Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil
starta med å takka komiteen for eit godt og effektivt samarbeid
i saka.
Komiteen viser
til at den norske valordninga nyt høg legitimitet i befolkninga
og fungerer godt. Alle dei tre forslaga til endring av § 57 i Grunnlova
handlar heilt eller delvis om talet på valdistrikt. Komiteen viser
til at hovudmotivasjonen bak oppdelinga av landet i valdistrikt
er ynsket om å sikra representasjon frå heile landet og leggja til
rette for nærleik mellom veljarane og representantane. Ved å dela
inn landet i mange valdistrikt sikrar ein representasjon frå ulike
delar av landet gjennom sjølve valordninga. Storleiken på valdistrikta
har mykje å seia for nærleiken mellom veljarane og representantane
og styrkjer tilliten til heile det politiske systemet.
Komiteen vil peika
på at inndeling i valdistrikt er eit prinsipielt viktig spørsmål
som det er viktig å gjera ei grundig utgreiing av før det eventuelt
vert vurdert å gjera endringar. Regjeringa oppnemnde vallovutvalet
den 21. juni 2017. Utvalet skal laga forslag til ny vallov og vurdera
endringar i valordninga. Utgreiinga frå utvalet skal så sendast
på ei brei høyring før departementet sender forslag til endringar
i vallova til Stortinget.
For å sikra at
den norske valordninga òg i framtida har legitimitet hos veljarane,
er det i så sentrale saker som prinsipp i valordninga avgjerande
å leggja til rette for ein open prosess.
Komiteen vil visa
til at Stortinget har avklart at dagens valdistrikt vil gjelda for
stortingsvalet 2021. Medan me ventar på innstillinga frå vallovutvalet, meinte
departementet at det var best å gjennomføra stortingsvalet i 2021
med 19 valdistrikt. Stortinget slutta seg til departementet si vurdering,
og forslag til endringar vart samrøystes vedtekne den 29. mai 2018.
Vallovutvalet
er i gang med arbeidet sitt. Innstillinga frå utvalet er venta i
første halvår 2020. Ifylgje mandatet til utvalet skal ein spesifikt
vurdera talet på valdistrikt.
For å sikra ein
god prosess – og i respekt for arbeidet i vallovutvalet – rår komiteen
til at dei tre forslaga til endring av § 57 i Grunnlova ikkje vert
vedtekne.
Arbeidarpartiet
har eit mindretalsframlegg når det gjeld valdistrikt i Trøndelag,
og eg reknar med at dei gjer greie for det.
Eva Kristin Hansen (A) []: Som saksordføreren redegjorde
grundig for, behandler vi i denne innstillingen i alt tre grunnlovsforslag,
som alle sammen dreier seg om valgdistriktene. Jeg deler saksordførerens hovedinnretning
i denne saken, og det er viktig at det her er flere forslag som
bør utredes nærmere, siden vi også venter på resultatet fra valglovutvalget.
Nå er det jo slik
at landet vårt har fått en rekke nye fylker, og at det etter hvert
vil være naturlig at valgdistriktene følger den inndelingen. Da
er det viktig å presisere at den nye fylkesinndelingen har skapt
stor debatt, ikke minst med tanke på størrelsen på enkelte fylker.
Og det er en bekymring å ta med seg at med så store fylker kan avstanden
mellom velgerne og representantene øke. Det er også viktig å ta
med seg at vi ikke kan utelukke at det kan bli endringer i fylkesinndelingen
i framtiden på grunn av det store konfliktnivået vi har sett.
Å tvangssammenslå
fylker har vært en kime til stor diskusjon. Det vil derfor – sett
fra Arbeiderpartiets ståsted – være klokt å avvente valglovutvalget
om mulige endringer før vi endrer inndelingen av valgdistrikter, men
med ett unntak. Det er ett fylke i landet som har ønsket å slå seg
sammen, og det er Trøndelag. Vi mener at i Trøndelag kunne man tillate
å vedta at man hadde ett valgdistrikt, og at vi kunne ha redusert
det totale antallet valgdistrikter fra 19 til 18. Vi mener derfor
at grunnlovsforslaget fra representantene Martin Kolberg, Trond Giske
og Ingvild Kjerkol om å endre § 57 bør bifalles. Det er et stort
ønske fra mange i Trøndelag. Det er et fylke som frivillig har slått
seg sammen, og som fungerer som ett fylke. Vi registrerer at det
forslaget i dag ikke vil bli bifalt, og at Trøndelag må vente med
å bli et nytt valgdistrikt. Det synes vi er synd, men slik er det.
