Stortinget - Møte torsdag den 27. februar 2020

Dato: 27.02.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhald

Voteringer

Votering

Tone Wilhelmsen Trøen gjeninntok her presidentplassen.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er nå klar til å votere over de gjenstående sakene på tirsdagens kart, sakene nr. 7 og 8, samt over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 7, debattert 25. februar 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni og Kjersti Toppe om tiltak for å sikre pasienter trygg utskrivning og verdig transport fra sykehus (Innst. 156 S (2019-2020), jf. Dokument 8:180 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 7, tysdag 25. februar

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er forslagene nr. 1–5, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld. St. 11 (2015–2016)) og øke sengekapasiteten ved norske sykehus for å møte eldre pasienters behov.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre en evaluering av utskrivningspraksisen på offentlige sykehus etter innføring av samhandlingsreformen, fremme konkrete tiltak for å sikre alle pasienter trygge utskrivninger og verdig transport fra sykehus, og informere Stortinget på egnet vis og senest i statsbudsjettet for 2021.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokument eller på annen måte sørge for at nattransporter ikke skal forekomme, med mindre pasienten ønsker det selv, eller det er helt spesielle forhold som ligger til grunn for det.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokument eller på annen måte sikre at pasienter, pårørende og kommunehelsetjenesten gis reell medvirkning ved utskrivning av pasienter fra sykehus.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene følger opp spesialisthelsetjenenestens krav om å oppnevne koordinator og gi tilbud om individuell plan til alle pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Venstre har varslet støtte til innstillingen. Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:180 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni og Kjersti Toppe om tiltak for å sikre pasienter trygg utskrivning og verdig transport fra sykehus – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 52 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.20)

Votering i sak nr. 8, debattert 25. februar 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nils T. Bjørke, Per Olaf Lundteigen, Liv Signe Navarsete og Kjersti Toppe om en ny og moderne pårørendepolitikk (Innst. 155 S (2019-2020), jf. Dokument 8:181 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 8, tysdag 25. februar

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4 fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for økonomiske rammer som sikrer en reell styrking av omsorgsstønadsordningen i kommunene, og innføre nasjonale retningslinjer for tildeling og utmåling av omsorgsstønad.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle hjemmeboende brukere/pasienter med særlige omsorgsbehov og deres pårørende får tilbud om en samarbeidsavtale som kan sørge for et forutsigbart samarbeid og dialog med helsetjenesten, som ivaretar pårørendes behov for og rettigheter til avlastning, opplæring, fridager, veiledning og tiltak for å ivareta egen helse, og lignende.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:181 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nils T. Bjørke, Per Olaf Lundteigen, Liv Signe Navarsete og Kjersti Toppe om en ny og moderne pårørendepolitikk – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal opptrappingsplan for utbygging av dagaktivitetsplasser og korttidsopphold, også for å sikre avlastning og trygghet for de pårørende.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om å bedre pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og muligheten til å kombinere arbeid og omsorg, jf. Kaasa-utvalgets forslag.»

Venstre har varslet støtte til innstillingen.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ble innstillingen bifalt med 54 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.13)

Presidenten: Før Stortinget går til votering over dagens kart, gjør presidenten oppmerksom på at sak nr. 12, Referat, behandles rett etter voteringen.

Votering i sak nr. 1, debattert 27. februar 2020

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endring av bestemmelser om sikkerhetslovens anvendelse for Stortingets administrasjon - regulering av forholdet til sikkerhetslovens forskrifter (Innst. 165 S (2019-2020))

Debatt i sak nr. 1

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I bestemmelser om sikkerhetsloven anvendelse for Stortingets administrasjon 19. desember 2018 gjøres følgende endringer:

Ny § 1 nytt annet ledd skal lyde:

Ved håndtering av risiko og fastsettelse av et forsvarlig sikkerhetsnivå skal det tas særskilt hensyn til åpenhet om Stortingets parlamentariske virksomhet, slik at allmennhetens og medienes tilganger ikke innskrenkes mer enn nødvendig

