Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:22:27]: Det statsråden nå beskriver, er dessverre en lang argumentasjon mot at en skal sette inn tiltak som vil kunne avhjelpe situasjonen for Widerøe, og ikke bare for Widerøe, men også for andre selskap som driver lufttransport innenlands.

Den regjeringen som sitter nå, har økt avgiftene på norsk innenlands lufttransport med ca. 2 mill. kr – flypassasjeravgiften, som kom over natten uten en ordentlig utredning og med store konsekvenser, men også økt CO2-avgift og økt moms. Widerøe har advart år etter år mot at det som nå skjer, kom til å skje. De har også sagt at det skulle de egentlig ha gjort tidligere, ut fra de rammevilkårene de har, men fordi Widerøe har tatt samfunnsansvar, har de bidratt til å opprettholde rutene i håp om at rammevilkårene skulle endre seg. Kan Widerøe forvente at rammevilkårene vil bedres framover for norsk innenlands lufttransport?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:23:42]: Nå endrer man ikke rammevilkårene av hensyn til et selskap, men av hensyn til folk i distriktene – hvis det skal være et diskusjonstema. Det er spørsmål som ofte kommer i forbindelse med de årlige budsjettene. Jeg er også kjent med at Senterpartiet har lagt frem et representantforslag, og det gir Stortinget mulighet til å diskutere disse spørsmålene. Jeg er opptatt av at vi både må sørge for at vi har effektive klimatiltak – jeg er kjent med at Senterpartiet ikke er like opptatt av det som andre partier i Stortinget – og sørge for at det er gode rammevilkår også for flyvninger i Distrikt-Norge. Det mest effektive virkemiddelet er, som jeg har vært inne på, at staten går inn på FOT-rutene, ikke at man kommer med tiltak som potensielt kan være i strid med EØS-avtalen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:24:37]: Her gjelder det å ha en sum av tiltak – også å styrke bevilgningen til FOT-rutene, noe Senterpartiet har foreslått i inneværende års budsjett uten å få tilslutning fra regjeringen. Det handler om momsen, som Senterpartiet har foreslått å redusere, og som regjeringen har gått imot, og det handler om innretningen på flypassasjeravgiften. Det er klart at det å frita for flypassasjeravgift for de minste flyene spesielt vil ha effekt på de minste flyplassene, som er viktige rundt om i Norge, så får en heller øke avgiftene videre på utenlands flytransport.

Regjeringen har jo ikke bare signalisert at de vil opprettholde avgiftene, de vil også øke avgiftene på lufttransport videre. Kan statsråden nå avklare i hvilken retning det skal gå, av hensyn til folk som bor rundt om i hele Norge? Skal avgiftene videre opp? Skal CO2-avgift og moms økes? Eller skal avgiftene på norsk innenlands flytransport ned?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:25:46]: Representanten vet utmerket godt at dette er spørsmål som behandles i forbindelse med statsbudsjettet. Det ville vært svært uryddig om en finansminister kontinuerlig gjennom året skulle kommentere avgiftsnivå og hva man potensielt ville foreslå for neste år.

Det skal være et godt rutetilbud i hele landet. Det legger vi til rette for. De forslagene som Senterpartiet har kommet med, ville Senterpartiet aldri hatt sjanse til å få gjennomslag for på rød-grønn side, det tror jeg jeg kan si med sikkerhet. Det er også forslag som potensielt kan være i strid med EØS-avtalen. Jeg er klar over at Senterpartiet ikke er spesielt opptatt av verken klimautfordringene eller EØS-avtalen. Det er derimot regjeringen, og vi skal legge til rette for et godt og konkurransedyktig flytilbud. Men vi utfordrer ikke EØS-avtalen på dette, og vi må sørge for at vi også bruker nødvendige klimapolitiske virkemidler.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:30:32]: Ja – for det er nettopp sammenhengen mellom ressurser og ambisjoner som er krevende. Politimesteren i Innlandet skriver også i sitt innlegg:

«Budsjettsituasjonen må løses uavhengig av vårt tydelige samfunnsoppdrag som handler om å bidra til et trygt samfunn for innbyggerne i Innlandet. Det er likevel ikke til å unngå at sparetiltakene vil kunne merkes.»

