Stortinget - Møte onsdag den 13. november 2019 *

Dato: 13.11.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [11:21:49]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Marit Knutsdatter Strand til finansministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Fra representanten Marit Knutsdatter Strand til finansministeren:

«Fordi regjeringa ser for seg at EUs gjeldende kapitalkravsregelverk for banker blir del av EØS-avtalen i løpet av året, vil regjeringa allerede nå skjerpe kapitalkrav for norske banker. Viser til skriftlig spørsmål med svar nr. 2290 (2018–2019).

I sum: Hvordan kan statsråden mene at endringene som er foreslått, ikke vil gi endringer fra dagens nivå, og hvorfor bør ikke dette opp til politisk behandling i Stortinget?»

Presidenten: Dette spørsmålet er altså utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 2

Torstein Tvedt Solberg (A) []: «Det har vært en urovekkende økning av vold i skolen den siste tiden. For over et halvt år siden la Arbeidstilsynet fram en rapport, der funnene gav grunn til bekymring.

Hvilke tiltak har statsråden gjort for å forebygge vold i skolen og gi lærere og andre ansatte i skolen og SFO mer kunnskap om forebygging, vurdering og håndtering av vold i skolen?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Skolen skal være et trygt sted å være og et godt sted å lære. Tall fra Elevundersøkelsen viser en nedgang i andelen elever som svarer at de blir slått, dyttet eller holdt fast på skolen. Kommuner som registrerer at flere lærere utsettes for vold, forklarer at dette skyldes mer systematisk rapportering. Vi har altså ikke grunnlag for å si at problemet vold i skolen er økende nasjonalt. Men det kan være en økning i noen kommuner og ved enkelte skoler, og selvsagt må vi ta problemet med vold i skolen på det største alvor.

Regelverket er helt klart. Arbeidstakere skal ha det trygt på jobben, og elever skal ha det trygt og godt på skolen. Det er skoleeiere og arbeidsgivere som har hovedansvaret for å trygge skolen og arbeidsmiljøet. Skoleeiere og arbeidsgivere må arbeide aktivt med forebygging og håndtering av vold i skolen. Jeg vil understreke viktigheten av profesjonell ledelse, god oppfølging, et trygt arbeidsmiljø og ikke minst en åpenhetskultur på den enkelte skole. Det er viktig med et godt samarbeid mellom ledelsen, tillitsvalgte, alle ansatte og elevene.

Vold i skolen er en kompleks problematikk. Regjeringen har derfor satt i verk en rekke ulike tiltak som kan spille en positiv rolle i arbeidet mot mobbing og for et godt læringsmiljø. Vi har bl.a. endret regelverket for et trygt og godt arbeidsmiljø, slik at det skal være tydelig hvilken plikt skoleeier har for både å bygge og sette inn tiltak mot mobbing og andre krenkelser. Vi har satset på økt kompetanse, økt lærertetthet og flere helsesykepleiere. Jeg har tatt initiativ til at noen fylkeskommuner og kommuner kan ta på seg en lederrolle i arbeidet med å forebygge og håndtere vold og utagerende atferd og oppførsel i skolen.

Vold i skolen henger ofte, men ikke alltid, sammen med behov for andre støttetiltak. Det kan være barn som trenger tjenester fra f.eks. barnevern, helsetjeneste, BUP eller annet. Dette er temaer som er sentrale i den nye stortingsmeldingen regjeringen nylig har lagt frem: Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Der varsler regjeringen tiltak for at de ulike tjenestene samarbeider bedre til barnets beste. Jeg mener at dette også vil være viktig for å forebygge og redusere vold i skolen.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg er enig med statsråden i at dette, heldigvis, ikke er noe alle elever eller lærere opplever, men det er urovekkende når konklusjonen i Arbeidstilsynets rapport er at lærere og de som jobber i skolen, er noen av de mest utsatte yrkesgruppene. En peker på at en i skoleverket – som Arbeidstilsynet ofte gjør i sine tilsyn – er dårlig på rutiner, dårlig på å øve og har dårlige planer. Jeg vil også vise til Utdanningsforbundets undersøkelser om det samme blant sine medlemmer, der en også sier noe om at utviklingen er at det er flere tilfeller på barneskoler, at det er over hele landet, og at det ikke er et Oslo-problem eller et storbyproblem.

Jeg vil utfordre statsråden til å være enda mer konkret på om det er behov for tydeligere nasjonale retningslinjer for å få på plass bedre rutiner, og om han har flere verktøy en kan legge i verktøykassen – når det gjelder både forebygging og midler til flere yrkesgrupper i skolen som kan hjelpe med å håndtere situasjonene når de dukker opp.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er helt enig med representanten Tvedt Solberg i at både Arbeidstilsynets rapport etter tilsynene og Utdanningsforbundets rapport er urovekkende. Dette er noe vi må ta på det største alvor, både lokalt – skolene og skoleeier – og selvsagt også nasjonalt.

Jeg er usikker på om retningslinjer er veien å gå, men at det kan være behov for bedre veiledning, er jeg ganske overbevist om, for det er viktig at lærerne har god rettssikkerhet, at lærerne ikke føler seg alene, at det er en god åpenhetskultur, og at man ikke frykter for å gi beskjed.

Jeg er også enig i at forebygging eller kompetanseheving er helt avgjørende, for der det jobbes systematisk med kompetanseheving og de bruker de verktøyene vi har, ser vi også at de i større grad lykkes med å skape et bedre arbeidsmiljø.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg vil ta et litt konkret eksempel. I forrige uke kunne vi følge rettssaken til læreren Clemens Saers i lagmannsretten, som er en av lærerne som har blitt utsatt for vold på jobb, i Oslo kommune. Saken er nå avsluttet i lagmannsretten. Saken er alvorlig. Clemens Saers ble nesten drept av en elev på jobb. Han ble reddet av to andre elever og endte opp med uopprettelige skader i halsen etter angrepet. Det han sier selv, og som også er bakgrunnen for diskusjonen som retten har, er at det som plager ham mest i etterkant, er hvordan arbeidsgiveren håndterte saken, eller rettere sagt ikke håndterte saken på en god måte. Derfor blir denne saken også et eksempel på noe av det som Arbeidstilsynet tar opp i sin rapport: at det ikke finnes gode nok systemer, eller veiledninger for den saks skyld.

Jeg skal ikke be statsråden om å kommentere den saken spesielt – han kan gjøre det hvis han vil – men mitt spørsmål er mer direkte om hva statsråden tenker om hvem som har ansvaret for lærernes liv, helse og sikkerhet i klasserommene, når en ser en type sak som denne.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg har kun registrert den saken gjennom media, og jeg mener det er viktig at det er åpenhet rundt denne type saker, for vi vet at vold og trusler dessverre skjer, også i norske klasserom. Da mener jeg det er helt avgjørende at skoleeier som arbeidsgiver tar ansvar. De har ansvar for at lærerne er trygge på jobb, og da må det være et godt samarbeid med tillitsvalgte lokalt og med skolelederen lokalt. Vi må se på ulike kompetansehevende tiltak, for vi vet at kompetanse og forebygging nytter. Vi må også se på erfaringsspredning, for noen skoler har gode erfaringer med å håndtere dette. Da er det viktig at andre skoler og andre skoleeiere også blir delaktig i den kompetansen. Og vi må se på om det er behov for en bedre veiledning av skoleeiere på dette området.

Spørsmål 3

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: «Ordningen for utbetaling av tilskudd til frivilligsentraler skal som kjent endres fra 2021. Da skal det utbetales pr. innbygger og ikke pr. sentral. Kommuner over hele landet uttrykker stor misnøye med dette, da det betyr kroken på døra for svært mange sentraler, og en viktig og vidtfavnende samfunnsbygger blir borte. På Helgeland er det et frivillignettverk med 14 kommuner, til sammen mister disse 5,8 millioner kroner fra 2021.

Vil statsråden vurdere å gå inn for en videreføring av dagens svært gode ordning?»

Statsråd Monica Mæland []: Det øremerkede tilskuddet til frivilligsentraler ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra og med 2017 og fordeles med en særskilt fordeling i inntektssystemet i en overgangsperiode på fire år. Vi har i de siste årene økt bevilgningen til kommuner med frivilligsentraler. I 2019 ble rekordhøye 187 mill. kr gitt i særskilt fordelte rammetilskuddsmidler til om lag 360 kommuner med frivilligsentraler. Den betydelige økningen i statlig støtte i overgangsperioden fra 2017 til 2020 har gitt og gir kommuner og frivilligsentraler tid og handlingsrom til å kunne inngå avtaler om framtidig drift, og på den måten skape forutsigbarhet.