Med det tar jeg
opp Arbeiderpartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Eva Kristin Hansen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) []: I denne saken diskuterer
vi en rekke forskjellige grunnlovsendringer om å tilpasse valgordning
og valgkretser nå som vi får færre fylker. Et av forslagene er sendt
inn av en av SVs representanter i forrige periode.
SV er, som kjent,
imot regionreformens tvangssammenslåing i utgangspunktet. fordi
vi mener den sentraliserer makt og beslutninger vekk fra dem de
gjelder. Mitt eget hjemfylke, Østfold, som fra årsskiftet er blitt
en del av Viken, er et veldig tydelig eksempel på det – en konstruksjon
av en størrelse som ikke er naturlig, og som vil gjøre det svært
langt til de velgerne som har valgt meg inn på Stortinget, med tanke
på å kunne være i kontakt og være representert i det fylkesting
som nå er satt.
Stadig flere har
blitt enige – det har vært store debatter om dette. Derfor ser vi
nå at flertallene i fylkestingene både i mitt eget Viken og i Troms
og Finnmark har inngått politiske avtaler for å søke om oppløsning
av tvangssammenslåingene dersom det blir et nytt stortingsflertall
etter 2021. Det er noe jeg for så vidt støtter, og det er også i
denne saken en av de viktigste grunnene til at jeg anbefaler SVs
gruppe å ikke bifalle noen av forslagene i saken nå.
Når vi vet at
i alle fall noen av de tvangssammenslåtte fylkene kan komme til
å ønske å oppheve sammenslåingene, er det ikke klokt å vedta endringer
allerede nå. I tillegg, som også saksordføreren var inne på, kommer
valglovutvalget med en helhetlig gjennomgang av hele valglovsordningen
og hele valgordningen den 31. mai 2020. Vi vil avvente den før vi
går inn i det faktiske i saken.
Det er også greit
å understreke fra vår side at det godt kan være fornuftig at valgkretsene
etter hvert følger nye, endrede fylker. Der har ikke SV konkludert
når vi har diskutert denne saken; vi har bare konkludert med at
det ikke nå er rett tidspunkt for å gjøre endringer. Tiden framover
kan vise at det også for SVs del er naturlig at enkelte fylker blir
til én ny valgkrets.
Svein Harberg (H) []: Det er ikke behov for å dra
ut denne debatten – bare et par tilbakemeldinger også fra Høyre.
Jeg slutter meg helt til det som saksordføreren oppsummerte og sa.
Men jeg har lyst til å presisere at når vi går imot i dag, er det
ikke nødvendigvis fordi noen av disse forslagene er så dårlige.
Da de ble fremmet, var det ikke unaturlig at de ble fremmet, men nå
skal altså valglovutvalget arbeide med hvordan en skal organisere
dette i framtiden. Det er riktig, som Eva Kristin Hansen sa, at
Trøndelag gikk inn i dette frivillig. Det gjorde for øvrig også
Agder, selv om det i tid sammenfaller med de andre. Jeg tror det
er viktig at en gir både valglovutvalget og oss selv anledning til
å tenke fritt om det er fylkesgrensene, slik de nå er tegnet, som skal
være valgdistrikt, om det skal være de gamle, og om de skal være
mindre eller større. Det tror jeg er å ta på alvor, akkurat som
saksordføreren sa, folkets mulighet til å påvirke sammensetningen.
Derfor er det viktig for oss at valglovutvalget får gjort sin jobb,
og at vi får en grundig diskusjon på grunnlag av det før vi tar
stilling til disse sakene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, sjå voteringskapittel