Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Forslagsstillarane
viser i forslaget til at dette tidlegare har vore fremja for Stortinget.
I 2015 opplevde
Europa ei historisk stor tilstrøyming av flyktningar og andre migrantar.
Det vart registrert over 1,8 millionar grensepasseringar over Europas yttergrense
i 2015, og det vart registrert over 1,3 millionar asylsøknader i
Europa. Migrasjonen førte til store utfordringar i Noreg og i Europa,
og både Schengen- og Dublin-samarbeidet vart sett under eit betydeleg
press.
I dag er situasjonen
heilt annleis. Migrasjonspresset mot Europa er redusert, men det
er likevel viktig å følgja situasjonen tett og nøye. Som følgje
av den generelt usikre situasjonen i verda er det stor risiko for
auka tilstrøyming av migrantar og asylsøkjarar. Regjeringa sender
difor i desse dagar på høyring eit forslag om ein beredskapsnorm.
Dette er viktig å få på plass dersom situasjonen fort skulle endra
seg og vera årsak til situasjonar der vi ser at innkomsttalet kan
gje store samfunnsutfordringar.
Regjeringa styrer
etter Granavolden-plattforma, som forslagsstillarane også har vore
med på å vedta, og eg er trygg på at dersom situasjonen skulle tilseia
det, og regjeringa finn det nødvendig å fremja dei til dels inngripande
forslaga som forslagsstillarane føreslår, vil nok Høgre kunna støtta
det – slik me tidlegare har gjort.
Innstillinga frå
komiteen er at representantforslaget ikkje vert vedteke, og alle
partia, utanom Framstegspartiet, står bak innstillinga.
Masud Gharahkhani (A) []: Arbeiderpartiet ønsker
en rettferdig og forutsigbar flyktningpolitikk, og i en verden der
70 millioner mennesker er på flukt og 30 millioner er anerkjent
som flyktninger, er vi nødt til å stille oss selv spørsmålet om
hva som er den beste og mest rettferdige flyktningpolitikken. Det
er på den måten vi kan stille opp for flest mulig av de mest sårbare
flyktningene i verden.
Migrasjonskrisen
i 2015/2016 viste oss at asylpolitikken er inhuman, urettferdig
og ikke bærekraftig – inhuman fordi den forutsetter denne dødsveien
over Middelhavet, urettferdig fordi flyktninger i nærområder der generasjoner
går tapt, blir glemt, og ikke bærekraftig fordi asylinstituttet
er på bristepunktet.
Det ble brukt
store ressurser på å returnere dem som ikke hadde rett på beskyttelse,
ressurser som kunne vært brukt på dem med beskyttelsesbehov. Derfor
har Arbeiderpartiet utarbeidet en helhetlig asyl- og flyktningpolitikk,
der vi prioriterer kvoteflyktninger og en forpliktende innsats for
nærområdene gjennom en solidaritetspott – en pott som i tillegg
til det humanitære, nødhjelp, skal bidra til å støtte mottakerlandene
og de millioner av flyktninger som bor der ved å gi mennesker på
flukt muligheten til arbeid og til å kunne skape et verdig liv.
Dette er den mest rettferdige flyktningpolitikken. På den måten
kan vi hjelpe flere av dem som trenger det mest.
I motsetning til
Høyre og Fremskrittspartiet er vi ikke for kvoteflyktninger én dag
og vil skrote hele ordningen dagen etter. Vi holder fast på at kvoteflyktninger er
hovedsporet. Det handler om troverdighet. Det er ikke troverdig
å si at vi skal hjelpe dem der de er, og neste dag kutte i kvoteflyktninger
og bistand, slik Fremskrittspartiet har tatt til orde for, og som
er partiets historie i disse sakene. Forslaget fra Fremskrittspartiet
mangler troverdighet og riktige løsninger.
Fremskrittspartiet
har nå glemt at de har hatt ansvar for norsk innvandringspolitikk
i seks år uten å løfte en finger for å inngå slike tredjelandsavtaler.
Troverdighet er viktig dersom man ønsker å inngå avtaler med andre
land, både for å gjøre flyktningpolitikken mer rettferdig og for
å sikre kontroll ved grensene. Det er ikke noen migrasjonskrise
i dag, men det kan komme i nær framtid, og da trenger vi en helhetlig
flyktningpolitikk. Dette forslaget gir ikke det.
Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Innlegget fra Arbeiderpartiet
var som vanlig godt. De har en god inngang på hva som er riktig
i asylpolitikken. Det som er synd, er at de akkurat har gått inn
for å hente 500 asylsøkere fra Moria og dermed går stikk imot det
innlegget vi nå hørte.
