Presidenten: Det
vert nokre endringar i den oppsette spørsmålslista, og presidenten
viser i den samanhengen til den elektroniske salappen.
Endringane var
desse:
Spørsmål nr. 3,
frå representanten Sandra Borch til justis- og beredskapsdepartementet,
er trekt tilbake.
Spørsmål nr. 7,
frå representanten Elise Bjørnebekk-Waagen til arbeids- og sosialministeren,
er trekt tilbake.
Spørsmål nr. 8,
frå representanten Åslaug Sem-Jacobsen til kultur- og likestillingsministeren,
er trekt tilbake.
Spørsmål
1
Bjørnar Moxnes (R) []: «Vi hører om barnehageeiere
som henter ut penger og investerer i bl.a. olje, et vikingskip og
luksuseiendom i Spania. Mens velferdsprofitører beriker seg, lar
helhetlige endringer i barnehageloven vente på seg. Regjeringa har
inngått forlik med Fremskrittspartiet om å sette ned et hurtigarbeidende
utvalg, med bl.a. kommersielle barnehagers interesseorganisasjon.
Hva blir utvalgets
mandat når blir det oppnevnt, vil de ansattes fagforbund være representert
og vil regjeringa foreslå lovendringer som kan påregnes å bli behandlet
av Stortinget i vår?»
Statsråd Guri Melby []: Som representanten refererte
til, ble det som en del av statsbudsjettet for 2021 bestemt at regjeringen
skulle nedsette et hurtigarbeidende utvalg der bl.a. KS og PBL skulle
delta. De skal få i oppdrag å utrede finansiering av private barnehager,
herunder muligheten for lån i Husbanken. Departementet har nå utformet
mandatet og har også satt sammen et utvalg som gir god representasjon
av partene i sektoren. Mandatet blir vel lagt ut på departementets
hjemmeside i løpet av dagen, og alle partene som er invitert, har
mottatt brev og invitasjon til å delta. De som er invitert til å
delta, er representanter fra KS, PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet
og Virke. Målet er at dette skal være et bredt sammensatt utvalg
som representerer alle de viktigste partene i sektoren, og dermed
også får inn ulike synspunkt og ulike ståsteder i denne diskusjonen.
Jeg må bare si
at jeg ser fram til å få rapporten fra dette utvalget. De har fått
tidsfrist til 15. juni på å levere sin rapport. Den vil være en
viktig del av beslutningsgrunnlaget for videre politikkutvikling
for barnehagesektoren.
Som representanten
viser til, har departementet gjennomgått regelverket knyttet til
private barnehager, og jeg har også fulgt opp flere av forslagene
som ble sendt på høring våren 2019. Det bildet av at vi ikke har gjort
noen ting, mener jeg ikke stemmer, men det er klart at det er flere
større endringer vi har hatt behov for å bruke mer tid på.
Før sommeren vedtok
Stortinget regjeringens forslag om et nytt nasjonalt økonomitilsyn
for private barnehager. Jeg mener at det nasjonale tilsynet vil
ha veldig mye bedre forutsetninger enn kommunene har i dag til å
se nærmere på de private barnehagene som inngår i konserner, og
som har krevende organisasjonsformer. Jeg mener det vil føre til
et både bedre og mer effektivt tilsyn med de private aktørene.
De offentlige
tilskuddene utgjør store beløp som det er viktig at kommer barna
i barnehagen til gode. Jeg er opptatt av at vi har et regelverk
som sikrer at midlene til de private barnehagene brukes til det
formålet som de er bevilget til.
Jeg er også opptatt
av at vi skal se eventuelle endringer i sammenheng og lage et regelverk
som fungerer godt som en helhet, og som står seg over tid. Så er det
også sånn at endringer i rammevilkårene for de private barnehagene
vil få stor betydning ikke bare for aktørene selv, men også for
foreldre, barn og ansatte. Det er også bakgrunnen for at vi har
hatt behov for å bearbeide flere av de forslagene vi sendte på høring
i 2019. Det inkluderer forslag som skal sikre bedre kontroll med
midlene i de private barnehagene, herunder regnskapskrav og krav
til dokumentasjon.
