Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tore Storehaug (KrF) [] (ordførar for saka): Eg kan
begynne med å takke komiteen for eit godt samarbeid om den innstillinga
som no ligg føre. Det er jo runde to om dei formuleringane som vi
allereie har debattert i samband med statsbudsjettet. Bakgrunnen
for det representantforslaget som her har blitt fremja, er tilvisinga
til ein tekst som stod i proposisjonen frå Klima- og miljødepartementet,
som har blitt svart ut av mange parti i den innstillinga vi vedtok
om statsbudsjettet.
Ein har òg hatt
ei fråsegn frå næringskomiteen som stiller seg bak dei merknadene
som er komne her. Der har ein i breie lag peika på at ein skal ha
ein balansert politikk der ein legg den todelte målsetjinga til
grunn i norsk rovviltpolitikk. Ein skal ta omsyn både til dei beiteprioriterte
områda, beitenæringane og reindriftsnæringane og på den andre sida
til at vi skal ha levedyktige bestandar av rovvilt.
Med den bakgrunnen
er mange av dei same formuleringane som låg til grunn frå fleirtalet
i statsbudsjettproposisjonen den gongen – Høgre, Venstre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre – no òg fleirtalsmerknader som blir støtta av Arbeidarpartiet,
der ein legg til grunn at forvaltninga av bjørn må ta utgangspunkt
i rovviltforliket, behovet for ein balansert politikk, og der ein
peikar på at det skal gjerast individuelle vurderingar av skadepotensialet
før binner eventuelt blir tekne ut. I statsbudsjettet, som her,
blir det òg peika på at rovviltforliket ligg fast.
I forlenginga
av det ser eg at det er fremja eit laust forslag frå Jon Georg Dale
på vegner av Framstegspartiet. Det forslaget peikar òg på den todelte
målsetjinga og at ein skal støtte opp om dei vedtaka som ligg i
rovviltforliket. Det er ei naturleg forlenging av dei fleirtalsmerknadene
eg no gjorde greie for, så på vegner av regjeringspartia kan eg
seie at vi kjem til å slutte oss til det.
Runar Sjåstad (A) []: Arbeiderpartiet vil fortsatt
bidra til å sikre en todelt målsetting for norsk rovdyrpolitikk.
En skal sikre alle de store rovviltartene i norsk natur og samtidig
ivareta landbruks- og tamreinsinteressenes bruk av utmarksområder
samt sikre raskt og effektivt uttak av rovdyr som blir særlig nærgående til
bebyggelse og befolkning, i samsvar med naturmangfoldloven, og der
menneskers livskvalitet rammes. Arbeiderpartiet står ved gjeldende
rovviltpolitikk og de rammene som er satt gjennom de vedtatte rovviltforlik, som
igjen bygger på naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.
Arbeiderpartiet
er opptatt av å sikre levedyktige rovdyrstammer i Norge i tråd med
naturmangfoldloven og våre internasjonale forpliktelser. Stortinget
har vedtatt bestandsmål for rovdyrartene bjørn, gaupe, jerv og ulv.
Noe av årsaken til det høye konfliktnivået vedrørende rovdyr er
det mange oppfatter som en manglende vilje til å etterleve de vedtatte
bestandsmålene. Arbeiderpartiet mener det er avgjørende at alle
parter har respekt for de bestandsmål Stortinget har satt. Arbeiderpartiet
mener at føringene i forlikene skal bidra til å dempe konfliktnivået
mellom rovviltforvaltningen og beitenæringene, og vil nok en gang
presisere at vi forventer at myndighetene og forvaltningen følger
opp.
Arbeiderpartiet
kommer til å stemme for forslaget levert av opposisjonspartiet Fremskrittspartiet,
og vi kommer også til å stemme for forslagene fra Senterpartiet.
