Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for et godt arbeid i saken om strengere regulering
av hundeoppdrett. Det er bred enighet på tvers av politiske skillelinjer
om at man må komme uetisk hundeavl til livs og innføre en strengere
regulering av dette. Det er fint at vi har dette på dagsordenen,
og det skal Bastholm ha ros for.
Da dyrevelferdsloven
ble vedtatt i 2009, slo den fast at dyr har en egenverdi uavhengig
av den nytteverdien de måtte ha for folk. Dette var en stor seier
for dyrevelferden i Norge, men respekt for dyr krever mer enn flotte
formuleringer.
I Norge ser vi
dessverre fortsatt eksempler på dyr som lever under uholdbare forhold,
eller som blir avlet fram på en måte som gir økt disposisjon for
sykdom og helseutfordringer. Når vi i dag stemmer ned forslaget,
er det ikke fordi vi er uenig i det som kommer fram om uetisk hundeavl
og de såkalte valpefabrikkene. Vi stemmer ned forslaget fordi vi
mener det ikke er stramt nok. Vi stemmer det ned fordi det allerede
er satt i gang et arbeid for å stramme inn regelverket for hundeoppdrett. Det
arbeidet legger strengere føringer for hundeoppdrett enn det forslaget
som ligger i salen i dag, gjør.
Venstre har lenge
arbeidet for å styrke Mattilsynets forebyggende arbeid. God rådgivning
og risikobasert forebyggende arbeid er viktig. Allerede sommeren
2019 fikk Mattilsynet i oppdrag å utrede og utarbeide et forslag
til en forskrift om hundeavl. Hensikten med forslaget er en tydeliggjøring
av raseklubbers og enkeltoppdretteres ansvar for å velge ut sunne
hunder med god helse for å drive avl, slik at vi unngår videreføring
av arvelige lidelser til valpene. Mattilsynet er bedt om å utrede
og foreslå bestemmelser om registrering hos Mattilsynet for oppdrettere
som driver avl av et visst omfang. En sånn registrering vil gjøre
det mulig for Mattilsynet å drive risikobasert tilsyn og veiledning.
Det er ingen tvil
om at de som driver hundeoppdrett, skal følge bestemmelsene i dyrevelferdsloven.
Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har en egenverdi. Det er stadfestet
at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødvendige
påkjenninger og belastninger. Det er stadfestet at avl skal fremme
egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Vi vet
at dette ikke nødvendigvis er tilfellet for alle hunderaser. Mange
hunder lider i dag av konsekvensene av uansvarlig avl – avl som
alene har pågått for å fremme karaktertrekk som eksempelvis kort
snute, som gir pustevansker, eller utstående øyne, som gir øyeproblemer,
fordi folk anser det som fine trekk.
Vi understreker
at alle som velger å ha en hund, også har et ansvar for å snu utviklingen
innenfor oppdrett. Vi som kjøper hunder, har et ansvar for at hundene
har god helse. Hvis vi som enkeltmennesker fortsetter å etterspørre
trekk ved hundene som er skadelige for dyrene, vil det alltid finnes
insentiver for å avle fram disse egenskapene. De som kjøper en hund,
har også et ansvar for å vurdere forholdene.
I 1997 konkluderte
Rådet for dyreetikk med at et avlsforbud er nødvendig dersom en
ikke klarer å redusere avl på dyr med lidelser.
Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Vi har mange dyktige
og engasjerte hundefolk i Norge og mange dyktige oppdrettere. Det
er en viktig del av kulturen vår – både til nytte og til glede.
Men så er det sånn, som saksordføreren har redegjort for, at det
også er enkelte deler av oppdrettet som pågår med til dels useriøse
og uansvarlige holdninger, spesielt ekstremavl: å avle fram rasetypiske
trekk som medfører arvelige sykdommer og lidelser. Det er uakseptabelt.
For Arbeiderpartiets
del mener vi at initiativet og forslaget er godt, og at vi trenger
en ordentlig gjennomgang og en bedre regulering av dette. Vi har
merket oss tilbakemeldingen fra landbruksministeren, som påpeker
at det kanskje er en mer fornuftig grense med to kull per år. Derfor
har vi fremmet forslaget, men med den vesle justeringen at det blir
sertifisering for oppdrettere med to eller flere valpekull per år.