§ 2 skal lyde:

§ 2 Unntak fra sikkerhetsloven

Følgende bestemmelser i sikkerhetsloven gjelder ikke for Stortingets administrasjon: §§ 1-3, 2-1, 2-2 og 2-5, kapittel 3, § 5-5, § 7-1 andre til sjette ledd, § 7-5, § 8-3 første ledd andre punktum, § 8-9 tredje ledd, § 9-4 andre til femte ledd, kapittel 10 og §§ 11-1,11-2 og 11-3.»

Ny § 6 skal lyde:

§ 6 Sikkerhetslovens forskrifters anvendelse for Stortingets administrasjon

Følgende forskrifter fastsatt i medhold av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) gjelder for Stortingets administrasjon med de de unntak og presiseringer som følger av bestemmelsene her:

  • Forskrift 20. desember 2018 nr. 2053 om virksomheters arbeid med forebyggende sikkerhet (virksomhetssikkerhetsforskriften)

  • Forskrift 20. desember 2018 nr. 2054 om sikkerhetsklarering og annen klarering (klareringsforskriften)

  • Forskrift 20. desember 2018 nr. 2055 om kryptosikkerhet.

Ny § 7 skal lyde:

§ 7 Unntak og presiseringer til virksomhetssikkerhetsforskriften

Følgende bestemmelser i virksomhetssikkerhetsforskriften gjelder ikke for Stortingets administrasjon: §§ 1, 18 første ledd andre punktum, 19, 61 tredje ledd andre punktum, 64 andre og tredje ledd, kapittel 14 og 15.

Beslutninger om unntak fra sikkerhetskrav etter forskriften § 20 første og tredje ledd og dispensasjon i medhold av § 54 andre ledd treffes av Stortingets presidentskap.

Informasjon utstedt i Stortingets administrasjon kan ikke omgraderes av et forvaltningsorgan i medhold av forskriften § 31 eller 33 andre ledd.

Prosedyrer ved henvendelse om innsyn etter forskriften § 33 gjelder tilsvarende for krav om innsyn etter regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter 16. mars 2009.

Stortingets administrasjon kan be Nasjonal sikkerhetsmyndighet om tekniske sikkerhetsundersøkelser etter forskriften § 46 tredje ledd. I slike tilfeller gjelder §§ 47 og 48 tilsvarende.

Stortingets administrasjon er godkjenningsmyndighet for skjermingsverdige informasjonssystemer etter forskriften § 51. Uttalelse fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal innhentes før godkjenning av informasjonssystemer omfattet av § 51 første og annet ledd. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal informeres om alle skjermingsverdige informasjonssystemer.

Klassifisering av skjermingsverdige objekter og infrastruktur etter forskriften § 56 gjøres av Stortingets administrasjon, jf. § 3. Skadevurdering etter forskriften § 57 andre ledd og varsel etter § 57 fjerde ledd sendes Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Stortingets administrasjon kan innenfor sitt eget ansvarsområde selv treffe beslutning om adgangsklarering, jf. § 4. Forskriften § 60 om behov for bruk av adgangsklarering gjelder så langt den passer for forberedelse av slik beslutning.

Ny § 8 skal lyde:

§ 8 Unntak og presiseringer til klareringsforskriften

Stortingets administrasjon er egen klareringsmyndighet, jf. § 5.

Stortingets administrasjon kan innenfor sitt eget ansvarsområde selv treffe vedtak om adgangsklarering etter forskriften § 15, jf. § 4.

Stortingets presidentskap kan når det er særlige behov gjøre unntak fra krav om sikkerhetsklarering etter forskriften § 27 første ledd første punktum.