I høringen i 2019
foreslo vi å innføre et krav om at hver private barnehage må organiseres
som et eget rettssubjekt. I lys av innspill til høringen har departementet
sett nærmere på to alternativer til dette forslaget og bl.a. innhentet
to nye rapporter fra BDO for å belyse og vurdere alternative reguleringer.
Fordi dette er såpass sentralt for de private aktørene, vil vi i
størst mulig grad utrede konsekvenser, fordeler og ulemper ved de
ulike alternativene. Som jeg har varslet før, vil jeg komme tilbake
til Stortinget når vi har utredet disse forslagene ferdig.
Bjørnar Moxnes (R) []: De endringene som nevnes,
er bra, men de gjør ingenting med problemene med profitt, eiendomssalg
og lignende, som har vært på dagsordenen i mange år. Det er tre
år siden regjeringen selv sa at barnehageloven er utdatert. Mens
regjeringen utsetter endringer i en lov de selv har kalt utdatert,
renner også pengene ut av sektoren.
Et samlet velferdstjenesteutvalg
skrev forleden at
«i den grad eventuelle gevinster
kan tilskrives salg av eiendom under markedspris, bør det vurderes
om dette kan være et resultat av ulovlig gitt statsstøtte».»
De store verdiene
som kommersielle eiere har tatt ut fra barnehagesektoren, viser
at man allerede er solid på etterskudd. For da å unngå at saker
foreldes, er det problematisk hvis vurderingen av om det har vært
ulovlig statsstøtte, ikke gjennomføres umiddelbart.
Er også dette
en vurdering som regjeringen vil utsette, og med det risikere at
eventuell ulovlig statsstøtte fortsatt går ut til kommersielle selskaper?
Statsråd Guri Melby []: Velferdstjenesteutvalget
leverte sin rapport i desember, og den rapporten er nå på høring.
Jeg har bare lyst til å si at det er en veldig grundig rapport som
kanskje er den mest grundige gjennomgangen av velferdstjenester
og økonomiske forhold vi har hatt. De gikk særlig dypt inn i nettopp barnehagesektoren,
fordi de fant ut at det var både der det var størst lønnsomhet,
og der behovet for endring var størst.
Det er klart at
den utredningen vil være et veldig viktig kunnskapsgrunnlag for
dette hurtigarbeidende utvalget vi nå setter ned. De kom med en
rekke forslag til endringer i finansiering av private barnehager
og også måten vi regulerer det på. Jeg mener det er viktig at vi
nå ser gjennom disse forslagene, og jeg mener at dette vi egentlig
kan kalle et partssammensatt utvalg, er en veldig god arena for
å diskutere mange av de forslagene, se på fordeler og ulemper med
dem, og hva vi oppnår. Jeg mener det er viktig at vi både ser på
hvordan vi regulerer profitt, og ikke minst på hvordan vi bruker
finansiering til å sikre både kvalitet og mangfold i sektoren.
Bjørnar Moxnes (R) []: Men dette har vi visst i flere
år. I mai 2018 viste en rapport departementet hadde bestilt fra
BDO, en markedssvikt hvor de største barnehagekjedene overtar sektoren
gjennom oppkjøp på grunn av deres sterke finansieringsevne, og at de
i tillegg har høyere driftsmargin. Den gang sa Melbys forgjenger
at funnene i rapporten viser at dagens regelverk er utdatert, og
at det er behov for nye regler tilpasset dagens situasjon, sånn
at tilskuddspengene kommer barna til gode. Han sa også:
«Det er for eksempel ikke greit
at en barnehage bruker penger på å kjøpe feriehus i utlandet og svært
høye lønninger».»
Likevel ser vi
eksempel på dette, senest i Dagbladet forrige uke, uten at vi ser
noe til de bebudede endringene på dette området for å hindre nettopp
den type profitt som regjeringen varslet de skulle stanse for tre
år siden. Er det sånn at Melby vil vente til etter stortingsvalget,
så hun slipper å ta konfrontasjonen med velferdsprofitørene, for
å unngå nettopp å få gjort noe med dette?