Med det håper vi å bidra til at enda flere hunder og enda flere
oppdrettere fortsatt kan ha glede av det viktige arbeidet som avl
er, og at dyrevelferden styrkes.
Jeg tar opp forslaget
fra Arbeiderpartiet.
Presidenten: Representanten
Nils Kristen Sandtrøen har tatt opp Arbeiderpartiets forslag i saken.
Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Vanlegvis
vil eg hevda at regjeringa, og òg svært ofte landbruksministeren,
er på bærtur. Det skal eg ikkje gjera i denne saka, for her meiner
eg at den tilnærminga regjeringa har lagt opp til, er veldig rasjonell
og fornuftig.
Eg vil berre knyta
nokre kommentarar til det som pregar næringa. For det fyrste må
utgangspunktet vera at dei fleste som driv med hundeoppdrett, og
dei fleste som driv med hund, har eit engasjement, er glade i dyra sine
og har god dyrevelferd. Så vert dette drive veldig spreitt, det
vert drive smått, og det vert drive over heile landet. Det er vanskeleg
å kontrollera. Det gjer at ein må tenkja annleis når det gjeld hundeoppdrett,
enn når det gjeld andre dyreslag som det vert drive oppdrett på,
der det er større einingar og meir samlokalisering.
Så eg synest tilnærminga
til regjeringa er fornuftig, og eg vil berre varsla at me frå Senterpartiets
side ser fram til det arbeidet som skjer framover, anten det er med
hundelov eller med andre ting, for å nå det målet som me har felles,
nemleg best mogleg dyrehelse og best mogleg dyrevelferd, både for
produksjonsdyr og kjæledyr.
Une Bastholm (MDG) []: I dag er det sånn at oppdrett
og salg av hund er ansett som en hobby i Norge, ikke en næring,
og hvem som helst kan egentlig starte oppdrett uten noe krav til
kunnskap eller registrering, uansett hva slags rase man avler på,
eller hvor mange valpekull man selger i året. Og siden jeg for ett års
tid siden tok opp saken om regulering av hundeavl i spørretimen,
og også fremmet dette forslaget som vi behandler i dag, har statsråden
bedt Mattilsynet om å utforme en forskrift for å registrere oppdrettere
som har mer enn to kull i året. Det vil jeg gjerne takke for. Det
er et enormt framskritt og en veldig stor seier for alle hunder
– selvfølgelig – i Norge, men også for alle som er glad i hund,
og som driver seriøs oppdrett med hund. Jeg vil også takke næringskomiteen
for behandlingen av saken og stemme for mindretallsforslagene i
dag.
Selv om de fleste
dyreeiere og oppdrettere ønsker dyrene sine det beste, finnes det
veldig mange grunner til at dyr ikke holdes godt og avles riktig,
og kunnskapsmangel er nok dessverre ofte en viktig faktor. Derfor
mener jeg at et viktig neste steg, etter at vi har fått registrert oppdretterne
som driver med flere kull i året, er å sikre en basiskunnskap –
altså en form for sertifisering, som jeg håper vi kan komme tilbake
til i neste omgang.
Det er en stor
etterspørsel etter valper i dag. På finn.no kryr det av søte dyr
til salgs, og dessverre vet vi at den økte tilgjengeligheten på
dyr ikke har ført til økt kunnskap om hva dyrene trenger, og om
hva som kreves av deg som dyreeier, også juridisk, for å sikre god
dyrevelferd. Prisen for en valp er ofte mellom 10 000 og 20 000 kr,
og som jeg sa, er det høy etterspørsel. Til sammen gjør det at det
dessverre også er veldig store muligheter til å tjene store summer
på hundeoppdrett, og det er noe av grunnen til at det er veldig
bra at vi nå kan få det i regulerte former.