En samlet kommunesektor ønsker minst mulig detaljstyring fra staten, og det følger regjeringen opp. Formålet med å innlemme det statlige tilskuddet til frivilligsentralene i kommunenes rammetilskudd er å gi kommunene et større og mer helhetlig ansvar for lokal frivillighetspolitikk. Lokale behov, vurderinger og prioriteringer bør ligge til grunn for støtten til frivilligheten, og fordelingen etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet setter kommunene i stand til å gjennomføre frivillighetspolitikken på den måten de mener er best. I dag er det kun kommuner som organiserer arbeidet gjennom en frivilligsentral, som får ekstra midler til dette, mens kommuner med en annen organisering ikke får ta del i disse midlene. Dette vil endres når midlene fordeles til alle kommuner etter de ordinære kriteriene.

Jeg har tillit til våre lokale politikere, og jeg er trygg på at kommunene fortsatt vil prioritere å støtte frivilligheten, bl.a. gjennom tilskudd til frivilligsentraler, også fra 2021.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Også Senterpartiet er som kjent for lokalt selvstyre i kommunene under den forutsetning at det gis økonomiske rammer som gjør det mulig å tilby likeverdige tjenester i hele landet. Det vises til rammetilskudd og tillit til kommunene, som vi for så vidt er enig i, men likevel ser vi fornuften i at det i enkelte tilfeller kan være sunt å beholde det vi gjerne kaller øremerking eller særskilt fordeling, slik at man kan sikre å ansette personer i full stilling, slik det fungerer ved frivilligsentralene. Eventuelt kan annen organisering diskuteres.

Med den nye ordningen vil svært mange kommuner få store kutt i overføringene. Alle kommuner med under 12 000 innbyggere vil oppleve reduksjoner, og i 2020 har fortsatt 73 pst. av norske kommuner under 10 000 innbyggere.

Mener statsråden at organisering av frivillig arbeid vil fungere like bra i disse kommunene, som får f.eks. 150 000 kr mindre, og hvordan ser man for seg at disse deltidsstillingene skal bemannes?

Statsråd Monica Mæland []: Det er altså slik at en samlet kommunesektor er veldig tydelig på at de ønsker mindre detaljstyring. Andreassen-utvalget pekte på rundt 240 øremerkede ordninger. Vi har tatt kommunesektoren på alvor. Vi har gått grundig gjennom de øremerkede ordningene, og vi foreslår 14 av dem innlemmet. Det handler om aktivitetstilbud til demente, det handler om tidlig innsats i skolen – altså på veldig viktige områder – og så rammer vi dette inn, slik at kommunene kan prioritere.

Når det gjelder frivillighetspolitikk, er det ikke snakk om å kutte, det er snakk om å overføre en rekordhøy bevilgning til nettopp dette formålet. I dag er det slik at kommuner som ikke organiserer dette gjennom frivilligsentraler, får ingenting, mens de som har valgt den formen, får alt.

Jeg har veldig stor tillit til at lokale politikere er opptatt av frivillighet, og at de organiserer det på den måten de mener er best. Så kan man selvfølgelig tenke seg andre måter å fordele det på, men innbyggertilskuddet er det aller beste.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: I store deler av landet, særlig i nord, er det ikke nødvendigvis sånn at vi har for lite mennesker, men vi har for mye areal. Men også i distriktskommunene gjør frivilligsentralene et uvurderlig arbeid, som statsråden har vært inne på, som bistand til pasientreiser, tilbud til eldre og ensomme og hjelp til lag og foreninger, og er kanskje den viktigste aktøren innenfor arbeid med integrering og inkludering.

Det er relativt klart at en sterk reduksjon vil gjøre det vanskeligere for de kommunene som får mindre tilskudd, å videreføre dette, selv om man ønsker det.

Tidligere kom det et lignende forslag om veterinærvakttilskudd, men der snudde heldigvis landbruksministeren etter påtrykk og innspill. Og til tross for at KS mener at man ikke ønsker detaljstyring, er det i enkelte tilfeller nødvendig, og kommunene og frivilligsentralene ønsker dette.

Jeg spør derfor igjen: Er det en mulighet for at statsråden kan bruke det kommende året på å revurdere endringen og vurdere videreføring av dagens ordning for å berge frivilligheten og frivilligsentralene i Norge?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er enig med representanten i at i enkelte tilfeller er øremerking nødvendig. Jeg mener ikke dette er ett av de områdene, og det er rett og slett fordi jeg tror dette er et høyt prioritert område for alle kommunepolitikere. Og vi overfører altså en rekordhøy sum til formålet.

Når det gjelder distriktskommuner, har vi et inntektssystem som nettopp overfører mer per innbygger til distriktskommuner enn til f.eks. storbyene, og det er nettopp fordi man har distriktsulemper. Det tar inntektssystemet inn over seg.

Så har jeg stor forståelse for at sentralene ønsker fortsatt finansiering på denne måten, men det er altså sånn at KS og et samlet Kommune-Norge har bedt om mindre detaljstyring, mindre øremerking, og da gjør vi det på mange viktige områder. Dette er et viktig område, men det er også et område jeg er helt sikker på at lokale politikere er i stand til å prioritere på en veldig god måte.

Spørsmål 4

Rigmor Aasrud (A) []: Mitt spørsmål lyder:

«Statsråden har i redegjørelsen til Stortinget sagt at hun først i desember 2018 fikk kunnskap om at Nav hadde fortolket forordning 883/2004 feil.

Kan statsråden redegjøre for om det har kommet henvendelser til statsråden om temaer som gjelder dette sakskomplekset før desember 2018?»

Statsråd Anniken Hauglie []: I min redegjørelse 5. november 2019 fortalte jeg Stortinget det vi vet om saken nå. Der opplyste jeg at vi i november/desember 2018 mottok henvendelser fra direktoratet om at de anså regelverket som uklart og ønsket å diskutere saken med departementet. Det var slik Arbeids- og sosialdepartementet ble kjent med saken.

Men jeg varslet også at vi vil initiere en granskning. Da vil vi kunne få mer informasjon og kunnskap om hvordan feilen kunne skje, og hvorfor det tok så lang tid før feil praktisering ble stoppet. Jeg verken kan eller vil utelukke at dette arbeidet fører til at det kommer flere fakta og nye spørsmål på bordet.

Vi har nå oppnevnt et utvalg som skal granske alle relevante sider av saken knyttet til den feilaktige praktiseringen av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land. Utvalget skal gjennomføre en grundig og fullstendig gjennomgang av saken, med sikte på å avdekke hvordan feilen har kunnet skje og pågå over så lang tid.

Utvalget skal vurdere alle relevante sider av saken. Arbeids- og sosialdepartementets håndtering og rolle i saken skal også vurderes.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg opplevde ikke at jeg fikk svar på det spørsmålet jeg stilte statsråden. Som stortingsrepresentanter har vi jo anledning til å stille spørsmål til statsråden i stortingssalen, og etter det vi fikk opplyst i redegjørelsen, har det kommet mange opplysninger. Blant annet så vi i VG i går at man har fått opplysninger om et notat som er sendt departementet, og som omhandlet temaet om ulike behandlinger. Vi har lest at tillitsvalgte har tatt opp saker om dette. På den nettaksjonen som de som har arbeidsavklaringspenger har, framkommer det at det ikke er gitt innsyn i en sak for EU-domstolen om tolking av EUs regelverk om trygd og sosialtjenester for ikke så mange år siden. Og da er mitt spørsmål: Var dette opplysninger som statsråden var kjent med da redegjørelsen ble gitt?

Statsråd Anniken Hauglie []: I redegjørelsen min informerte jeg om den informasjonen som jeg per da var kjent med at hadde kommet til departementet om denne saken. Men som jeg sa da, og som jeg sier nå: Jeg kan ikke utelukke når vi nå begynner å snu på steinene, at det kan komme mer informasjon opp som jeg per da ikke kjente til.