Statsråd Guri Melby []: Etter denne høsten vet jeg
ikke om det er noen som tror jeg ikke tør å ta en konfrontasjon
med private barnehager. Det er vel dem jeg har kranglet mest med.
Det som er poenget
her, er at det er en veldig kompleks sektor med veldig ulike typer
aktører, som også har veldig ulik profitt. Vi har noen som har gode
marginer og driver med overskudd, men så har vi også en veldig stor
del av sektoren som har veldig knappe marginer, og som også driver
med underskudd. Vi må lage et regelverk som tar høyde for denne
kompleksiteten.
Det jeg er veldig
redd for, er at vi lager et regelverk som også skviser de små aktørene
ytterligere, at de blir utsatt for enda mer oppkjøp enn de er i
dag. Det også å se på hvordan vi faktisk kan styrke økonomien til
noen av de barnehagene som står svakest i dag, tror jeg er viktig.
Det er også sånn at når vi lager regelverk som er litt sånn laget
for at vi skal redusere profitten til noen av de store, gjør vi
det også vanskeligere for noen av de små, som kanskje har drevet
ideelt i veldig mange år, å ta utbytte som de kanskje har spart
opp til i mange år.
Presidenten: Presidenten
vil gjerne på eigne vegner og på vegner av Stortinget få gratulera
statsråden med ein veldig stor og viktig bursdag i dag!
Statsråd Guri Melby (fra salen): Tusen takk!
Spørsmål
2
Jenny Klinge (Sp) []: Spørsmålet er slik:
«Politimeisteren
i Møre og Romsdal har gjennomført nok ei sentralisering då han nyleg
reduserte talet på geografiske driftseiningar (GDE-ar) frå fire
til to. Regjeringa har tinga ei evaluering av den såkalla nærpolitireforma
i 2022.
Kvifor let statsråden
politimeistrane sentralisere nok ein gong berre eit par år etter
førre sentralisering og eitt år før reforma skal evaluerast, og
korleis skal politiet på Søre Sunnmøre og i Romsdal styrkast når
dei no har mista si eiga geografiske driftseining?»
Statsråd Monica Mæland []: Det er politimesterens
ansvar og plikt å vurdere hvordan ressursene best skal brukes i
sitt distrikt, og gjøre de tiltak som er nødvendige, også organisatoriske.
Det må selvsagt skje innenfor rammen av de fullmakter som er lagt.
Arbeidet må selvsagt også følge de krav og retningslinjer som gjelder,
bl.a. for involvering.
Politidistriktenes
lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt
og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale
kriminelle handlinger. En viktig forutsetning for å lykkes med politireformen
har vært å utnytte politiets ressurser bedre. Da kan vi frigjøre
både tid og ressurser, sånn at politiet kan være mer tilgjengelig
og til stede i nærmiljøene.
De geografiske
driftsenhetene, GDE-ene, har det overordnede ansvaret for å lede
og koordinere ressurser ved de underlagte tjenestestedene. De har
et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene.
Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar.
Reduksjonen fra
fire til to GDE-er medfører derfor ikke endringer verken i antall
tjenesteenheter, altså lensmanns- og politidistrikt, eller tjenestesteder,
lensmannskontor og politistasjoner. Det er heller ikke gjort andre
organisatoriske endringer nedover i nivåene i politidistriktet,
ei heller er det flyttet eller nedlagt arbeidsplasser. Politiets
samhandling med kommuner eller andre samarbeidspartnere fortsetter
også som før.
Politidirektoratet
opplyser at Møre og Romsdal politidistrikt har over hundre flere
ansatte nå enn for få år siden. Påtale- og etterforskingssiden er
også styrket. Det samme er det operative området. Politidistriktet
har fått fagavdelinger som seksjon for digitalt politiarbeid og spesialfunksjoner
som radikaliseringskontakter. Det har bidratt til å profesjonalisere
arbeidet i distriktet.