Lokallagslederen i Politiets Fellesforbund Innlandet, Reidun Martinsen, sier til Avisa Hadeland i dag:

«Vi har mye som er bra i reformen, men det følger ikke med nok ressurser. Det blir mer og mer arbeidsoppgaver, som er mer komplekse.»

Politimesteren er tydelig: Ambisjonene må ned. Da lurer jeg på: Hvilke saker og oppdrag mener statsråden skal bli nedprioritert i forbindelse med den såkalte nærpolitireformen?

Statsråd Monica Mæland [11:31:24]: Nå har jeg redegjort for hvordan denne regjeringen gjennom våre år i regjering har prioritert politiet, har prioritert flere politifolk, har prioritert etterforskningskapasiteten. Så er det riktig at sakene er mer komplekse. Det er derfor denne politireformen er så viktig. Det mener alle i partiet, og så registrerer jeg at Senterpartiet er imot reformen.

Kvaliteten har økt, men vi bruker nå rundt 35 pst. av ressursene på å etterforske 3 pst. av sakene, og det er de mest alvorlige sakene. Det er drap, voldtekt og overgrep mot barn; det er de prioriterte oppgavene. Det betyr at vi kommer ikke til å kunne prioritere alt. Vi må prioritere det aller viktigste, og det gjør politiet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:32:08]: Det er da jeg lurer på om det er lokal beredskap som blir nedprioritert. For det blir skrevet i flere lokalaviser om en tøff virkelighet i politidistriktene. I Gudbrandsdølen Dagningen 11. februar kunne vi lese at politiet må kutte i millionklassen i Gudbrandsdalen og har fått midlertidig ansettelsesstopp. De tillitsvalgte blir bedt om å finne kuttposter. I Valdres vet vi fra før at de sliter med å fylle vakter og tjenestelister og har flere på sovende vakt enn før.

Regjeringens reform gir høyere terskel for utrykning og færre ansatte med flere oppgaver ute på de enkelte politikontorene. Vakante stillinger holdes tomme, og etterforskningskapasiteten lokalt er presset til randen. Mener statsråden beredskapen er bedre med flere politifolk på sovende vakt?

Statsråd Monica Mæland [11:32:57]: Beredskapen i 2020 er veldig mye bedre enn da vi kom i regjering i 2013. Denne reformen har vært riktig, og den er nødvendig. Det betyr ikke at det ikke er krevende. Men kompetansen har økt, og antall årsverk har økt, med 2 800 årsverk fordelt på distriktene. Det er altså tallenes tale.

Det betyr at kompetansen og kunnskapsnivået – og også kvaliteten, sier Riksadvokaten – har økt. Så finnes det selvfølgelig ønsker om økte budsjetter, men mitt klare utgangspunkt er at beredskapen har blitt mye bedre. Vi har lært mye etter 2013. Det er en prioritet som politidistriktene gjør, og vi må ha tillit til at de gjør det basert på sine lokale forutsetninger og utfordringer, og de er forskjellige i Norge.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:37:44]: SV vil at alle som trenger logopedhjelp, som meg, skal få det der de bor. Vi vil at logoped skal være en kjernekompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Logoped er ikke spesifikt nevnt som en nødvendig kjernekompetanse nå. Kommer helseministeren til å sørge for at logopediske tjenester blir en lovfestet skal-tjeneste?

Statsråd Bent Høie [11:38:18]: Vi har ikke nå planer om å utvide listen over den kjernekompetansen som jeg mener er nødvendig for at kommunene skal kunne utøve forsvarlige tjenester. Men igjen, som jeg sa i mitt svar, det betyr ikke at den listen er uttømmende, og det er helt åpenbart at kommuner må ha tilbud om logopedtjenester for å kunne ivareta mange ulike lovpålagte oppgaver, både innenfor barnehageloven og opplæringsloven, og ikke minst også innenfor helse- og omsorgstjenestelovgivningen. Men måten kommunene organiserer dette tilbudet på, vil variere fra kommune til kommune ut fra hva som er hensiktsmessig i den enkelte kommunen.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:39:08]: Jeg er litt trist. Det var ingen planer for at logopedtjenester blir en skal-tjeneste.

