Emilie Enger Mehl (Sp) [11:49:34]: I år feirer vi villaksens år. Det internasjonale villaksåret 2019 er et år for å formidle glede og interesse knyttet til laks og å lære oss hva villaksen betyr for oss.

Norge har som mål å ta vare på bestandene og sikre et naturlig høstbart overskudd. Direktøren i Miljødirektoratet introduserte villaksåret slik:

«Villaksen vår har en unik verdi som art og naturressurs, som opphav til friluftsopplevelser, næringsliv og kultur. Vi inviterer nå alle interesserte til å være med å feire elvenes konge i 2019.»

Vänern-laksen, eller mer spesifikt «klarälvslaksen», er en genetisk unik og beskyttelsesverdig laksestamme som har sitt utspring i Sveriges største innsjø, Vänern. Den vandrer naturlig derfra og gjennom Klarälven i Sverige, over svenskegrensen og inn i det som på norsk side er Trysilelva og Femundselva.

Trysil- og Femundvassdraget og Klarälven var tidligere en av de aller mest lakserike elvene i Skandinavia. På 1700-tallet ble det rapportert om inntil 50 000 fangede laks bare i den svenske delen av vassdraget, mens dokumentert fangst i den nedre delen av Klarälven på 1800-tallet lå på 8 000–30 000 laks årlig. Enkelte år ble det fisket mer enn 200 tonn årlig i hele vassdragssystemet, og til sammenligning ligger den totale fangsten av laks i norske elver i dag på mellom 200 og 400 tonn.

Omfattende fiske og kraftutbygging gjennom 1800- og 1900-tallet gjorde det etter hvert umulig for laksen å vandre mellom sine gyteplasser i elva og oppvekstområdene i Vänern. Trysilelva ble da tom for laks.

I villaksens år passer det veldig godt å diskutere hvordan vi skal få denne genetisk unike laksen tilbake i fri vandring og reetablere det naturlige biologiske mangfoldet i Trysil- og Femundvassdraget.

Laksen som tidligere vandret opp i Trysilelva, er en skikkelig kvalitetslaks. Jeg har allerede nevnt at det er snakk om en genetisk unik stamme, én av få gjenlevende globalt. Men det er også antagelig den største ferskvannslaksen i Norge. Den har en normalvekt på mellom to og fire kilo, og det er funnet eksemplarer på opp mot ti kilo. Den har naturlig god helse og er genetisk intakt. Den kan best beskrives som unik og uerstattelig, og det er et stort tap at Trysil- og Femundvassdraget har mistet denne viktige innbyggeren og ressursen.

Uten blokader i vandremønsteret ville laksen ha vandret opptil 400 kilometer, fra Vänern i Sverige helt til Femunden i Norge. Det kan også tenkes at frie vandringsveier for laksen ville ha gitt bedre livsvilkår også for andre arter i vassdragssystemet.

Vassdraget ble gjennom forrige århundre bygget ut med ni kraftverk på svensk side og to på norsk side. I 1906 ble de første kraftverkene bygget ut på svensk side. Det fantes laksetrapper fram til 1930-tallet, men laksevandringen begrenset seg særlig etter 1938, da den store Höljesdammen ble bygd. Kraftverkene gir i dag få eller ingen muligheter for at laksen kan passere. Det er ingen overlevelse etter passering av en eller flere kraftverksturbiner. Det innebærer at laksen ikke klarer å ta seg fram til gyteområder på norsk side, i Trysil- og Femundvassdraget.

Det er gjort mange forsøk på å hjelpe laksen opp til gyteområdene. Gjennom noen tiår fra 1930-tallet og ut på 1980-tallet ble laksen transportert til gyteområder på norsk side med bil, og fortsatt i dag foregår det biltransport opp til gyteområdene. Det er også satt ut tusenvis av yngel på norsk side av elva i senere år, også etter 2010. Dette er løsninger som ikke er bærekraftige og varige over tid, fordi laksen heller ikke klarer å ta seg tilbake nedover i vassdraget senere i livssyklusen sin. Det må betraktes som en nødløsning som har sikret overlevelse og det unike genetiske materialet som denne laksen utgjør, men er altså ingen varig løsning.