Politikontaktordningen
og politirådsarbeidet er i stadig utvikling. Som representanten
Klinge kjenner til, er politikontakten det daglige bindeleddet med
kommunene og er rådgiver innenfor det kriminalitetsforebyggende
arbeidet. I de største byene er det ansatt politikontakter i hele
stillinger.
Endringene skal
bidra til bedre kapasitetsutnyttelse og økt fleksibilitet lokalt
til å løse oppgaver. Lederen av de geografiske driftsenhetene har
altså flere ressurser til rådighet. Det kommer alle innbyggerne
til gode.
Jenny Klinge (Sp) []: Vi høyrer stadig at denne sentraliseringa
skal føre til fantastiske resultat, men den sentraliseringa som
har gått føre seg allereie, gjennom den såkalla nærpolitireforma,
har verken ført til meir synleg politi i form av fleire patruljar
eller til tilstrekkeleg fagleg robuste miljø på viktige kriminalitetsområde,
heller ikkje på datakriminalitet, som regjeringa har lagt svært
stor vekt på sjølv. Dette peikte Riksrevisjonen på i ein rapport
som kom seinast i går.
På område etter
område der dei skiftande Solberg-regjeringane har lovt mykje og
skrytt minst like mykje, har ikkje dei lovde resultata kome. Ein
kan slå fast at viss nærpolitireforma hadde vore ein vaksine, ville
den aldri ha vorte godkjend. Så når sentralisering gjennom fleire år
har vist seg ikkje å fungere, er det då meir sentralisering i form
av færre geografiske driftseiningar som trengst?
Statsråd Monica Mæland []: Jeg har lyst til å si
at hvis Senterpartiet hadde sittet i regjering og latt politiet
gå på som de gjorde i 2011, hadde det vært dramatisk. Men vi har
altså turt å gjøre endringer.
Det interessante
med kapasitetsundersøkelsene er at Senterpartiets stadige påstand
om at det er mindre tilstedeværelse, mindre satsing på hverdagskriminalitet og
mindre satsing på distriktene, viser seg å være feil. Man har greid
både å styrke politiet, man har bygd opp sterke fellesenheter, og
man har styrket tilstedeværelsen.
Når det gjelder
GDE-ene, har jeg problemer med å forstå hva det er representanten
mener med sentralisering. Jeg har redegjort for at det ikke flyttes
mennesker, at det ikke flyttes kontorer, men man gjør organiseringer
internt i distriktet. Og GDE-ene er veldig ulikt organisert i de
ulike distriktene. Det er f.eks. slik at Finnmark har én GDE, mens
Troms har fem. Så dette er det opp til de ulike distrikt å vurdere,
basert på hva som er best for dem. Men det handler altså ikke om
noen sentralisering.
Jenny Klinge (Sp) []: Viss politiet hadde fått fortsetje
på same måten som i 2011 når det gjeld organisering, ville ein reelt
hatt nærpoliti mange plassar i landet. Ein ville hatt like mange
patruljar som ein har i dag, for det har ikkje kome på plass fleire
etter reforma. Så det er viktig å påpeike at vi og Høgre har svært,
svært forskjellig verkelegheitsforståing.
I 2014–2019 brukte
politi- og lensmannsetaten 5,4 mrd. kr på konsulentar. Regjeringa
har ikkje vist synlege teikn på å forstå alvoret i veksten i pengebruken
til slikt. Men dei slår heldigvis fast at framtidig styrking av politiet
skal gå til dei geografiske driftseiningane framover. Problemet
er at fleire slike no blir utraderte. Dei blir kutta ned.
Eg vil først få
rette opp at det ikkje er sikkert at det var i 2011 talet på patruljar
var likeeins som det er i dag, men i forhold til før reforma og
no er det ikkje vorte nokon auke.
Spørsmålet mitt
er: Korleis vil statsråden sørgje for å styrkje dei geografiske
driftseiningane samtidig som ho godtek at slike no blir lagde ned?