Jeg er også kjent med – og så i Dagbladet – det oppslaget om tillitsvalgte som mener at det har blitt gitt informasjon. Det møtet som ble holdt da, var et formøte til et møte med ESA om en helt annen type sak, og handlet ikke om det som denne saken handler om.

Men igjen: Jeg tror vi skal være ganske ydmyke, for når vi nå begynner å granske, begynner å snu hver stein, vil det kunne komme opp informasjon som jeg per forrige uke ikke hadde. Men jeg står fast ved at det jeg da kjente til, var den informasjonen jeg også ga til Stortinget.

Rigmor Aasrud (A) []: Takk for svaret.

Som stortingsrepresentanter får vi mange henvendelser om Nav-saken. Det er opplysninger om dokumenter som er borte, om dokumenter som ikke er journalført. Jeg regner med at også statsråden har fått og får sånne henvendelser. Har statsråden selv fått henvendelser som omfatter tolking av EØS-retten når det gjelder kontantytelser, i den tiden hun har vært statsråd?

Statsråd Anniken Hauglie []: Ikke som jeg har registrert, men jeg kan ikke utelukke det. Nå går vi også igjennom alt det som har kommet inn til departementet. Det kan ha kommet henvendelser fra enkeltpersoner, men ikke som jeg selv har registrert eller har fanget opp at omhandler dette. Men igjen: Når vi nå skal gå igjennom alt det som har gått både inn og ut av departementet og direktoratet, kan jeg ikke utelukke at det har kommet noe. Men det har ikke kommet signaler til meg som har gjort at jeg har registrert at det har vært det som må sies å være feil implementering, feil tolkning og feil praktisering i nær sagt i hele forvaltningen og også domstolene. Det har ikke jeg fanget opp. Men igjen: Granskningen vil jo vise hva vi har fått, og hva vi burde ha fanget opp.

Spørsmål 5

Kirsti Leirtrø (A) []: «Redselen for dårlig skodde useriøse utenlandske trailere på norske vinterveier øker. Vi ser mange oppslag om utenlandske vogntog som sperrer veier, og folk som er redde. Dette er ikke bare et betydelig trafikksikkerhetsproblem, men er også med på å ødelegge for norsk transportnæring. I vår fremmet Arbeiderpartiet ti forslag for tryggere transport på norske veier. Disse ble nedstemt av regjeringspartiene. Vi har hørt statsråden si at innsatsen er økt, men det ser ikke ut til at det har virket.

Vil det skje en endring i statsrådens innsats på dette området?»

Statsråd Jon Georg Dale []: Aller først: Når representanten forsøkjer å gje inntrykk av at det ikkje er skjedd noko, er det beviseleg feil. Denne regjeringa har sett i gang ei rekkje tiltak for å hindre ulykker med tunge køyretøy dei siste åra. Vi har målretta kontrollverksemda, vi har skjerpa kravet til vinterutrusting, og vi har gjeve sterkare heimel for å halde igjen køyretøy.

For å få farlege vogntog vekk frå norske vintervegar styrkjer vi no kontrollverksemda ytterlegare i budsjettet for 2020. Vidare er gebyrsatsen for brot på gjeldande krav til vinterdekk og kjettingar auka frå og med denne vinteren. Det er også sørgt for at ein får eit gebyr for kvart enkelt brot ein no gjer, noko som samla gjev ein langt strengare reaksjon overfor dårleg skodde tungbilar enn tidlegare. Denne regjeringa har vidare vedteke strengare krav til vinterdekk for tunge køyretøy som skal tre i kraft 15. november 2020. Då vert Noreg det første landet i verda som krev dei beste vinterdekka – merkte alpesymbolet – for tungbil. Dette kravet innfører vi med ein så kort overgangsperiode som mogleg. Tyskland og Sverige har allereie innført same krav, men med ein overgangsperiode som varer heilt fram til 2024.

Det er også viktig at sjåførane har tilstrekkeleg kompetanse til å køyre under vanskelege forhold. Difor har Samferdselsdepartementet arbeidd systematisk for å styrkje EU-krava til yrkessjåførkompetanse som følgje av EU-direktiv 2003/59. Arbeidet har resultert i at det i det reviderte direktivet som vart vedteke våren 2018, er stilt kompetansekrav til køyring under ekstreme vêr- og føreforhold. Det trer i kraft frå 2020. Eg har tru på at desse tiltaka vil gje effekt, og eg meiner det går ikkje an å seie no at dei ikkje vil ha verknad.

Samtidig har vi over tid sett at det arbeidet vi har gjennomført, har gjeve resultat. Ulykkesstatistikken viser m.a. at talet på ulykker der tunge køyretøy er innblanda, har gått ned med 55 pst. frå 2012 til 2018, eller frå 241 til 109 ulykker. La meg leggje til at det framleis er 109 for mange, men det er altså ein vesentleg reduksjon i talet på ulykker med tunge køyretøy. I 2018 var tunge køyretøy utløysande faktor i 8 av 27 tungbilulykker. I desse var norske køyretøy utløysande faktor i 6 av dei 8, mens utanlandskøyretøy var utløysande i 2 ulykker.

Denne problemstillinga er kompleks og må møtast med ei rekkje tiltak. Det gjennomfører regjeringa.

Kirsti Leirtrø (A) []: De nyeste tiltakene er viktige, og vi støtter dem selvfølgelig, men en engangssum på 20 mill. kr til økte kontroller i 2020 er ikke nok. Det er spesielt mangelen på langsiktighet og mangelen på kontrollører og kompetanseheving som bekymrer bransjen. Arbeiderpartiet foreslår ytterligere 30 mill. kr til utekontroll for neste år, og vi mener en må utvikle teknologien sånn at kontrollene blir enklere. Statens vegvesen står midt i en omorganisering, og Arbeidstilsynet har de to siste årene mistet 36 stillinger. Vi bruker midler på brannslukking mens forebygging har forsvunnet, sier de. Hva tenker statsråden om disse tilbakemeldingene?

Statsråd Jon Georg Dale []: La meg aller først seie at det er vesentlege avvik frå dei tilbakemeldingane vi også får. Vi høyrer om fleire tiltak. Ein av dei tinga som vil vere meir effektfull, er om vi klarer å sortere betre kva slags vogntog vi fører kontroll med. Det er heva over tvil. Det er ikkje effektivt å stoppe dei same lastebilane kvar dag. Ved hjelp av teknologi å finne betre selekteringsmetodar som gjer at vi får testa bilane – men også hengjarane, som stort sett er under utskifting ein eller fleire gongar per dag – er viktig i det arbeidet. Samtidig er det avgjerande at vi får eit risikobasert tilsyn. Det gjer at eg har vore veldig forsiktig med å leggje føringar for korleis etaten skal bruke dei auka løyvingane dei får, og korleis tilsynet vert innretta, med det som utgangspunkt at eg har tenkt å la fagfolk få kjempe mot dette så effektivt som mogleg, utan for detaljerte føringar på bruken av pengane.

Kirsti Leirtrø (A) []: Et annet moment er at både arbeidsgiver og transportkjøper i større grad enn i dag må bli stilt til ansvar for det presset en sjåfør blir utsatt for til å levere innen gitte frister. Et moment som statsråden også nevnte, er kompetanse på vinterkjøring. Det siste momentet jeg vil ta fram, er klimaendringer med ekstreme værsituasjoner som krever forbedret veivedlikehold og bedre informasjon. Vi fremmet ti forslag til tiltak som ble nedstemt av regjeringspartiene i vår, og nå har statsråden selv innført tre av dem – riktignok ikke før dette året er omme – men kan vi håpe på at de andre sju forslagene våre også vil bli tatt fram i dette arbeidet?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det ville vore fint viss representanten ikkje bidro til å misinformere om kva som faktisk allereie er tredd i kraft. Sterkare gebyr er allereie tredd i kraft, individuell fastsetting av gebyr er allereie tredd i kraft, og det er gjort vedtak om skjerpa krav til vinterdekk, som vert sett i kraft neste år. Så ein del av desse tiltaka er allereie i gang, i lag med den skjerpa kontrollaktiviteten. Men grunnen til at vi stemte mot ein del av desse forslaga i fjor, var at dette trass alt handla om eit pågåande arbeid som allereie var sett i gang. Det var grunnlaget for det. Eg har sagt heile tida og seier det gjerne igjen: Vi har følgt opp det alt vesentlege av faglege råd vi har fått for å kjempe mot tungbilkriminalitet – folk som køyrer utan å vere skodde for det etter vegtrafikkloven – og det arbeidet vil vi intensivere også i åra framover.