Et annet spørsmål: Logopeder gir nødvendig behandling til oss som trenger språktrening. Voksenopplæringer legges ned, og ansvaret legges over på private logopeder. Disse logopedene har ikke samme krav til journalføring og samhandling med andre faggrupper, siden de ikke er autorisert. Det er kun Estland, Kroatia, Danmark, Bulgaria, Ungarn og Norge som ikke har autorisert helsepersonell for logopedi. Kommer helseministeren til å autorisere logopeder, slik at logopediske tjenester blir kvalitetssikret og tilgjengelige for alle?

Statsråd Bent Høie [11:40:07]: Det personellet som er autorisert etter helselovgivningen, er personell som i all hovedsak jobber i helsetjenesten. Logopeder jobber jo i veldig mange andre deler av tjenestene også, bl.a. innenfor opplæring. Det betyr at det ikke nødvendigvis er slik at det riktige er å gi logopeder en helseautorisasjon.

Spørsmålet som representanten tar opp, er knyttet til lovgivning som handler om tjenestene i helsetjenesten, og den gjelder for alle som utøver helsetjenester og tjenester etter helselovgivningen, helt uavhengig av om de har en autorisasjon eller ikke. Det er viktig å understreke at det ikke er avhengig av om den som gjør jobben, har en autorisasjon eller ikke.

Karin Andersen (SV) [11:45:05]: Det er å håpe at det nye programmet fungerer bedre enn det gamle, for nå fungerer det ikke. Jeg har vært i disse leirene, og situasjonen der er altså ikke kvalitet i mottak. Sårbare som sitter der, blir altså ikke identifisert, fordi det nå stilles krav til at de må sertifiseres på et offentlig sykehus, et militærsykehus eller av annet offentlig helsepersonell, og slikt finnes ikke der som flyktningene, f.eks. i Moria-leiren, er. Barn får ikke gå på skole. Det er ingen sikkerhet i leirene. Mat og sanitære forhold er under enhver kritikk. Her er det virkelig behov for at regjeringen styrer disse pengene langt bedre enn i dag og sikrer at man faktisk hever kvaliteten på det humanitære arbeidet som foregår i leirene. Kan statsråden forsikre om at det vil skje?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:46:13]: Som jeg var inne på, kommer vi selvsagt til å følge implementeringen av programmene tett, på samme måte som vi gjorde også i forrige programperiode. Det er åpenbart at det er betydelige utfordringer for de største mottakerlandene, fordi ankomstene igjen har økt, og det er også en av grunnene til at dette er et viktig tema som både justisministeren og jeg diskuterer med våre kollegaer jevnlig.

Vi ser et veldig klart behov for å finne felleseuropeiske løsninger som nå kan bidra til å avlaste de mest belastede mottakerlandene, og det er også en problemstilling vi reiser i møter. Jeg mener det er viktig å fortsette med det, for hvis man ikke får til en bedre europeisk byrdefordeling, som Norge har sagt at vi kan bidra til på frivillig basis, selv om vi ikke er EU-medlem, så klarer vi heller ikke å løse de store utfordringene vi ser.

Karin Andersen (SV) [11:47:08]: Hvis man har fulgt denne implementeringen tett i forrige periode og skal gjøre det på samme måten nå, så er jeg ikke optimistisk. Nå er altså situasjonen i Hellas og på de greske øyer et farlig drivhus for ekstreme høyrekrefter. Lokalbefolkningen lider, flyktningene lider. Det er altså europeiske land – Finland, Frankrike og Tyskland – som nå har sagt ja til å ta imot f.eks. flere av de enslige ungene som sitter der, uten skolegang, uten hjelp, uten trygghet. Hva er grunnen til at Norge ikke kan gjøre som Finland, Frankrike og Tyskland, men må vente på de mest konservative og høyreorienterte regimene i Europa, som aldri kommer til å strekke ut hånda og si ja? Det kommer til å ende i en situasjon der det blir farligere og farligere i Hellas, og der flere og flere mennesker kommer til å gå til grunne i disse leirene.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:48:06]: Regjeringa har vært veldig klar på at vi ønsker felleseuropeiske løsninger fordi det er det eneste som på sikt kan gi bærekraft til å håndtere den migrasjonsutfordringen vi ser. Engasjementet til representanten Andersen er prisverdig – men jeg må si at jeg stusser veldig over hvorfor SV da i budsjettet for 2020 har kuttet 321 mill. kr i bidragene bl.a. til sårbare stater. Det er bidrag som skal forhindre at mange mennesker føler at de må legge ut på flukt, for å stabilisere situasjonen i hjemlandene.