Forstår ho ikkje at endå meir sentralisering er det motsette av
å styrkje politiet?
Statsråd Monica Mæland []: Jeg skjønner at man ikke
hører på det jeg sier. Det er altså ikke flyttet på mennesker, det
er ikke nedlagt noe; man har omorganisert til større driftsenheter
uten å legge ned tjenestesteder.
Så kan det godt
være at man hadde hatt like mange patruljer. Man hadde jo med Senterpartiet
hatt flere tjenestesteder. Men man hadde hatt færre politifolk.
Man hadde ikke hatt felles analyseenheter, felles forebyggende enheter,
felles etterforskningsenheter – felles enheter som kan styrke politiet
i distriktene. Man hadde ikke hatt store, sterke operasjonssentraler,
som vi fikk et veldig tydelig varsko om var helt nødvendig. Så det
er veldig mye man ikke hadde hatt.
Det vi nå har,
er et politi som er sterkere enn det noensinne har vært, som er
til stede, og som tar kriminalitet på alvor, både i distriktene
og i byene.
Spørsmål
3
Frå representanten
Sandra Borch til justisministeren:
«De pågående omorganiseringsprosessene
i Troms politidistrikt viser svært mangelfull involvering av kommunene.
Politimesteren i Troms har iverksatt en prosess som innebærer sentralisering
av namsfogd, sivil rettspleie og tjenestekontorfunksjonene. Politimesteren
gikk heldigvis bort fra forslaget om å redusere antall geografiske
driftsenhetene fra fem til to.
Hva vil statsråden
gjøre for å sikre at politimesteren i Troms også stanser alle de
andre pågående omorganiseringsprosessene?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trekt tilbake.
Spørsmål
4
Ole André Myhrvold (Sp) []: «Før jul leverte politijuristene
i Øst politidistrikt et varsel mot egen ledelse. Tillitsvalgte for
Politijuristene i Øst politidistrikt uttalte til NRK: «Dette er
en konsekvens av den mye omtalte nærpolitireformen.»
Hvilke konkrete
grep skal gjøres i Øst politidistrikt for å unngå at politiadvokater
gråter på jobb grunnet overbelastning og tusenvis av innbyggere
får satt livene på vent mens deres saker ligger i kø hos politiet?»
Statsråd Monica Mæland []: Jeg som statsråd skal
ikke kommentere den konkrete problemstillingen som fremmes i varselet.
Det skal behandles i samsvar med de rutiner som etaten har, og det
blir foretatt en grundig undersøkelse av varselet.
Politidirektoratet
opplyser at Statsadvokatembetet i tillegg har startet en inspeksjon
i Øst politidistrikt for bl.a. å se på straffesaksbehandling, organisering
og ressurssetting. Dette arbeidet som foregår parallelt, vil resultere
i to rapporter som er forventet å foreligge i mars måned. Disse
vil kunne være grunnlag for eventuelle tiltak.
For øvrig har
jeg lyst til å påpeke at regjeringen har styrket politi- og lensmannsetaten
betydelig. Det gjelder også hele straffesakskjeden og inkluderer
påtalejuristene. Det er 30 pst. flere påtalejurister nå enn i 2013, og
hver påtalejurist har færre saker å arbeide med enn tidligere.
Formålet med de
økte bevilgningene har nettopp vært å sikre at ansatte skal ha forsvarlig
arbeidsmiljø, samt at innbyggerne skal få behandlet sine saker innen rimelig
tid. Øst politidistrikt har alene hatt en økning på 52 pst. når
det gjelder påtalejurister.
Ole André Myhrvold (Sp) []: Statsråden henviser til
varselet, at det er en egen sak, og at regjeringen har økt bevilgningene
til politiet, bl.a. med 52 pst. i Øst politidistrikt. I november
lå det 6 000 ubehandlede saker i Øst politidistrikt. Av dem hadde
veldig mange ligget over tre måneder. 1 100 av dem hadde ligget
over tolv måneder, og hovedtillitsvalgt kalte det alarmerende. Én
ting er den arbeidsbelastningen og presset politijuristene nå står
i, med et etterslep på tre–tolv måneder, og jeg mener det kan utgjøre
en fare for rettsikkerheten og tilliten til politiet. Hva er status
for ubehandlede saker i Øst politidistrikt nå? Erkjenner statsråden
at dette er en fare for rettssikkerheten, og hva ønsker statsråden
å gjøre for å ta tak i dette?