Er det noe asylkrisen
i 2015 lærte oss, er det viktigheten av å være forberedt. Da 31 145
migranter og asylsøkere sprengte både asylrekorder og mottakssystemet
i 2015, hadde vi ikke regelverket på plass.
Akkurat nå er
vi i en bølgedal når det gjelder asylankomster, men ingen vet hvor
lenge dette kommer til å vare. Det er nå vi må få på plass et regelverk
som gir oss tilstrekkelig kontroll over grensene våre i en krise.
Om vi venter til grensene på nytt åpnes eller at andre uforutsette
hendelser igjen fører til en enorm asyltilstrømning, er det for
sent.
Jeg tror det er
stadig flere partier og enkeltrepresentanter som begynner å se hvor
dysfunksjonelt dagens asylsystem er. Forslagene som fremmes i dag,
er i all hovedsak de samme som Fremskrittspartiet fremmet sammen
med Høyre i regjering. Fremskrittspartiet skulle gjerne gått mye
lenger. Vi mener at asylsystemet i seg selv fører til menneskesmugling,
nød og urettferdighet.
Asylordningen
lokker flere ut i lidelse og nød enn den redder, og det er ikke
urimelig å forvente at Høyre fortsatt står for den politikken de
tidligere har fremmet i regjering, og ikke har gjort knefall for
asylaktivister, Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg håper også
vi har andre partier i salen som ser viktigheten av å få kontroll
på asylsystemet før krisen igjen er over oss.
Det er merkelig
at flertallet i denne salen så behovet for å være forberedt i 2015
og bl.a. innførte instruksjonsmyndighet over UNE, men så fort faren
var over og krisen var på tilbakegang, ønsket stortingsflertallet
– med Arbeiderpartiet i spissen – igjen å bli uforberedt ved å fjerne
instruksjonsmyndigheten over UNE. Dette er en uansvarlig framgangsmåte.
Justisminister
Monica Mæland hevdet for noen dager siden at regjeringen arbeider
med enkelte av forslagene som nå fremmes, eksempelvis å gjeninnføre skillet
mellom konvensjonsflyktninger og asylsøkere, som ble fjernet av
Stoltenberg-regjeringen. I så fall bør det være uproblematisk å
stemme for dette i salen i dag. Disse forslagene er allerede utredet
og framsatt tidligere av Høyre og Fremskrittspartiet i regjering,
og både lovforarbeid og prosess er grundig kvalitetssikret.
Det ville være
trist om denne saken også skulle ende som en ny Moria-sak, der Høyre
først inntar et fornuftig og ansvarlig standpunkt og siden gjør
knefall for Kristelig Folkeparti og Venstres liberale innvandringspolitikk.
Jeg vil ta opp
forslagene Fremskrittspartiet fremmer.
Presidenten: Representanten
Jon Engen-Helgheim har tatt opp de forslagene han refererte til.
Heidi Greni (Sp) []: Etter situasjonen vi opplevde
i 2015, med enormt høye ankomsttall av asylsøkere til Europa og
Norge, ble det vedtatt en rekke nødvendige innstramminger i norsk
asylpolitikk. I dag er situasjonen en helt annen enn den var i 2015.
I 2015 var det i gjennomsnitt 2 600 personer som søkte asyl i Norge
hver måned, mens det i 2016 og årene etterpå har vært under 250 per
måned. Disse tallene gjelder asylsøkere som kommer til Norge, og
omfatter ikke relokaliserte og overføringsflyktninger.
Med de siste månedenes
koronasituasjon har ankomsttallene vært betydelig lavere enn dette.
De første ukene etter nedstengning kom det under ti asylsøkere til Norge
per uke. Situasjonen er med andre ord en helt annen i dag enn den
var i 2015 og i 2016.
Et av argumentene
til forslagsstillerne er at Tyrkias president 27. februar 2020 varslet
at landet ikke lenger ville holde flyktninger tilbake fra grensene
mot Europa, og at det er en grunn til å innføre innstrammingstiltak
i Norge nå. I tiden etter Tyrkias varsel er det imidlertid ikke
registrert økte forflytninger over grensen mellom Tyrkia og Hellas,
selv om situasjonen i grenseområdene en periode har vært ustabil.
Ettersom det allerede er gjennomført flere innstrammingstiltak i
utlendingsloven de siste årene og situasjonen ikke tilsier at det
er noe umiddelbart behov for nye tiltak nå, støtter ikke Senterpartiet
forslagene i representantforslaget.