II

Endringene trer i kraft straks.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 27. februar 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Lars Haltbrekken om grønn ny deal: mer bærekraftig fiskefôr (Innst. 147 S (2019-2020), jf. Dokument 8:150 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget hvor det innføres et krav om at oppdrettsnæringen skal erstatte soyaproteinene som i dag brukes i fôret, med bærekraftig fôr, innen 2028. Saken skal inneholde en tydelig definisjon av bærekraft som sikrer at det bærekraftige fôret har vesentlig lavere miljøavtrykk enn dagens soyabønner.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om innføring av et omsetningspåbud for bærekraftig fiskefôr for oppdrettsnæringen, hvor man starter lavt, med en opptrappingsplan som gradvis økes opp til 100 pst. bærekraftig fôr innen 2035. Saken skal inneholde en tydelig definisjon av bærekraft som sikrer at det bærekraftige fôret har vesentlig lavere miljøavtrykk enn dagens soyabønner.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:150 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Lars Haltbrekken om grønn ny deal: mer bærekraftig fiskefôr – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 90 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.36)

Votering i sak nr. 3, debattert 27. februar 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken, Karin Andersen og Arne Nævra om framtidas oppdrettsnæring (Innst. 159 S (2019-2020), jf. Dokument 8:185 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 20 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Cecilie Myrseth på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 2–20, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at innen 2020 skal all oppdrettslaks dobbeltmerkes på en måte som gjør at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–6 og 8–20, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge om tildelingen av oppdrettstillatelser, slik at prisen på vekst reduseres kraftig og man heller innfører krav om null lus, null rømming og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse til ny eller økt produksjon. Alle nye tillatelser skal gå til anlegg som gjør nytte av slammet fra anlegget.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stramme inn praksis ved kontroll av oppfyllelse av oppdrettstillatelser, slik at tillatelser kan trekkes inn dersom miljøkravene brytes.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette seg et mål om at alt slam fra oppdrettsanlegg skal samles opp fra og med 2023, samt gjennomføre en utredning for å undersøke hvordan dette kan skje. Utredningen bør se på både gjødselproduksjon og biogassproduksjon.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak som kan etablere og finansiere en infrastruktur for biogassproduksjon over hele landet og gjøre biogassproduksjonen lønnsom.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang av trafikklyssystemet for å belyse om systemet er miljømessig forsvarlig og i tråd med eksisterende miljølovgivning.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle oppdrettsaktivitet i nasjonale laksefjorder, hvor aktører som må flytte, får forrang på nye lokaliteter utenfor laksefjordene.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at alle norske oppdrettsanlegg skal være rømningsfrie fra og med 2026, samt snarest gjennomføre en utredning for å undersøke hvordan dette kan skje.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse bruk av termisk avlusing og andre metoder for avlusing som utfordrer dyrevelferden, fram til det er dokumentert at metodene kan brukes uten å påføre fisken vesentlig lidelse eller øke dødeligheten på oppdrettsfisk og rensefisk.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at utprøving av avlusingsmetoder defineres som dyreforsøk etter forskrift om bruk av dyr i forsøk, og følgelig bare gjennomføres etter tillatelse fra Mattilsynet.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille miljøkvalitetsstandarder for havbunnen under oppdrettsanlegg som er minst på nivå med miljøkravene i sammenlignbare land.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse bruken av kitinsyntesehemmere i oppdrettsnæringen.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å hindre lekkasje ut i sjøen fra kobber som brukes ved norske oppdrettsanlegg.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forby bruk av stoffet ethoxyquin i produksjon av norsk oppdrettsfisk.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale mål for fosforgjenvinning og utrede virkemidler for å styrke markedet for sekundært fosfor.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en plan for hvordan oppdrettsnæringen kan redusere sine CO2-utslipp vesentlig de neste ti årene.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Mattilsynets sanksjonsmuligheter overfor oppdrettsproduksjon som ikke er i tråd med krav til dyrevelferd og miljø.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre konsesjonsstans inntil vesentlig flere indikatorer (derunder rensefiskens dyrevelferd) enn lakselusfaktoren er inkludert i trafikklyssystemet.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede løsninger for bedre dyrevelferd hos rensefisk. Produsenter som ikke har redusert dødeligheten til et akseptabelt nivå i henhold til dyrevelferdsloven innen 2025, skal sanksjoneres med nedtrekk i produksjon (maksimalt tillatt biomasse). Gjentatte brudd på dyrevelferdsloven vil føre til bransjenekt.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil støtte forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om rammevilkår og bærekraft i oppdrettsnæringen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:185 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken, Karin Andersen og Arne Nævra om framtidas oppdrettsnæring – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.58)