Statsråd Monica Mæland []: Jeg må korrigere: Jeg
snakket ikke om 52 pst. budsjettøkning til Øst politidistrikt generelt.
Jeg snakket om påtalesiden alene. Generelt har påtalejuristene i
Norge økt med 30 pst. Øst politidistrikt alene har fått 52 pst.
Det betyr flere jurister. Det betyr færre saker på hver jurist.
Når det gjelder
den konkrete situasjonen i Øst, er det et varsel til behandling,
og det er slik at Statsadvokatembetet har startet en inspeksjon.
I respekt for de prosessene ønsker jeg ikke å kommentere situasjonen
i Øst politidistrikt spesielt, annet enn å si generelt at restansene
er gått ned. Det er veldig bra. Det er viktig først og fremst for
ofre for kriminalitet, men selvsagt også for dem som er tiltalt.
Så dette har vært en bevisst og tydelig satsing fra regjeringens
side. Den skal vi fortsette. Vi har styrket ikke bare påtalejuristene
i politiet, men vi har styrket statsadvokatembetene. Vi har styrket
domstolene med dommerårsverk, slik at hele straffesakskjeden er styrket
de siste årene.
Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg har forståelse for
at man ikke kommenterer et varsel, men tilfellene som beskrives
i Øst politidistrikt, er noe mer generelle. Liknende meldinger kommer
fra andre steder i landet, f.eks. i Nordland. Ifølge hovedtillitsvalgte
der er situasjonen en konsekvens av regjeringens såkalte nærpolitireform
med påfølgende kompetanseflukt, der politiets flinkeste folk forsvinner
ut av etaten. Avstanden til ledelsen med flere ekstra ledd som er
innført, øker frustrasjonen nedover. Nærheten til etterforskere
blir borte, og nye oppgaver som er innført etter reformen, belaster
politijuristene. Kan en løsning for politijuristene være å opprette
en egen budsjettpost for påtaleenheten, og er det en løsning som
justisministeren vurderer?
Statsråd Monica Mæland []: Jeg tar på alvor innspillene
jeg får fra politijuristene. Jeg har jevnlig møte med organisasjonene
i politiet, men jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av at
alt som er vondt og vanskelig, skyldes politireformen. Tvert imot,
jeg har nå vært i alle politidistrikt. Jeg har snakket med patruljerende.
Jeg har snakket med juristene. Jeg har snakket med ledere og mellomledere.
Jeg har ikke møtt én som er imot politireformen, ikke én, men det
man sier, er at politireformen ytterligere kan styrkes. Det gjelder
de geografiske enhetene, og det gjelder politijuristene.
Så er det slik
at politijuristene ønsket en egen post på statsbudsjettet. Vi har
sagt at vi i hvert fall skal synliggjøre satsingen på politiet,
for det er åpenbart sånn at representanten og en del andre ikke
vet hvor stor styrkingen har vært de siste årene. Det ønsker vi
å tydeliggjøre, og derfor jobber vi nå med endringer i budsjettet,
slik at man tydelig kan se hvilken satsing det er på politijuristene
i hele landet.
Spørsmål
5
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Avtalen med entreprenørselskapet
Skanska om bygging av nytt sykehus på Hjelset i Møre og Romsdal
er kansellert.
Kan statsråden
redegjøre for bakgrunnen for denne dramatiske beslutningen og hvilke
konsekvenser det vil ha for Stortingets vedtak om finansiering av
sykehuset?»