Jon Georg Dale (FrP) []: Som vi har sagt også i tidlegare
innlegg i andre debattar som omhandlar rovdyr enn desse, vil det
alltid vere ulike konfliktlinjer i rovdyrpolitikken. Det har Stortinget
søkt løyst gjennom ei balansert løysing i ulike rovviltforlik bakover
i tid, og som ligg til grunn for den forvaltinga ein driv. For bjørn
har det vist seg å vere spesielt krevjande både å klare å halde
bestanden oppe på dei bestandsmåla som er sette, og samtidig å skjerme
nødvendige beiteinteresser mange plassar i distrikta. For eksempel er
Trøndelag eit slikt område der beitenæringa har hatt stort potensial
– delar av Trøndelag er tømde for beitedyr. Tidlegare var det i
stor grad basert på situasjonen vi har hatt med bjørn. Vi er nøydde
til å forvalte dette på ein måte som gjer at vi held konfliktnivået
nede, og at det ikkje aukar ytterlegare i åra framover – av omsyn
til ein fornuftig balanse i rovviltpolitikken, men også av omsyn
til dei som har og driv viktige næringar i distrikta.
Så innser eg at
det er spesielt krevjande å få til ei effektiv forvalting av balansen
mellom rovviltprioriterte område og beiteprioriterte område i Nordland,
der ein ser at det er fleire ulike rovdyr som har tilhald, og der soneinndelingane
openbert er uhensiktsmessige viss ein skal få til ei berekraftig
forvalting. Det er ein spesiell situasjon, så eg vil oppmode regjeringa
til å ha spesielt god dialog med rovviltnemnda der i framtida, for
å prøve å dempe konfliktnivået og presset som husdyrprodusentane
også opplever der.
Vi har i tillegg
lagt fram eit laust forslag som eg er glad for at no får brei tilslutning
i Stortinget. Det bidreg til at vi klarer å vareta balansen også
i tida framover. Med det vil eg ta opp det forslaget.
Presidenten: Representanten
Jon Georg Dale har tatt opp det forslaget han refererte til.
Stefan Heggelund (H) []: Jeg har også lyst til å
takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Dette er jo
verken første eller på langt nær siste gang vi behandler rovdyrpolitikk
i denne komiteen og i denne salen. Jeg er glad for at vi på tvers
av partiene kan jobbe så godt sammen om et sakskompleks som vekker så
stor debatt i offentligheten.
Rammene for gjeldende
rovviltpolitikk er satt gjennom de vedtatte rovviltforlikene, som
bygger på naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Vår rovdyrforvaltning
bygger altså på den todelte målsettingen som vi har i rovdyrpolitikken.
Det er en ansvarlig forvaltning av de store rovdyrene i norsk natur,
samtidig som man skal ta hensyn til landbruks- og tamreinsinteressenes
bruk av utmarksområdene. Derfor legger vi selvsagt til grunn at
bjørneforvaltningen tar utgangspunkt i rovviltforliket. I områder
der bestandsmålet ikke er nådd, og hvor det er utfordringer knyttet
til grense mellom beiteprioriterte områder og forvaltningsområder for
bjørn, skal det gjøres individuelle vurderinger av skadepotensialet
før binner eventuelt tas ut. I forlengelsen av dette og de merknader
som regjeringspartiene står inne i i saken, stemmer vi for det løse
forslaget til Fremskrittspartiet. I utgangspunktet så vi ikke behovet
for vedtak på bakgrunn av de merknadene vi har, men vi er enig i
innholdet og stemmer derfor for forslaget.
Sandra Borch (Sp) []: Rovviltforliket la grunnlaget
for bestemmelser om beiteprioriterte områder og yngleområde for
bjørn. I forliket står det bl.a.:
«Det legges til grunn at virkeliggjøring
av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget
av dagens yngleområder.»
Og:
«Det skal ikke være rovdyr som representerer
et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde
for tamrein».
Disse punktene
fra rovviltforliket er også lagt til grunn i Granavolden-plattformen,
hvor det heter at regjeringen skal sikre «en tydelig geografisk
differensiering mellom rovvilt og beitedyr».
