Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vert det
– innafor den fordelte taletida – gjeve høve til inntil seks replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder og
ordfører for saken): Som presidenten har redegjort for, behandler
vi nå et representantforslag fra Senterpartiet der det fremmes en
rekke forslag som skal styrke de ideelle aktørenes innslag i spesialisthelsetjenesten.
Jeg regner med at forslagsstillerne vil gjøre rede for disse forslagene.
Jeg viser også
til helseministerens svar til komiteen i forbindelse med denne saken,
der han bl.a. peker på Granavolden-plattformen, der det står at
regjeringen vil styrke ideell virksomhets rolle som leverandør av
helse- og omsorgstjenester. Som et ledd i denne styrkingen har regjeringen
i statsbudsjettet for 2020 satt seg som mål å doble de ideelles
andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt
i kostnader. Helseministeren mener slik sett at forslagene som fremmes
i denne salen, er godt ivaretatt.
Ideelle aktører
er en viktig del av norsk helsetjeneste og bidrar på flere ulike
områder. Kristelig Folkeparti er glade for den viktige satsingen
på ideelle aktører som regjeringen nå gjennomfører, og de ambisiøse
målene som er satt for ideelle aktørers bidrag til en mangfoldig
helsesektor. Det skjer mye på dette feltet for tiden.
I 2019 ble de
regionale helseforetakene bedt om å inkludere ideelle aktører i
sitt plan- og utviklingsarbeid. Ideelle aktører driver omtrent halvparten
av tilbudene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Et mangfold
av aktører bidrar til innovasjon og utvikling, og det er det viktig
å beholde. Jeg er derfor glad for det brede flertallet som ser verdien
av og behovet for ideelle aktører. At flere enn regjeringspartiene
verdsetter de ideelle aktørenes bidrag i helsetjenesten, er viktig
for utviklingen.
Da vi tidligere
i år behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan, ble det enstemmig
vedtatt at de ideelle aktørene skal være en del av helsefellesskapene
også. Denne våren har regjeringen åpnet for å reservere konkurranse for
ideelle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Dette er en utvikling
som jeg gleder meg over.
Det kan være vanskelig
å vite hva som er en ideell virksomhet, eller hvordan den skal defineres.
Også under koronakrisen har vi sett at ideelle aktører innimellom
dessverre faller mellom to stoler. Jeg vet at Virke har foreslått
et register over ideelle virksomheter. Jeg ser potensialet for og
nytteverdien av et slikt register.
Regjeringen har
gjort mye godt arbeid for å styrke ideelle aktørers plass i aktørmangfoldet
i norsk helsevesen. Det gode arbeidet ser jeg fram til skal fortsette
videre, og ønsker alle gode krefter som er opptatt av gode vilkår
for ideelle virksomheter, med på dette viktige arbeidet.
Tellef Inge Mørland (A) []: Dette representantforslaget
er med på å løfte betydningen av det arbeidet som gjøres av ideelle
aktører i spesialisthelsetjenesten vår. Gjennom mange tiår har de
ideelle bidratt til det helsevesenet vi har i dag. Jeg tror vi må
innrømme at de i en god del tilfeller utløser en frivillighet utover
det det offentlige klarer å mobilisere.
De har også vist
vei på flere felter. Gode eksempler på det finner vi innenfor rehabilitering
og ikke minst rusomsorg. Rusomsorgen vi har i Norge i dag, hadde
ikke vært der den er i dag, hvis ikke det hadde vært for de ideelle
aktørene. Vi er fortsatt ikke i mål på det feltet, men en del av
svaret på hvordan vi skal komme oss nærmere det målet, handler selvfølgelig
om å få også de ideelle med på laget videre – gjerne ideelle som
har drevet med dette lenge, som Blå Kors, som har bygd opp viktig kunnskap
og forskning på feltet som vi har nytte av som samfunn.
Arbeiderpartiet
stiller seg i dag bak forslaget som vil bidra til at ideell sektor
på helsefeltet vil kunne se lyst på framtiden, med en tydelig målsetting
om å øke bruken av ideelle aktører, gjerne som en erstatning for
kommersielle aktører.
