Stortinget - Møte tirsdag den 21. april 2020

Dato: 21.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 171 S (2019–2020), jf. Meld. St. 25 (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 7 [16:13:04]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital (Innst. 171 S (2019–2020), jf. Meld. St. 25 (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [] (ordfører for saken): Da er det dags for å debattere den innstillingen vi som komité la fram i forbindelse med forbrukermeldingen den 3. mars. Det er en stund siden, og i mellomtiden har det, bl.a. på grunn av koronakrisen, skjedd litt på forbrukerfeltet som det nok ville ha vært fint å ha med i behandlingen av en såpass viktig melding. Men i dag blir det først og fremst innholdet i meldingen og i innstillingen jeg som saksordfører vil ta opp.

Jeg vil starte med å takke komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid og for mye og god jobbing. De ulike partiene, alene eller i mange ulike konstellasjoner, har nemlig fremmet intet mindre enn 50 forslag. Vi har i fellesskap lyktes med å skrive oss helt sammen i mange merknader og i et felles forslag om at regjeringen skal utrede om reklamasjonsfristen på nyoppførte boliger skal økes fra fem til ti år, fremmet som III i innstillingen.

Til det forslaget vil jeg nevne at det ved en inkurie ikke står i innstillingen på side 27 at forslaget også fremmes av Fremskrittspartiet. Det er feil – det fremmes av en samlet komité.

Det er altså 20 år siden forrige forbrukermelding ble lagt fram, og mye har endret seg på forbrukerområdet på den tiden. Det er derfor på sin plass at regjeringen har lagt fram denne meldingen, som drøfter viktige tema som digital hverdag, gjeld og kreditt, boligmarkedet, bærekraftig forbruk, dagligvarebransjen, forbrukerutfordringer med arbeidslivskriminalitet, internasjonalt samarbeid på området og – selvfølgelig – forbrukerapparatet vårt.

I meldingen sier regjeringen at de prioriterte forbrukerområdene for dem er kredittmarkedet, forbrukerutfordringer på boligmarkedet, arbeidslivskriminalitet og bærekraftig forbruk. Jeg opplever at det er bred politisk enighet om at nettopp disse forbrukerområdene er svært viktige nå og krever gode, proaktive tiltak.

Jeg vil nå gi en kort redegjørelse av de forslagene som et flertall fremmer i dag.

Komiteens flertall, bestående av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ber i I regjeringen komme tilbake med en sak om offentlige tjenester sett i et forbrukerperspektiv, da dette ikke er omtalt i meldingen på noen måte, noe svært mange av høringsinstansene var opptatt av. Flere tjenester blir i dag levert av private aktører, hvor det offentlige er bestiller på vegne av brukerne. Det være seg innenfor renovasjon, samferdsel, barnehage, legetjenester eller andre velferdsytelser. Brukerbetalingen har også økt på en rekke tjenester som tidligere var offentlig finansiert, som bompenger, byggesaksgebyrer, egenandeler ved legebesøk, m.m.

Når man benytter tjenester som i all hovedsak finansieres over skatteseddelen, defineres man tradisjonelt som borger/bruker. Kjøper man en tjeneste i et marked, defineres man som forbruker. Med økende brukerbetaling for tjenester levert av det offentlige utfordres dette skillet. Et flertall, inkludert oss i Senterpartiet, ser derfor fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv.

Så til II i komiteens tilråding: Gjeldsregisteret ble lansert sommeren 2019 og er et viktig verktøy for å forebygge gjeldsproblemer. Registeret skal gi banker og andre kredittytere bedre informasjon og oversikt over hvor mye kreditt og forbruksgjeld en søker har. Det er imidlertid en svakhet ved registeret at det ikke inkluderer all gjeld. Registeret bør definitivt omfatte all type gjeld en lånsøker har. Slik vil en kunne få et mest mulig helhetlig bilde av den enkelte lånsøkers gjeldsgrad. Sammen med Arbeiderpartiet og SV fremmer Senterpartiet forslag om at ordningen bør utvides i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, mens regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet får flertall for bare å be regjeringen om å vurdere å utvide registeret. Det var synd at vi ikke ble helt enige på det punktet.

Så til tidligere nevnte III i tilrådingen: Boligkjøp er en av de aller største og dyreste investeringene folk flest gjør i løpet av livet sitt. I dagens lovverk er reklamasjonsfristen ved kjøp av en nyoppført bolig den samme som ved kjøp av varer som vaskemaskin og fjernsyn: fem år. Synlige feil og mangler ved nyoppførte boliger vil man som regel oppdage tidlig og innen reklamasjonsfristen utløper. Problemet oppstår imidlertid når byggetekniske feil eller andre skjulte skader og mangler blir oppdaget senere enn fem år etterpå. Jeg er derfor veldig fornøyd med at det i dag er en enstemmig komité som går inn for at det bør utredes om reklamasjonsretten for nyoppførte boliger skal utvides fra fem til ti år.

Sammen med Arbeiderpartiet og SV fremmer vi i Senterpartiet ellers en rekke forslag som det dessverre – til forskjell fra de tre nevnte forslagene – ikke blir flertall for. Det handler bl.a. om å styrke forbrukervernet til sårbare grupper, som barn og unge, de med behov for universell utforming og de som ikke har god digital kompetanse. Vi foreslår også mer kraftfulle tiltak for å dempe husholdningenes kredittvekst og bedre beskytte forbrukerne mot usikre forbrukslån.

Dessuten har vi også gode forslag for å vri forbruk og produksjon i en mer bærekraftig og sirkulær retning. Jeg vil komme tilbake til noen av disse i et senere innlegg og runder av dette innlegget med å ta opp forslagene Senterpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren for en god og ryddig gjennomlosing i denne saken.

Arbeiderpartiet vil utvikle og opprettholde en trygg velferdsstat. Et av dens viktigste kjennetegn er at den skaper trygghet for folk – trygghet for å få hjelp når du er syk, trygghet for at du har rett til skolegang og utdanning, trygghet for at fellesskapet tar vare på deg og familien hvis inntektsgrunnlaget forsvinner, og trygghet for at vi har en treffsikker forbrukerpolitikk.

I tida vi har nå, ser vi hvor viktig god forbrukerpolitikk er. Nå er det nemlig svært utfordrende for mange forbrukere og operatører av f.eks. reiseselskaper å innfri lovens krav. Forbrukerrettigheter brytes på flere områder, er tilbakemeldinger vi får fra Forbrukerrådet. Henvendelsene dit er mange, og det viser nødvendigheten av å ha et velfungerende forbrukerapparat. Vi forventer at departementet nå følger tett opp den kritiske situasjonen.

I tillegg til å gi trygghet skal forbrukerpolitikken beskytte oss. Fellesskapets lover og regler rundt det frie markedet skal beskytte personvernet vårt, beskytte oss mot utnytting og uriktig og villedende markedsføring. Fellesskapet må beskytte enkeltpersoner mot at disse blir sittende med urettferdig mye ansvar i forhold til den makt de store kommersielle aktørene har. Vi trenger også ordninger som gir beskyttelse av den enkelte, slik at de kan klage og få lik tilgang til rettsprosesser.

Forbrukerpolitikken må i tillegg til å gi oss trygghet og beskyttelse også regulere markedet opp mot andre behov i samfunnet. Klima er et sånt samfunnsbehov, et anstendig arbeidsliv og at politikken bidrar til å skape sosial rettferdighet, er to andre forhold som Arbeiderpartiet mener det er viktig at forbrukerpolitikken ivaretar.