Laksen tilbake i fri vandring er en viktig miljøsak. Det ville ha betydd ivaretakelse av artsmangfold og naturlig hjemmehørende arter i norsk fauna, og det ville ha vært veldig positivt for en del av Norge som for tiden har store utfordringer også på andre områder knyttet til natur og miljø, som de har i Trysil og Engerdal. Det er også en viktig sak for lokal kultur og tradisjon, og ikke minst er det et enormt potensial i næringsutvikling i områdene langs vassdraget på svensk og norsk side – dersom elvenes konge kunne ha kommet tilbake i sin opprinnelige utstrekning og gjort Trysil- og Femundvassdraget til en av Norges beste lakseelver nok en gang.

Vassdraget som utgjør Klarälven, Trysilelva og Femundselva, er en spesiell elv fordi den går gjennom to ulike land med ulike lovverk og forskjellige systemer for forvaltning. De fleste lakseelver har utløp til havet og saltvann, mens Trysilelva går til Vänern og ferskvann. EUs vanndirektiv er implementert i både Norge og Sverige. Trysilelva har i dag dårlig status, som følge av at laksen er borte. Der tilstanden ikke når opp til «god», er hovedregelen at miljøforbedrende tiltak skal iverksettes. Det kan oppstille en forpliktelse til å gjennomføre rimelige tiltak for å få laksen tilbake i dette vassdraget.

I 2010 ble det gjennom kontakter på miljøministernivå i Sverige og Norge innledet et samarbeid med tanke på å bygge opp en felles laksestamme i disse vassdragene som ligger på både norsk og svensk side. Prosjektet «Vänerlaxens fria gång» ble etablert i 2011, og sluttrapporten fra 2015 konkluderte med:

«Den viktigaste slutsatsen är att det är tekniskt, ekonomiskt och biologiskt möjligt med en hög grad av vattenkraftproduktion samtidigt som Klarälven, Trysilelva och Femundelva kan bli ett av Skandinaviens bästa laxvattendrag.»

Prosjektet, som da lå hos Fylkesmannen og Länsstyrelsen, slo altså fast at laksen kan komme tilbake, samtidig som man kan ha en høy grad av vannkraftproduksjon, og at potensialet er at Trysil- og Femundvassdraget kan bli en av de største lakseelvene i Skandinavia.

«Fria gång»-prosjektet ble videreført i et nytt prosjekt. Det var Interreg-prosjektet «Två länder – en älv», også gjennom Länsstyrelsen Värmland og Fylkesmannen i Innlandet. Det prosjektet begynte i 2017 og løper nå fram til mars 2020.

Skal vi få tilbake en bærekraftig laksestamme i fri vandring hele veien fra Vänern til Femunden, er vi avhengige av et godt samarbeid mellom svenske og norske myndigheter. Det har vært tatt flere initiativ fra Fylkesmannen og kommuner på norsk side overfor Klima- og miljødepartementet for å etablere et forpliktende samarbeid i fortsettelsen. Ønsket er at man kan sikre en enhetlig, varig og grenseoverskridende forvaltningspraksis som gjør at laksen kan komme tilbake uten å være truet i framtiden.

Dette bør være mulig. I 2019 har vi mer kunnskap og erfaring enn noen gang om løsninger for fiskepassasje og biologi, og vi har lovverk og miljømål som skal sikre mangfoldet i naturen vår.

Da er jeg kommet til spørsmålet: Hvordan samarbeider regjeringen med svenske myndigheter for å få tilbake laksen i Trysilelva, og hva vil regjeringen gjøre videre når det pågående Interreg-prosjektet utløper i 2020?

Statsråd Ola Elvestuen [11:57:47]: Først må jeg takke for interpellasjonen.

Mye av den atlantiske laksen hører hjemme i norske vassdrag. Villaksen er derfor en art som Norge har et spesielt ansvar for, og vi gjør mye for å ta vare på villaksen. Det er viktig nå også i villaksåret å understreke og forsterke det.