Spørsmål 6

Bengt Fasteraune (Sp) []: «Folk vil bruke jernbanen, og det er store forventninger til fremtidige tilbud. Flere folk skal komme seg raskere fram, er målet. Det er Norske tog som har ansvar for å leie ut togmateriell til persontogoperatørene. Bane Nor har ansvar for jernbanenettet. Dagens tog er av svært varierende standard. Det hjelper ikke å investere i jernbanenettet hvis det ikke samtidig investeres i moderne togmateriell.

Er statsråden trygg på at det er nok tog tilgjengelig til å ta unna for den økte passasjerveksten i årene framover?»

Statsråd Jon Georg Dale []: La meg berre aller først seie meg einig med representanten i at det nyttar ikkje å bruke milliardar på investering viss det ikkje køyrer fleire tog, og dermed at vi har tilstrekkeleg med togmateriell.

Vi gjennomfører no i perioden 2012–2022, altså inkludert den perioden som Senterpartiet sist sat i regjering, anskaffing av 150 nye togsett av typen Flirt. Store delar av togparken for lokaltog og regiontog på Austlandet er fornya, Vossebanen fekk nye køyretøy frå 2018, og frå 2021 – tidlegare enn tidlegare anslått – får Trønderbanen nye togsett, 14 bimodale tog.

Jernbanedirektoratet følgjer vidare opp den utviklinga som skjer på norsk jernbane, og sørger for at vi har rutetilbod som bidreg til at fleire aktivt kan velje toget. Direktoratet har i samråd med Norske tog utarbeidd ein materiellstrategi for jernbanesektoren fram til 2029. Strategidokumentet identifiserer behovet for tog ut frå dei tilbodsforbetringane som er omtalt i ruteplan 27, og som er forankra også i Stortinget gjennom Nasjonal transportplan.

Dokumentet inneheld vidare ei vurdering av teknisk og marknadsmessig levetid for eksisterande køyretøy i jernbanesektoren og kor lenge ein kan rekne med at dei kan vere i trafikk. Skilnaden på dei to parameterane gjev svar på kva slags nye tog vi kjem til å trenge, og kor tid dei må setjast i trafikk.

For å styrke kapasiteten ytterlegare i lokaltogtrafikken på Austlandet, er det sett i gong eit førebuande avgjerdsgrunnlag for innkjøp av nye lokaltog, ut over dei som allereie er nemnt, til Østfoldbanen. Dette følgjer eg opp og vil kome tilbake til Stortinget med på eit seinare tidspunkt.

Det gjer at vi er i gong med å gjennomføre dei største investeringane som har vore gjorde i norsk jernbane sidan ein ferdigstilte Nordlandsbanen i 1962, samtidig som vi driv storstilt utbetring, f.eks. av signalanlegget, som er ein av dei tinga som gjev oss størst utfordringar med å halde oppetida, og vi gjennomfører kjøp av nytt togmateriell. I sum bidreg det til å ruste oss for vekst i passasjertrafikken i åra framover.

Når eg likevel no vel å ta eit atterhald om at vi har alt materiellet vi treng, skuldast det at veksten på jernbane er formidabel. Fleire og fleire vel å bruke han, og det kan potensielt verta vår største utfordring viss leverandørmarknaden går for tregt. Derfor har vi utarbeidd dette strategidokumentet, og derfor vil vi også som regjering følgje det opp, for å sørgje for at den positive veksten som kjem på norsk jernbane, kan møtast av eit forbetra tilbod.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Statsråden er jo litt inne på det selv i forbindelse med dette strategidokumentet, men det er jo slik at det er vesentlige endringer fra det gamle NSBs forretningsmodell for forvaltning av tog og til den situasjonen vi opplever i dag. Nå snakker jeg først og fremst om vedlikehold. NSB hadde egne inntekter, bl.a. fra eiendom, som ble brukt til å finansiere vedlikehold, kjøp av kritiske komponenter. Oppgradering ble da tatt over vanlig drift, det var altså stor handlefrihet.

Norske tog har ikke andre inntekter enn gjennom leieinntekter fra operatørene som er gitt i leieavtalen for hele perioden. Modellen slik den er praktisert, tillater heller ikke Norske tog å øke leien til operatørene for nødvendig vedlikehold. Det er også en kjensgjerning at operatørene opererer med større anslag på passasjervekst enn de 5 pst. i årlig vekst som Jernbanedirektoratet har lagt til grunn. Norske tog må gjennom direktorat, departement og storting for å få en rettsverdisikring for sine prosjekter. Er statsråden fornøyd med hvordan forvaltningen av tog foregår i dag?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg hadde ikkje vore fornøgd viss representanten si skildring var 100 pst. rett. Det er ho heldigvis ikkje. Det er slik at Norske tog også har inntekter gjennom at vi f.eks. anten restverdisikrar eller direkteløyver pengar som ein f.eks. kan bruke til midtlivsoppgradering, som handlar om fornying og dermed vedlikehald av materiellet.

I tillegg til det føregår det veldig mykje løpande vedlikehald for å halde togparken oppdatert. Eg besøkte f.eks. i går den nybygde verkstaden i Rogaland, som er drifta av Mantena, i kontrakt med Go-Ahead, som skal operere frå 15. desember, og som no har investert i – på marknadsmessige vilkår, gjennom Bane NOR Eiendom – ein ny verkstad. Der er naturlegvis toga inne kvar fjortande dag for løpande vedlikehald. Så det er nok slett ikkje så firkanta som representanten søker å framstille det som, og det er det som gjer at jernbanen i stort også fungerer.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Da skjønner jeg at det er noen utfordringer, sånn som du uttrykker det, men allikevel. Slik jeg har forstått det nå, trenger Norske tog minimum 25–30 tog i året. Flytoget og Flirt-toget tok det en seks–sju år å få på plass, og det tar minimum fire–fem år å få et nytt tog på plass i dag også. Bestillingstiden kan halveres dersom det finnes opsjonsavtaler. Slike opsjonsavtaler finnes ikke i dag, men man har det på andre store statlige innkjøp, f.eks. i Forsvaret.

Etter planen skal den gamle strekningen mellom Oslo og Ski få det nye signalsystemet ERTMS i 2023, som du var inne på selv, og det er da etter at Follobanen åpner. De gamle lokaltogene skal ikke utstyres med dette systemet, som gjør at de ikke kan gå inn som reserveløsninger.

Hva vil statsråden gjøre for å øke kapasiteten for Follo- og Østfoldbanen når Follobanen åpner i 2023, og ikke bare la den være som den er i dag?

Presidenten: Presidenten vil presisera at statsråden må tiltalast gjennom presidenten.

Statsråd Jon Georg Dale []: Igjen til retting i premissane, for det er slik at når det gjeld Østfoldbanen, vil eg, som eg sa, kome tilbake igjen til Stortinget basert på at det no føregår eit førebuande avgjerdsgrunnlag for investering i nytt materiell der.

Når det gjeld det som representanten nemner knytt til opsjonsavtalar, at det ikkje finst: Denne regjeringa har jo allereie gjort seg nytte av føreliggjande opsjonsavtalar, som vi har utløyst, og med det skaffa meir materiell enn det som i utgangspunktet låg i dei første kjøpspakkane, som kom den gongen Senterpartiet sist sat i regjering. Så heller ikkje det er rett.

Veldig ofte når vi har inngått avtalar om leveranse av materiell, har vi også inngått avtalar som gjev opsjonar på å utløyse endå ytterlegare, viss det er behov for det. Det er naturlegvis noko vi vurderer i ei kvar anskaffing om vi bør gjere for å ha tilstrekkeleg kapasitet på togmateriell, også for framtida.

Spørsmål 7

Sandra Borch (Sp) []: «Forrige vinter var det mange forferdelige trafikkulykker på norske vinterveier hvor vogntog var involvert. De siste ukene har vi sett flere videoer hvor vogntog har sklidd av veien, og bare flaks har gjort at ingen er blitt skadd. Facebook-gruppen «Stopp dødstrailerne på norske vinterveier!» har vokst til over 30 000 medlemmer på bare få dager. Engasjementet er med rette stort. Det etterlyses tiltak og virkemidler for å forebygge ulykker.