Å styrke forbrukermakten slik at alle kan ta gode og informerte valg, er avgjørende for Arbeiderpartiets forbrukerpolitikk

Arbeiderpartiet er glad for at det kom en melding – endelig! Vi støtter mange av beskrivelsene, men er uenig i regjeringas gjennomgangstone, som er å legge ansvaret over på forbrukeren og bransjene. Vi mener at regjeringas tilbakeholdenhet gjenspeiler seg i denne saken. Nesten ingen av de 50 forslagene som det ble referert til av saksordføreren, får tilslutning.

Når vi har en regjering som også gradvis bygger ned det offentlige velferdssystemet og splitter opp de offentlige tjenestene i tråd med markedets behov, er resultatet dårligere oversikt og dårligere mulighet til å ta informerte og opplyste valg. I forbindelse med denne meldinga fremmer Arbeiderpartiet mange konkrete forslag for en bedre forbrukerpolitikk.

Rapporten Barn og medier 2020 fra Medietilsynet viser at sosiale medier er hverdagen for norske barn. Tilgjengelighet og informasjonsflom gjør dem særlig utsatt for sosialt press og uønsket reklame. Spesielt handler det om press som berører selvbilde, selvtillit og barnas identitet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmer derfor forslag om at markedsføringslovens barnekapittel skal gjennomgås, slik at den beskytter barna bedre i den virkeligheten de lever i. Vi vil begrense reklamen i det offentlige rom og gjentar forslaget vårt om forbud mot markedsføring av kosmetisk kirurgi.

Globalt kommer mer enn 60 pst av klimagassutslippene fra forbrukerne. Norge ligger tre ganger over gjennomsnittet for CO2-utslipp per innbygger. I et klimaperspektiv må vi få ned forbruket og stimulere til økt gjenbruk og effektiv sirkulærøkonomi.

I vår nasjonale statistikk ser det ut til at klimagassutslippene fra husholdningene er redusert siden 1990. Tallene viser bare utslipp fra varer produsert i Norge. De tar ikke hensyn til utslipp fra importerte varer. Ifølge en rapport fra SSB har kjøp fra utenlandske nettbutikker økt med nesten femgangen fra 2010. Dette kommer ikke med i vår statistikk. Derfor foreslår Arbeiderpartiet at det lages et klimaregnskap som tar hensyn til dette. Sverige har utarbeidet en metode, og vi foreslår at denne metoden overføres til Norge.

Mange klimautfordringer kan løses gjennom forbrukerpolitikken. Arbeiderpartiet fremmer i denne saken et sett med forslag, bl.a. at det må stilles krav til produsenter om en obligatorisk merking av holdbarhet på produkter, og at produsentene må opplyse om skadelige kjemikalier. Folk må vite hva de kjøper.

Avgiftspolitikken må gjennomgås, slik at den kan fremme klima- og miljøvennlig forbrukerpolitikk.

Bærekraftsmerking må innføres på varer og tjenester. Dette må løses internasjonalt, men vi mener norske myndigheter må være en pådriver for å få dette på plass.

Jeg tar herved opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Tage Pettersen (H) []: Det er som sagt over 20 år siden den forrige stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk ble lagt fram. Siden den gang har det skjedd store endringer i samfunnet, og forbrukerrollen har også endret seg. Den gang var både smarttelefoner og sosiale medier noe vi ikke forholdt oss til. Norske forbrukere har tilgang på et stort, mangfoldig tilbud av varer og tjenester fra hele verden. Flere trekk i samfunnsutviklingen gjør at det nå er naturlig å oppdatere nettopp forbrukerpolitikken.

Meldingen ble lagt fram for Stortinget lenge før koronaviruset slo inn over oss. De siste ukene har gitt oss en påminnelse om viktigheten av et sterkt forbrukervern. Flere har bedrevet villedende markedsføring av varer og tjenester som utgir seg for å beskytte oss mot dette viruset. Så meldingen har raskt blitt mer aktuell enn noen forestilte seg da den ble lagt fram.

La meg få takke både statsråden for stortingsmeldingen og saksordføreren for å samle partiene rundt viktige tillegg til meldingen.

Skal jeg forsøke meg på en kort oppsummering av endringene i forbrukeratferden, som også gjenspeiles i meldingen, handler det om at det digitale markedet har fått en betydelig plass i folks handlevaner. En konsekvens av det er at de fysiske grensene også er mer eller mindre borte – handelen er internasjonal. Videre har vi i dag en helt annen, og riktig, oppmerksomhet rundt miljø og bærekraft. Andre områder hvor vi har sett en dramatisk endring de siste 20 årene, er i boligmarkedet, på kredittmarkedet og ikke minst nye utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet i forbrukermarkedet.

Tittelen på meldingen, «grøn, smart og digital», oppsummerer på mange måter retningen for den nye forbrukerpolitikken.

Opposisjonen har på flere områder ønsket å gå lenger enn meldingen legger opp til. Dette ønsket har også regjeringspartiene på viktige områder. Flertallet har derfor kommet fram til tre anmodningsforslag, om henholdsvis behovet for en omtale av offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv, å vurdere en utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen til å omfatte flere typer gjeld og å utrede spørsmålet om økt reklamasjonsfrist på nyoppførte boliger.

Regjeringen varsler at den skal komme tilbake med en strategi for den digitale forbrukerhverdagen, med vekt på barn og unge. Videre skal den kartlegge den digitale forbrukerkompetansen i befolkningen og ikke minst vektlegge tilsyn med digital markedsføring rettet mot barn og unge.

Som allerede nevnt er det flertall for å be regjeringen om å komme tilbake med en omtale av offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv. Dette er også noe flere av høringsinstansene har vært innom. Som innbyggere mottar vi stadig flere tjenester hvor det offentlige har ansvaret for leveransen. Kravet til kvalitet, valgfrihet og pris er stigende etter hvert som nye generasjoner blir konsumenter av disse tjenestene.

Arbeiderpartiet og SVs tilnærming til dette er meget spesiell, sett med mine øyne. I en merknad skriver de at

«regjeringens privatiseringspolitikk gir kommersielle aktører tilgang til markeder som tidligere var forbeholdt det offentlige, noe som bidrar til å demontere velferdsstaten. I tillegg gjør det det enda mer krevende for forbruker å finne frem og ivareta sine rettigheter.»

Vi kan nesten ikke lese merknaden på annet vis enn at de ønsker seg tilbake til Televerket og NRK-monopolet – da alle i det minste fant fram i tjenestetilbudet. Men jeg tviler på at det er dette innbyggerne ønsker seg i dag.

For mange som leser denne innstillingen, vil det kanskje fortone seg som en innstilling der ulike forslag flere partier har hatt liggende, har blitt løftet inn. La meg nevne noen eksempler fra de rundt 50 forslagene: skattlegging av Google og Facebook, fjerning av moms på utleie, nye fagbrevutdanninger, rapportering av avfallshåndtering fra børsnoterte selskap og opprettelse av et offentlig senter for utvikling av delingsøkonomi, for å nevne noen av forslagene. Mye av dette kan sikkert ha mye for seg, men om det hører hjemme i denne meldingen, kan nok diskuteres.

I møte med profesjonelle aktører er det avgjørende at den enkelte forbruker har gode og sikre rettigheter, slik at de kan ta informerte avgjørelser og beskyttes mot svindel og ulovlig markedsføring. Gode forbrukerrettigheter er avgjørende for en tillitsbasert markedsøkonomi.