Votering i sak nr. 4, debattert 27. februar 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om regulering av hundeoppdrett (Innst. 157 S (2019-2020), jf. Dokument 8:177 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 2–4, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 2–4 fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og opprette en registreringsordning for alle aktører som driver med oppdrett av hund, katt og kanin med kommersielle formål.»

Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 3 under debatten ble endret og nå har følgende ordlyd:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle relevante slektskapsdata om hunder, katter og kaniner fra veterinærbesøk registreres i en database, at dataene kommer dyrene til gode i avlen, og at Mattilsynet benytter seg av databasen i sitt tilsyn.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes stamtavler for rase- og blandingshunder til bruk i hundeoppdrett.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om regulering av hundeavl som ivaretar dyrevelferden, ved å kreve sertifisering for oppdrettere med to eller flere valpekull per år.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 71 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:177 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om regulering av hundeoppdrett – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.41)

Votering i sak nr. 5, debattert 27. februar 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Marit Knutsdatter Strand om å styrke fjellandbruket og videreutvikle forskningsstasjonen Løken i Valdres (Innst. 154 S (2019-2020), jf. Dokument 8:183 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Marit Knutsdatter Strand på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2 fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle de markedsmulighetene fjellandbruket har gjennom å utnytte gras-, utmarks- og beiteressursene og gjennom landbruks- og naturbaserte opplevelser, ved å legge til rette for å etablere et nasjonalt senter for fjellandbruk.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:183 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Marit Knutsdatter Strand om å styrke fjellandbruket og videreutvikle forskningsstasjonen Løken i Valdres – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre videreutvikling av forskningsstasjonen Løken i Valdres for forskning og utvikling for fjellandbruket.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.09)

Votering i sak nr. 6, debattert 27. februar 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Lars Haltbrekken om styrket dyrevelferd (Innst. 153 S (2019-2020), jf. Dokument 8:10 S (2019-2020))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

  • «1. Stortinget ber regjeringen endre navn på tilsynet fra Mattilsynet til Mat- og dyretilsynet.

  • 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at Mattilsynet i sin årsrapport også legger fram funn fra tilsyn med dyrevelferd på dyretransporter og i slakterier.

  • 3. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt nærheten i arbeidsfellesskapet i kjøttkontrollen mellom Mattilsynets ansatte og øvrige ansatte hindrer Mattilsynets selvstendige rolle i å sikre dyrevelferden under driving av slaktedyr og oppstalling av dyr på slakterifjøs. I dette arbeidet bør det utredes ordninger for rullering av kjøttkontrollens veterinærer. Formålet er å sikre at dyrevelferden prioriteres høyest ved interessekonflikter på slakteriene.

  • 4. Stortinget ber regjeringen sørge for at Mattilsynet utarbeider felles verktøy, systemer og rutiner for å avdekke de dyreholdene som har størst risiko for brudd på dyrevelferdsloven, og som gjør det mulig å rapportere nødvendig styringsinformasjon på en effektiv måte.

  • 5. Stortinget ber regjeringen forsikre seg om at Mattilsynet gjennom veiledende retningslinjer og eksempler klargjør når ulike virkemidler etter en konkret vurdering skal tas i bruk, og utarbeider en veiledende tidslinje for opptrapping av strengere virkemidler.