Er det noe Stortinget
har vist stor velvilje og kapasitet til denne våren, er det evnen
til å handle raskt når situasjonen krever det. Både regjeringen
og Stortinget har måttet behandle store saker utrolig kjapt. I 2015
var situasjonen en ganske annen. Da opplevde vi stor tilstrømming
av migranter til Europa og Norge, og regjeringen brukte unødig lang
tid før den reagerte. Det fikk store konsekvenser på bl.a. Storskog.
Det var Stortinget som etter hvert måtte ta ansvar ved å vedta asylforliket.
Vi må unngå at
en slik situasjon gjentas. Senterpartiet mener det er viktig at
regjeringen følger situasjonen knyttet til migrasjon nøye, og at
den kommer raskt tilbake til Stortinget med nye tiltak dersom situasjonen
krever det. Senterpartiet vil i så fall bidra til en rask saksbehandling,
og det har jeg tiltro til at resten av Stortinget også vil gjøre.
Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Det er
helt legitimt for et land å ville ha kontroll på grensene. Det er
også helt legitimt og riktig å diskutere systemer for hvordan vi
skal håndtere asyl- og flyktningstrømmer. Det som ikke er legitimt,
er å diskutere det som om det er forsøket på å hjelpe folk i nød
som er dysfunksjonelt, og at det ikke er krigen og forfølgelsen
i seg sjøl som gjør dette dysfunksjonelt. Det vil det alltid være.
Det er umulig å gjøre krig forutsigbar. Hadde det enda vært så vel
at det hadde vært mulig å gjøre situasjonen sånn at vi visste på
forhånd akkurat hvordan vi skulle håndtere den, og f.eks. hvor mange
som ville bli flyktninger. Det er flere representanter her i salen
som diskuterer dette som om det var sånn. Dessverre er det ikke
sånn.
Hvor skal i så
fall flyktningene gjøre av seg? Jeg registrerer at de fleste her
mener at det er helt greit at et lite land som Libanon, med vel
fire millioner innbyggere, skal ha en og en halv million flyktninger,
og at det skal være helt greit bare de får litt penger fra andre
land. Mens her hos oss ble det omtalt som en stor krise da det kom
litt over 30 000. Ja, det ble vanskelig, og det var jo fordi regjeringen
satt passiv. SV ba om krisemøte i Stortinget i august, Røde Kors
satte krisestab, mens regjeringen presterte til og med å legge fram
et budsjett i oktober med kutt på disse områdene – i en situasjon
som var kritisk.
Så ja, det er
behov for å gå gjennom beredskapsbestemmelsene, og det er det så
vidt jeg vet en høring om nå. Jeg håper stortingsflertallet nå ikke
tas av den samme panikken som i 2015, da de ble med på innstramminger
som hemmer integreringen. Alle er interessert i at man ikke skal
ta imot asylsøkere eller flyktninger som ikke har grunnlag for det.
Det er alle enige om. Men det vi gjør i sånne situasjoner, kan ikke
bidra til å hemme integreringen, og det var noe av problemet med
forslagene som ble vedtatt av et flertall, bortsett fra av SV og
Miljøpartiet De Grønne, den gangen.
Det er viktig
at vi har systemer som kan håndtere store svingninger, men de må
gjennomgås på en saklig og rolig måte, sånn at vi ivaretar rettssikkerheten
og at enkeltsaker ikke blir politisert, som de ble under flyktningkrisen,
da man hadde instruksjonsmyndighet over UNE. Jeg er veldig glad
for at Stortinget fjernet den.
Vi avviser selvfølgelig
dette forslaget. Vi avviser ikke å gå inn i diskusjoner om eventuelle
beredskapsbestemmelser, men de må være hensiktsmessige og ivareta rettssikkerheten.
Det er viktig, for dette er saker som krever en høy grad av rettssikkerhet,
og Norge bør være et land som ivaretar det.
Statsråd Monica Mæland []: I 2015 opplevde Europa
en historisk tilstrømning av flyktninger og andre migranter. Tall
fra Eurostat viste at det ble registrert over 1,3 millioner asylsøknader
i Europa. I Norge ble det registrert i overkant av 31 000 asylsøknader.
Migrasjonssituasjonen førte til store utfordringer for Norge og
Europa, og både Schengen- og Dublin-samarbeidet ble satt under betydelig
press.
For å håndtere
asylkrisen fremmet regjeringen i 2016 en rekke innstramningstiltak
for Stortinget. Forslagsstillerne ønsker at de forslagene som ble
nedstemt, nå skal tas opp igjen og innføres. For meg blir det avgjørende
om det er behov for å innføre tiltakene på det nåværende tidspunkt.