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk til saksordføreren og komiteen for et godt samarbeid, og ikke minst takk til alle der ute som sendte oss innspill. Jeg må også kort få kommentere at det var fornøyelig å lese en sak på godt nynorsk, selv om merknadene er skrevet på bokmål.

Jeg var ikke født engang – eller jeg var født, men jeg var i hvert fall ikke gammel nok til å stemme – sist det ble lagt fram en stortingsmelding om forbrukerpolitikk, og som flere har vært inne på, har det skjedd store endringer i samfunnet siden den tid. Ikke minst har vi forbrukere endret oss, og det at forbrukerpolitikken bygges på gode forbrukerrettigheter, er avgjørende for at man skal ha en tillitsbasert markedsøkonomi, som det også understrekes i meldingen. Det er mange ting som forutsetter at markedet fungerer godt for at forbrukerne skal få gode vilkår.

Meldingen diskuterer tiltak som skal styrke forbrukernes stilling på områder med særlige utfordringer, og vektlegger bl.a. rettighetene og personvernet til forbrukerne i den digitale økonomien. Det er et veldig viktig moment å understreke. Norske forbrukere er faktisk i verdenstoppen når det gjelder å ta i bruk nye digitale tjenester. Omfattende bruk av strømmetjenester som Netflix og bruk av nettbank og Vipps, f.eks., er gode eksempler på det, og i en tid nå med hjemmekontor, karantene, nedstengninger osv. har man sett at det er mye i samfunnet som kan benytte seg av de mulighetene som ligger der ute. Potensialet er stort i den nye digitale hverdagen, og det gir jo også nordmenn, både som enkeltmennesker, som familier og som bedrifter, nye muligheter og ikke bare utfordringer.

Forbruket i dag skjer imidlertid i stor grad på tvers av landegrenser. Der det tidligere gjerne bare var noen få store aktører, er det en rekke store internasjonale selskaper som preger hverdagen til oss som forbrukere i dag, f.eks. Facebook, Apple, Spotify, Google, Amazon osv. Internasjonaliseringen av forbruket kommer til uttrykk på flere måter, slik det framkommer i denne saken. Det er fordeler med dette, men det er også noen utfordringer, og derfor er det veldig viktig for meg her i dag å understreke at det er riktig, men ikke minst viktig å fokusere på den internasjonale forbrukerpolitikken og et forbrukervern, på tvers av nettopp landegrenser.

Meldingen omtaler mange viktige aspekter. Likevel er det noen ting Fremskrittspartiet i dag vil understreke viktigheten av. Blant annet synes jeg det er flott at det i merknads form understrekes at framtidens omsorgstjenester må legge til rette for at brukerne i større grad kan bli en ressurs i eget liv. Fremskrittspartiet mener det er viktig at det legges til rette for at flere kommuner kan ta i bruk f.eks. velferdsteknologi. Vi har sett flere gode eksempler på hvordan man kan motvirke ensomhet, f.eks. med AV1-robotene til No Isolation til syke barn eller med KOMP-brettet for eldre, som er god ny teknologi som er et ypperlig hjelpemiddel, men også en viktig faktor i kampen mot isolasjon og ensomhet.

Fremskrittspartiet forutsetter også at regjeringen i tiden framover følger opp folkehelsemeldingen Leve hele livet, som har mange gode momenter om dette.

For Fremskrittspartiet var det også veldig viktig å få inn en merknad som omtalte den dårlige konkurransen når det gjaldt mobilnett. Vi har fått med oss et flertall på å understreke viktigheten av dette, og at man følger opp dette med etableringen av minst tre mobilnett i Norge. Det vil komme forbrukerne og kundene til gode. Ikke minst har Fremskrittspartiet i mange år kjempet for å prøve å få til ti år når det gjelder reklamasjonsfrist på bolig. Det er veldig mange ganger den dyreste investeringen vi gjør, og det at vi nå får en utredning av dette – og en sak tilbake om dette – er Fremskrittspartiet veldig glad for. Og ikke minst var det et særs viktig punkt for oss at man nå drøfter brukerorientering og brukerkrav i møte med offentlig tjenesteyting – til det punktet har vi et anmodningsforslag.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Klima- og miljøkrisen krever at vi omstiller hele samfunnet for å opprettholde livsgrunnlaget vårt, kutter i klimagassutslipp og bruker ressursene våre mer effektivt. Derfor er forbrukerpolitikken viktigere enn på lenge, fordi vi også her må bidra til en både grønn og rettferdig framtid. Vi må gjøre forbruket vårt bærekraftig hvis vi skal løse denne krisen.

Men i stedet for å få en stortingsmelding som svarer på hvordan forbrukerpolitikken skal bidra til å løse de store spørsmålene i vår tid, har vi fått en ganske tannløs stortingsmelding, preget av gode problemstillinger, men få gode løsninger. Regjeringen utnytter ikke det store potensialet forbrukerpolitikken har til å være med på å løse både klima- og miljøkrisen. SV har derfor brukt grunnlaget i denne meldingen til å utvikle nye politiske løsninger og er med på å fremme hele 41 nye forslag for en bærekraftig og rettferdig forbrukerpolitikk.

Det er en rød og en grønn tråd gjennom mange av disse forslagene, som handler om mer gjenbruk og mer sambruk, sirkulærøkonomi og delingsøkonomi. Hvis vi skal gjøre forbruket vårt mer bærekraftig, må tingene våre vare lenger og kunne repareres, de må kunne brukes om igjen i nye former, og vi må dele mer på de tingene vi ikke trenger å ha hver for oss: mer gjenbruk, mer sambruk.

Dette er alternativet til bruk-og-kast-samfunnet som gjør at Norge nå er det landet i verden hvor vi kaster mest elektronikk per innbygger. Skal vi oppnå dette alternativet, holder det ikke å komme med oppfordringer til god moral. Vi må heller rigge om økonomien, og forbrukerpolitikken må bidra til det.

For det første vil SV at forbrukerne skal få varer som varer lenger, og få rett til å få varene reparert i stedet for å måtte kaste og kjøpe nytt hver gang. I dag designes jo f.eks. en god del elektronikk til å gå i stykker på et visst tidspunkt. Det kan ikke vi godta hvis forbruket vårt skal bli mer bærekraftig. Så vi foreslår å utvide reklamasjonsfristen gjennom å koble den til antatt levetid på produktet, samtidig som gjeldende to års reklamasjonsfrist skal ligge i bunnen. Det vil jo få produsentene til å måtte konkurrere om lengst mulig varighet, og samtidig vil vi ha krav i loven om holdbarhet og sirkulært design.

Når mobilen din først går i stykker, foreslår SV at du skal ha rett til å få den reparert. Forhandleren skal ha plikt til å reparere den, og loven skal kreve tilgang på reservedeler. Det er en vinn-vinn-løsning – det gir bedre rettigheter for forbrukerne, mer bærekraft og samtidig også en helt ny reparasjonsøkonomi, med nye arbeidsplasser. Derfor foreslår SV også nye fagbrev for reparatøryrker, som f.eks. telefon- og elektronikkreparatører – yrker som blir veldig nyttige i den nye sirkulære økonomien.

Men tingene våre skal ikke bare vare lenger og kunne repareres når de først går i stykker hvis vi skal få et bærekraftig forbruk. Vi trenger også et skifte fra at alle – hver og en av oss – har en drill i boden som vi bruker kanskje én gang i året, til at vi heller deler på en drill som vi bruker når det trengs. Vi trenger mer gjenbruk, ja – men vi trenger også mer sambruk.

