Presidenten: Etter
ynskje frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
verta gjeve anledning til replikkordskifte med inntil tre replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Verdas
helseorganisasjon erklærte 11. mars at utbrotet av sjukdomen covid-19
utgjer ein pandemi og er alvorleg for den internasjonale folkehelsa.
Dagen etter, 12. mars, avgjorde regjeringa å innføra ei rekkje restriksjonar
for landet vårt. Handteringa av covid-19-epidemien må leggjast opp
på ein slik måte at me til kvar tid har kontroll på smittespreiinga
og har god helseberedskap til eiga befolkning.
Gjennom avgjerda
av Kongen i statsråd tre dagar seinare, dvs. 15. mars i år, vart
det innført strenge avgrensingar for utlendingars rett til å reisa
inn i Noreg. Noreg har kontroll på smitta per dags dato, men covid-19
vil framleis vera ein trussel mot folkehelsa fram til det er tilstrekkeleg
immunitet i befolkninga, eller det ligg føre ein vaksine.
Innreiserestriksjonar
er eit meir inngripande tiltak enn f.eks. bruk av ekstra karantene,
men det er betydeleg enklare å handheva. I tillegg til å avgrensa
talet på tilreisande vil det minska den generelle personmobiliteten
i samfunnet og dermed også smittespreiinga. Difor er innreiseavgrensingar
å føretrekkja.
Dei europeiske
landa som deltek i Schengen-samarbeidet, har etter oppmoding frå
EU innført strenge avgrensingar i tredjelandsborgarars rett til
innreise. I tillegg har mange Schengen-land innført restriksjonar
på tilgangen til innreise over dei indre grensene i EU. Regjeringa
har signalisert at det frå norsk side vil skje ei gradvis oppmjuking,
men meiner samtidig at det er behov for å vidareføra bruk av innreiserestriksjonar
i ei tid framover. Innreiserestriksjonane har til no vore regulert i
ei forskrift, den såkalla bortvisningsforskrifta, med grunnlag i
smittevernlova. Forslaget i proposisjonen vi vedtek i dag, er ei
mellombels lov om innreiserestriksjonar for utanlandske borgarar
av omsyn til folkehelsa.
Tilrådinga frå
komiteen vert fremja av ein samla komité, med unntak av § 2 første
ledd bokstav b og § 6 tredje ledd andre punktum. Framstegspartiet
og Sosialistisk Venstreparti har eigne merknader og forslag i saka,
og eg reknar med at dei vil gjera greie for forslaga sine sjølve.
Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Vi har vært gjennom
en veldig vanskelig tid, og det er all mulig grunn til både å berømme
regjeringen og vise forståelse for alle de vanskelige avveiningene
som har blitt gjort, og alle de vanskelige vurderingene av hva man
skal innføre restriksjoner på og ikke. Det kommer sikkert til å bli
debattert i veldig lang tid framover hva som var rett og galt, men
mye har i hvert fall blitt gjort riktig.
I denne saken
er Fremskrittspartiet uenig i regjeringens beslutning om at man
skal unnta asylsøkere fra innreiserestriksjonene. Det kommer ikke
mange asylsøkere i dag, det er helt riktig – de siste tre ukene
har det vel kommet rundt 30 – men i den perioden vi er inne i, er kostnadene
mye høyere per asylsøker. Vi har vært gjennom en periode hvor vi
har vært nødt til å sørge for tilstrekkelig beredskap for egne innbyggere,
som også foregående taler var inne på. Vi vet at man på mottakssenteret
har et fullt utstyrt legesenter som kunne vært satt av til annen
beredskap, og vi vet også at på grunn av smittevernrestriksjoner
og karantenebestemmelser må UDI nå utvide mottakskapasiteten betraktelig,
i en periode hvor det kommer veldig få asylsøkere, noe som er meget
kostnadskrevende.
Hvis vi ser lite
grann på hva dette egentlig koster oss i livsløpskostnader på dem
som kommer i en normal situasjon, så vil de rundt 30 som har kommet
på tre uker gjennom denne perioden, gjennom en dyp økonomisk krise
for landet, påføre nasjonen anslagsvis livsløpskostnader på rundt
325 mill. kr. Det er mye penger. Det er penger vi burde ha unnlatt
å pådra oss i en dyp økonomisk krise.
Asylsøkere som
kommer til grensen i Norge, har i nesten samtlige tilfeller vært
gjennom en lang rekke trygge land, som de både kunne og burde ha
søkt om beskyttelse i, eller hvor de har hatt beskyttelse. Da er
det ikke sånn at det vil være et grovt brudd på verken internasjonale
forpliktelser eller andre konvensjoner å nekte behandling av asylsøknader
i en sånn unntakssituasjon som man nå har vært i. Det vil faktisk
være et helt galt signal å gi at man unntar asylsøkere fra innreiserestriksjoner
når alle andre innbyggere har måttet ofre svært mye, og de aller
fleste har fått sine rettigheter krenket. Da bør det også gjelde
for alle, for å gi et signal som folk vil oppfatte som rettferdig.