Det er ikke en målsetning i seg selv at folk skal legge ut på en farefull flukt over Middelhavet eller via andre migrasjonsruter. Det er mye bedre at vi klarer å bidra til å stabilisere en situasjon, gi arbeid, utdanning og trygghet i de landene folk kommer fra. Det å flykte fra krig er én situasjon, men det å flykte fordi man ønsker et bedre liv – som er et helt legitimt ønske – er en annen situasjon, og da bør SV bidra til at det forhindres.

Jan Bøhler (A) [11:51:42]: Jeg takker for svaret og for positive deler der.

Eierseksjonsloven har jeg jobbet med her på Stortinget, og jeg er klar over at det gjøres framskritt der, så det er bra. Men dette gjelder jo villaer som ikke er regulert av den, og det blir da andre områder. Statsråden sa at det skal gjøres endringer slik at kommunene har muligheter til å legge inn restriksjoner med hensyn til hyblifisering i reguleringsplanene sine, at det skal legges inn en ny hjemmel.

Spørsmålet mitt blir om det som heter byggesaksforskriftens kapittel 2, hvor det er omtalt hva som er søknadspliktig. Der virker det som om man isolerer det til at det gjelder selvstendige, egne enheter, men ikke når det er hyblifisering, altså når det er hybler, som jo ofte ikke er selvstendige enheter, men hvor man bruker felles kjøkken, osv.

Vil statsråden også se på byggesaksforskriften og kapittel 2 i den, for hvis den gjelder, er det vanskelig for kommunen å overprøve den.

Statsråd Nikolai Astrup [11:52:56]: Hyblifisering vil ofte utgjøre en bruksendring, og dermed vil det være søknadspliktig. For å avslå søknaden må kommunen ha avslagshjemmel i loven. For eksempel kan kommunen avslå bruksendringen hvis den ikke er i tråd med krav til brannsikkerhet. Kommunen kan også ha mulighet til å avslå søknaden med hjemmel i dagens plan- og bygningslov § 31-6. Denne bestemmelsen slår fast at kommunen kan avslå søknad og bl.a. oppdeling av bolig til hybler selv om tiltaket ellers oppfyller alle krav. Forutsetningen for å kunne avslå er at plan- og bygningsloven § 31-6 er gjort gjeldende i kommuneplanen, og bestemmelsen er i utgangspunktet et egnet virkemiddel for kommunen til å hindre hyblifisering.

Men så er utfordringen at bestemmelsen og hvordan den brukes, er lite kjent. Kommunene bruker den derfor lite, og jeg er ikke kjent med i hvilken grad den brukes av Oslo kommune, f.eks. Men dette er også en del av bakgrunnen for de lovendringene vi har hatt på høring, og som skal gjøre det lettere å motvirke uønsket hyblifisering.

Jan Bøhler (A) [11:54:00]: Jeg synes statsråden gir interessante svar, og det er viktig at kommunene kjenner alle mulighetene som lovverket kan gi.

Det som gjør at jeg er i tvil om hva som vil være det gjeldende regelverket, hva man må operere innenfor når man eventuelt skal gi avslag i en kommune, er det som jeg nevnte i den byggesaksforskriften som omtaler hva som er søknadspliktig, der det står i byggesaksforskriftens kapittel 2 § 2-2 at oppdeling først er søknadspliktig når enhetene er «fysisk atskilt», altså at det ikke er noen form for intern forbindelse mellom enhetene. Og en hybel vil ofte ikke være fysisk atskilt; det vil ofte være felles kjøkken eller andre felles funksjoner – felles bad, toalett osv. Det kan være at regelverket går litt på kryss og tvers her, og at det kan være vanskelig også for kommunene å orientere seg.