Også ideell sektor
på dette feltet står overfor en del utfordringer. Det gjelder f.eks.
koronakrisen, der vi har fått tilbakemeldinger om at regjeringens
ordninger ikke har truffet godt nok. Det gjelder spørsmålet om privatisering
gjennom ordningen med fritt behandlingsvalg. Der er jeg bekymret
for at man enten får en skvising av ideelle, eller at de må dumpe
prisene så mye at det går på bekostning av kvalitet og/eller bærekraftig
langsiktig drift.
Som også er kommentert
i innstillingen, anfører Virke at fritt behandlingsvalg fører til
at private ideelle tilbydere taper kampen mot private kommersielle
tilbydere. Vi ser også eksempler på at ideelle aktører blir kjøpt
opp av kommersielle etter at de har vunnet anbud. Det er en utvikling
Arbeiderpartiet er veldig skeptisk til.
Da komiteen behandlet
saken, understreket vi fra Arbeiderpartiets side de ideelles behov
for langsiktighet. Skal ideelle kunne satse, bygge opp kunnskap
og få gode fagfolk, trenger de også langsiktighet.
Dette er et positivt
representantforslag som synliggjør de ideelle aktørene som en viktig
del av vårt helsevesen. Jeg tror at deres rolle ikke kommer til
å bli mindre viktig i framtiden. Derfor er jeg glad for at det er
en ganske bred, tverrpolitisk enighet her i dag om at vi skal fortsette
å løfte dem og det bidraget de gir for at vi skal ha et helsevesen
i verdenstoppen.
Med det tar jeg
opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Tellef Inge Mørland har teke opp dei forslaga han refererte til.
Camilla Strandskog (H) []: For Høyre er det et prinsipp
at vi skal ha en sterk offentlig finansiering av befolkningens helsetjenester,
men at tilbudene godt kan leveres av private og ideelle. Det er
et selvstendig poeng å styrke mangfoldet av tilbydere – også innen spesialisthelsetjenesten.
Dette er noe de
borgerlige partiene har til felles, og derfor var også en styrking
av de ideelle virksomhetenes rolle helt sentralt i Granavolden-plattformen.
Regjeringen satte seg der et mål om å doble de ideelles andel av den
samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. Dette er et ambisiøst
mål, og det er allerede iverksatt mange tiltak for å sikre dette.
Det har vært gitt oppdrag om å styrke bruken av de ideelle spesialisthelsetjenestene gjennom
å reservere konkurranser og inkludere dem i plan- og utviklingsarbeid.
Og nå skal de regionale helseforetakene også gjøre rede for utviklingen
i bruk av de ideelle, og statsråden har opplyst at han vil informere om
denne utviklingen i de årlige budsjettprosessene – og dersom det
er behov, vil det iverksettes flere tiltak.
Det gjøres med
andre ord mye for å styrke de ideelle i spesialisthelsetjenesten,
og forslagene som ligger på bordet her, er allerede godt ivaretatt
i regjeringens planer og arbeid.
Forslaget om å
fjerne ordningen med fritt behandlingsvalg vil derimot ikke være
med på å styrke de ideelles posisjon – snarere tvert imot. Målet
med fritt behandlingsvalg er å redusere ventetidene, øke valgfriheten
og sørge for at den kapasiteten som allerede finnes der ute, brukes
mest mulig effektivt og blir tilgjengelig for alle – også dem som
ikke kan betale for det selv. Det er i seg selv en verdi som gjør
at vi bør utvide ordningen med fritt behandlingsvalg heller enn
å avvikle den.
I dag står dessuten
de ideelle for en betydelig andel av de tjenestene som leveres gjennom
denne ordningen, og en fjerning av fritt behandlingsvalg, slik forslagene
her tar til orde for, vil i realiteten svekke de ideelles virksomhet.
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: For Fremskrittspartiet
er det viktig å ta i bruk all kapasitet i Helse-Norge, både private
og offentlige institusjoner. Det er viktig at pasientene selv kan
velge hvilken institusjon de vil bli behandlet ved, og offentlig
finansiering må følge med. Det må følge med pasienten enten valget blir
behandling ved offentlig eller ved privat sykehus. Dette vil gjøre
at helsekøene reduseres, i tillegg til at pasienter får økt valgfrihet
og mulighet til å bestemme selv hva som er best for seg og sin behandling.