Men noe av det spesielle med Vänern-laksen er at den lever hele sitt liv i ferskvann. Opprinnelig vandret den fra innsjøen Vänern til Klarälven og Trysil- og Femundvassdraget for å gyte. Det er riktig som også interpellanten var inne på, at om lag 80 pst. av laksens gyteareal var på norsk side av vassdraget. Laksens frie vandring er hindret i dag av ni vannkraftverk på svensk side og to på norsk side. Bestanden holdes nå i live gjennom transport av gytefisk forbi de åtte nederste vannkraftverkene, og det er ikke lenger laks i vassdraget på norsk side.

I 2011 ble det startet et norsk-svensk samarbeidsprosjekt, der formålet var å reetablere Vänern-laksen i sitt opprinnelige utbredelsesområde. Første periode av prosjektet, som ble kalt «Vänernlaksens fria gång», varte fra 2011 til 2014 og ble rapportert i 2015. Målet var å utrede forutsetningene for en gjenoppbygging av ville lakse- og ørretbestander i Trysil- og Femundvassdraget og Klaravassdraget, frie vandringsveier for samtlige vandrende fiskearter, god økologisk status, økt og bærekraftig sportsfisketurisme og bygdeutvikling.

I rapporten fra 2015 pekes det bl.a. på behov for å anlegge tilstrekkelig effektive passasjer for fiskens opp- og nedvandring forbi samtlige kraftverk. Videre pekes det på at innsamling av fisk for biltransport opp og ned forbi kraftverkene er det mest aktuelle på kort sikt. Kostnadene ved miljøinvestering i effektiv opp- og nedstrømspassasje forbi ti av de elleve kraftverkene er i rapporten beregnet til ca. 1 mrd. svenske kroner. I tillegg kommer kostnader til miljøinvesteringer ved Höljes kraftverk på i størrelsesorden mer enn 500 mill. svenske kroner.

Neste periode av prosjektet startet i 2017 og kalles «Två länder – en älv». I denne perioden er arbeidet organisert i tre temaer. Det ene temaet dreier seg om økt fangst og overlevelse for opp- og nedstrømsvandrende laks ved kraftverkene og miljøtilpasset regulering. Det andre temaet handler om biotoprestaurering, gjeninnføring av fisk og bestandsovervåking. Det tredje temaet gjelder genetikk og kostnad–nytte-analyser.

I prosjektbeskrivelsen er det presentert forventninger til hva prosjektet kan bidra til på lang sikt. Jeg skal nevne noen av disse forventningene.

For det første ser man for seg at Klarälven og Trysil- og Femundvassdraget fortsatt har en høy vannkraftproduksjon, samtidig som vassdraget har blitt et av Skandinavias beste laksevassdrag.

For det andre har elleve vannkraftverk fått velfungerende opp- og nedstrømspassasjer for laks og flere andre fiskearter.

For det tredje finnes laksebestanden i dens opprinnelige utbredelsesområde, og langsiktig overlevelse er sikret.

Så det er ambisiøse forventninger som ligger i det arbeidet som er gjort tidligere. Det er også forventninger om at sportsfisketurisme etter laks skal kunne omsette for opptil 20 mill. svenske kroner i året i Klarälven og opptil 20 mill. norske kroner i Trysil- og Femundvassdraget.

Men Miljødirektoratet har også pekt på enkelte utfordringer ved Vänern-laksprosjektet. En av utfordringene er risikoen for smitte av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i norske områder. Denne parasitten ble påvist på Vänern-laksen i 2013. Vänern-laksen kan ha utviklet stor motstandsdyktighet mot parasitten, men i Norge er denne parasitten en trussel mot villaksbestandene, og det brukes som kjent store ressurser i arbeidet med å bekjempe parasitten i norske vassdrag. Så dette er en problemstilling som vil måtte håndteres.

Det norsk-svenske samarbeidsprosjektet er nå inne i sin andre periode. Denne perioden avsluttes i 2020, og jeg ser fram til rapporteringen fra prosjektets andre periode.

Samtidig er jeg i gang med å vurdere veien videre når andre periode av prosjektet nå går mot slutten. Som et viktig ledd i dette ønsker jeg å drøfte saken med svenske myndigheter. Den 12. mars i år hadde jeg møte med Trysil og Engerdal kommuner om Vänern-laksen. I det møtet ga jeg også uttrykk nettopp for det. Etter møtet med de to kommunene i vår er det etablert kontakt med det svenske Miljödepartementet. Kontakten foregår i første omgang først og fremst på administrativt nivå, men jeg har også tatt Vänern-laksen opp med min svenske kollega, Lövin, i forbindelse med andre møter og andre temaer som vi har hatt oppe.