Statsråd Nikolai Astrup [11:55:08]: Jeg er enig i det. Det er klart at i det øyeblikket noe går fra å være en intern hybel til å bli en separat boligdel, kommer det også en rekke krav. Ikke bare gjelder det brannsikkerhet, men det handler også om parkering, tilgang på utearealer, osv. Så det er grunn til å se nærmere på denne problemstillingen også.

Men jeg tror det vil være en styrke at adgangen til å regulere hyblifisering blir en del av det ordinære plansystemet, slik vi nå foreslår. Det tror jeg kan gjøre det lettere for kommunene å ta grep og styre utviklingen og bruken av boligmassen slik de ønsker.

Så er det en utfordring at noen gjør om bolig uten å søke, og det gjør at kommunene er avhengig av tips for at de skal bli oppmerksomme på endringene.

Sverre Myrli (A) [12:00:04]: Alt det tekniske der er helt sikkert riktig, og det er greit, men kjernen i saken er jo at det er gitt et politisk løfte fra de fire partiene som sto bak jernbanereformen – Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti – her i salen, på folkemøter utenfor Stortinget, på møter med de ansattes organisasjoner og mange andre steder. Der var det uttrykkelig sagt at ingen skulle få dårligere lønns- og arbeidsbetingelser som følge av jernbanereformen, og ingen skulle miste jobben.

Renholderen som er nevnt i spørsmålet, heter Wenche Bye. Hun er til stede på galleriet her i dag, hun er 57 år gammel og har jobbet 40 år i jernbanen. Tror samferdselsministeren at hun er fornøyd med det svaret han nå ga, og tror samferdselsministeren at Wenche Bye oppfatter at dette er i tråd med de løftene som tidligere er gitt fra de fire partiene som sto bak jernbanereformen?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:01:08]: Dette er ei sak som i realiteten er avklart gjennom dei kontraktane som no er inngått. Det finst da prinsipp for verksemdsoverdraging på sjølve togdrifta. For dei som er underleverandørar, finst det ein annan del av den kontrakten som er inngått. Men som eg opplyser her, er altså situasjonen for denne personen i realiteten ikkje avklart fordi kontrakten om kven som skal få reinhaldet, ikkje er avklart. Dette blir faktisk avklart i løpet av den månaden me no er inne i. Så svaret på det spørsmålet har me ikkje her i dag, men det er inngått ein kontrakt, og det er lagt til rette for verksemdsoverdraging på enkelte delar – og ikkje på andre delar. Det er ei føring som eg tar med meg. Men som eg òg seier i svaret mitt, synest eg verksemdsoverdraging er eit godt prinsipp nettopp fordi det er med på å sikre tilsette. Men her er det ein kontrakt som allereie er inngått.

Sverre Myrli (A) [12:02:16]: Nå gjelder jo dette flere enn Wenche Bye, det gjelder et tjuetalls renholdere i Trondheim og Bodø, som også statsråden sa. Wenche Bye er talskvinne som mangeårig tillitsvalgt for renholderne i NSB og i NSB Trafikkservice. Det er mange dette gjelder.

Disse renholderne har faktisk de siste årene avstått fra lønnsforhøyelser, de har faktisk gått ned i lønn for å kunne være med i konkurransen. Takken er altså at de sies opp og kan miste jobben etter mange års ansettelse i renholdet på jernbanen. Statsråden nevner virksomhetsoverdragelse, det er et viktig prinsipp, men det gjelder jo ikke for renholderne. Det gjelder for dem som kjører tog, altså lokførere, det gjelder konduktører, og det gjelder administrativt personale – men det gjelder altså ikke verkstedfolk, og det gjelder ikke renholdere. Kunne samferdselsministeren være åpen for at reglene om virksomhetsoverdragelse også skulle gjelde for renholdere?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:03:23]: Som eg sa i svaret mitt, synest eg verksemdsoverdraging er eit godt prinsipp fordi det sikrar dei tilsette jobben vidare uavhengig av kven som vinn. Den typen prinsipp må ein avklare før ein inngår kontrakt. I den saka me snakkar om no, er det inngått ein anbodskontrakt, og det er no SJ som gjer sine val etter den kontrakten som staten har lagt til rette for. Så det er eit prinsipp som må takast med når me skal sjå på nye kontraktar. I saka me vurderer her, er kontrakten allereie inngått. På delar av det anbodet ligg det verksemdsoverdraging – og ikkje på andre. Men når det gjeld det representanten Myrli spør om: Eg synest det er eit godt prinsipp som me bør følgje, og me bør sjå på det når me skal vurdere nye kontraktar, men ikkje for dei kontraktane som allereie er inngått – diverre.