Det er etter mitt syn helt meningsløst å skille på om den private aktøren
er kommersiell eller ideell. Det eneste som betyr noe, er at innbyggerne
våre får den helsehjelpen de har behov for.
Det er et faktum
at fritt behandlingsvalg vil gi pasienter mulighet til å få gjennomført
behandling der ventetiden er kortest. Det er ikke til å legge skjul
på at den ledige kapasiteten hos landets behandlingssteder vil variere
fra sted til sted. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet at
offentlige og private helsetjenester likebehandles både juridisk
og økonomisk. Dette vil særlig være viktig dersom de reelt sett
skal kunne konkurrere på like vilkår.
Fremskrittspartiet
mener at tryggheten og valgfriheten til pasientene må stå i sentrum.
Derfor er det viktig at pasienter som har fått innvilget en bestemt
helsetjeneste av det offentlige, skal ha rett og mulighet til å velge
hvilken tjenesteleverandør de ønsker å benytte seg av. Det er et
paradoks at de samme partiene på venstresiden som er opptatt av
å styrke private ideelle aktører, også er de samme partiene som
ønsker å avvikle fritt behandlingsvalg. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmer
nå forslag om ikke å kjøpe flere tjenester av private aktører, men
i et annet forslag foreslår de at det offentlige må kjøpe minst
10 pst. av tjenestene sine av ideelle aktører. Det er en selvmotsigelse
som ikke lar seg forklare.
Fritt behandlingsvalg
ble innført av hensyn til pasientene. Fritt behandlingsvalg vil
for pasienter redusere ventetiden, øke valgfriheten og stimulere
de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Over 300 000 pasientavtaler
har blitt utsatt som følge av covid-19-pandemien. Fremskrittspartiet
mener det er meningsløst å utsette pasientavtaler samtidig som det
er ledig kapasitet hos private aktører. Derfor har vi i revidert
nasjonalbudsjett fått inn 600 millioner friske kroner til mer kjøp
av tjenester hos private leverandører for å få ned helsekøene.
Vi vil alltid
kjempe for pasientenes rett til å velge behandlingssted selv. For
oss betyr det mye mer at pasientene får god helsehjelp enn hva leverandøren
heter.
Kjersti Toppe (Sp) []: Ideell sektor utgjer ein veldig
viktig del av norske velferdstenester. Ideelle aktørar er no sårbare
for ein politikk for auka bruk av konkurranse og anbod i helsetenestene,
i tillegg til reglane i EØS-avtalen og snevert handlingsrom. Det trengst
eit forsvar mot sterke kommersielle interesser som ønskjer seg tilgang
til det dei ser på som nye marknader i norsk velferd, som går ut
over ideell sektor. Det er nødvendig med ei sterk politisk prioritering
om ideell sektor skal halda fram å spela ei viktig rolle i norske
velferdstenester, og det er bakgrunnen for forslaget, med opphavleg
åtte forslag for å styrkja dette området. Å avvikla reforma fritt
behandlingsval er eit første steg.
På rusfeltet har
ideelle aktørar spelt ei historisk viktig rolle og har utvikla sterke
fagmiljø, men her er problemet intern finansiering av sjukehusa,
som i dag gir eit insitament til å gjera alt i eigen regi og ikkje
nytta seg av ideelle tilbod. Vi føreslår i dag å endra på denne
typen finansiering. Fleire stader har helseføretak tatt over oppgåver
frå ideelle aktørar, som tilfellet med Bergensklinikken. Senterpartiet
meiner at helseføretaka må varsla departementet om utvikling som
kan trua sjølvstendet til ideelle kontraktspartnarar. Tverrfagleg
spesialisert rusbehandling er ein viktig del av tenesta og drifta
til fleire av dei større ideelle aktørane. Difor er desse strategisk
viktige for utviklinga av heile ideell sektor.