Vi har fra før av en stolt tradisjon i Norge for samvirker, sameier og kooperasjoner. Nå må vi ta den tradisjonen inn i forbrukerpolitikken og inn i en ny tid.

Det er allerede vokst fram gode eksempler, med bildelingstjenester, vi har utstyrssentralene, verktøy på biblioteket, bysykler osv. Derfor må politikkens oppgave være å gjøre det enklere for forbrukerne å lage sambruksløsninger. Det kan være å gi oppstartstilskudd til å kjøpe inn tingene man skal dele på, elbiler f.eks., sånn at oppstartskostnadene blir mindre.

I tillegg kan vi også legge til rette for egne offentlige delingstjenester når det er fornuftig, som verktøy på bibliotekene, som enkelte kommuner gjør. Fellesnevneren er at det skal bli enklere å dele hverandres eller felles eiendeler, slik at vi ikke trenger å kjøpe hvert vårt. Det er både fornuftig for lommeboka, det er fornuftig for miljøet, og det styrker også forbrukernes stilling. Vi har altså 41 forslag som viser hvordan vi kan få det til. Det er synd at regjeringen ikke brukte denne muligheten til å tegne opp de konkrete tiltakene. – Men jeg tar i hvert fall opp SVs forslag.

Presidenten: Da har representanten Freddy André Øvstegård tatt opp de forslagene han refererte til.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Vårens desidert mest uskjønne eventyr, for det er jo det vi må greie oss med i år, dreier seg om garasjerydding, for dem som er så heldige å ha slik lagerkapasitet – for det er det det dreier seg om – til rådighet. Det er et like sjokkartet møte med forbrukersamfunnet hver gang denne øvelsen utøves. Tilårskommet verktøy, redskaper og delvis defekte gjenstander kasseres uten nærmere ettertanke – en katarsispreget øvelse som dreier seg om tidsklemme, billige produkter av dårlig kvalitet og økende kjøpekraft som gjør det stadig mindre interessant å ta vare på gamle anskaffelser. Mye av det som kastes, kunne vært istandsatt med enkle knep, mer reservedeler tilgjengelig, god informasjon eller litt tid til overs. For som det heter: Avfall er ressurser på avveier.

Det er, som nevnt, 20 år siden forrige stortingsmelding om forbrukerpolitikk, og mye har skjedd siden den gang. Venstre er særlig glad for undertittelen i meldingen – «grøn, smart og digital» – og at den på denne måten forsterker trender i moderne forbrukerpolitikk på forbrukerområdet.

Når opposisjonen i dag fremmer intet mindre enn 47 forslag, opplever jeg det ikke som uoverstigelige skillelinjer i norsk forbrukerpolitikk, men heller som et ønske om å vise utålmodighet på dette viktige området. Jeg registrerer at tolv av disse forslagene i større eller mindre grad dreier seg om sirkulær økonomi – resirkulering, ivaretakelse eller gjenbruk av ressurser. I så måte deler jeg opposisjonens utålmodighet, og jeg hadde gladelig omfavnet de fleste av forslagene dersom ikke regjeringen for lengst hadde igangsatt arbeidet med en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, og som selv de mest rastløse av oss bør ha tålmodighet til å avvente. Strategien vil, i tråd med Granavolden-erklæringen, høyst sannsynlig bli lagt fram i løpet av høsten.

Likevel vil jeg uttrykke forventninger til den nye strategien, ikke minst med bakgrunn i at EU i mer enn fem år har vært langt fremme i å sette nye standarder i verdenssammenheng. Norge, på egen kjøl, burde for lengst ha satt seg vel så ambisiøse mål.

Skjønt mål – mangelen på konkrete måleparametere og milepæler har vært noe av kritikken rettet mot EU på dette feltet. Derfor er jeg glad for at EU i sin handlingsplan for sirkulær økonomi, vedtatt for en måneds tid siden, har forsterket innsatsen for å monitorere utviklingen innen sirkulærøkonomien og utvikle nye indikatorer på dette området.

Gjennom denne meldingen skjer det en omorganisering av arbeidet med forbrukerspørsmål. Forbrukerklager skal håndteres av Forbrukertilsynet, mens Forbrukerrådet framover skal rendyrkes som en interesseorganisasjon for forbrukerne. Tilsynet skal også få et særlig ansvar for kunnskapsgrunnlaget innenfor forbrukersektoren.

Venstre er også fornøyd med at man i saksframstillingen viser til at Forbrukertilsynet skal lokaliseres utenfor Oslo, og fra mitt ståsted er det særlig gledelig at tilsynet er i gang med flytteprosessen til mitt hjemfylke, Vestfold og Telemark.

Jeg er også fornøyd med at Forbrukerrådet får en friere og tydeligere rolle som interesseorganisasjon, slik at rådet kan være en sterk forbrukerpolitisk pådriver. Venstre håper at omorganiseringen av forbrukerapparatet skal føre til et styrket forbrukervern. Forbrukerrådet må sikres som en sterk og uavhengig organisasjon for forbrukerpolitiske interesser og kvalitetssikret informasjon og rådgivning til forbrukerne. Rådet må få rammer som sørger for det. Forbrukerrådet opplever i disse dager en voldsom pågang, på grensen til hva de ansatte kan rekke over. La meg uttrykke et fromt ønske om at både regjering og storting merker seg dette, i forbrukernes interesse.

Jeg begynte med å snakke om garasjerydding og ressurser på avveier. Hva må så til for at jeg, og andre med meg, tar bedre hånd om og beholder våre forbruksprodukter istedenfor å kaste dem? Jeg kan peke på minst seks forhold: bedre kvalitet på produktene, tilgang på reservedeler, kompetanse på vedlikehold, tilgjengelige reparatører, god informasjon samt bedrede garantiordninger som vil bidra til at også produksjonsbedriftene og forhandlerne får større interesse i å kunne istandsette og vedlikeholde istedenfor å kaste. Dette gjelder for elektriske driller og støvsugere som for digitale produkter.

Jeg mener at med den foreliggende meldingen er det grunn til å se på framtidens forbrukerinteresser med behersket optimisme – også i denne sammenhengen.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Kristelig Folkeparti synes i likhet med de andre partiene at det er svært viktig med en framtidsrettet forbrukerpolitikk som legger til rette for gode forbrukerrettigheter. Vi mener også at dette er helt avgjørende for en tillitsbasert markedsøkonomi.

Det er over 20 år siden den forrige stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk ble lagt fram. Siden den gang har det skjedd endringer i samfunnet, og forbrukerrollen har endret seg deretter.

Som et av verdens rikeste land, også målt i kjøpekraft, har norske forbrukere tilgang på et stort og mangfoldig tilbud av varer og tjenester fra hele verden. Vi har også et sterkt forbrukervern. Samtidig gjør flere trekk i samfunnsutviklingen at det nå er naturlig å gjennomgå og drøfte forbrukerpolitikken. Det er et økende behov for å styrke rettighetene og personvernet i den digitale økonomien, i tillegg til å styrke kunnskapen, interessene og rettighetene til forbrukerne knyttet til bærekraftig forbruk, markedsføring, bolighandel, gjeld og kreditt.

Kristelig Folkeparti vil bidra til en forbrukerdebatt som fokuserer på ansvar for medmennesker, et ressursmessig forsvarlig forbruk og negative konsekvenser av kommersiell påvirkning av barn og unge. Derfor er vi glade for at meldingen adresserer både rettigheter og personvern og barn og unge som digitale forbrukere, samtidig som den ser dette opp mot digital kompetanse og deltakelse. Vi imøteser kartleggingen av den digitale forbrukerkompetansen med særlig vekt på barn og unge.