Nina Sandberg (A) [12:07:47]: Jeg takker kommunal- og moderniseringsministeren for svaret, men spørsmålet mitt var med hensikt rettet til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Det er tredje gangen jeg – forgjeves – prøver å få statsråden for universiteter og høyskoler på banen for å svare på spørsmål som handler om råderett over eiendomsforvaltningen. Det er betenkelig, mener jeg, at høyere utdanningsministeren ikke tar den utfordringen, ikke minst fordi høyreregjeringen selv har sagt at bygg er en vesentlig ressurs for å nå nasjonale mål for både forskning og høyere utdanning.

Jeg noterer meg at Kommunaldepartementet hevder at man med Statsbygg som mellomledd kommer til å spare enorme summer, og viser til kontrakter fra 2018, som betyr 291 mill. kr innspart over ti år. Kan kommunalministeren gjøre rede for forutsetningene og innholdet i dette regnestykket og hvorvidt det lar seg overføre til alle sektorer, inkludert universitetene og høyskolene?

Statsråd Nikolai Astrup [12:08:53]: La meg først si at jeg er helt sikker på at statsråd Asheim med glede hadde stilt opp for å svare på spørsmål hvis det var innenfor hans konstitusjonelle ansvarsområde å gjøre det. Han har nettopp sittet gjennom en hel muntlig spørretime uten å få et eneste spørsmål, så jeg vil tro at han ville blitt glad for å få muligheten til å svare på spørsmål innenfor hans konstitusjonelle ansvarsområde. Statsbygg ligger imidlertid innenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde, og det er derfor jeg står her og svarer på dette spørsmålet.

Representanten Sandberg sier at jeg «hevder» at det er spart penger gjennom å bruke Statsbygg som rådgiver. Vel, det er ikke en påstand, det er dokumenterbart at det er betydelige reduksjoner i utgiftene for staten som kan frigjøres til den virksomheten som vi jo ønsker at staten skal fokusere på, nemlig den utadrettede. Det må også være viktig i høyere utdannings- og forskningssektoren.

Nina Sandberg (A) [12:09:57]: Jeg takker igjen for svaret.

Statsråden viste til områdegjennomgangen som handler om bygg- og eiendomspolitikken. Regjeringen satt jo på den rapporten i fire måneder før den ble lagt fram i april. Anbefalingene herfra har møtt massiv motbør, og selve rapporten er kritisert av fagmiljøer.

Så sier regjeringen at den har ikke tatt noen avgjørelse i saken. Men det er sånn at områdegjennomgangen anbefaler sterkere styring og sentralisert utførelse av leie i markedet. Helt konkret anbefales det at avtaler med en samlet verdi over 30 mill. kr skal behandles av det samlede fagmiljøet. Dette er jo nær identisk med det pålegget som gikk ut i brevet fra Kommunaldepartementet 31. januar, som sier at alle unntatt politiet og Nav skal bruke Statsbygg ved leiekontrakter over 30 mill. kr. Så da er mitt spørsmål til kommunalministeren: På hvilket grunnlag kan kommunalministeren iverksette anbefalinger fra en områdegjennomgang som regjeringen ifølge statsråd Asheim ikke har tatt stilling til, i hvert fall per 2. februar i år?

Statsråd Nikolai Astrup [12:11:11]: Som representanten helt riktig påpeker, har ikke regjeringen konkludert når det kommer til områdegjennomgangen av statlig sivil sektor. Vi mener likevel at det er fornuftig at man fra 1. mars benytter Statsbygg som rådgiver for å oppnå bedre betingelser i markedet. Som de tallene jeg allerede har vist til, viser, er det store summer å spare på dette, som kan frigjøres til virksomhetenes operative del, og det må det jo være viktig at vi legger til rette for.