Statsråd Bent Høie []: Avtalen med Skanska om bygging
av nytt sykehus på Hjelset i Møre og Romsdal ble kansellert da det
ikke ble enighet om prisen for utbyggingen. Jeg vet at det er gått
mange runder for å komme til enighet med Skanska. Dette er et prioritert
prosjekt i Helse Midt-Norge, og forsinkelser i prosjektet var ikke
ønsket. Før kanselleringen ble det, med bistand fra eksterne parter,
gjennomført kalkyler basert på løsningene som var valgt i prosjektet,
satt opp mot erfaringstall fra byggeprosjekter i Norge. Kalkylene
lå langt under Skanskas pris. I tillegg ble det gjort en egen benchmarking
med andre sykehusprosjekter. Ut fra disse gjennomgangene konkluderte
styret i Helse Møre og Romsdal med at tilbudet fra Skanska lå vesentlig over
det en kunne forvente.
Stortinget vedtok
en samlet låneramme på 3,55 mrd. kr i 2018-kroner til nytt sykehus
i Nordmøre og Romsdal i statsbudsjettet for 2018. Denne lånerammen
ligger fast. Prosjektet skal realiseres. Samtidig vil det kunne
skje en forskyvning av årlige låneutbetalinger, avhengig av framdriften
i prosjektet. Styret i Helse Møre og Romsdal anbefalte i sitt styremøte
den 21. januar at Helse Midt-Norge tar høyde for å øke kostnadsrammen
i prosjektet. Økte kostnader i prosjektet innebærer også økt grad
av egenfinansiering i prosjektet. Helse Møre og Romsdal har bedt
Helse Midt-Norge om et regionalt lån for å håndtere dette. Dette
vil bli behandlet i styremøtet i Helse Midt-Norge i morgen, 4. februar.
Av sakspapirene til styremøtet framkommer det at regionen har nok
likviditet til å håndtere dette.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette er interessant.
Det statsråden sier, er at den rammen som Stortinget har bevilget,
står fast. Det var en ramme som ikke var tilstrekkelig. Det var
en ramme som konsulentfirmaet Metier allerede i forbindelse med
avlysningen av konkurransen i 2018 påpekte var for liten. Det var
en ramme som ved inngåelsen av kontrakten med Skanska i oktober
2019 også viste seg å være for liten. Og da hadde helseforetaket
detaljert innsyn i tallene.
Er det nå sånn
at den ekstrakostnaden, som vi ikke vet hvor stor blir, skal dekkes
av Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal?
Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke enig i beskrivelsen
av at denne rammen ikke er tilstrekkelig. Det er helseregionen selv
som har ansvaret for å gjøre vurderingene av hvilke rammer de har
behov for i forbindelse med denne typen investeringsprosjekter.
De blir kvalitetssikret, og regjeringen fremmer disse for Stortinget.
Dette gjelder
for alle byggeprosjekter i sykehussektoren, og det er viktig å holde
fast på at helseregionene må forholde seg til de rammene de har
søkt på, og må styre prosjektene innenfor disse rammene. At et anbud innebærer
at den som leverer et anbud, krever en høyere pris enn det som er
akseptabelt for helseforetaket etter en sammenligning med andre,
mener jeg er uttrykk for at helseforetaket har nettopp økonomistyring
på sine utbyggingsprosjekter. Det er kanskje det som skiller sykehussektoren
fra en del andre statlige sektorer i Norge, at en klarer å gjennomføre
byggeprosjektene innenfor vedtatte rammer og ofte også innenfor
de tidsplanene som ligger til grunn for prosjektet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette er ganske spesielt.
Statsråden sier at han er uenig i min beskrivelse, når statsråden
sier at den rammen som Stortinget har bestemt, er for liten, sånn
at en må få tilleggsfinansiering fra både Helse Midt-Norge og Helse
Møre og Romsdal for å realisere prosjektet i henhold til planene. Jeg
ber om at statsråden avklarer om det er en korrekt beskrivelse eller
ikke.
Ellers fikk vi
avklart noe viktig i forbindelse med at konsernsjef i Skanska, Ståle
Rød, gikk ut i Tidens Krav den 20. januar i år og sa at Skanska
ga et anbud den 8. desember på 3,215 mrd. kr. Prosjektleder Johan
Arnt Vatnan hadde et tilsagn den 18. desember på 3,150 mrd. kr,
altså en differanse på 65 mill. kr.