Ideelle aktørar
har òg gjort mykje arbeid med å byggja opp det tverrfaglege spesialiserte
rehabiliteringstilbodet. Her står ideelle for den største delen
av sektoren, men også her ser ein tendensar til at ideell sektor
vert kjøpt opp av større kommersielle føretak som ofte er eigde
av oppkjøpsfond. I Helse Midt-Noreg har 20 pst. av døgnplassane
innan spesialisert rehabilitering skifta frå ideell til kommersiell
leverandør fordi den kommersielle leverandøren kjøpte opp den ideelle
tenesteytaren undervegs. Samtidig vert altså store oppgåver på rehabiliteringsfeltet
overførte til kommunane. Senterpartiet meiner at dei regionale helseføretaka
ved kontraktsinngåing må stilla krav om at ein ikkje kan skifta
driftsform frå ideell til kommersiell undervegs.
Alle helseføretak
er no pålagde å laga strategiar for ideell vekst. Problemet er at
dei siste strategiane til no ikkje har vore tydelege nok. No har
regjeringa varsla eit mål om å dobla dei ideelle sin del av den
samla helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader. Det
er vi positive til. Men vi meiner at dette må speglast i strategiplanane
til dei regionale helseføretaka. Difor føreslår vi det. Vi føreslår
òg at ideelle sjukehus må få moglegheit til større opptaksområde.
Så ber vi om ein plan med både kortsiktige og langsiktige tiltak
for å auka bruken av ideelle aktørar.
Med det tar eg
opp forslaga frå Senterpartiet.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Nicholas Wilkinson (SV) []: SV vil at hver eneste
krone som sendes til velferd, skal gå til velferd, ikke til profitt.
Offentlige midler skal gå til brukerne, ikke til privat profitt
for bedriftseiere og investeringsfond i skatteparadiser.
I mange debatter
vil høyrefolk viske ut forskjellen mellom kommersielle private og
ideelle private til bare «private». I denne debatten viser høyrepartiene
sitt eget ansikt. Ideelle bruker velferdskronene våre til dem som trenger
det mest. Kommersielle selskaper bruker pengene som skulle gå til
barn og eldre, til profitt. Noen aktører har prøvd å bruke systemet
for egen vinning. De har fått oppdraget som ideelle, men har endret
til kommersiell aktør etter at kontrakten er blitt undertegnet.
Vi foreslår at
aktøren ikke kan endre driftsform fra ideell til kommersiell underveis
i kontraktsperioden. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti har sagt at de ikke vil stemme for dette forslaget. Det virker
underlig.
Velferden vår
er ikke til for å tjene penger, den er til for å tjene folk. Når
det offentlige betaler private aktører for å levere en tjeneste,
må også det offentlige stå fritt til å bestemme hvordan disse pengene
brukes. Ideelle private aktører taper ofte i konkurransen mot kommersielle
aktører. Å sette fornuftige rammer for kommersielle selskaper vil
derfor også bidra til et større mangfold med ideelle aktører. Derfor
foreslår vi at regjeringen skal lage en plan for å øke bruken av
ideelle aktører, som erstatning for kommersielle aktører, i hele
bredden av helse- og omsorgstjenesten.
Dagen er her.
Vil høyrepartiene stemme for ideelle, eller vil de stemme for mer
profitt til enkeltpersoner, betalt av penger som skulle gå til barn
og eldre? SV stemmer for at pengene alltid skal gå til velferd,
ikke profitt.
SV vil stemme
for alle forslagene vi er med på, men vi vil også stemme for forslag
nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Tina Shagufta Munir Kornmo (V) []: I Venstre er vi
opptatt av en sunn og fornuftig deling av arbeidsoppgaver mellom
det offentlige og ideelle aktører. Fra 2013, med ny, borgerlig regjering,
satte vi derfor i gang arbeidet for å hindre nedleggelser av små
ideelle tilbydere gjennom krav i samarbeidsavtalen. Vi har spilt
en sentral rolle for å finne en løsning på de historiske pensjonsforpliktelsene
som hindret like konkurransevilkår for ideelle og private aktører
i anbudskonkurransene. Det er ingen tvil om at en rekke ideelle
aktører nærmest lå med brukket rygg i 2013, da de fikk en svært
viktig redningspakke gjennom kjøp av flere behandlingsplasser. I
dag blomstrer mangfoldet.