Så vil vi komme tilbake til hvordan vi skal gjøre det med oppfølgingen av områdegjennomgangen, men det er helt tydelig at det er ulike oppfatninger av områdegjennomgangen, ikke minst i den sektoren som Sandberg her snakker om.

Audun Lysbakken (SV) [12:15:38]: Jeg vil takke kulturministeren for det jeg synes var et strålende svar! Da kan vi få tatt det initiativet som trengs, og det blir veldig spennende å følge med på om kulturministeren kan få noe ut av det.

Jeg mener det er sterke grunner til at disse dokumentene bør befinne seg i Norge. De er en viktig del av vår kulturhistorie. Så må selvfølgelig en slik prosess håndteres med respekt for våre danske venner. Jeg er veldig glad for at kulturministeren sier ja til å gå inn i en slik dialog. Seglet skal hjem, og jeg tenker at nettopp i år jo ville være en strålende anledning til det, for da kunne også kulturministeren få gjort noe med det i det som jo er Bergens 950-årsjubileum. Det kan være en ekstra god anledning til å få gjort en slik overføring, eller få tatt en beslutning om det, i år.

Statsråd Abid Q. Raja [12:16:44]: Jeg var i Bergen onsdag og torsdag i forrige uke. Da fikk jeg 950-årspin-en, men den har jeg ikke på meg i dag – det skulle jeg selvfølgelig ha hatt!

Jeg vil nevne at et godt samarbeid har ført til at man har fått til den type utvekslinger som har gjort at f.eks. en historisk utgave av Magnus Lagabøtes landslov kan sees i Nasjonalbibliotekets utstillingsrom fra i morgen. Jeg var der allerede i dag og fikk tatt en liten sniktitt på det. Det er en fantastisk mulighet som er blitt muliggjort nettopp gjennom et godt samarbeid.

Så er det viktig at vi tilnærmer oss dette på en ydmyk måte. Dokumentene tilhører Københavns Universitet. Norske myndigheter og kulturvirksomheter har ikke noe juridisk krav på å overta dokumentene, men vi kan initiere en dialog, og vi kan alltids håpe på en god gave.

Audun Lysbakken (SV) [12:17:37]: Jeg synes statsrådens innstilling til det bergenske er veldig god. Jeg takker for det!

Så tenker jeg at det er viktig å understreke at selv om byseglet er viktig for oss fra Bergen, så ligger det jo i disse samlingene veldig mange dokumenter som har stor betydning for hele nasjonen. Jeg er enig med kulturministeren i at dette må vi fra norsk side gjøre på en vennlig måte og med respekt for dem som har forvaltet disse dokumentene i lang tid, men jeg har et håp om at man også fra dansk side vil se rimeligheten i det.

Jeg vil gjerne stille kulturministeren et spørsmål. Vi vet jo at også våre islandske venner er i samme situasjon – det er mange islandske middelalderdokumenter i Den arnamagnæanske samling, som den heter, ved Københavns Universitet – og at den islandske regjeringen har tatt et initiativ til dialog med Danmark om det. Jeg lurer på om kulturministeren vil kontakte den islandske regjeringen for å se om det er muligheter for å samarbeide om dette.

Statsråd Abid Q. Raja [12:18:40]: Jeg er kjent med at Island har tatt opp spørsmålet om overføring av middelalderdokumenter fra Árni Magnússons samling, og jeg vil nå undersøke hvordan danske myndigheter stiller seg til det forslaget, og koble meg på den dialogen som allerede pågår.

Så er det viktig at vi gjør det parallelt med at vi unngår at det arbeidet som danskene nå planlegger for å gi tilgang til digitale kopier, ikke utsettes.

Jeg kan si til representanten at jeg møter mine nordiske kolleger med jevne mellomrom – har jeg blitt fortalt. Det har jeg ikke gjort foreløpig – jeg har jo vært på jobb i bare litt over fire uker – men jeg har allerede i dag gitt meddelelse til departementet om at et punkt må settes opp slik at jeg får tatt opp dette spørsmålet med mine kolleger ved første anledning – når kulturministeren med jevne mellomrom møter sine nordiske kolleger.