Mange ungdommer har digitale plattformer som en del av sin sosiale hverdag og har skapt virtuelle og digitale fellesskapsarenaer der de møter og snakker med venner fra hele verden. I et positivt perspektiv bygger ungdommen team og vennskap på tvers av religion og kultur, men i et forbrukerperspektiv utfordres det de selv kan oppleve som sin egen frie vilje. På grunn av alder og mangel på erfaring og kritisk sans har barn vanskeligere for å kunne forstå hva markedsføring er, og hva som er hensikten med markedsføringen – ja, i det hele tatt det å kunne gjenkjenne markedsføring og skille den fra annen kommunikasjon. Så når barn og unge opptrer som forbrukere i stadig yngre alder og i stadig flere kanaler, sier det seg selv at barn blir en attraktiv målgruppe for næringsdrivende, og nye markedsføringskanaler gir annonsørene nye og flere muligheter til å nå ut til forbrukerne. Ved å benytte digitale markedsføringskanaler har annonsørene også større mulighet til å rette markedsføringen direkte mot sin målgruppe, noe som igjen gir større anledning til å nå direkte ut til barn.

Mye av denne markedsføringen skjer i kanaler der foreldrene ikke har den samme oversikten som tidligere, som f.eks. i sosiale medier. Ofte ser vi også at denne markedsføringen er målrettet mot barnets alder, og foreldre ser derfor ikke nødvendigvis den samme reklamen, selv om de er medlemmer av det samme sosiale nettverket. Derfor er jeg glad for at vi styrker tilsynet med reklame i digitale rom der barn og unge er, med et mål om å avgrense det kommersielle presset på barn og unge.

Vi skal fortsette arbeidet for å motvirke kroppspress i sosiale medier og legge til rette for det videre arbeidet med etiske retningslinjer for påvirkerbransjen. Dette mener jeg vil gi økt trygghet for barn og unge når de ferdes på nett.

Unge forbrukere er framtidens arbeidstakere, og gode forbrukerrettigheter er avgjørende for en tillitsbasert markedsøkonomi. I møte med profesjonelle aktører er det avgjørende at den enkelte forbruker, uansett alder, har gode og sikre rettigheter. Kun på den måten kan forbrukeren ta informerte avgjørelser og beskyttes mot svindel og ulovlig markedsføring, spesielt i forbindelse med kjøp og salg på nett. Kristelig Folkeparti stemmer derfor for komiteens innstilling i denne saken.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Den siste tida har vi fått en påminnelse om viktigheten av et sterkt forbrukervern. Forbrukertilsynet har måttet slå hardt ned på villedende og aggressiv markedsføring av varer og tjenester som utgir seg for å beskytte folk mot koronaviruset. Fortvilte forbrukere kontakter Forbrukerrådet for å få hjelp til å få erstatning fra næringsdrivende som ikke klarer å levere det de har lovet.

Denne meldinga ble lagt fram for Stortinget før koronaviruset var et tema i den offentlige debatten. Den tar for seg endringene i forbrukernes hverdag de siste tiårene og utfordringene disse har medført. For det er faktisk over 20 år siden forrige stortingsmelding om forbrukerpolitikk ble lagt fram, og vi kan trygt slå fast at forbrukerrollen har endret seg siden den gang. Den gangen fantes verken smarttelefon eller sosiale medier. Nå er dette viktige produkter og tjenester som vi bruker hver eneste dag. Siden den gangen har husholdningenes gjeldsbyrde vokst, og det har blitt stadig tydeligere hvilke konsekvenser forbruket har på klimaet.

Jeg mener derfor det var på høy tid at forbrukerpolitikken ble presentert for Stortinget i sin fulle bredde. Hensikten med meldinga er å legge fram regjeringas politikk for å styrke forbrukernes stilling på områder med særlige utfordringer. Vi peker her ut en klar retning for forbrukerpolitikken i årene framover. Det er viktig å ha med seg at mye av forbrukerpolitikken og regelverket på feltet utformes i samarbeid med EU. Dette er helt nødvendig siden mange av utfordringene er internasjonale.

Tittelen på meldinga, «Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital», oppsummerer på mange måter retningen for regjeringas forbrukerpolitikk. Vi vil legge til rette for at forbrukerne kan ta smartere og mer bærekraftige valg, og vi vil sikre og styrke forbrukervernet i den stadig mer digitale hverdagen. Jeg er særlig opptatt av å verne barn og unge, som utsettes for et kraftig markedsføringspress gjennom sosiale medier. Meldinga tar for seg flere områder der regjeringa vil arbeide for å styrke forbrukernes stilling. Jeg vil nevne tre eksempler.

I mange nye nettilkoblede produkter, som leker, treningsarmbånd og GPS-klokke, er forbrukerrettigheter, personvern og sikkerhet for dårlig ivaretatt. Det samme gjelder for mange digitale tjenester. Her er det behov for offensive tiltak. Regjeringa skal lage en strategi for den digitale forbrukerhverdagen med særlig vekt på barn og unge, styrke kunnskapen om personvernreglene og etablere et nasjonalt samarbeidsforum for tilsyn på området. Vi skal kartlegge den digitale forbrukerkompetansen i befolkningen, og vi legger større vekt på tilsyn med digital markedsføring som er rettet mot barn og unge.

Tall fra gjeldsregisteret viser at så mange som 30 000 personer i snitt har nesten 1 mill. kr i forbruksgjeld. Det er svært bekymringsfullt. Regjeringa skal nå ruste opp gjeldsordningsloven, som er et av de viktigste tiltakene for å hjelpe folk ut av alvorlige gjeldsproblemer. Vi vil gjøre ordningen mer tilgjengelig, slik at de som skal ha gjeldsordning, raskere får hjelp. Vi skal også lage en strategi for å styrke økonomiforståelsen i befolkningen. Kunnskap om personlig økonomi er nødvendig for å unngå gjeldsproblemer. Et annet viktig tema er bærekraftig forbruk. Her vil regjeringa være en pådriver for samarbeid og frivillige ordninger som bidrar til et mer bærekraftig forbruk.

Familie- og kulturkomiteen holdt en muntlig høring om meldinga 5. november i fjor og leverte også en grundig innstilling 3. mars i år. Jeg synes at høringa og diskusjonene i komiteen har vært interessante, og jeg vil gi noen kommentarer til komiteens tilråding.

Komiteen ønsker seg en omtale av offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv. Jeg mener i utgangspunktet at innbyggernes rettigheter og muligheter som brukere av offentlige tjenester best ivaretas i andre sammenhenger enn i forbrukerpolitikken. Samtidig ser jeg også argumentene for en slik omtale, bl.a. sett i lys av økende brukerbetaling for offentlige tjenester. Jeg vil derfor komme tilbake til Stortinget med en omtale av dette temaet.

Komiteen ønsker videre at regjeringa skal vurdere utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen til å omfatte flere typer gjeld, og vil også be regjeringa utrede om reklamasjonsfristen på nyoppførte boliger skal utvides fra fem til ti år. Dette er forslag som regjeringa vil følge opp i tida framover.