Vi i Venstre tror
at både offentlige, private og ideelle aktører er viktige i helse-
og omsorgssektoren. Bare slik kan vi møte de store utfordringene
som venter oss i framtiden. Vi har lovet og levert bedre betingelser
for ideelle organisasjoner, og i deres frihet får vi innovasjon og
gode løsninger.
For Venstre har
det vært spesielt viktig å løfte tilbudet innen tverrfaglig spesialisert
rusbehandling. Her finner vi våre mest sårbare pasienter. Innen
dette feltet gjør de ideelle en helt unik og verdifull innsats.
Det samme gjelder rehabiliteringsfeltet.
Ideelle helseaktører
ble godt ivaretatt i Granavolden-plattformen, med et eget punkt
om at ideelles posisjon i foretaksmodellen skulle styrkes, og at
det skulle være like vilkår for offentlige og ideelle tilbud. Det
jobbes aktivt for at det offentlige ikke bygger og utvikler konkurrerende
tilbud til eksisterende tilbud hos private og ideelle aktører. Det
er lagspill mellom offentlige og ideelle aktører, som kan avlaste
og redusere helsekøene i det offentlige helsevesenet. Det er stilt
krav om at minst 10 pst. av helse- og omsorgssektoren skal være
organisert som ideell virksomhet, dvs. en dobling fra tidligere.
La meg minne om
at det under den rød-grønne regjeringen ble innført et anbuds- og
kontraktsregime som avspiste de private og ideelle aktørene med husmannskontrakter
som var av svært krevende art for å overleve på. Kortsiktige avtaler
gjorde det umulig å bygge opp en langsiktig og verdifull fagkompetanse. Venstre
kjempet den gangen mot den negative utviklingen og økende helsekøer.
Vi har kjempet for mer langsiktige avtaler, og det er ryddet i de
historiske pensjonsforpliktelsene som hemmet lik konkurranse. Nå
mener vi at vi har en helse- og omsorgssektor på en sunnere kurs,
og vi framhever behovet for en sunn fordeling av arbeidsoppgaver
mellom det offentlige og det ideelle helsevesenet.
Statsråd Bent Høie []: Ideelle virksomheter har en
sentral rolle i helse- og omsorgstjenesten som leverandører av både
spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Samlet utgjør de ideelles andel om lag 5 pst. Regjeringen vil fortsette
å styrke ideelle virksomheters rolle i tjenesten. Derfor har vi
satt oss som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse-
og omsorgstjenesten, til 10 pst. Samtidig vil jeg nevne at vi også
på dette området må regne med svakere måloppnåelse enn forutsatt
på grunn av koronasituasjonen.
Flere grep er
tatt for å sikre måloppnåelse i spesialisthelsetjenesten. Jeg har
bedt helseregionene følge opp målet om ideell vekst og videreutvikle
sine strategier med dette for øye. Jeg har også bedt om at de vurderer å
stille kvalitetskrav som bedre tar hensyn til de ideelle leverandørenes
særegenheter, bl.a. likemannsarbeid og bruk av frivillige. I 2019
fikk helseregionene i oppdrag å inkludere de ideelle i plan- og
utviklingsarbeidet sitt. De skal ikke bygge opp tilbud som konkurrerer
med eksisterende tilbud hos ideelle. De tolv ideelle sykehusene med
langsiktig driftsavtale utgjør en viktig del av det samlede tjenestetilbudet.
De vil også være en del av de 19 helsefellesskapene som skal etableres.
Ordningen med
fritt behandlingsvalg innebærer at pasienten kan velge behandling
hos godkjente private leverandører. En betydelig andel av leverandørene
i ordningen er ideelle. Når en tjeneste inkluderes i fritt behandlingsvalg,
åpner det for at enda flere ideelle aktører kan godkjennes.
Regjeringen vil
også styrke ideelles rolle i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Vi vil bl.a. se nærmere på fritt brukervalg. Sentralt her er den
svenske modellen, der alle leverandører som oppfyller fastsatte
kriterier, kan yte tjenester på vegne av kommunen. Stortinget har
anmodet regjeringen om å utrede økonomiske konsekvenser ved å dekke
ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal
og fylkeskommunal sektor, og vi vil komme tilbake til saken når
vi har oversikt over de økonomiske konsekvensene.