Når vi sammenligner
migrasjonsbildet i dag med ankomsttallene fra 2015, er det åpenbart
at dagens situasjon er en helt annen. Ankomsttallene til Norge og
Europa er i dag veldig lave. Antall asylsøkere til Norge har stort
sett ligget på under ti siden mars/april. Når det er sagt, vil jeg
understreke at Norge følger utviklingen på grensen mot Tyrkia nøye.
Etter at Tyrkias president 27. februar i år varslet at landet ikke
lenger ville holde flyktninger tilbake fra grensen mot Europa, har
det over tid ikke blitt registrert noen økte forflytninger over grensen
mellom Tyrkia og Hellas, selv om situasjonen i grenseområdene i
en periode har vært ustabil. Tyrkisk grensevakt patruljerer farvannene
som blir brukt til irregulære overfarter, og avskjærer i stor grad
disse.
Jeg ser per nå
ikke at det er nødvendig å gjeninnføre de til dels inngripende innstramningstiltakene
som forslagsstillerne foreslår, og som regjeringen foreslo som følge
av den veldig spesielle migrasjonssituasjonen vi hadde i 2015. Regjeringen
vil følge utviklingen tett, og vi fremmer de forslag vi finner nødvendig
for Stortinget, dersom det er behov for det. Jeg nevner i den sammenheng
at vi nylig har sendt på høring et forslag om ny beredskapshjemmel
for å begrense store asylankomster. Dersom en slik situasjon oppstår,
kan vi begynne å gi asylsøkere som har behov for beskyttelse, men
som ikke er konvensjonsflyktninger, en tillatelse på mindre gunstige
vilkår enn ellers.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Masud Gharahkhani (A) []: I dette forslaget tar Fremskrittspartiet
også opp initiativ til tredjelandsavtaler. Det er verdt å merke
seg at i løpet av seks år i regjering klarte ikke Fremskrittspartiet
å få på plass slike avtaler. Det jeg da ikke snakker om, er returavtaler eller
avtaler Europa har med Tyrkia. Norge har jo ikke en direkte avtale
med Tyrkia, og heller ikke med enkeltland, der man kan henvise asylsøkere
som kommer til norsk grense, til trygge tredjeland utenfor Schengen uten
å realitetsbehandle asylsøknaden deres.
Jeg vet at statsråden
ikke kan svare på hva Fremskrittspartiet drev med i regjering, det
tror jeg ikke Fremskrittspartiet klarer selv engang. Det jeg ønsker
å stille spørsmål om, er hva regjeringen egentlig har gjort, og
om regjeringen har tatt initiativ til slike avtaler. Om ja – hvorfor
har det ikke da kommet på plass slike avtaler?
Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan, som representanten
sier, ikke svare for hva de før meg har gjort. Fra jeg kom inn i
departementet 24. januar, har ikke situasjonen vært slik at vi har
forhandlet fram denne typen avtaler. Vi har jo hatt et Europa og
en verden som har vært rammet av korona, med stengte grenser og
stengte luftrom, der dette arbeidet rett og slett ikke har vært
mulig å prioritere.
Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg kan forsikre om
at Fremskrittspartiet da vi satt i regjering, jobbet for slike avtaler.
Det er mulig å få til slike avtaler, og Arbeiderpartiet bør bestemme
seg for om de er for slike tredjelandsavtaler.
Men det var ikke
det jeg tok replikk for. Det ble nevnt i innlegget fra statsråden
noe om behovet for å innføre til dels inngripende tiltak. Det var
da flyktningkrisen var på hell, at man ønsket å innføre dette sist.
Det denne våren har lært oss, er at det er aller best å være forberedt
når noe skjer. Det å komme på etterskudd fordi man ikke klarer å
forutse alt, er krevende, og når vi har den erfaringen vi har, burde
man jo bruke en rolig periode til å forberede seg til neste bølge,
som de aller fleste eksperter mener vil komme.
Da lurer jeg veldig
på: Hva er det som er grunnen til at regjeringen ønsker å vente
til det er for sent, til krisen står på døren, før man ønsker å
iverksette tiltak som man vet må til i en slik situasjon?
Statsråd Monica Mæland []: Jeg er helt enig i at
det er viktig å være forberedt, selv om Stortinget jo de siste månedene
har vist at de gjerne kan jobbe både raskt og grundig når det er
nødvendig. Det er veldig bra.