Jeg mener at regjeringas melding til Stortinget legger rammene for en framtidsrettet forbrukerpolitikk. Jeg vil takke komiteen for gode merknader, og jeg mener at forslagene bygger opp om regjeringas ønsker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Skal vi nå klimamålene våre, må vi endre forbruket. Forbrukerne må vite mer om egne utslipp og hva vi kjøper, bl.a. gjennom at man styrker forbrukernes rettigheter og krav til merking og kontroll. Den nasjonale statistikken viser at klimagassutslipp fra husholdningene er redusert med 17 pst. fra 1990 og nå utgjør 8,2 pst. Tallene tar ikke hensyn til klimagassutslipp fra produksjon av importerte varer. Ser vi på klimagassutslippene fra produktene vi kjøper, er forbrukerne ansvarlig for mer enn 60 pst. av klimagassutslippene på kloden og mellom 50 pst. og 80 pst. av verdens land-, material- og vannforbruk. Arbeiderpartiet foreslår i dag en gjennomgang av avgiftspolitikken, bedre merking av varer og tjenester, og at regjeringa skal utrede muligheten for et norsk forbrukerbasert klimaregnskap, som de har gjort i Sverige. Dette stemmer regjeringspartiene mot. Hvorfor?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg er helt enig i at det vi som forbrukere forbruker, har en stor innvirkning på klimaet. Derfor er nettopp det overskriften på meldinga vår, som handler om bærekraft – digital og smartere. Jeg er opptatt av tiltak for å sikre at også forbrukerne kan være med og spille en viktig rolle for å få ned klimagassutslippene. Akkurat når det gjelder forslaget fra Arbeiderpartiet, vil det være noe vi tar med oss i det videre arbeidet. Jeg ser noen utfordringer knyttet til hvordan en skal kunne lage dette stempelet mellom ulike land på hvem som faktisk har klimaavtrykket, fordi jeg mener også produsenter har et ansvar for å gjøre noe med å få ned utslippene fra f.eks. den lokale fabrikken. Men det hele tida å være bevisst på at det vi som forbrukere bruker, vil ha en stor konsekvens for klimaet, og å ha insentiver og jobbe med ulike måter i politikken for å sikre at vi forbruker minst mulig, er jeg veldig opptatt av.

Kari Henriksen (A) []: Det var egentlig en god introduksjon til det neste spørsmålet mitt, om internasjonalt samarbeid, for bærekraftig forbrukerpolitikk krever nemlig et internasjonalt samarbeid, som statsråden sa. Regjeringa sier først nei til modellen de har i Sverige, og de sier også nei til et forslag fra Arbeiderpartiet om at regjeringa skal ta initiativ til et utvidet internasjonalt samarbeid for nettopp å registrere bærekraftsavtrykket til varer og tjenester. Det stemmer regjeringspartiene også ned. Regjeringa avgrenser i meldinga sitt ansvar til å styrke de eksisterende internasjonale miljømerkingene. Hvorfor er ikke regjeringa interessert i et utvidet internasjonalt bærekraftssamarbeid som går videre enn bare klima- og miljøpolitikk?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Norge er en aktiv pådriver i veldig mange av disse foraene, enten det gjelder klima eller andre typer rettigheter. Jeg vet at Arbeiderpartiet prisverdig har vært opptatt av en etikkinformasjonslov, og der deler vi et felles engasjement som også går på bredere rettigheter. Regjeringa er veldig tydelig på at vi fører en ambisiøs klima- og miljøpolitikk her hjemme, men også i internasjonale fora. Jeg vil betrygge representanten om at dette er noe regjeringa jobber aktivt med i de ulike foraene, enten det er i FN, EU eller andre internasjonale sammenhenger.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Som veldig mange har vært innom, har koronakrisen skapt store utfordringer også på forbrukerområdet. Som representanten Grimstad var inne på, merker ikke minst Forbrukerrådet det, med veldig stor pågang. Det er mange flere klagesaker til mekling, samtidig som også nemndsystemet er under press. Forbrukerrådet var jo i en krevende situasjon allerede før koronakrisen som følge av de omstillingene de står i nå, og reduserte bevilgninger.

Jeg mener at det nå, i koronakrisen, og også etterpå er veldig viktig at vi har et velfungerende forbrukerapparat med kapasitet til å bistå alle dem som nå får problemer og kommer i en vanskelig situasjon.

Følger ministeren dette nøye, og er han beredt til å komme med de ressursene som Forbrukerrådet trenger for å kunne klare å stå i denne situasjonen og tilfredsstille alle forbrukerne som tar kontakt?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Takk for viktige spørsmål.

Ja, dette er noe vi følger nøye, og vi har tett dialog også med Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet gjennom denne veldig spesielle situasjonen.

Det er riktig som representanten omtaler, at man i tillegg er i gang med en viktig omstilling. Det gjør det krevende for dem. Derfor følger vi dette ekstra nøye og har tett dialog.

Så er det alltid sånn at vi vil bevilge det som vi mener vil være nødvendig og riktig for å kunne gjøre oppgaven på en god måte. Nå har vi vært gjennom mange runder i Stortinget knyttet til budsjetter. Den neste store milepælen er revidert, og da vil vi selvsagt også se på dette feltet for å være trygg på at en har de rammene som trengs for å gjøre en god jobb for forbrukerne, og jeg vil si også for hele samfunnet, og få ting til å fungere på en best mulig måte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Å skaffe seg en bolig – eller et hjem, som jeg kaller det – vet jeg og veldig mange andre er en fryktelig dyr investering. I dagens lovverk er reklamasjonsfristen ved kjøp av nyoppført bolig den samme som ved kjøp av varer, som f.eks. et kjøleskap eller en tørkemaskin – fem år.

Synlige feil er det jo lett å oppdage og reklamere på. Det som er problemet, er når f.eks. byggtekniske feil eller andre skjulte skader og mangler blir oppdaget etter mer enn fem år. Fremskrittspartiet har kjempet flere ganger for å få utvidet fristen på fem år, da vi mener at den er for kort, og vi er i dag veldig glad for at det er flertall for å utrede om reklamasjonsfristen for nyoppførte boliger kan utvides fra fem til ti år.

Jeg lurer på: Er statsråden like utålmodig som meg? Når kan vi få satt i gang en utredning av dette?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg er i hvert fall veldig utålmodig etter å oppfylle oppdraget jeg har fått av Stortinget. Derfor vil jeg takke representanten for godt samarbeid om meldinga og innstillinga, for det vet jeg har vært viktig for å få meldinga i havn og for å få gode forslag som i dag vil bli vedtatt. Jeg synes også at komiteen skriver det på en god måte i innstillinga, at dette er en veldig viktig beslutning for forbrukerne. Det er nok av historier som er vonde å lese, knyttet både til det å selge og ikke minst til å kjøpe bolig når en oppdager ting senere som gjør at en kommer i en veldig vanskelig situasjon. Jeg er enig med komiteen i at det å sikre at boligen blir oppført på en bærekraftig måte, og at en har en tidshorisont når det gjelder kvalitet, er viktig.

Så til utfordringene som komiteen peker på: Hva gjør det med innovasjonen når en må ta større risiko og kunne sitte med en større belastning hvis det blir en skade? Å utrede dette på en god måte for å kunne komme med en sak synes jeg er veldig riktig av komiteen å lande ned på, og det skal vi gjøre på en god måte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Overalt hvor barn og ungdom går, blir de bombardert med reklame for urealistiske skjønnhetsidealer, og vi vet jo nå at det kan både gi kroppspress og gå ut over barn og ungdoms psykiske helse. SV og Kristelig Folkeparti har stått sammen i Stortinget tidligere om en rekke anmodningsvedtak om strengere regulering av reklamebransjen for å motvirke dette kroppspresset. Blant annet er det blitt vedtatt å utrede en innstramming når det gjelder markedsføring av kosmetisk kirurgi. Vi har også registrert at det har vært bevegelse blant regjeringspartiene siden den gang. Derfor vil jeg spørre statsråden om hva regjeringens politikk er, om regjeringen ønsker å forby denne formen for markedsføring, og når vi kan få se den saken på Stortinget.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg vil si takk for engasjementet som representanten og SV har vist over lang tid på et veldig viktig felt.