På tross av dette
fastslo Klima- og miljødepartementet i årets budsjett at for å øke
bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet vil regjeringen legge
føringer om at områder med kjent forekomst av binner må prioriteres
til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd. Det ville
i så fall få dramatiske konsekvenser for flere deler av landet som
i dag har utfordringer med brunbjørn, for i realiteten ville man
da ikke kunne ta ut skadedyr uansett hvor mye skade bjørnen har
gjort.
En sånn forvaltning
vil føre til at store deler av dagens beiteområder i realiteten
blir omgjort til bjørneforvaltningsområder. Blant annet vil hele
Trøndelag bli et rovviltområde etter en sånn tolkning, ettersom
det er registrert binner i beiteprioriterte områder og kommuner
som Meråker og Grong og på Fosen-halvøya. En sånn fortolkning er
ikke i tråd med rovviltforliket og har også blitt bestridd av andre
departement enn Klima- og miljødepartementet.
Det burde være
unødvendig å komme med en presisering om dette, men gang på gang
ser vi at både departementet og statsråden bryter med rovviltforliket,
som har bred politisk forankring i denne salen. Derfor må Senterpartiet
gang på gang komme med sånne forslag for å minne partiet Venstre
om at det faktisk ligger et forlik til grunn for den forvaltningen
vi i dag har.
Forvaltningen
av bjørn må ta utgangspunkt i rovviltforliket. En balansert politikk
overfor beitenæringen er viktig. Formuleringen regjeringen har lagt
inn som vist i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2020, er egnet til å skape unødvendig usikkerhet rundt nettopp dette.
Derfor ser vi det som helt nødvendig og viktig å ta opp disse forslagene.
Så ser jeg at
det tydeligvis er vanskelig for Fremskrittspartiet å støtte forslag
som kommer fra Senterpartiet. Jeg tror nok alle de forslagene som
Senterpartiet har fremmet i dag, har bred støtte i Fremskrittspartiet.
Jeg skal gå foran som et godt eksempel, for Senterpartiet støtter
forslag med politikk som vi er enig i. Derfor vil vi støtte det
løse forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet her i dag. Jeg
vil også ta opp de forslagene Senterpartiet står bak.
Presidenten: Da
har representanten Sandra Borch tatt opp de forslagene Senterpartiet
står bak.
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Innleiingsvis vil
eg understreke at regjeringa følgjer opp Stortingets vedtak og føringar,
inkludert Bern-konvensjonen, naturmangfaldlova og rovviltforlika
frå 2004 og 2011. På den måten legg vi opp til å nå den todelte
målsetjinga om at vi både skal ha beitedyr og rovvilt i Noreg.
Så er det krevjande
å sikre begge desse omsyna, men då vil eg først seie at vi heldigvis
er i ein situasjon der tap av sau til rovvilt ikkje har vore lågare
sidan vi begynte å registrere tap av sau til rovvilt. Tap av sau
til bjørn har også gått noko ned dei siste åra, og det er bra. I
særlege rovviltutsette regionar vert det innvilga søknader om skadefelling
av bjørn i ni av ti tilfelle, og det er i snitt registrert elleve
døde bjørnar i Noreg kvart år dei siste fem åra.
Det første forslaget
vi behandlar i dag, handlar om soneforvalting. Grunnlaget for ei
tydeleg soneforvalting er rovviltnemndene sine eigne forvaltingsplanar,
der ulike område vert prioriterte til høvesvis rovvilt og beitedyr.
Utgangspunktet for ei føreseieleg og tydeleg soneforvalting er at
bestandsmåla i størst mogleg grad kan verte nådde innanfor dei prioriterte
rovviltområda. På den eine sida betyr det at areala som er prioriterte
til enkelte rovviltartar, er funksjonelle for arten, på den andre sida
betyr det at dei prioriterte beiteområda må vere store nok og eigna
for beite. Ei god differensiering som både tek omsyn til beitenæring
og rovvilt, sikrar i større grad at vi kan nå bestandsmåla, som
Stortinget er oppteke av.