Sommeren 2018
– og dette var noe av bakgrunnen for at jeg tok opp dette i Stortinget
– advarte Rådet for dyreetikk om et økende problem med såkalte valpefabrikker
i Norge, altså veldig useriøse oppdrettere som får mange kull, og
som avler på ekstreme, smertefulle trekk ved utseende og i tillegg
kanskje også holder dyrene under dårlige forhold. Rådet for dyreetikk
baserte dette også på at man hadde mottatt bekymringsmeldinger fra
veterinærer, Mattilsynet og dyrevelferdsorganisasjoner. Det er viktig
å forstå at det er de som ikke er interessert i å ta vare på dyrene,
som tjener mest på at det er uten regulering, og det gjør det vanskeligere
å benytte dyrevelferdsloven til preventivt arbeid for å hindre dårlig
dyrevelferd og ekstremavl.
Jeg vil til slutt
si at når vi nå er i ferd med å pålegge Mattilsynet nye oppgaver
og et nytt område å kontrollere, er jeg opptatt av at det skal følges
med økte bevilgninger. Så jeg vil oppfordre statsråden til å ha
med seg inn i budsjettforhandlingene at Mattilsynet også trenger penger
til å kunne følge opp dette arbeidet.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Hundeavl og hundeoppdrett
har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Det skyldes i stor grad
at det er en del raser som er utsatt for helseplager, og at det
finnes noen useriøse oppdrettere.
Alt dyrehold skal
bygges på god dyrevelferd og god dyrehelse. Jeg tror at de fleste
oppdrettere er glad i dyrene sine og ønsker fine, sunne valper som
avkom etter sine hunder. Oppdretterne må vektlegge dyrets helse
og gemytt minst på linje med utseende og andre rasetypiske særtrekk.
Men når det gjelder de sykdommene og de problemene vi ser hos enkelte
raser i dag, mener jeg at vi må få til forbedringer innenfor hundeavl,
og ikke minst innenfor oppdrett. Mattilsynet fikk derfor i fjor
sommer et oppdrag om å utrede og utarbeide forslag til en forskrift
om hundeavl. Målet med dette er å utrede tiltak som kan snu avlen
i riktig retning og forebygge lidelser hos framtidige valpekull.
Jeg mener det
er tre ting som trengs. For det første bør vi tydeliggjøre oppdretterens
ansvar. Jeg ser for meg å forskriftsfeste krav om at alle som driver
hundeavl, både raseklubber og enkeltoppdrettere, skal ha plikt til å
vurdere egenskaper som kan medføre helsemessige problemer hos avkommet.
Det var jeg selv opptatt av. Jeg har to hunder, og jeg var opptatt
av stamtavla og sykdomsbildet, nettopp fordi jeg var opptatt av
det helsemessige.
For det andre
bør vi stille krav om at alle raseklubber må ha en egen avlsstrategi,
med oppfølging, registrering og dokumentering. Mange raseklubber
har allerede gjort mye her. Også oppdrettere som ikke er tilknyttet en
raseklubb, må ha en plan for paringer ut fra en vurdering om forekomst
om arvelige lidelser.
Og for det tredje:
Alle oppdrettere av et visst omfang bør måtte registrere seg hos
Mattilsynet, f.eks. de som har to eller flere kull i snitt i året.
Dette har Mattilsynet fått i oppdrag å utrede og lage et forslag
til bestemmelser om.
Til sammen mener
jeg disse tiltakene vil gi bedre uttelling og mindre byråkrati enn
dersom vi skulle stille krav om at myndighetene skal sertifisere
hver enkelt oppdretter. Da ivaretar vi dyrevelferden og dyrehelsen, som
jeg vet at forslagsstillerne også er veldig opptatt av. Der har
vi et felles mål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil ta opp våre
forslag. Så ber eg om Stortingets velsigning til å gjere ei justering
av forslag nr. 4, slik at det nye forslaget i staden skal lyde:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at alle relevante slektskapsdata om hunder, katter og kaniner fra
veterinærbesøk registreres i en database, at dataene kommer dyrene
til gode i avlen, og at Mattilsynet benytter seg av databasen i
sitt tilsyn.»
– Det er sendt
inn til ekspedisjonskontoret, men det blei levert etter fristen,
men med velvilje frå Stortinget vil det kome med i voteringa.
Presidenten: Da
har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp de forslag han
refererte til.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, sjå voteringskapittel