Det er helt riktig at vi som partier har stått sammen om ulike forslag i Stortinget – bl.a. om merking av retusjert reklame, som jeg håper å kunne komme med en sak om. Den er satt litt på vent på grunn av korona, men kommer forhåpentligvis om ikke veldig lang tid.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet, må jeg komme tilbake til det, for jeg er litt usikker på hva som er status akkurat nå. En sak om retusjert reklame vil forhåpentligvis komme snart. Det er i alle fall viktig for oss å følge opp ulike tiltak som kan beskytte barn og unge, for det er klart at de er ekstremt sårbare for markedsføring og blir dessverre nådd på altfor mange måter. Derfor er dette en problemstilling som jeg er veldig obs på, og som jeg også ønsker å følge tett.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Karin Olli (H) []: Som mange har vært inne på, er det mye som har skjedd siden forrige stortingsmelding. Meldingen viser til de viktigste utviklingstrekk de siste tiårene. Blant annet bruker de aller fleste nordmenn internett og digitale plattformer daglig. Det gir oss alle nye muligheter, men også noen utfordringer.

Våre barn og unge lever i stor grad i en digital hverdag, og dermed møter de på mange utfordringer som forbrukere. Barn og unge er sårbare, både i tradisjonelle kjøpssituasjoner og på nettet. Meldingen viser til at barn og unge opplever økende kroppspress og kjøpepress. Jeg har jobbet som helsesykepleier i 20 år og erfarte hvordan dette påvirket barn og unges psykiske helse i en negativ retning. Det bekymrer meg at det er et stadig økende kropps- og kjøpepress blant våre barn og unge.

Derfor er jeg glad for at et enstemmig storting har vedtatt å forsterke tilsynet med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress. Høyre mener at tilsyn med reklame og markedsføring rettet mot barn og unge er svært viktig, og at det må være en høyt prioritert oppgave. Men å opprette reklamefrie soner i det offentlige rom, slik opposisjonen foreslår, eksempelvis ved skoler, er ikke veien å gå. Det gir en falsk trygghet. Barn og unge vil alltid møte på reklame både i det offentlige rom og i sosiale medier. Vi kan ikke skjerme barn og unge mot alt. Det som er avgjørende, er at de får kompetanse om uønsket markedsføring og reklame, slik at de utvikler en kritisk sans til det de ser og hører. Meldingen viser også til en undersøkelse gjort av SIFO, som viser at barn lett identifiserer tradisjonell og merket markedsføring. De er derimot mindre kritiske til markedsføringen de møter på sosiale medier. Det er viktig kunnskap å ta med seg i det videre arbeidet.

På lik linje med regjeringen er Høyre opptatt av at barn og unge skal utvikle god digital forbrukerkompetanse. Jeg er derfor svært glad for at regjeringen vil kartlegge den digitale forbrukerkompetansen med særlig vekt på barn og unge. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at ansvaret da legges på barn og unge selv. I det perspektivet synes det som om de har glemt foreldrenes eller de foresattes rolle. Høyres grunnleggende syn er at det først og fremst er foreldrene som har ansvaret for sine barn. Det offentliges ansvar er å legge til rette for at foreldrene kan ivareta det ansvaret på en best mulig måte overfor sine barn og unge.

Til slutt: Regjeringen varsler i meldingen at den vil legge til rette for videre arbeid med etiske retningslinjer for bloggere, påvirkere, nettverk og annonsører, og den vil oppdatere undervisningsheftet om reklame som er i bruk på skolene, bl.a. ved å ta inn omtale av nye markedsføringskanaler. Dette er viktige tiltak som barne- og familieministeren og regjeringen fortjener ros for.

Trond Giske (A) []: Et bilde som går igjen i både meldingen og Stortingets behandling, er at vi alle utsettes for et veldig stort kjøpepress, og vi trenger kanskje hjelp til å håndtere dette. Men av og til går det gærent, av og til er kjøpelysten større enn det økonomien rekker til, og i dag tar det bare noen minutter å skaffe seg et lån, som man kanskje bruker et liv på å betale ned.

Andelen nordmenn som tar opp forbrukslån, har tredoblet seg de siste ti årene. Tall fra juni 2019 viser at nordmenns samlede forbruksgjeld har økt til 117 mrd. kr – en økning på 11 mrd. kr bare fra året før. Undersøkelser av bankenes utlånspraksis har vist at over en tredel av disse lånene ble gitt uten en forsvarlig vurdering av om låntakeren kunne betale pengene tilbake, selv om det nå er et krav om at bankene må vurdere betalingsevne og utøve godt bankhåndverk før de gir ut forbrukslån.

Arbeiderpartiet mener at vi må tore å bruke sterkere politiske virkemidler for å hjelpe folk så de ikke kommer i et økonomisk uføre. Vi vet at en del av dem som havner i store gjeldsproblemer, har psykiske eller fysiske sykdommer. Vi vet at det ofte rammer deres nærmeste. Vi vet også at en situasjon der det er for lett å få utbetalt penger, kan være forferdelig vanskelig for den enkelte og dyrt for samfunnet. Og det er dem med stram økonomi fra før som rammes hardest, de som kanskje tar opp et nytt forbrukslån for å betjene det lånet som de ikke klarte å betjene, de som har mistet kontroll på økonomien sin.

Når bankene velger å gi forbrukslån til personer som ikke er sikre på at de kan betjene lånet, ligger en del av forklaringen i at vi har et inkasso- og namsmannssystem som stiller opp for utlåneren. Bankene kan regne med å få pengene tilbake, de kan sende kravet til inkasso og videre til utlegg hos namsmannen. Bankene bærer liten risiko. Vi mener at bankene må ta større ansvar. Derfor har vi foreslått tidligere, og foreslår igjen, at lån som er gitt i strid med reglene, ikke skal kunne sendes til inkasso. Det hadde betydd at bankene selv måtte ha dokumentert at kravene for å innvilge lån var oppfylt. Og hvis de ikke var det, var det bankene selv som bar risikoen. Dette ville ha hevet terskelen for at bankene innvilger lån til folk som ikke skulle hatt det.

I tillegg må det settes et tak på hvor store kostnader som kan legges til et krav. Men også dette går regjeringspartiene mot. Dessverre velger regjeringspartiene å stemme ned gode forslag som faktisk kunne ha utgjort en forskjell, og som kunne ha hjulpet dem som denne behandlingen virkelig burde ha hjulpet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det har lenge blitt diskutert hvor massiv reklamebransjens påvirkning særlig er overfor barn og unge. Derfor er jeg noe overrasket over innlegget fra representanten Olli, som vektlegger dette med å kartlegge den digitale forbrukerkompetansen med særlig vekt på barn og unge. Ja, det å kanskje etter hvert gjøre noen tiltak for å styrke den digitale forbrukerkompetansen blant barn og unge vil være positivt, men jeg mener det er naivt om vi ikke skal anerkjenne at reklame fungerer – det er derfor det er en milliardindustri – og at vi ikke også skal anerkjenne at reklamepresset har blitt betydelig større i de senere år, i hvert fall siden representanten Olli var blant de barn og unge som ble utsatt for reklame i nærmiljøet rundt sin skole. Derfor burde vi kunne finne tiltak for å redusere det totale reklamepresset, særlig mot barn og unge. Det tror jeg hadde vært positivt både med tanke på kroppspress og psykisk helse, og også når det gjelder det store kjøpepresset, som heller ikke er bærekraftig, for å se på en annen del av stortingsmeldingen.

