Ingjerd Schou (H) [] (ordfører for saken): Kultur
er en viktig dimensjon i internasjonal politikk, og en enstemmig
komité støtter regjeringens proposisjon om Norges samtykke til inngåelse
av avtale 28. mai 2018 om opprettelse av et sekretariat for Den
nordlige dimensjons kulturpartnerskap, heretter forkortet til NDPC.
Dette kulturpartnerskapet
er et samarbeid mellom EU, Island, Norge og Russland, og målsettingen
er å bidra til sosial og økonomisk utvikling i dette området, nærmere
bestemt ved å fokusere nettopp på det som er kulturbasert næringsutvikling.
Norge har bidratt
økonomisk til kulturpartnerskapet siden 2012 og har betalt et årlig
frivillig bidrag til partnerskapets aktiviteter og til drift av
sekretariatet. Summen har vært på relativt beskjedne 300 000 kr.
Det at sekretariatet gjøres permanent med tilhold i Riga, vil gi
arbeidet større forutsigbarhet, og på den måten kan det på selvstendig
grunnlag ivareta sin funksjon som en administrativ støtte for kulturpartnerskapet,
NDPC.
Det norske utenriksdepartementet
og regjeringen har ledet arbeidet med å framforhandle en avtale
mellom partene, nettopp med sikte på å gi dette sekretariatet status
som selvstendig rettssubjekt under folkeretten. Norge har alt undertegnet
avtalen sammen med Finland, Latvia, Russland, Polen og Sverige.
Men siden avtalen innebærer framtidige økonomiske utgifter av en viss
størrelse per år, krever dette Stortingets samtykke. Det er positivt
at Stortinget gir nettopp dette i dag. En godkjennelse av avtalen
vil være helt i tråd med norske interesser og regjeringens prioriteringer
innenfor internasjonalt kultursamarbeid.
Kulturpartnerskapet
utgjør et viktig grunnlag for vår utenrikspolitikk og er således
i tråd med norske interesser i samarbeid med land i vårt nærområde.
Eirik Sivertsen (A) []: Jeg benytter anledningen
til å ta ordet i denne debatten fordi Stortinget i forrige uke var
vertskap for det sjette Den nordlige dimensjonens parlamentarikerforum
i Bodø. Det partnerskapet som vi i dag drøfter her, har også sitt
parlamentariske motstykke.
Innledningsvis
vil jeg benytte anledningen til å si tusen takk til de medarbeiderne
fra Stortinget som la til rette for en vel gjennomført konferanse
med veldig positive tilbakemeldinger fra deltagerne. Takk også til
stortingspresidenten, som var en utmerket vert for de gjestene vi
hadde.
På denne konferansen
deltok representanter både fra den russiske statsdumaen, fra Europaparlamentet, fra
det islandske alltinget og en stor delegasjon også fra det norske
storting. Som vanlig for denne typen parlamentariske konferanser
ble det utarbeidet en slutterklæring, og den er direkte relevant
for den saken som er til behandling. Den inneholder et kapittel
om kultursamarbeidet og det nettverket som nå skal få sitt sekretariat.
Slutterklæringen
anerkjenner kulturen som et virkemiddel for å bygge sterke og attraktive
samfunn, og også det å bygge opp en identitet. Det har sammenheng med
den muligheten man har til å utvikle kultur som en del av reiselivsnæringen
og også utvikle en kreativ sektor – bedrifter som opererer med kultur
som en del av sitt forretningsgrunnlag. Jeg ber statsråden merke
seg at det i slutterklæringen er en understreking av betydningen
av et internasjonalt samarbeid for å lykkes, slik saksordføreren
også var inne på i sitt innlegg. Denne slutterklæringen støtter
selvfølgelig etableringen av et sekretariat i Riga, og imøteser
at det kommer på plass, slik at man kan følge opp de utfordringene
man står overfor.