Med det vil jeg
ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Jon Engen-Helgheim har teke opp det forslaget han refererte til.
Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): SV er glad
for at regjeringen står på at mennesker som søker beskyttelse fra
krig, og som har ofret alt, også skal kunne slippe gjennom grensene
sjøl når det er en pandemisituasjon. Så det er jeg veldig glad for:
at regjeringen har stått på det og ser at det er et hensyn som er nødvendig
å ta, også i en slik krisesituasjon. Det er altså fullt mulig å
ha folk som kommer fra utlandet, i karantene. Og ja, det er nok
mange som har ofret mye i dette landet, men det er ikke sånn at
det har vært en lidelseshistorie for alle, så jeg tror vi skal tone
det litt ned.
SV har ment at
vi nå burde åpne for at de som har fått opphold i Norge gjennom
familiegjenforening, skulle få komme inn etter disse nye bestemmelsene.
Jeg regner med at det er mange flere enn meg som har fått alle disse
henvendelsene fra familier som er splittet, og som må bo hver for
seg veldig lenge, der det er fullt mulig for folk å reise inn og
gå i karantene og ikke skulle utgjøre noen smitterisiko i det hele
tatt.
Retten til familie
og retten til fri bevegelse er også menneskerettigheter, og det
skal vesentlige og tunge grunner til for at de blir satt til side.
Vi mener at det er liten grunn nå til å fortsette med å unnta tredjelandsborgere
som har fått innvilget søknad om familiegjenforening, fra innreiseforbudet.
Så er det et par
andre punkter som vi har stilt oss kritisk til. Det ene er at man
kan se bort fra at vedtaket om bortvisning skal være skriftlig.
Det har noe å gjøre med at man skal kunne klage på en sak, og det
er veldig vanskelig å klage på en sak hvis det ikke er noe skriftlig
å forholde seg til. Det er et rettssikkerhetsproblem, og det håper
jeg statsråden kanskje kan si litt om, for sjøl i krisesituasjoner
er det viktig at man har orden på slike ting.
Det andre er om
det er behov nå for uten noe annet enn gjennom en hastelov å vedta
at det er andre enn politiet som skal ha myndighet til å utvise.
Det mener vi ikke er utredet godt nok. Det er ganske alvorlig ting
å gi politimyndighet til bl.a. militæret. Det mener SV at i så fall
burde ha vært utredet på en grundigere måte, så Stortinget også
hadde fått muligheter til å ha en grundigere behandling, muligheter
til å ha høringer osv., for å kunne gjennomføre en så gjennomgripende
endring.
Derfor tar jeg
opp forslaget fra SV som er fremmet i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har teke opp det forslaget ho refererte til.
Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for at komitéflertallet
støtter den foreslåtte loven om innreiserestriksjoner som er knyttet
til håndteringen av covid-19-pandemien.
Jeg vil understreke
at selv om det i proposisjonen er foreslått at loven skal gjelde
ut oktober, er det på ingen måte sikkert at det blir behov for innreiserestriksjoner helt
fram til denne datoen. Lovforslaget sikrer imidlertid at visse restriksjoner
kan fastholdes dersom det faktisk viser seg å være nødvendig.
Regjeringen har
stor forståelse for de vanskeligheter disse restriksjonene medfører,
både for privatpersoner, for næringslivet og for kulturlivet. Derfor
har vi gradvis myket opp innreiserestriksjonene som ble innført
i mars. Fram til nå er det bare noen begrensede kategorier som har
fått innvilget søknad om familiegjenforening, og som har fått rett
til innreise. Med grunnlag i de helsefaglige vurderingene gjøres
det nå fortløpende vurderinger med hensyn til å åpne ytterligere
opp. Statsministeren vil allerede på pressekonferansen senere i
dag komme med nyheter om dette.
Flere europeiske
stater legger nå opp til å heve restriksjonene på indre grenser,
før det deretter planlegges for en felles oppmykning overfor reisende
fra tredjeland. Vi har ofret mye for å ha kontroll i Norge, og vi
ser at denne innsatsen har gitt resultater. Vi er derfor opptatt
av å foreta en kontrollert og gradvis lemping i innreiserestriksjonene.
I proposisjonen
har vi foreslått at hovedreglene om hvem som kan reise inn i Norge,
fastsettes i lov, men at nærmere regler kan gis i forskrift. Det
vil gi fleksibilitet til å justere reglene i tråd med smitteutviklingen.
Det er viktig at vi åpner opp steg for steg, slik at vi kan evaluere oppmykningen
vi gjennomfører, og deretter vurdere om det er grunnlag for ytterligere
oppmykning.
Som en del av
det europeiske fellesskapet ønsker Norge å samordne prosessene med
dem som skjer i øvrige EU- og Schengen-land. Det må imidlertid skje
gradvis og i det tempoet smittesituasjonen tillater. Ikke alle land
kan gå like fort fram, og framover må vi derfor se på noen ulikheter
fra land til land, avhengig av smittesituasjonen.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, sjå voteringskapittel