Svein Roald Hansen (A) [12:21:55]: Jeg hadde håpet at den hyggelige stemningen fra forrige spørsmålsrunde kunne tas med inn i denne, men foreløpig synes jeg svaret er litt for defensivt til det. Som statsråden har sett av høringsuttalelsene, er det ikke lenge til 2024. For aktørene er dette meget kort tid, og Avfall Norge skriver bl.a. i sitt høringssvar til ekspertutvalget at det vil kunne påvirke avfallsinnsamlingen fra nær sagt alle husholdninger og bedrifter i hele landet i løpet av kort tid hvis man ikke har på plass et alternativ til Langøya. Det må på plass i god tid før Langøya er fullt, for aktørene er avhengige av å vite hvor de skal levere avfallet. Jeg må si det er bekymringsfullt hvis regjeringen ikke ennå har bestemt seg for om de skal ta et ansvar for å finne alternativet eller overlate det til markedet.

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:23:01]: Det er for så vidt rett at det er kort tid til 2024, og det er difor – som eg sa i svaret mitt – denne saka har så høg prioritet i mitt departement, og vi jobbar grundig med korleis ho skal følgjast opp. Miljødirektoratet har altså fått eit oppdrag som vi no snart får svar på.

Så skjønar eg at det er mange som er utolmodige etter å få ei endeleg avklaring, både når det gjeld om staten skal ta ei rolle, og i så fall kva rolle det skal vere. Ekspertutvalet har gjeve oss eit veldig godt grunnlag for den vidare prosessen, både gjennom ulike løysingar for å redusere mengda farleg avfall, som eg oppfattar at alle er einige om at bør vere eit mål, og ved å peike på ulike lokalitetar som kan vere verde å nytte om ein skal utvide kapasiteten og vidareføre han etter 2024.

Vi jobbar som sagt med dette no med høg prioritet, men eg kan dessverre ikkje i dag gje representanten Hansen eit endeleg svar på kva løysinga blir. Det kjem når det kjem.

Svein Roald Hansen (A) [12:24:03]: Jeg takker for prosessvaret.

Kan statsråden gi noen antydninger om hvorvidt han, hvis dialogen med industrielle aktører – som han sa var i gang – ikke peker mot en løsning innen forsvarlig tid, vil ta ansvar for å finne en løsning? Vi vet alle at deponering av farlig avfall utløser lite begeistring og mye motstand, og her kan det hende at man må ha en regjering som tar det ansvaret, og det kan hende at man ikke får en løsning som en lokalt jubler for. Men vi må ha et deponi for farlig avfall. Jeg vil minne om at det også foregår en dekommisjonering av anlegget i Halden, som også krever en avfallsplass. Så her tror jeg regjeringen må forberede seg på å ta ansvaret for å finne en løsning.

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:25:10]: I dag er det slik at vi har eit deponi for farleg avfall, og det er drifta av private aktørar. Når det gjeld om staten skal ta ei rolle og gå inn på å bruke statleg plan, slik det har vore forslag om i Porsgrunn, eller gå andre plassar, er det ein del av denne prosessen med ulike ting ein vurderer.

Men det finst mange ulike vegar til målet her, trur eg. Ekspertutvalet har peika på ein del ulike vegar ein kan tenkje seg, både kva gjeld reduksjon av avfallsmengder og ulike lokalitetar, og dei har òg peika på mellomløysingar dersom det skulle vere behov for det.

Så det eg kan seie, er at alt dette blir vurdert, og det som har vore viktig både for forgjengaren min og for meg, er at vi skal få alle fakta på bordet, og alt skal vere vurdert nøye – ikkje minst fordi det er mykje sterke syn i denne saka, og då trur eg det er viktig for legitimiteten til ei eventuell avgjerd til slutt at alle kort er snudde. Det er det vi jobbar med no, og eg er sikker på at vi skal gi svar i god nok tid til at alle kjem til å slå seg til ro med det.