Har statsråden tenkt å foreta seg noe i denne saken før vi får nok en forferdelig trafikkulykke?»

Statsråd Jon Georg Dale []: Svaret på det er ja, og det har regjeringa gjort gjennom dei siste seks åra, som eg også viste til i svaret til representanten Leirtrø.

La meg berre aller først seie at eg meiner det er bra at så mange engasjerer seg i tryggare forhold på norske vintervegar. Eg vil gje honnør til initiativtakarane bak denne Facebook-gruppa. Dei løfter ei viktig problemstilling og ei stor utfordring som det hadde vore veldig freistande å seie at vi kan løyse politisk berre ved å setje to strekar under eit enkelt svar – slik er det ikkje. Det som føregår på norske vintervegar – eg viser igjen til svaret mitt til Leirtrø – handlar ikkje berre om utanlandske vogntog som ikkje er skodde for å vere der. Det handlar om at det er krevjande å beherske norske køyreforhold i periodar. Det handlar om at materiellet må vere tilstrekkeleg skodd, enten det er snakk om dekk, kjetting eller det å plassere lasta rett i hengaren – der ser vi mange avvik. Eller det handlar om å ikkje jukse med køyre- og kviletida, som vi ser brot på, eller om å ha tilstrekkelege bremser, som vi også ser brot på – og det gjeld både norske og utanlandske aktørar. Det gjer at mykje av det vi snakkar om i denne samanhengen, reelt sett er ulovleg. Det er ulovleg. Det det handlar om, er storstilt kontroll, samarbeid mellom offentlege etatar, Arbeidstilsynet, politiet, Statens vegvesen, som no allereie vert intensivert, og har vore det heilt sidan i fjor vinter. Løyvingar som dekkjer auka kontroll, 20 mill. kr, kjem på toppen av det som vi allereie har vridd av ressursar i retning av dette i eksisterande budsjett, og ikkje minst må vi finne meir effektive metodar for å selektere godt kva slags vogntog vi sjekkar, og med kva for frekvens vi gjer det. Eit av dei viktigaste instrumenta vi har no, er IT-systemet til Statens vegvesen, som dei heldigvis har fått opp og gå, som gjer at dei kan føre meir effektive kontrollar enn tidlegare.

Så dette er ein krevjande jobb, og eg skulle ønskje det var mogleg å gje raskare svar, men det er det ikkje, fordi det er ekstremt komplekst, òg fordi det delvis er ulovlege tilstandar. Det er avgjerande at vi som offentlege myndigheiter fører fornuftige og effektive kontrollar, og på same tid at kjøparar av transporttenester, vareeigar, følgjer opp plikta si til å sjå til dette på ein sånn måte at vi veit at det er seriøse transportørar ute på vegane, og det arbeidet held fram.

Sandra Borch (Sp) []: «Det skal ikke være flaks som gjør om vi overlever eller ikke».

Det er Ramona Linds ord. Hun mistet sønnen sin i en stygg trafikkulykke i fjor vinter. Hun kjemper en innbitt kamp for å skjerpe inn reglene for vogntog på norske vinterveier. Det skal ikke være sånn at det er pårørende som må kjempe denne kampen. Det er vi politikere som har ansvaret, og det er statsråden som har det øverste ansvaret. Flere etterlyser enda strengere tiltak, både fagmiljøer, organisasjoner og ikke minst befolkningen.

Er statsråden fornøyd med det regjeringen har gjort de siste seks årene? Og mener statsråden at de tiltakene som nå er gjort, er gode nok?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg meiner ikkje at det er grunnlag for å seie at alle tiltaka som vi no har gjort, er gode nok. Men det er dei beste tiltaka vi veit om, det er dei mest effektive. Og det er ikkje rett, det som representanten seier, at alle andre aktørar roper på heilt andre tiltak. Tvert imot – i den høyringsrunden vi hadde då vi både skjerpa krava til vinterdekk og auka gebyrsatsane, meinte fleire at vi burde hatt lengre overgangsperiode. Det er ikkje berre Norges Lastebileier-Forbund og andre som har meint at vi bør ha ein overgangsperiode, også politiet har meint det. Det er ikkje slik at det er ein hel drøss av faglege råd som vert oversette og neglisjerte her, tvert imot er det ei systematisk oppfølging av det som skal til for å føre effektive kontrollar, avdekkje det som er ulovleg, og sørge for at vi har eit regelverk som er så enkelt og effektivt å handtere at vi faktisk får vekk dei som ikkje har noko på norske vintervegar å gjere. Det er ei oppgåve vi tek på alvor, og vi kjem til å intensivere innsatsen dei neste åra.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg merker meg at statsråden flere ganger har pekt på at man fra regjeringens side har innført strengere krav til dekk, noe som først blir innført om et år. Kravene regjeringen setter, er etter EU-standard og merkes med det såkalte alpesymbolet, om de er godkjent. Men det er verdt å merke seg at disse dekkravene ikke gjelder for hengere til vogntog. Med rette har mange kritisert at dette ikke er strengt nok. Trafikkrådgiver og tidligere trafikkpoliti i Tromsø, Alf Arne Øvergård, kaller den nye merkingen symbolpolitikk, og mener alpesymbolet gir en falsk trygghet. Han mener norske myndigheter må våge å stille krav til utenlandske sjåfører, som til norske. Det handler om at kjøreforholdene i Norge på vinterstid er veldig mye mer krevende enn i andre EU-land. Er statsråden enig i at dekkravene til EU, som Norge skal innføre, ikke er gode nok? Og vil statsråden vurdere enda strengere krav til dekk?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det siste utelukkar eg ikkje at eg vil. Men det alpesymbolet som vi no faktisk innfører krav om – først i verda, fire år før alle andre land har valt å gjere det – er det beste vinterdekket som er på marknaden no. Det er nesten forunderleg å høyre på Senterpartiet, som då dei sat i regjering sist, ikkje eingong ville innføre krav om vinterdekk på norske lastebilhengarar. At pipa har fått ein annan lyd no er eit godt teikn. Eg skal gje Senterpartiet honnør for nok ein gong å snu kappa etter vinden. Det er bra i dette tilfellet, for det som har vore av lovgjeving på dette området, har vore for slakt. Og det har teke tid å rydde opp i regelverket, som har vore for dårleg, på tvers av tidlegare regjeringar. Det er det vi er i gang med. Og det vi innfører no, er altså det beste dekkravet vi kan ha, og vi innfører det så raskt det er praktisk mogleg å få det til å fungere.

Spørsmål 8

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Vinteren har kommet til Norge, og nok en gang lever folk i frykt for alvorlige ulykker forårsaket av utenlandske vogntog uten tilstrekkelig utstyr og kompetanse for kjøring på norske vinterveier. I løpet av få dager har Facebook-gruppen «Stopp dødstrailerne på norske vinterveier!» fått over 30 000 følgere.

Hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre at førere av utenlandske vogntog har tilstrekkelig kompetanse i kjøring på norske vinterveier?»

Statsråd Jon Georg Dale []: La meg igjen gje honnør til initiativtakarane bak denne Facebook-gruppa, som openbert treffer ein viktig del av ei alvorleg og krevjande sak, nemleg korleis vi skal ha så trygge vegar som mogleg, også på vinterstid i heile landet.

Igjen til premissane i spørsmålet: Som eg har vore innom i mine føregåande svar, som omhandlar mykje av det same temaet, er det dessverre ikkje slik at vi berre kan jakte dei utanlandske transportørane i dette. Det er heldigvis betring i talet på ulykker på norske vintervegar – det er framleis for mange – men det er meir samansett enn at eit forenkla krav til kompetanse for utanlandske aktørar aleine løyser den problemstillinga vi står oppe i. Likevel har representanten eit vesentleg poeng i at kompetansekrava som har golde i EU-området, har vore for svake på dette området. Difor har vi, som eg også var innom i eit tidlegare svar, jobba iherdig for faktisk å få på plass ei strengare EU-lovgjeving, som gjer at sjåførar som er utdanna og har teke sertifikat i EU-området, som dermed har tilgang til å køyre i Noreg, faktisk har tilstrekkeleg kompetanse til å beherske dei forholda som er her. Det kjem på plass første gong i 2020. Eg trur det er eit viktig tiltak som kan bidra, sjølv om eg meiner at det framleis hadde vore mogleg for EU å vere endå strengare på dette området.

