsatt et samarbeid om dette arbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg vil starte med å oppfordre alle som ikke har gjort det ennå, til virkelig å sette seg inn i årsberetningen fra Sametinget. Hvis man går nøye inn i den, ser man hvor omfattende Sametingets virkeområde er.

Nå er det jo som sagt siste gang Stortinget skal behandle årsberetningen på denne måten. Fra 2019 skal det legges fram en framoverskuende melding fra Stortinget om samiske forhold. I avtalen med Sametinget er man kommet til at den meldingen skal danne grunnlaget for budsjettbehandlingen, slik at behovene kommer klart fram i god tid før budsjettet ferdigstilles. Jeg var gjort kjent med at man kanskje ikke ville klare å bli enige om en slik behandling, men etter at statsråden var oppe her nå og sa at enigheten er på plass, regner jeg med at det er tilfellet.

For året som gikk, 2017, må vi trekke fram Tråante 2017, som ble en markering av det samiske få torde å drømme om. Jubileet rommet alt – seminar, politikk, kunst, kultur og historie, samt at alt det samiske ble veldig synlig og godt mottatt. Den stoltheten samene satt igjen med etter dette, er nok uvurderlig. Vi ser at flere og flere samer nå vedkjenner seg sin samiske identitet, tilhørighet og historie. Det er også gledelig at flere og flere kommuner ønsker å tilsluttes samiske språk- og utviklingsområder.

Vi har en lang vei igjen før vi kan føle oss trygge på at vi skal klare å ta vare på det samiske. Det er lav rekruttering til samisk lærerutdanning og et stort hull i tilgangen på læremidler. Tar vi f.eks. læreplaner, fagfornyelse, som nå står for døren, klarer man ikke med dagens ressurser å utvikle læremidler i tråd med dette. Det finnes f.eks. ikke digitale læremidler på samisk. Storsatsingen på digitale læremiddelunivers inkluderer veldig mange språk her i Norge, men dessverre ikke samisk. Det er merkelig, all den tid vi har to nasjonale språk i Norge – norsk og samisk. Senterpartiet mener at undervisningsmateriell og tilrettelegging for digitalisering av samiske læremidler bør komme på dagsordenen, og det bør være en selvfølge at samer kan ta i bruk teknologitjenester på sitt eget språk.

Når det gjelder næring, er det to ting jeg vil trekke fram. Vi vet at vi ennå ikke er kommet i gang med norsk-svensk reinbeitekommisjon. Jeg skal komme tilbake til det.

Karin Andersen (SV) []: Jeg har bare behov for å korrigere det representanten Skjelstad fra Venstre sa. Han kunne umulig ha hørt etter hva jeg sa. SV mener og er helt enig i at reintallet må ned. Det sa jeg i innlegget mitt. Det har vært helt klart fra vår side hele vegen. Men det er altså mulig å gjøre det på en måte der man skjermer dem med det minste reintallet, og at de med de største flokkene må ta en større del av det nedtrekket. Det er det SV har foreslått, og som jeg har oppfattet at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært enig i. Det er ingen uenighet om at man må redusere reintallet, så jeg ber representanten fra Venstre om å slutte å spre slike usannheter.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Vi vet at vi ennå ikke er kommet i havn med norsk-svensk reinbeitekonvensjon, noe som er alvorlig for reinbeitenæringen i store deler av landet vårt. Vi ser også at regjeringen ikke åpner for noen av de lovendringene i reindriftsloven som næringen selv ber om. Regjeringen velger derimot å kjøre på med de lovendringene de ønsker, på tross av at verken Sametinget eller Norske Reindriftsamers Landsforbund, næringsorganisasjonen, er enig i disse.

Senterpartiet ser at det poengteres også i denne saksutredningen at det er viktig å sikre levedyktige rovviltbestander. I mange områder er samiske næringer sterkt truet av nettopp rovvilt, og regjeringens rovviltpolitikk gjør alt annet enn å sikre levedyktige beitenæringer. De samiske næringene er helt avgjørende for å sikre ivaretakelse av samisk språk og kultur. Senterpartiet mener det er bra at man nå får en annen mulighet til å styrke det samiske og får synliggjort behov i god tid før budsjettet utformes.

Sametinget gjør en formidabel jobb, og det ville være viktig at vi også fra Stortingets side blir flinkere og mer bevisst på det samiske. Vi stortingspolitikere må for framtiden huske å inkludere tiltak rettet mot den samiske befolkningen i alle store, nasjonale satsinger som gjøres framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Førre kapittel
Neste kapittel