I det andre og
tredje forslaget er det vist til to punkt i rovviltforlika. I forlika
er det ei rekkje formuleringar som omtalar omsynet til rovvilt.
Det er òg ei rekkje formuleringar som omtalar omsynet til beitedyr.
Desse formuleringane kan ikkje lesast isolerte. Den enkelte formuleringa
må vegast opp mot den andre, slik at vi finn den riktige balansen.
Eit viktig punkt
som Stortinget normalt er veldig oppteke av i desse forlika, er
bestandsmåla. Dei er eg òg oppteken av. Så merkar eg meg at forslagsstillarane,
når vi snakkar om ulv, er veldig opptekne av bestandsmålet, og det
verkar som om det på ein måte skal vere det einaste ein styrer etter
i politikken. Det er eg ikkje einig i. Eg er heller ikkje einig
i at bestandsmålet skal vere det einaste ein styrer etter når det
gjeld bjørn. Berre for å illustrere: Vi ligg altså godt under bestandsmålet
for bjørn. Dersom det var det einaste vi skulle styre etter, kunne
vi knapt ha skote ein einaste bjørn i Noreg. Men det gjer vi, fordi
dei gjer skade. Og det illustrerer at ein er nøydd til å ta omsyn
til fleire ting når ein driv med rovviltforvalting.
Som bakgrunn for
forslaget som vert fremja, vert det vist til ei formulering i budsjettproposisjonen
for 2020. Bakgrunnen for ho er at bestandsmålet for bjørn ikkje
er nådd. Det var også gjenstand for behandling og merknader då ein
gjekk gjennom budsjettet, og fleirtalet slo der fast at ein skal
ta individuelle omsyn. Det er eg heilt einig med dei i.
Så er det slik
med bjørn som med andre rovdyr og omsynet til beitedyr at det ikkje
er enkelt å finne ein god balanse, men eg meiner i all hovudsak
at vi klarer å gjere det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sandra Borch (Sp) []: Vi var mange som la merke til
at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 slo fast at «for å auke
bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet, vil regjeringa leggje
føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast
til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.»
Mitt spørsmål
til statsråden er hva man egentlig mente med det. Betyr det at store
deler av dagens beiteområder i realiteten blir omgjort til bjørneforvaltningsområder?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Nei, det betyr det
ikkje. Men det betyr at ein må ta individuelle vurderingar når binner,
som i dette tilfellet, gjer skade, og dei gjer skade utanfor område
som er sett av til bjørn. Det betyr at dette er noko eg må sjå på
heilt konkret, f.eks. om tilhaldsstaden til binna utelukkande er utanfor
eit bjørneområde, eller om det hovudsakleg er inne i eit bjørneområde,
men at ho har streifa ut osv. Slike vurderingar er forvaltinga godt
eigna til å gjere.
Grunnen til at
dette er krevjande, er at vi ligg såpass godt under bestandsmålet
for bjørn, og då er omsynet til binner heilt avgjerande.
Det er freistande
å spørje tilbake, om Senterpartiet er for dette bestandsmålet: Kva
tiltak meiner dei vi bør setje i verk for å kome opp på bestandsmålet
Stortinget har vedteke for bjørn?
Sandra Borch (Sp) []: Jeg merker meg statsrådens
svar, men han skaper egentlig bare enda mer usikkerhet rundt det
som er beiteprioriterte områder. Hva skjer om det går en bjørnebinne
inn i et beiteprioritert område i Trøndelag? Vil da statsråden stoppe
uttak av den bjørnebinna fordi man skal opp på bestandsmålet?
Sveinung Rotevatn (V) []: Det må verte ei konkret
vurdering, og då er det fleire element som inngår i den forvaltinga.
Eg nemnde nokre av dei i svaret mitt til det første spørsmålet.