Grunnen til at jeg tegnet meg, er at vi står midt i en krise som rammer folks økonomi hardt. Vi vet allerede at usikret gjeld, forbrukslån og kreditt har vært et økende problem, og nå er det også grunn til å frykte en bølge av betalingsproblemer. Tiden er overmoden for en strengere regulering av de bransjene som tjener milliarder på at folk skal falle stadig lenger ned i gjeldsspiralen. Det skal ikke være fritt fram å tyne dem som sliter med å betale regningene hver eneste måned, og som aldri ser gjeldsfjellet minke, men likevel betaler til enkelte også styrtrike selskaper hver eneste måned. Vi foreslår at det skal settes tak på både renter og gjeldskostnader, sånn at små forbrukslån ikke kan utvikle seg til å bli økonomisk ruin for folk.

Vi har sett at den aggressive markedsføringen av forbrukslån og kreditt som utnytter og lurer folk, ikke har tatt slutt på tross av innskjerpelser, så nå mener vi at bransjen har brukt opp den sjansen de har fått. Reklame for forbrukslån og kreditt kan vi ikke lenger tillate, og det foreslår SV i denne saken. Den typen reguleringer vil bare bli viktigere etter at denne økonomiske krisen virkelig har satt seg i folks privatøkonomi.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Forbrukermessig står vi i en helt annen situasjon nå enn da komiteen avleverte sin innstilling til forbrukermeldingen. Den er fortsatt aktuell – bevare meg vel – men nye og mer presserende utfordringer har oppstått som følge av koronasituasjonen.

Begrepet «force majeure» er på mange måter dårlig nytt for forbrukeren. Mange som hadde sikre jobber og lyse utsikter for to måneder siden, og inngikk kontrakter på kostbare kapitalvarer som bolig og bil, kan i dag oppleve at de ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser. Jeg synes det er riktig å vise til rådene fra våre forbrukermyndigheter om at det i dagens situasjon er viktig å inngå dialog med kontraktspartneren, be om forståelse og forhandle – så tidlig som mulig – i stedet for å gjøre det som ofte er lett i slike sammenhenger: skyve problemet foran seg og stikke hodet i sanden. Jeg mener det er både rett og rimelig at bedriftene svarer med samme raushet som det Stortinget har vist overfor vårt næringsliv.

Innen reiseliv, kultur og fritidsaktiviteter opplever i tillegg mange ikke å få tilbake det de har betalt, selv om de har krav på det, når reisen eller arrangementet blir avlyst. I slike situasjoner er det viktig at vår forbrukerrådgivning er patent og bemannet til å ta seg av situasjoner som kan føre forbrukerne inn i langvarige gjeldssituasjoner.

Mange forbrukere vil gjerne bidra til at ulike virksomheter kommer gjennom denne krisen, og gjør det ved å unnlate å kreve refusjoner eller ved å godta ulike former for tilgodelapper. Andre igjen har fått sin økonomiske situasjon betydelig forverret og ser seg ikke i stand til å stå som långiver for ulike bedrifter. Et prinsipp må være at forbrukere som ikke har mulighet for det, skal ha muligheten til å velge mellom tilgodelapper eller refusjon.

Forbrukerrettighetene er der for å beskytte mennesker i en vanskelig situasjon. Det er derfor viktig at næringslivet respekterer lover og regler. Den krisesituasjonen som har oppstått, er krevende, og det påhviler både næringsliv og politiske myndigheter å håndtere den på en måte som inngir den samme tillit som krisen ellers har vært omfattet av.

Det har blitt veldig tydelig at mennesker som leier bolig, også i denne situasjonen sitter nederst ved bordet. Hvis du eier bolig, kan du få utsatt boliglånet, få en historisk lav rente, osv. Hvis du leier, er du helt avhengig av en velvillig utleier. Vi mener at dette tydeliggjør en betydelig gjennomgang av leiemarkedet og rettighetene til leietakerne. Mange leietakere er faktisk blant de mest sårbare i samfunnet, også med hensyn til forbrukerrettigheter. Dette er en problemstilling vi får komme tilbake til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg vil gjerne ta opp to forhold som jeg ikke fikk med i innlegget mitt. Det ene er at sammen med SV fremmer vi i Senterpartiet et forslag om en egen etikkinformasjonslov. Etikkinformasjonsutvalget har nemlig gått inn for at næringsdrivende skal pålegges informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder.

Regjeringspartiet Kristelig Folkeparti fremmet sammen med Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne et Dokument 8-forslag om nettopp dette i 2016. Jeg håper ministeren, fra Kristelig Folkeparti, fortsatt ser viktigheten av en slik lov for å påvirke at arbeidere i andre land ikke blir grovt utnyttet. Vi som politikere har et ansvar med å tilrettelegge for at forbrukere kan ta godt informerte valg og handle etisk. Selv om jeg har god grunn til å tro at Kristelig Folkeparti er opptatt av etisk handel, støttes altså ikke i dag forslaget om egen etikkinformasjonslov av regjeringspartiene.

Så hvordan tenker ministeren å følge opp partiets tidligere politikk på området? Vil han f.eks. følge opp utvalgets anbefalinger på et senere tidspunkt?

På tampen av debatten vil jeg rette oppmerksomheten mot det faktum at forbrukerrettighetene vi har omtalt i salen i dag, definitivt har blitt utfordret i koronakrisen vi står midt oppe i. Som følge av at mange bransjer er i krise, har nok dessverre forbrukerrettigheter blitt brutt på ulikt vis, f.eks. innenfor reiseliv, der avtaler forbrukere har inngått, ikke blir innfridd, avlyses eller utsettes. Selv om mange forbrukere gjerne vil bidra, sammen med oss politikere, til at bedrifter overlever og reiseliv og andre bransjer ikke kollapser helt nå, vil vi nok med tydelighet senere i år se en rekke eksempler på at koronakrisen ikke bare rammer alle dem vi på Stortinget har gitt krisepakke til, men også enkeltpersoner og familier i rollen som forbrukere – ikke minst om disse også i tillegg har blitt rammet på annet økonomisk vis som følge av covid-19.

Forbrukerrettighetene våre er til for å beskytte mennesker i en vanskelig situasjon. Det er derfor viktig at lover og regler vi omtaler i dagens debatt, også respekteres i krisetider. Jeg tror derfor vi i denne salen med forbrukerpolitikk som ansvarsområde bør være ekstra påpasselige på vegne av forbrukerrettighetene i fortsettelsen av koronakrisen og i etterspillet av den.

Med de alvorlige ordene vil jeg som saksordfører takke for en god debatt, en debatt som jeg opplever synliggjør hvor viktig forbrukerpolitikk egentlig er. Den omfatter så utrolig mange områder, og den berører alle i samfunnet. Derfor ser jeg fram til at komiteen skal jobbe med å forbedre forbrukerpolitikken vår ytterligere i saker som kommer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, sjå voteringskapittel