Nærings- og fiskeridepartementet
har nylig behandlet forslag om å reservere anskaffelser for ideelle. Digitaliseringsdirektoratet
har utarbeidet en ny veileder om anskaffelse av helse- og sosialtjenester
som viser hvordan konkurranser kan innrettes med tanke på å få flere
ideelle til å delta.
Regjeringen vil
legge til rette for mer mangfold i helse- og omsorgstjenesten og
har en ambisiøs politikk for å styrke de ideelles innslag i tjenesten.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) []: Frivillige ideelle organisasjoner
har gjennom mange tiår gjort et stort og viktig arbeid i helsevesenet
vårt. På en del områder har de også vært veivisere og etablert tilbud
som har manglet i offentlig regi. Gode eksempler på det finner vi innenfor
både rusomsorg og rehabilitering. Men vi ser også eksempler i vår
tid. Det siste tiåret har Foreningen for barnepalliasjon gjort et
imponerende arbeid for å løfte oppfølgingen av døende barn og deres
pårørende.
I forslaget til
revidert statsbudsjett ligger det nå inne midler til at en kan sette
i gang arbeidet med å etablere et barnehospice på Sørlandet. Samtidig
har en del fagfolk innenfor spesialisthelsetjenesten vært kritiske
til dette.
Hvordan vil helseministeren
bidra til at en framover får på plass et godt samarbeid mellom nettopp
spesialisthelsetjenesten og – i dette tilfellet – organisasjonen Foreningen
for barnepalliasjons prosjekt med oppfølging av døende barn og deres
pårørende? Og hva gjør statsråden for at dette tilbudet skal oppfattes
som et supplement til det offentlige, framfor at en skal få en uheldig
situasjon der en del fagfolk oppfatter dem som en konkurrent?
Statsråd Bent Høie []: Det har vi gjort bl.a. gjennom
den stortingsmeldingen om palliasjon som Stortinget nå har til behandling,
der det for første gang veldig tydelig klargjøres hva som er politikken
på dette området. Der sier vi nettopp at det at det er et tilbud også
om hospice, skal være en del av mangfoldet og valgmuligheten på
dette området, og at det ikke er noe konkurranseforhold opp mot
det som også skal være gode tilbud i det offentlige. Jeg er veldig
glad for at det i revidert nasjonalbudsjett er funnet en løsning
i forhandlingene med Fremskrittspartiet som nå sikrer etablering
av dette tilbudet til barn, samtidig som det også gis føringer for
at det skal etableres gode palliative team, barneteam, i de ulike
helseregionene. Dermed får vi det mangfoldet, den helheten og det
tilbudet som jeg mener er riktig, og som er i tråd med stortingsmeldingen.
Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret,
men nettopp det at det har blitt oppfattet som en konkurransesituasjon
mellom ideelle og den offentlige spesialisthelsetjenesten, tror
jeg er en av utfordringene her. I hvert fall er det slik at flere
av de fagfolkene som har tatt kontakt med meg og uttrykt sin skepsis
til foreningens prosjekt, nettopp har pekt på at regjeringen egentlig
ikke har klart å oppfylle anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje
for palliasjon til barn og unge, uavhengig av diagnose, som kom
i 2016. Der blir det anbefalt at hver helseregion oppretter et tverrfaglig barnepalliativt
team lokalisert til den regionale barne- og ungdomsavdelingen eller
-klinikken. I de tilfellene der slike barnepalliative team har blitt
opprettet, har ressursene til teamet vært ganske knappe. Kan statsråden
garantere at den satsingen som nå gjøres gjennom organisasjonen
Foreningen for barnepalliasjon, ikke vil gå ut over den videre utbyggingen
av barnepalliative team i helseforetakene? Og når kan vi forvente
at disse teamene er fullt utbygd og oppe og går i hele landet?
Statsråd Bent Høie []: Tvert imot: I forhandlingene
med Fremskrittspartiet er denne balansen veldig godt ivaretatt.