Det er jo slik
at regjeringen i sin tid fremmet disse forslagene, men den fikk
ikke flertall i Stortinget. Det flertallet har ikke endret seg,
og etter at denne saken ble nedstemt i Stortinget, samlet fire partier
seg på Granavolden med den erfaringen man hadde fra 2015, og ble
enige om en plattform. Den plattformen er det regjeringen styrer
på.
Karin Andersen (SV) []: Asyl- og flyktningpolitikken
handler jo om forhold på en måte utenfor vår kontroll og er veldig
uforutsigbar, selvfølgelig, særlig for dem det gjelder, men også
for land rundt. Da har jo verden laget et skjørt nettverk av sivilisasjon,
som er FNs konvensjoner og hvordan vi skal håndtere slike situasjoner.
Det er viktig at land som Norge, spesielt nå som vi ønsker sete
i Sikkerhetsrådet, slår ring om denne veldig svake veven av sivilisasjon
som dette er, og følger FN både når det gjelder å ta imot kvoteflyktninger
og det systemet, og også når det gjelder fortolkningen av asylretten,
f.eks. dette med retur til tredjeland, altså at man ikke har videre
retur til forfølgelse osv. Kan statsråden forsikre om at de endringene
som kan komme fra regjeringen på dette området, holder seg innenfor
disse bestemmelsene?
Statsråd Monica Mæland []: Jeg er ikke helt sikker
på om jeg skjønner spørsmålet, for svaret på det er at ja, selvsagt,
vi forholder oss til internasjonale konvensjoner. Vi forholder oss
til asylretten. Vi returnerer til trygge tredjeland. Det er en del
av Dublin-forordningen, som representanten selvsagt kjenner godt. Hvis
man kommer fra et trygt tredjeland, har man ikke krav på å få behandlet
asylsøknaden sin her. Da skal man tilbake til det tredjelandet og
få den behandlet der.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) []: Det er kort tid i en sånn
replikkveksling. Problemet her er jo definisjonen av hva som er
«et trygt tredjeland». Det er det som er hele saken hvis man returnerer.
Det ble jo gjort hasteendringer i utlendingsloven som fjernet f.eks.
det som sto der før, nemlig at du måtte ha mulighet til å søke asyl
i det landet du ble returnert til. Det fjernet stortingsflertallet
høsten 2015 over en helg, uten høring, uten behandling i det hele
tatt. Det mente FN var i strid med forpliktelsene, likeens som de
mente at det er i strid med våre forpliktelser å fjerne rimelighetsvilkåret, som
også flertallet har gjort. Det er Norge det eneste landet som har
gjort, og er det eneste landet i Europa som returnerer familier
til internflukt i Kabul f.eks. Det er grunnen til at jeg stiller
disse spørsmålene. For når man skal returnere til et tredjeland,
handler det ikke bare om at man i det landet kanskje ikke blir forfulgt
for det man har gjort, men at man også kan risikere at det landet
returnerer til et tredjeland som forfølger deg.
Grunnen til at
dette ble veldig aktuelt under flyktningkrisen sist, var at EMK
hadde dømt Russland for å ha returnert asylsøkere til Syria og Assads
regime. Allikevel mente altså flertallet her at det var greit å
returnere syrere til Russland uten asylbehandling her. Så har jo mange
av de sakene måttet bli behandlet i ettertid.
Det er derfor
jeg er veldig obs på dette nå når man skal lage beredskapsbestemmelser,
som jeg er enig i at man må ha, for man kan ha behov for å ha noen
andre bestemmelser i krisetider. Men da må man holde seg klart innenfor
retten, for det er fatalt hvis man gjør feil, slik som det ble sagt
i forrige debatt. Det er også viktig at man ikke faller i den fella
at man ved de endringene man gjør, hemmer integreringen. Det er
det man gjør hvis man f.eks. nekter folk å få lov å være sammen
med familien sin. Jeg tror egentlig alle burde skjønne at det er vanskelig
å samle hodet sitt om integrering og språkopplæring og slike ting
hvis du er redd for ikke å få lov til å være sammen med barna dine
eller ektefellen din.
Jeg frykter at
vi er i den fella om igjen, og at det er det som kommer til å skje:
at det ikke er tiltak for å hindre noen som ikke trenger beskyttelse,
men at man prøver en sånn skremmepolitikk for at her skal det være
så vondt og vanskelig å komme, for her får du ikke lov til å være
sammen med familien din, og at det skal skremme vekk også dem som
er reelle asylsøkere.
Votering, sjå voteringskapittel
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.