  • 6. Stortinget ber regjeringen utrede hvor utbredt trusler, sjikane og press mot Mattilsynets inspektører er og gjennomføre tiltak for å sikre de ansattes trygghet i sitt arbeid.

  • 7. Stortinget ber regjeringen utrede et merkesystem for god dyrevelferd på norske landbruksprodukter. Dette utredningsarbeidet bør skje i samarbeid med landbruksorganisasjonene, dyrevernorganisasjonene og veterinærfaglige miljø.

  • 8. Stortinget ber regjeringen gjennomgå minstekravene til levemiljøet for griser, med sikte på å innføre strengere krav til levemiljøet som i større grad gir grisene mulighet til å utøve sine naturlige og artstypiske behov.

  • 9. Stortinget ber regjeringen spesifisere i regelverket hva slags fysisk håndtering av husdyr i landbruket som ikke er tillatt.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt var varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

  • «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at Mattilsynets uanmeldte tilsyn ikke varsles på forhånd, for å få et mer reelt inntrykk av tilstanden for dyrene.

  • 2. Stortinget ber regjeringen gå kritisk gjennom Mattilsynets bruk av varslede og uvarslede tilsyn og gjøre en vurdering av om dagens praksis fungerer godt nok til å sikre at uakseptabelt dyrehold avdekkes.

  • 3. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan tilsynsrutinene kan forbedres for i større grad å kunne avdekke vold mot dyr, dårlige holdninger til dyrevelferd og juksing med journalføring.

  • 4. Stortinget ber regjeringen innføre frister for hvor lang tid det kan gå fra et pålegg om å utbedre alvorlige avvik til et nytt tilsynsbesøk gjennomføres.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 61 stemmer mot og 37 stemmer for forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.23)

Presidenten: – Siden det er flere stemmer som ikke er blitt registrert i systemet, må vi ta voteringen på nytt.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2020 komme til Stortinget med en vurdering av funnene i den eksterne granskingen av Mattilsynet og en plan for hvordan disse funnene er tenkt fulgt opp.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.44)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:10 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Lars Haltbrekken om styrket dyrevelferd – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.27)

Votering i sak nr. 7, debattert 27. februar 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen) (Innst. 164 S (2019-2020), jf. Prop. 7 S (2019-2020))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen).

Presidenten: Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 75 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.57)

Votering i sak nr. 8, debattert 27. februar 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om lov om informasjonstilgang mv. for Kommisjonen som skal granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner (Sannhets- og forsoningskommisjonen) (Innst. 144 L (2019-2020))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om informasjonstilgang mv. for Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner

§ 1. Formålet med loven

Formålet med loven er å gi kommisjonen oppnevnt av Stortinget 14. juni 2018 for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner (Sannhets- og forsoningskommisjonen), tilgang på opplysninger som er nødvendige for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet.

§ 2. Opplysninger til kommisjonen

Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi kommisjonen opplysninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid.

§ 3. Behandling av personopplysninger

Kommisjonen kan behandle personopplysninger som er nødvendige for formålet med kommisjonens arbeid uten at det foreligger samtykke fra de personer opplysningene gjelder, også personopplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 1, jf. personvernforordningen artikkel 9 og artikkel 10.

§ 4. Taushetsplikt

Medlemmene av kommisjonen og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen, har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 f, likevel slik at taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og etter at kommisjonen har avsluttet sin virksomhet, og først bortfaller etter 100 år.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde.

§ 5 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak eller sivil sak.

Opplysninger som kommisjonen har mottatt i medhold av § 2, kan ikke benyttes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak.

§ 6. Kassering av dokumenter

Materiale som ikke skal avleveres til Arkivverket, skal kasseres når kommisjonen har avsluttet sitt arbeid.

§ 7. Ikrafttredelse mv.

Loven trer i kraft straks. §§ 1 til 3 oppheves når kommisjonen har levert sin rapport.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Førre kapittel