I sum er dette likevel krevjande, for vi må klare å skjerpe krava både til sjåførane, til dekkutrusting og til kompetansen – både til utanlandske og til norske transportørar – med omsyn til kva det er som reelt sett påverkar trafikksikkerheita på norske vegar. I dei kontrollane som har vore gjennom dei siste vekene, ser vi bl.a. at ein får færre køyreforbod på grunn av dårleg dekkutrusting, f.eks., mens vi framleis har for mange utfordringar med for dårlege bremsar. Det er jo nesten utruleg for vanlege folk å sjå føre seg at ein vil køyre ein lastebil der ein ikkje har tilstrekkeleg utrusta bremsar når ein f.eks. har plukka opp ein tilhengjar, men det er dessverre det vi ser i enkelte tilfelle. Det gjer at vi må gå systematisk til verks med omsyn til både kompetansekrava, systematisk oppfølging og effektive kontrollar, for å få plukka av eigarane det materiellet som ikkje har noko på vegane å gjere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merket meg at statsråden gir honnør til Facebook-gruppa som vil få stoppet dødstrailerne. Det er det all mulig grunn til. Men denne gruppen gir ikke noen hyllest til regjeringens arbeid. Tvert imot gir den massiv og kraftfull kritikk fordi en ikke har tilstrekkelige tiltak – ofte motsetter en seg viktige tiltak. Kontrollene er for få, kravene til dekkutrustning er ikke gode nok, og kravene til opplæring, som da kommer fra EU, er jo helt i det blå med tanke på hva det konkret vil bety.

Jeg er helt enig i at en skal stille tydelige krav til både norske vogntogsjåfører og utenlandske vogntogsjåfører. Derfor er Senterpartiets standpunkt at en skal ha samme krav til føreropplæring for utenlandske vogntogsjåfører som for norske vogntogsjåfører.

Hvorfor er ikke statsråden villig til å være med på et slikt forslag?

Statsråd Jon Georg Dale []: Vi har eit fellesharmonisert europeisk regelverk på dette som gjer at grensekryssande transport fungerer, og viss vi hadde fått EU med på å gå like langt som vi set krav, skulle eg gjerne ha vore med på det. Det er også det vi har arbeidd for inn mot EU gjennom fleire år. No har vi kome eit godt stykke på veg, fordi dei no frå 2020 set krav om at ein må klare å handtere ekstreme vêr- og føreforhold – vinter er ein del av det bildet. Vi har kome eit langt stykke på veg, men eg skulle gjerne ha ønskt at vi hadde kome eit stykke lenger, og det norske arbeidet for det held fram også vidare.

Det er likevel slik – eg må berre påpeike det igjen – at det var ikkje eingong krav til vinterdekk på norske biltilhengjarar då Senterpartiet sat i regjering sist. Det går med mykje arbeid for å rydde opp i dette, men det går føre seg no. Vi må føre effektive kontrollar, vi må stramme inn på regelverket, og dei reglane som vi no har hatt på høyring, får brei tilslutning – bl.a. norske lastebileigarar seier at dette er fornuftige grep.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Nå forsøker statsråden nok en gang å skjule seg bak hva som var regelverket langt tilbake i tid. Jeg kan innrømme at en tilbake i tid burde hatt strengere krav til sikkerhet. Da jeg var liten, var det ikke krav til at en skulle bruke bilbelte i baksetet på bilene heller. Det var heller ikke særlig fornuftig. Men det gir jo ikke trygghet for folk i dag å diskutere hva som burde ha vært reglene for 8, 10 eller 20 år siden. Spørsmålet er hva slags krav en skal stille i dag, ut fra den situasjonen som er, med massivt mange utenlandske vogntog på norske veier, fordi en har et slapt regelverk når det gjelder kompetanse, altfor dårlige kontroller og altfor dårlige tiltak over tid.

Til dette med opplæringen: Det som statsråden nå sier, er at vi nå bare skal feste lit til noen vasne formuleringer i et dokument fra EU om føreropplæring, istedenfor å si at for å sikre tryggheten til dem som ferdes på veiene i Norge, skal det være de samme kravene til utenlandske vogntog som det vi har historie for i Norge.

Hvorfor kan ikke statsråden være med på det?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er mogleg eg er naiv, men eg hadde forventa ein viss seriøsitet frå stortingsrepresentantane her også. Det som er tilfellet, er at vi no har fått på plass eit harmonisert regelverk som stiller strengare krav til kompetanse for å beherske dei køyreforholda vi har i Noreg – det er punkt 1 som vi kjem med i 2020. Det andre er at det er like krav, enten ein er utanlandsk eller norsk transportør, til kva slags utrusting ein skal ha på bilane. Det er ikkje forskjell på det. Det tredje, som eg allereie har vore innom i eit tidlegare svar, som eg la merke til at representanten høyrde, er at fleire av dei alvorlege ulykkene vi har hatt no, skjer ikkje med utanlandske vogntog i det heile, men med norske. Og at ein har hatt utfordringar, er ikkje så enkelt som Senterpartiet gjerne forsøkjer å gjere det til; det krevst betydeleg arbeid, systematisk og målretta, for å plukke av vegen dei som systematisk bryt det lovverket som gjeld. Det er ikkje strengare lovverk som er hovudutfordringa; det er faktisk det å klare å etterleve det. Og det er der vi har den viktigaste jobben framfor oss i månadane som kjem.

Spørsmål 9

Siv Mossleth (Sp) []: «Utenlandske vogntog og sjåfører uten nødvendig utstyr og/eller kompetanse til å kjøre på norske vinterveier skremmer folk i trafikken og gir stor oppslutning om Facebook-grupper som «Stopp dødstrailerne på norske vinterveier!». Regjeringspartiene har tidligere stemt ned Senterpartiets forslag om å sikre tryggere tungtransport, med begrunnelsen at det jobbes med saken.

Hvordan kan det ha seg at folk som frykter farlig tungtransport, ikke ser resultater av det regjeringa sier at den gjør?»

Statsråd Jon Georg Dale []: La meg aller først gjenta bodskapen frå tidlegare: Éi ulykke med drepne eller hardt skadde er ei for mykje. Vi har ingen å tape på norske vintervegar. Men resultata kan dokumenterast: 55 pst. reduksjon i ulykker med tunge køyretøy frå 2012 til 2018 – ei halvering på seks år. Det er i stadig mindre grad lastebilen som er den utløysande faktoren når ulykker der lastebilen er involvert, faktisk skjer, og av dei ulykkene som skjer, er det ein overrepresentasjon i tilfelle med drepne med norske lastebilar. Så dette er ikkje ei enkel problemstilling å løyse med berre å seie at dersom vi berre hadde vorte kvitt dei utanlandske lastebilane, hadde vi løyst problemet. Dette handlar, som eg også har gjenteke fleire gonger, om systematisk omgåing av regelverket, som vi må sørgje for at effektive kontrollar avdekkjer. Det er eit viktig arbeid som ein har halde på med, som vert intensivert, og som også vert styrkt med nye budsjettmidlar frå 2020.

Eg er oppteken av at vi skal gjere dei grepa som verkar best. Difor har vi høyrt på råd om kva slags tiltak transportnæringa meiner det er fornuftig å gjennomføre, og kva slags grep f.eks. politiet meiner det er fornuftig å gjennomføre. Dei endringane som no delvis er tredde i kraft, og som vil tre i kraft frå neste vinter om bl.a. skjerpa dekkrav, er eit godt eksempel på det. Der anbefaler mange aktørar, bl.a. politiet, ein lengre overgangsperiode enn det regjeringa no gjennomfører fordi vi er opptekne av å få raske resultat. Vi jobbar på høggir for å få på plass eit så strengt regelverk som i det heile mogleg så raskt som mogleg, men hovudutfordringa er framleis i mange tilfelle etterlevinga. Det gjer at dersom vi skal klare å få ned talet på ulykker der tungbilen er involvert, må vi jobbe med trafikksikkerheit for tungbilaktørane – kompetansekrav, som eg har vore innom i svara, strengare regelverk og kontroll med etterleving av regelverket – men vi må også sørgje for at vi gjer fleire andre grep som verkar, når det i mange tilfelle trass alt ikkje er tungbilen som er den utløysande faktor for ulykka, men andre ting. Det betyr at trafikksikkerheitsarbeidet som vi gjer f.eks. også for folk som reiser i personbil, er avgjerande for i sum å styrkje trafikksikkerheita langs norske vintervegar. Regjeringa gjer det på fleire område og vil fortsetje med det.