Det er ikkje noko nytt med det. Slik er forvaltinga som Stortinget
har lagt opp til. Det følgjer sjølvsagt rovviltforvaltinga, og dersom det
er klagesaker, følgjer også departementet dei føringane som Stortinget
har gjeve i så måte.
Marit Arnstad (Sp) []: Interessen for å ta replikker
på statsråden var ikke så overvettes, så noen av oss må jo bidra
til å fylle opp kvoten.
Med statsrådens
svar nå, som egentlig er det samme som det som står i statsbudsjettet,
nemlig at regjeringen må ta en individuell vurdering av om man skal
ta ut binner i beiteprioriterte områder eller ikke, må jeg spørre: Hvilken
betydning får da det forslaget som kanskje får flertall her i dag?
Hva utgjør det av betydning? For det forslaget presiserer at en
ikke skal endre forvaltningen mellom beiteprioriterte områder og
rovdyrprioriterte områder i forhold til det som står i rovviltforliket.
Og der står det at man legger til grunn at det skal ikke kreve areal
utover dagens yngleområde. Så hva vil det forslaget som vedtas her
i dag, innebære av forandring i forvaltningen?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det forslaget som
no ligg an til å verte vedteke, og som ser ut til å få breitt fleirtal,
slår tydeleg fast kor viktig det er med ei todelt forvaltning, at
ein tek omsyn til beitedyr. Det skjøner eg er viktig for Stortinget,
og det vil vi sjølvsagt følgje opp. Dei som står bak forslaget,
og som røyster for det i dag, har gjort det veldig klart også i
merknader i innstillinga at det er viktig å ta individuelle vurderingar.
Det gjer vi også. Det er slik forvaltninga fungerer. Eg forstår
at mykje av bakgrunnen for dette er den krevjande situasjonen som
oppstod særleg i Namdalen og i Trøndelag i fjor sommar. Og eg vil
understreke at eg har full forståing for at det er krevjande for
dei det gjeld der. Det er vanskelege juridiske og forvaltningsmessige vurderingar
når ein skal gå inn og fatte eit fellingsvedtak, og når ein eventuelt
må halde igjen av omsyn til å nå Stortingets bestandsmål. Slike
vurderingar vert ikkje enkle framover heller, men det at Stortinget
vedtek det forslaget som kjem frå Framstegspartiet, tek vi sjølvsagt på
alvor.
Marit Arnstad (Sp) []: Det er fortsatt like uklart
hvordan miljøforvaltningen og statsråden vil legge vekt på det forslaget
som blir vedtatt her i dag. De to siste sesongene har det ikke blitt
gitt fellingstillatelser på binner i Meråker, som er et beiteprioritert
område, i Selbu, som er et beiteprioritert område, i Grong, som
er et beiteprioritert område, og i Leksvik i Indre Fosen, som er
beiteprioritert område. Men forslaget sier jo at nå skal man gi
fellingstillatelse i beiteprioriterte områder, sånn som jeg leser
det, fordi man ikke skal endre det som står i rovviltforliket. Så
fortsatt må jeg spørre: Når miljøforvaltningen nå konsekvent har
avslått fellingstillatelse på binner i beiteprioriterte områder
i Trøndelag, bør man ikke der da få beskjed om at den praksisen
ikke kan fortsette med det forslaget som vedtas her i dag, fordi
det forslaget som vedtas her i dag, strammer opp i forhold til rovviltforlikets
pkt. 2.2.14, som sier noe om hvilket forvaltningsområde som er rovdyrområde
i Trøndelag, og hvilket som ikke er det?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: No får eg først ta
nødvendig atterhald om at det forslaget kom i dag tidleg, og vi
må sjølvsagt få lov til, dersom det vert vedteke i Stortinget, å
få studere det nøye i forvaltninga, før eg her kan svare ett hundre
prosent på korleis det vil påverke forvaltninga framover. Men vi
held oss til det Stortinget vedtek, også det forslaget.