Derfor har Fremskrittspartiet fått gjennomslag for 600 mill. kr
mer til helseregionene, og det er også lagt inn merknader nettopp
om å følge opp etableringen av barnepalliative team også i RHF-ene.
Så i de forhandlingene som har vært mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet, har en både ivaretatt mangfoldet, valgfriheten
og det å få etablert et godt hospicetilbud, samtidig som det også
skal være et alternativ for dem som ønsker å bruke det tilbudet
som er i regi av helseregionen.
Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker igjen for
svaret. Det er for så vidt positive signaler, men uten at statsråd
Høie er veldig konkret når det gjelder tidslinjene her, og det er
bra at det er nok midler til både de ideelle aktørene og spesialisthelsetjenesten.
Men de 600 mill.kr som statsråd Høie peker på, betyr det at det er
satt av nok midler til at vi kan forvente at vi i løpet av 2021
får en tilbakemelding på at nå er alle barnepalliative team i helseregionene
oppe og går og fullt utbygd, slik at denne gruppen med pårørende
og ikke minst barna det gjelder, vil få et godt tilbud både gjennom Foreningen
for barnepalliasjons kommende tilbud og gjennom at spesialisthelsetjenesten
er ferdig rustet på feltet?
Statsråd Bent Høie []: Ja, gjennom de forhandlingene
som har vært i Stortinget mellom regjeringen og Fremskrittspartiet,
ligger nå alt til rette for en raskere oppfølging av den stortingsmeldingen
som regjeringen har lagt fram på dette området, inkludert det som
representanten tar opp. Det er ikke bare de 600 mill. kr som Fremskrittspartiet
fikk igjennom, som lå i RNB, men også de 6 mrd. kr som lå der i
utgangspunktet fra regjeringen. Så jeg mener at det nå skal være ressurser
for at helseregionene nå kan følge opp det oppdraget som de er forberedt
på.
Kjersti Toppe (Sp) []: Mitt eige lokalsjukehus er
eit ideelt sjukehus. Når vi møter dei i politiske møte, får vi høyra
at det er eit problem at dei får vita sitt eige budsjett langt ut
i året. Eit av forslaga våre her i dag er at regjeringa må sikra
ideelle sjukehus langsiktige avtaler, sånn at dei veit mykje tidlegare
kva dei har å halda seg til det nærmaste året.
Vi får ikkje fleirtal
for dette forslaget i dag, så eg vil gjerne spørja statsråden: Ser
han ikkje behovet for at dei ideelle sjukehusa – som ikkje berre
er eit supplement, men ein integrert del av det offentlege sjukehustilbodet –
får langsiktige avtaler, slik at dei får like god føreseielegheit
for sine tenester som andre offentlege sjukehus?
Statsråd Bent Høie []: Det er allerede oppfylt. Disse
sykehusene er ikke ute på anbud og har i realiteten evigvarende
avtaler som en del av sørge-for-ansvaret for sykehusene. De tolv
sykehusene som hadde avtaler med fylkeskommunene opprinnelig, og
som nå har avtaler med helseregionene som en del av å utføre sørge-for-ansvaret,
er i en helt særegen situasjon og integrert som en del av den offentlige
helsetjenesten.
Kjersti Toppe (Sp) []: Da trur eg kanskje statsråden
må ta eit møte med desse, for langsiktige avtaler har dei sjølvsagt,
men samarbeidet er basert på årlege oppdragsbrev som vert skrivne
etter at helseføretaket har utarbeidd sine eigne budsjett. Altså
får dei ideelle vita dette etter at helseføretaka sjølve har utarbeidd sitt
budsjett. Det er det vi har fått tilbakemelding om, og det var det
som var spørsmålet.
Men eg har eit
anna spørsmål om ideelle. Synest statsråden det er greitt at ein
midt i ein kontrakt endrar frå ideell til kommersiell verksemd,
når det er dei ideelle som har fått tilbodet? Dette har vi nyleg
hatt eksempel på i Midt-Noreg.