Siv Mossleth (Sp) []: Folk er engstelige, folk er redde. Folk er nødt til å sette seg inn i bilen når de skal hit eller dit. I store deler av landet går det ikke tog, det går ikke trikk, og det går ikke buss. Mange av disse situasjonene som vi ser, havner aldri i noen statistikk, men på en video som viser at en trailer kommer og bruker begge veibanene i og med at den har sakset seg og kommer på skeiva nedigjennom. Sjåførene kjører ofte med små marginer. De skal kanskje kjøre fra Oslo klokka seks om kvelden og skal være fremme i Trondheim klokka to. Det går kanskje greit når det er lite trafikk og godt føre, men når situasjonen er vintervei, blir det verre. Hva mer vil statsråden gjøre for å ansvarliggjøre transportkjøper direkte?

Statsråd Jon Georg Dale []: Dette er eit godt spørsmål, og det er ei rett problemskildring av det som ofte skjer. Ein er så oppteken av å få levert varane at ein unngår å følgje loven. Det er det som er hovudutfordringa. Det er ulovleg å bryte køyre- og kviletidsreglane. Det er ulovleg ikkje å vere opplagt og tilpasse fart og køyring etter køyreforholda. Vegtrafikkloven regulerer det. Så det vi eigentleg må gjere, er å plukke vekk dei som bevisst bryt loven. Det er ingen som køyrer i Noreg som er usikker på kva slags køyre- og kviletidsreglar som gjeld. Dei veit det, dei berre omgår dei. Det er det ikkje aksept for. Derfor er effektive kontrollar det eine verkemiddelet. Det andre er å følgje opp dette overfor transportkjøparar. Eg hadde bl.a. førre vår eit møte med store transportkjøparar, f.eks. fiskeribedrifter og fiskeleverandørar i Noreg, for å sørgje for at vi følgjer tettare opp også når vi kjøper transporttenester, at vi faktisk kjøper dei på eit forsvarleg vis.

Siv Mossleth (Sp) []: Vi ser brudd på, vi ser brudd på, vi ser brudd på – statsråden har ramset opp brudd etter brudd etter brudd. Dette er et alvorlig problem. Vi vet at folk kan kjøpe førerkort på nettet, og jeg tenker å utfordre statsråden på om han vil gjøre noe mer for å trygge trafikantene, om han kan tenke seg å innføre kanskje en slags prikkbelastning for transportselskap. Blir man tatt i en ulovlighet, får man en prikk. Får man så og så mange prikker, får man ikke lenger drive noe transportselskap. Da gjør man noe konkret som er med på å forhindre det som er brudd på brudd på brudd, som statsråden selv sier er en problemstilling.

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er andre debattar som har vore i Stortinget som har gjort at eg har fått inntrykk av at Senterpartiet ikkje – tidlegare i alle fall – har meint at det er ein god idé å forby enkelte aktørar å drive næring, også viss dei har brote dei lovar og reglar som gjeld, tidlegare. La no det liggje.

Det som er hovudprinsippet for alle som ferdast på vegen, er at det er føraren som er ansvarleg. Det trur eg er eit vesentleg prinsipp å halde seg til, for det at det er føraren av bilen som er ansvarleg, gjer at vi også har nokon vi kan ansvarleggjere. Det betyr at viss ein køyrer for eit transportselskap og plukkar opp ein biltilhengjar frå eit anna, er det framleis sjåføren som har ansvaret for at det materiellet han er ute og køyrer med på vegane, er tilstrekkeleg skodd, og at reglane vert følgde. Det gjer at vi må sørgje for å halde igjen, gje bruksforbod og liknande for dei bilane som ikkje har noko på vegane å gjere. Vi må skjerpe sanksjonane kraftig – det har vi no gjort – og vi må regulere oss betre og føre meir effektive kontrollar framover.

Spørsmål 10

Sandra Borch (Sp) []: «I alle år har Forsvaret sørget for vask av militært tøy, slik at de vernepliktige har kunnet hente ut nytt tøy fra depot. Fra i høst har soldater måttet vaske militære klær selv. Nå må de vernepliktige dele på noen få vaskemaskiner. Resultatet er at soldatene må vaske klær på natten. Det er klart at dette går ut over hviletid og beredskap, og ikke minst utgjør smittefare. Det er uverdig, rett og slett skammelig, å tilby de vernepliktige dette.

Synes statsråden dette er verdig behandling av de vernepliktige?»

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: For det første er det ikke sånn at dette er en ny ordning. Det har vært sånn i mange, mange år at man i Forsvaret har måttet vaske en del av tøyet sitt selv. Det handler om kroppsnært tøy. Det har vært mange begrunnelser for det.

På 1980-tallet var det sånn at vi syntes ikke underbuksene til Forsvaret var noe særlig, vi guttene som var inne, så vi ba tynt om å få lov til å bruke en sivil shorts. Det kunne vi få lov til, forutsatt at vi klarte å vaske underbuksene selv.

De tilfellene og de oppslagene vi har sett, handler om kroppsnært tøy. Det skal ikke være sånn – der er jeg helt enig med representanten Borch. Grunnen til at det har skjedd, er for det første at garnisonen i Indre Troms har fått det pålegget som de andre i Forsvaret har hatt, man skal vaske kroppsnært tøy selv. Det andre problemet her er at man ikke har hatt nok av Forsvarets tøy tilgjengelig, slik at de ikke har fått utdelt nok. Det tredje problemet er rett og slett at vaskekapasiteten ikke har vært som den skal være. De to siste punktene er under forbedring nå.

Det skal komme flere vaskemaskiner, det skal være både strøm inn og vann inn og avløp for å kunne gjøre dette. Og det skal være så mange vaskemaskiner at man skal slippe å stå i kø om natta for å få det gjort.

Jeg synes det er problematisk når de vernepliktige ikke får tilgang på en vaskemaskin for å vaske kroppsnært tøy. Men jeg vil ikke gå så langt som å si at det er uverdig. Det synes jeg vel ikke, men jeg mener det er en situasjon som Hæren skal ta tak i og få ryddet opp i ganske så raskt.

Sandra Borch (Sp) []: Vi ser at til og med hærsjefen sier at denne nye ordningen kom overraskende på ham. Den nye ordningen som er innført i Forsvaret, har resultert i køer, frustrasjon og dårlig vask. Det er noen som heller velger å gå med skitne klær enn å bruke tid på å stå i kø. Som statsråden selv nevner, har vi lest i media at smittefaren øker, det blir mer fotsopp, brennkopper og til og med utbrudd av skabb. Jeg merker meg at statsråden sier man skal fortsette å bruke vaskemaskiner, men jeg vil utfordre statsråden på hva han egentlig har tenkt å foreta seg i denne saken. Er statsråden enig i at ordningen med vaskeri og depot var en bra ordning? Og er han villig til å gjeninnføre den i Forsvaret?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Da får vi ta det punktvis. Hærsjefen må gjerne mislike ordningen, men ordningen er innført, og han skal gjennomføre den.

Så har jeg registrert i media, og det er ikke alltid man kan stole på media, at det er et ekstra utbrudd av fotsopp, det har vært ekstra utbrudd av brennkopper, og det har vært tilfeller av skabb. Forsvarets sanitet, som har god greie på den typen forhold, også på plasser der det er mange samlet, finner ikke noe ekstra utbrudd av fotsopp, de finner ikke noen ekstra tilfeller av brennkopper. Så har man noen tilfeller av skabb. De er ganske tydelig på at det ikke skyldes at man ikke har fått vasket kroppsnært tøy, det skyldes andre ting som man skal ta tak i. Det vi har foretatt oss, er å prøve å finne ut hva som er grunnen til dette, og så har FLO og de andre som har ansvar for det, fått beskjed om å få det i orden, og det forventer jeg også at det blir.