Så skal jeg avslutningsvis
benytte anledningen til å minne om fire viktige punkter som ikke
bare angår det kulturelle samarbeidet og nettverket, men som gjelder for
alle de partnerskapene som er inngått under Den nordlige dimensjon.
Det første som
er viktig å merke seg, er at alle parlamentarikerne som var der,
understreket betydningen av at det foregår møter på politisk nivå
mellom de respektive partnerne, altså Russland, EU, Norge og Island.
Særlig oppmerksomhet bør være rettet mot det ministermøtet som er
varslet i løpet av 2020, som har som formål å se på nye perspektiver
og fornye dette nettverkssamarbeidet.
Den betydningen
det har at man har oppmerksomhet rettet mot urfolks rettigheter
i dette samarbeidet, er understreket. Det angår kulturnettverket,
men også annet, bl.a. helsesamarbeid og miljøsamarbeid.
Klimaendringene
og konsekvensene av dem er fundamentalt for forståelsen av utviklingen
i nord framover. Regionen er en av de regionene globalt som blir først
rammet, og som blir hardest rammet – i kortversjon dobbelt så hardt
rammet målt i gjennomsnittlig oppvarming som resten av kloden. Det
må også være en bit av det kulturelle samarbeidet å ha oppmerksomhet der.
Jeg skal avslutte
med det som kanskje er nytt. Som en følge av at vi i konferansen
også valgte å ta med ungdommer og gi ungdommene en plass i deres
perspektiv har slutterklæringen for framtidig utvikling har tatt
inn et punkt om at man i samarbeid framover må legge til rette for
at unge stemmer blir hørt og tatt med i utformingen av de samarbeidene
og de tiltakene man iverksetter.
Vi ønsker sekretariatet
i Riga lykke til.
Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg vil begynne med
å takke representanten Sivertsen for hans innlegg. Jeg oppfatter
at parlamentarikerforsamlingen er på lag i det arbeidet som skjer
i hele denne dimensjonen, og vi skal ta med oss de innspillene som
ligger i erklæringen fra parlamentarikerforsamlingen.
Denne saken gjelder
samtykke til inngåelse av avtale om å opprette sekretariatet for
Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap. Den nordlige dimensjon
er et samarbeid mellom EU, Island, Norge og Russland. Målsettingen
for samarbeidet er å bidra til sosial og økonomisk utvikling i området.
Norge deltar i tre andre partnerskap innenfor denne dimensjonen,
nemlig transport, helse og miljø. Innenfor kulturpartnerskapet er
det særlig et fokus på kulturbasert næringsutvikling og kulturturisme.
Det er klart at da er også urfolksperspektivet ganske viktig for
å få muligheten til å utvikle potensialet i det.
Det norske utenriksdepartementet
har sammen med oss i Kulturdepartementet ledet arbeidet med å framforhandle
en avtale om partnerskapets sekretariat. Gjennom avtalen gis sekretariatet
status som sjølstendig rettssubjekt under folkeretten. Avtalen er
allerede undertegnet av Finland, Latvia, Norge, Polen, Russland og
Sverige. Med stortingsbehandlingen er avtalen klar for ratifikasjon.
Avtalen som nå er inngått om sekretariatet for partnerskapet, gir
forutsigbare og hensiktsmessige rammer for samarbeidet.
Jeg er glad for
at det administrative spørsmålet knyttet til samarbeidet er løst,
og at man kan konsentrere seg om det internasjonale kultursamarbeidet
og om utviklingen av kulturelle og kreative næringer, som er det samarbeidet
i partnerskapet handler om.
Jeg mener at det
å bruke kultur for å bringe land sammen er en meget effektiv måte
å samarbeide på. Denne regjeringa har hatt store satsinger internasjonalt det
siste året for nettopp å bruke kunst og kultur som arena for å bringe
opp både dialogen og forståelsen av hverandre. Det er klart at det
er en måte å jobbe på, en metode, som jeg tror vil bringe land nærmere
hverandre, kulturer nærmere hverandre og fremme respekten for hverandres
kultur på en bedre måte.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.