Med ved første
augekast iallfall les eg ikkje det forslaget slik at ein med det
automatisk skal gje fellingsløyve dersom ein bjørn, heilt uavhengig
av skadepotensial, uavhengig av om det er ei binne eller ikkje,
uavhengig av alt det ein skal vurdere, beveger seg utanfor eit bjørneprioritert
område for så eventuelt å gå tilbake igjen. Så eg vil nok seie at
måten representanten Arnstad les det på, høyrest ikkje rimeleg ut.
Men det er klart at dersom Stortinget vedtek dette, skal vi sjølvsagt
gå nøye inn og studere det, og det er eg sikker på at forvaltninga
også kjem til å gjere.
Jon Georg Dale (FrP) []: Forslaget som ser ut til
å få fleirtal i dag, seier tydeleg at ein skal følgje den forvaltninga
som ligg i rovviltforliket med omsyn til å vareta beitenæringa.
Då er dei spørsmåla som representanten Arnstad stiller, relevante,
bl.a.: Kva slags praktisk betyding får dette? Det er ingen tvil
om at forslaget er laga med utgangspunkt i at ein skal vareta beitenæringane
i dei områda som Stortinget har sett av til beiteprioriterte område.
Spørsmålet til
statsråden vert difor: Korleis kan ein bidra til, gjennom å følgje
opp dei vedtaka som i dag vert fatta i Stortinget, at resultatet
vert at folk som driv aktiv beitenæring i distrikta, kan vere trygge
på at dersom det er bjørn i beiteprioriterte område, vil det framleis
verte lagt avgjerande vekt på beitenæringane når ein behandlar søknader
om skadefelling?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er ei rekkje måtar
å sørgje for at ein når dei måla som representanten Dale er oppteken
av. Han var sjølv innom nokre av dei i hovudinnlegget sitt. For
eksempel må ein ha funksjonelle forvaltningsområde for rovdyr, og
han peikte sjølv på den situasjonen ein har i region 7, og bad om
at vi må finne ei løysing på det. Det er også eg oppteken av. Det
er ein ting som gjer at det vert enklare å vareta beitenæringane.
Ein må ha funksjonelle
forvaltningsområde, og det er for så vidt heilt uavhengig av om
dei skal vere større eller mindre, men det har å gjere med om kvaliteten
på området er god, og at ein klarer å vareta begge omsyn.
Eg les forslaget
som representanten Dale har levert, slik at Stortinget tydeleg markerer
at det er viktig å ta sterkt omsyn til beitenæringa når ein skal
vurdere fellingsløyve, og det er eg einig i. Så les eg også det
som representanten Dale og resten av komiteen gjev uttrykk for
i merknadene sine i innstillinga, om at ein må ta individuelle omsyn,
og det vil vi sjølvsagt leggje til grunn. Det oppfattar eg at Stortinget
er einig i.
Jon Georg Dale (FrP) []: Det er naturleg at ein tek
individuelle omsyn, men utgangspunktet for det er den todelte målsetjinga
som ligg i rovviltforliket, der omsynet til beitenæringa vert lagt
vesentleg tyngre vekt på enn det omsynet til rovdyra vert i beiteprioriterte
område. Det er innanfor ramma av rovviltforliket ein har anledning
til å gjere slike særskilde vurderingar. Det har eg lyst til å understreke
også frå talarstolen, at det må vere den klare forståinga bak dette.
Det er ikkje slik at det er Stortinget som gjer enkeltvurderingar
i enkeltsaker, men det er ei klar innramming av det fleirtalet som
har vore, og som har vore grunnlaget for rovviltforvaltninga på
bakgrunn av rovviltforlika både i 2004 og 2011. Det er avgjerande
at statsråden ganske tidleg avklarar at det forslaget som vi i dag
kjem til å få fleirtal for i Stortinget, faktisk får praktiske konsekvensar
for forvaltninga i beiteprioriterte område. Kan statsråden gjere
det allereie no?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det høyrest ut som
vi langt på veg er einige, sjølv om eg igjen må ta atterhald om
at det forslaget er levert i dag, men det er ingen tvil om at ein
skal leggje betydeleg vekt på omsynet til beitenæringa når ein er
utanfor dei områda som er sette av til rovdyr. Det ligg som ein
heilt grunnleggjande føresetnad i rovviltforlika – ingen tvil om
det. Det skal regjeringa følgje opp.