Sandra Borch (Sp) []: Det er ikke den første vaskeskandalen som skjer i Forsvaret under denne regjeringen og denne forsvarsministeren. Etter at ISS fikk renholdet i Forsvaret, er det en rekke rapporter som avdekker store mangler. I bebodde boliger og kvarter i Indre Troms er det flere steder ikke utført regulært renhold på flere måneder – et klart brudd på kontrakten. Skandalen skal ha medført at flere bygg på Skjold i perioder har måttet holde stengt, bl.a. spisesalen.

Den siste saken vi nå har sett, er mangelen på ullsokker i Forsvaret. Bataljonssjefer har måttet samle inn ullsokker på dugnad slik at soldater kan dra ut på øvelse. Dette er en uholdbar situasjon. Det er en rekke skandaler det må ryddes opp i, og det har vært taust fra statsråden i disse sakene som nå går ut over Forsvaret, de vernepliktige og beredskapen. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å rydde opp i disse sakene? Og har statsråden i det hele tatt tenkt å gjøre noe som helst?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det som omtales som «vaskeskandalen», er også en omstilling som gjør at Forsvaret sparer 400 mill. kr på å endre måten vi vasker bygningene våre på.

Det har vært problemer i Indre Troms, det er tatt tak i, det lyses også ut et nytt anbud på den oppgaven. Nå har det kommet til at bataljonssjefen samlet inn det han hadde av sokker og delte ut fordi det manglet sokker. Det er prisverdig. Det engasjementet vi ser i Forsvarets avdelinger og blant Forsvarets ansatte de gangene det dukker opp uforutsette ting, er også prisverdig. Det skal vi prise oss lykkelige for. Så må jeg få lov til å si at de gangene disse formene for voldsomme skandaler dukker opp, spør jeg fra statsrådsposten hva som skjer, hva som er grunnen, og om det ikke er noe som kan få det i orden. Jeg mener nok ikke at dette er noe som velter den norske forsvarsevnen.

Spørsmål 11

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: «Strømprisen i Norge har økt kraftig de siste årene og er rekordhøye. Fremskrittspartiet har, med ansvar for Olje- og energidepartementet, ønsket dyrere strøm. Onsdag denne uka fikk folk i Norge en påminnelse om at også dette kan bli en dyr vinter, da strømprisen økte med hele 77,4 pst.

Hvilke tiltak vil regjeringen gjøre for å senke strømprisen, og vil statsråden nå stoppe utbyggingen av NorthConnect-kabelen?»

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Regjeringen er opptatt av at næringsliv og husholdninger i hele landet skal ha en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad. Norske kraftpriser er følsomme for endringer i vær- og temperaturforhold. Dette er som kjent ikke noe nytt, men noe vi gjerne opplever i vinterhalvåret. Så merker jeg meg imidlertid at representanten Slagsvold Vedum har valgt å referere til en enkelttime. De økte kraftprisene som vi har sett i det siste, har nettopp sammenheng med været. Det har vært stor temperaturendring på kort tid, og da øker også strømforbruket, spesielt til oppvarming.

Det stemmer, som representanten peker på, at Olje- og energidepartementet en tid har vært styrt av statsråder fra Fremskrittspartiet. Vi overtok et Senterparti-styrt departementet, og med Senterpartiets statsråder som ivrige pådrivere, bl.a. for utenlandsforbindelser, ble det også innført en elsertifikatordning som ga høyere strømpriser med lite kraftutbygging i Norge. Dagens regjering i et Fremskrittsparti-styrt olje- og energidepartement har sørget for at ekstrakostnaden på strømregningen – med tanke på elsertifikater – ikke blir videreført.

I vår sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om en særskilt ekstrabevilgning på 274 mill. kr til bostøtte, nettopp for å hjelpe mottakerne til å betale strømregningen. Regjeringen reduserte også elavgiften i 2019 og foreslår kun en prisjustering av den ordinære avgiftssatsen for 2020. Så foreslår vi nærmere 1,5 mrd. kr til kompensasjonsordninger for utslippskvotens påvirkning på industriens strømpriser.

Når det gjelder NorthConnect, har Olje- og energidepartementet bedt NVE om å gi en samlet vurdering av søknaden før departementet konsesjonsbehandler denne saken. Vi har derfor ikke tatt stilling til konsesjonssøknaden ennå.

Før den tid har imidlertid representanten Slagsvold Vedum mulighet til å drøfte spørsmålet om ny utenlandsforbindelse med sine partifeller. Jeg oppfatter at Senterpartiet har ordføreren i syv av kommunene som representerer eierskapet bak NorthConnect. Det jeg kan si til eierne bak NorthConnect, som også vil gjelde Senterpartiet lokalt, er at vi skal behandle denne søknaden om kabel på ordinær, grundig og skikkelig måte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Tord Lien, som var energiminister for Fremskrittspartiet, uttalte helt tydelig og klart i et intervju at han var lei av lav strømpris. Det var på en måte programerklæringen til Tord Lien. Og ett av de få områdene hvor Fremskrittspartiet virkelig har fått gjennomslag, er nettopp at de har klart å få opp strømprisen. De har også økt avgiftene på strøm med over 38 pst. siden de overtok regjeringsmakten, og de har endret loven. Senterpartiet sørget for å endre loven da vi hadde regjeringsmakt, som gjorde at det ikke var mulig å bygge NorthConnect, men nå er det mulig, og søknaden om NorthConnect sier at det også kommer til å øke strømprisen i Norge. Erna Solberg sa i den muntlige spørretimen tidligere i dag at strømprisen kommer til å fortsette å øke, og var litt rystet over at jeg var så bekymret over det.

Er Freiberg enig med Tord Lien i at strømprisen er for lav? Og er han enig med Erna Solberg i at strømprisen i Norge kommer til å fortsette å øke?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Vi har et markedsbasert kraftsystem, som jeg tror Senterpartiet kjenner veldig godt til. Det markedsbaserte kraftsystemet gjør at det er flere ting som påvirker strømprisen. En av hovedtingene som påvirker strømprisen, er hvordan været er i dette landet.

Så minner jeg bare om at denne regjeringen faktisk har satt ned elavgiften i år. Vi har også redusert det samlede skatte- og avgiftsnivået med 25 mrd. kr under denne regjeringen. Det har kommet vanlige folk, bilister og pensjonister til gode.

Jeg registrerer at før jul foreslo Slagsvold Vedum å øke skatter og avgifter med 4,3 mrd. kr. Så angrepet på avgiftsøkning har ikke troverdighet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg merker meg at en Fremskrittsparti-statsråd ikke kan si at han ønsker lavere strømpris. Den forrige Fremskrittsparti-statsråden sa at han var lei av lav strømpris og ønsket høyere. Det klarer ikke dagens statsråd å ta avstand fra. Statsminister Erna Solberg sa tidligere i dag at vi måtte forvente at strømprisen kommer til å fortsette å øke. Jeg mener det er en utrolig defensiv målsetting. Regjeringen har også økt avgiftene. Selv om de har redusert dem én gang, er likevel summen av regjeringens avgifter 38 pst. høyere nå enn i 2013. Det er det som er faktum – at regjeringen har økt avgiftene på strøm med 38 pst., noe som rammer vanlige folk i vanlige hus i dette kalde, mørke landet vårt, der strøm er en helt naturlig del av den daglige energibruken.

Jeg vil gi statsråden en mulighet til: Er statsråden enig med statsminister Erna Solberg og Tord Lien i at strømprisen i Norge skal opp? Det sa statsminister Erna Solberg senest litt tidligere i dag. Eller mener statsråden at det er en feil vurdering av statsministeren?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Statsråden jobber hver dag for at vi skal ha en lavest mulig strømpris. Og jeg mener at denne regjeringen har lyktes med veldig mye akkurat når det gjelder det. Blant annet har denne regjeringen gitt 600 nye konsesjoner, noe som har gitt mer ny fornybar kraft i det norske kraftsystemet.

Jeg har bare lyst å bemerke til representanten når det gjelder debatten og spørsmålet som reises om NorthConnect, at nå må ikke representanten fra Senterpartiet være overrasket over at det kommer ønsker om å bygge flere kabler, for det er nemlig Senterpartiet som har invitert nettopp til initiativ rundt bygging av kabler. Jeg bare minner om visjonen til Senterpartiet, at Norge skulle bli en betydelig eksportør av ren, fornybar energi, der vi skulle bruke vannkraften i Norge til å bli Europas grønne batteri.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 omme.