Jeg vil også vise til et samarbeid som pågår mellom Havs- og vattenmyndigheten og Miljødirektoratet om gjennomføringen av EUs vanndirektiv i de norsk-svenske grensevassdragene. Disse myndighetene inngikk i 2018 en toårig avtale om samarbeid om vannforvaltning etter vanndirektivet. Formålet med dette samarbeidet er å skape felles forutsetninger og prinsipper og gjensidig forståelse og å utnytte synergier i de to myndighetenes arbeid.

I tillegg ble det i 2012 utarbeidet et felles strategidokument for forvaltningen av norsk-svenske grensevassdrag.

Miljødirektoratet opplyser at de planlegger et møte med Havs- og vattenmyndigheten i løpet av første kvartal 2020. På møtet vil det bli vurdert om dette strategidokumentet trenger oppdatering. På møtet vil de to myndighetene også diskutere mulighetene for en bilateral avtale mellom Norge og Sverige om forvaltning av grensevassdragene. Utviklingen av dette samarbeidet mellom Havs- og vattenmyndigheten og Miljødirektoratet er viktig også for å vurdere om arbeidet med å forbedre situasjonen for Vänern-laksen bør settes inn i en større bilateral sammenheng.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:04:19]: Jeg takker for at klima- og miljøministeren kommer til Stortinget for å orientere om denne saken, og også har tatt initiativ overfor svenske myndigheter til et samarbeid. Det mener jeg vi er helt avhengige av hvis vi skal klare å komme videre. Han var jo inne på at i det foreliggende Interreg-prosjektet er det ganske ambisiøse mål for hva man skal få til. Det tenker jeg er helt riktig. Det er ambisiøse mål fordi den situasjonen som har utviklet seg det siste hundreåret, er ganske alvorlig for hele laksebestanden, og det er alvorlig at vi har mistet en hel genetisk unik laksestamme i et helt vassdrag på norsk side. Jeg forstår hvorfor ministeren framhevet i sitt svar at det er en lang vei å gå for å få den tilbake.

Den aller største hindringen er kanskje disse laksetrappene, som det vil koste en god del å bygge ut hvis man skal få fri passasje forbi alle elleve kraftverk, noe man egentlig er nødt til å få hvis det skal bli en naturlig vandring. Så jeg har lyst til å spørre ministeren om han kan utdype litt to ting.

Det ene er om statsråden selv tenker at det er for ambisiøst å se for seg at man vil få fri passasje.

Det andre er om man kan være trygg på at det vil komme et nytt prosjekt som forlenger det eksisterende, så man slipper et opphold i arbeidet med denne viktige saken. Nå har det jo vært jobbet med det over en ganske lang periode, helt fra det første prosjektet ble satt i gang i 2011. Statsråden var jo inne på det, men jeg kunne gjerne tenkt meg et enda tydeligere signal om at denne saken vil bli fortsatt uten avbrudd etter mars 2020, når det nåværende prosjektet utløper.

Statsråd Ola Elvestuen [12:06:34]: Jeg kan være veldig tydelig på at jeg mener vi skal fortsette dette samarbeidet. Nå har det gått gjennom to perioder, og mitt mål med å ta kontakt med svenske myndigheter er at vi skal fortsette. Men det er ikke noe jeg kan bestemme alene; da må vi også ha et samarbeid med Sverige. Derfor nevner jeg også det litt bredere samarbeidet om grenseelvene, som vi i hvert fall må se i sammenheng med det som går akkurat på Klarälven og Trysil- og Femundvassdraget. Det er mitt mål og noe jeg har jobbet med i år, og vil fortsette med til neste år. Men jeg kan ikke si akkurat når den enigheten vil være der, det må jeg komme tilbake til.

Så tror jeg det er viktig å si at det er veldig ambisiøse mål som er beskrevet, og som jeg også var inne på, men man må se det opp mot betydningen av vassdraget. Det var et betydelig fiske, og 80 pst. av gyteområdene er på norsk side. Som det ble nevnt her tidligere: Det var vel 10 000–30 000 fisk som ble fanget tilbake til begynnelsen av forrige århundre. Så dette er viktig. Betydningen må ses mot både kostnadene og størrelsen på prosjektet.