Statsråd Bent Høie []: Det representanten nå tok
opp, er et annet spørsmål enn det representanten stilte når det
gjelder langsiktige avtaler, nemlig måten en følger opp avtalen
på. Jeg er enig med representanten i at der er det forbedringer
som er mulig å få til. Det ligger også som en del av de føringene
vi nå har gitt til helseregionene etter Granavolden-plattformen,
at de ideelle aktørene i mye større grad skal involveres og være
likeverdige deltakere, bl.a. i en del av planleggingsarbeidet.
Så får helseforetakene
sine oppdragsdokumenter fra Helsedepartementet i begynnelsen av
januar. Dette er noe av utfordringen med vårt system, at Stortinget vedtar
budsjettet ganske seint i desember, og oppdragsdokumentene kommer
i januar. Men det som er viktig her, er å prøve i størst mulig grad
å få til at de ideelle samarbeidspartnerne er mer likestilt med
de andre helseforetakene i å være involvert i arbeidet.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi foreslår at den private
helseaktøren ikke kan endre driftsform fra ideell til kommersiell
underveis i kontraktsperioden. Hvorfor er regjeringen og regjeringspartiene
imot dette forslaget?
Statsråd Bent Høie []: Det er veldig mange deler
av dette forslaget som er problematisk, fordi det vil være veldig
inngripende i de ideelle aktørenes mulighet til å håndtere den virksomheten
de har. Man kan da risikere at en virksomhet blir lagt ned fordi
det ikke er andre aktører som vil kunne overta, bl.a.
Jeg syns også
at dette er vanskelig, men det viktigste er at det er et tilbud
til pasientene. Vi har også i denne perioden dessverre vært i en
situasjon der et offentlig helseforetak måtte overta en ideell virksomhet
og la den bli en integrert del av et helseforetak, fordi en rett
og slett ikke hadde noen annen mulighet i den situasjonen en var
kommet i økonomisk. Alternativet var at tilbudet hadde blitt lagt
ned, og pasientene hadde kommet skadelidende ut. Det er en del av
de vurderingene som må gjøres.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Siv Mossleth (Sp) []: I dag vil Senterpartiet understreke
hvor viktige de ideelle aktørene innen helsesektoren er. Helse er
mer enn et marked. Vi har aktører på mange områder som gjør en viktig
og god jobb.
Anbudsregiment
som det er i dag, kan gi gode og seriøse aktører – som f.eks. Valnesfjord
Helsesportsenter – en mer usikker hverdag enn nødvendig. Som en
ideell organisasjon brenner helsesportsenteret for de tilbudene
de kan gi folk innen rehabilitering. Samtidig må de konkurrere med
pop-up-aktører, som ikke har den samme langsiktige tankegangen som
de ideelle aktørene har, og som helsesportsenteret har. De er veldig
seriøse, har høy kvalitet, og de setter mennesket i sentrum. Men det
sterke markedsfokuset i denne sektoren gjør det vanskelig.
Valnesfjord Helsesportsenter
har f.eks. tilbud om terapiridning. Det har de hatt siden 1982,
da de ble startet opp ved hjelp av folk som bidro og samlet inn
penger, slik at denne ideelle aktøren kunne komme i stand. Terapiridning
kan ikke bygges opp og bygges ned etter et jojo-prinsipp, som i
større og større grad nå har kommet inn i sektoren. Helseministeren
sier at regjeringa har en ambisiøs politikk på vegne av ideell sektor
som fortløpende følges opp. Men når jeg ser svaret jeg fikk fra
finansministeren på et spørsmål jeg stilte i forbindelse med at
ideelle aktører, som eksempelvis Valnesfjord Helsesportsenter, ikke
får krisehjelp i forbindelse med koronakrisen, tviler jeg på hvor
ambisiøs denne politikken egentlig er. Helsesportsenteret kom i
en helt kritisk økonomisk situasjon på grunn av koronakrisa, men
finansministeren sier bare at her er det ingen hjelp å få. I tillegg
mistenkeliggjør og bortforklarer han dette med at de er unntatt
skatteplikt. De sier det er en fordel, og en fordel som kommersielle
aktører ikke har. Det synes jeg blir veldig feil, for samfunnet
vårt vil bli fattigere uten de ideelle aktørene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, sjå onsdag 17. juni