Så er eg også
glad for at representanten understreka at Stortinget ikkje kan eller
bør drive individuell saksbehandling i slike saker, slik eg vel
har oppfatta at Senterpartiet i større grad legg opp til, men rammene
må vere tydelege. Då er det klart at omsynet til beitedyr er svært viktig,
og så er det også mange andre ting som ein må ta med seg, bl.a.
bestandsmåla som Stortinget har vedteke, som sjølvsagt også er ein
del av forvaltninga.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Marit Arnstad (Sp) []: Bjørneforvaltningen i Trøndelag
har over lang tid vært en stor utfordring. Det har vært store skader
knyttet særlig til forvaltningen av bjørn – men for så vidt også
til den mislykkede jervejakta en har hatt år etter år – og det har
vært en situasjon som nå har vedvart over flere år. Dette er ikke
i ulvesonen. Her kan en ikke skyve foran seg at det ikke finnes
sau lenger, tvert imot: Beiteområdene i Trøndelag er noen av de
mest aktive beiteområdene en har i landet, både når det gjelder
sau, når det gjelder tamrein – den sørsamiske tamreinnæringen –
og når det gjelder andre husdyr. Så det er mange som har en veldig
aktiv beitebruk.
Problemet er jo
ikke at en automatisk gir noen fellingstillatelse for bjørn utenfor
bjørnesonen; problemet er det motsatte: Det blir automatisk gitt
avslag på enhver fellingstillatelse for binner utenfor bjørneforvaltningssonen,
altså midt i de beiteprioriterte områdene. Det er problemet, og
det problemet er et vedvarende problem over flere år og i mange
kommuner. I Meråker har de hatt store problemer knyttet til det,
og de driver store sauebruk, og det er ikke så mange alternative
husdyrmuligheter i Meråker. I Grong har de hatt store problemer
knyttet til det, og Namdalen er et stort og viktig beiteområde i
Trøndelag. I Indre Fosen, som ligger langt utenfor bjørneforvaltningssonen,
har de hatt store problemer med det, og å nå igjennom til miljøforvaltningen
når det gjelder de problemene, har vært veldig, veldig vanskelig.
Det er bakgrunnen
for det forslaget som Senterpartiet har fremmet her i dag. Det vi
egentlig gjør i forslaget, er jo bare å presisere det som står i
rovviltforliket, nemlig at en skal ikke kreve areal utover omfanget
av dagens yngleområder for å virkeliggjøre bestandsmålet for bjørn.
Men miljøforvaltningen har lagt seg på en linje der de ikke gir
fellingstillatelse for binner langt utenfor bjørneforvaltningsområdet.
Det må statsråden og regjeringen nå ta inn over seg, og jeg blir
litt urolig etter denne replikkvekslingen, for jeg skjønner ikke
helt om Venstres statsråd har tatt inn over seg at en i dag kan
få flertall for et forslag som faktisk går ut på at en skal holde seg
til det bjørneforvaltningsområdet en har, og så skal en også gi
fellingstillatelse i beiteprioriterte områder sjøl om det er binner.
Det tror jeg nemlig er et viktig signal å gi, for allerede nå får
bøndene i Grong beskjed om at de må enten ikke slippe ut sauene
sine i sommer, eller de må ta dem ned fra utmarksbeite mye tidligere.
De skal altså ta ansvaret og belastningen for en rovviltpolitikk
som ikke fungerer, og for en miljøforvaltning som ikke vil ta på
alvor at beitenæringen har stor vekt og stor betydning i Trøndelag,
og at de i dag har et stort problem knyttet til det forvaltningsregimet
som pågår.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, sjå voteringskapittel