Jeg ser altså ikke på det som noe problem når det gjelder å gå videre. Det er mer at sånn er store prosjekter, man må akseptere at det kommer til å ta tid. Men da må man bryte det ned til noe som er mulig å håndtere, og gjøre det i samarbeid med Sverige, og se på hvordan den gradvise utviklingen kan være.

Det som er en bekymring i Miljødirektoratet, og som jeg sa også må håndteres, er spørsmålet om Gyrodactylus salaris, for den er i denne bestanden, i Vänern-laksen, og når den skal gå opp i elva, og særlig da om det er fri vandring, hvis vi ser så langt fram, er det klart at det må håndteres. For man vil da få en parasitt inn i norske vassdrag som vi ikke har i dag, og som vi har store problemer med i andre vassdrag. Så det går det ikke an å ta lett på. Det må være helt grunnleggende for det arbeidet som skal gå videre.

Sånn er det med viktige og store saker: Man skal ha mye vilje over lang tid. Men det er ikke noen annen tilnærming til det enn å begynne i den ene enden, og den første oppgaven jeg har, er å fortsette å ha kontakt med svenske myndigheter og se på hva som skal være den neste fasen i samarbeidet, der vi nå har gått gjennom to faser.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:09:46]: Jeg tror det er til stor glede for mange i Trysil og andre områder som ligger til vassdraget, at ministeren kan være så tydelig på at prosjektet vil fortsette, for dette er noe som har veldig stor betydning for lokal kultur og for potensiell næringsutvikling i et område som trenger arbeidsplasser, og som trenger positiv utvikling. Jeg setter stor pris på at vi har fått et så tydelig signal i Stortinget nå, og at ministeren er i gang med det arbeidet.

Det er helt riktig som han sier, dette har vært en lakseelv av kjempestor betydning, og jeg er glad for at han anerkjenner at man må se det opp mot de kostnadene det vil innebære å få elva tilbake i sin opprinnelige stand, for det er klart at det vil bli kostbart. Med en laksebestand som har 80 pst. av gyteområdet sitt på norsk side, kan det være at den kostnaden er riktig å ta.

Helt avslutningsvis vil jeg igjen takke for at ministeren kom. Han var inne på parasitten Gyrodactylus salaris og sa at det har vært en bekymring fra Miljødirektoratet. Jeg lurer på hvor konkrete de er i sine anbefalinger om hvordan man kan håndtere dette. Er det noe man har et svar på eller har nok kunnskap om i dag? Kan ministeren redegjøre litt for hvordan en eventuelt kunne møte den utfordringen – hvis det finnes noe svar på det nå?

Statsråd Ola Elvestuen [12:11:29]: Dessverre tror jeg det er vanskelig å være mer konkret om det. Det er klart at Gyrodactylus salaris har vært et kjempeproblem. Vi har fått på plass igjen laksen i Vefsna. Vi bruker store ressurser i Driva på laksesperre. Vi har fortsatt prosjekt i Drammenselva som vi kommer til å måtte gjennomføre. Heldigvis skal jeg være med og friskmelde Rauma om kort tid.

Dette har vært en problemstilling i Norge. Det har vært et stort problem og et kostbart problem. Naturlig nok er det bekymring over at Vänern-laksen har det, og hvordan vi skal kunne avgrense det, dersom vi kommer så langt at man får den frie vandringen. Jeg tror ikke jeg kan svare noe mer om det enn at det må håndteres – ganske enkelt. Det vil da være en risikovurdering som må ligge til grunn. Er det fare for at man etablerer en smittefare som vil kunne få mye større negativ betydning enn den positive man kan få helt lokalt? Det må være en sentral del av de vurderingene som gjøres, etter hvert som dette prosjektet skal drives framover.

Men Vänern-laksen var historisk viktig, og den er viktig. Dette er et ansvar som både vi og Sverige har for å vedlikeholde det biologiske mangfoldet. Vänern-laksen, som den ferskvannslaksen den er, er helt unik i seg selv. Jeg kan ikke si noe annet enn at dette må være et av de temaene vi kommer tilbake til.