Kan statsråden
bekrefte at det var tallene som sto ved lag før anbudet ble kansellert?
Statsråd Bent Høie []: Nei, det kan jeg ikke. Jeg
har ikke innsikt i disse tallene. Det er det styret i Helse Møre
og Romsdal som har. Det er de som vurderer dette, som vurderer risiko
i prosjektene, og som er ansvarlig for å gjennomføre prosjektene
innenfor de rammene som ligger til grunn.
Det er helt riktig
at Helse Møre og Romsdal har bedt Helse Midt-Norge om et regionalt
lån i denne sammenhengen. Det er det styret i Helse Midt-Norge som
må håndtere. Det jeg oppfattet var representantens spørsmål, var
om den statlige lånerammen var tilstrekkelig for dette prosjektet,
og den statlige lånerammen ligger fast. Regionen kan supplere den
hvis de mener at de har økonomi til det.
Spørsmål
6
Kjersti Toppe (Sp) []: «Helse Møre og Romsdal har
avlyst avtalen med entreprenørselskapet Skanska fordi kostnadene
ble for store i forhold til de funksjonene som helseforetaket skulle
realisere i nybygget på Hjelset.
Når ble statsråden
kjent med at det var stor avstand mellom Stortingets vedtatte kostnadsramme
og Skanska sitt økonomiske tilbud?»
Statsråd Bent Høie []: La meg slå fast at det er
full enighet om funksjoner og innhold i det nye akuttsykehuset i
Nordmøre og Romsdal. Helse Midt-Norge har opplyst at det nå foreligger
et godt prosjekt, hvor både brukere og ansatte har medvirket. Prosjektet er
evaluert i forhold til Østfoldprosjektet. Evalueringen viser at
prosjektet er godt dimensjonert.
Uenigheten med
Skanska har derfor ikke dreid seg om hvilke funksjoner som skal
gjennomføres, men om hvilket beløp Skanska skal ha for å bygge det
som er planlagt. Skanskas tilbud lå langt over det som kunne forventes.
Departementet
var varslet i forkant da styret for Helse Møre og Romsdal i møtet
den 9. desember ga administrerende direktør fullmakt til å signere
varsel om avbestilling av avtalen. Skanska ble da gitt en siste
frist til å gi et endelig tilbud. Jeg var også tidligere gjort kjent med
at det var en vanskelig prosess, og at det var utfordringer i prosjektet.
Styret for Helse Møre og Romsdal anbefalte i styremøte den 21. januar
at Helse Midt-Norge tar høyde for økt kostnadsramme for nytt sykehus
i Nordmøre og Romsdal.
Økt kostnadsramme
i prosjektet vil bli behandlet i styremøte i Helse Midt-Norge i
morgen, 4. februar.
Jeg vil også legge
til at Helse Møre og Romsdal, for å sikre framdrift i prosjektet,
har opprettholdt avtalen med Skanska om det forberedende arbeidet
på sykehustomta. Disse arbeidene startet 14. desember og innebærer
bl.a. etablering av parkeringsplasser, anleggsveier og infrastruktur
samt å gjøre klar kontor- og anleggsriggene.
Stortinget vedtar
ikke kostnadsrammer for sykehusprosjekter. Helseregionene skal sørge
for gode spesialisthelsetjenester der sykehusbygg og utstyr er en
nødvendig del. Helseregionene har ansvar for både å prioritere,
planlegge og vedta igangsetting av sine investeringer. For investeringsprosjekter
på over 500 mill. kr kan helseregionene søke Stortinget om lån,
basert på kvalitetssikret konseptrapport. Stortinget vedtok en låneramme
til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal i 2018 på 3,55 mrd. 2018-kroner.
Denne lånerammen ligger fast.
Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden er tydeleg på at
den statlege låneramma ligg fast. Eg ser heller ikkje at statsråden
tar kritikk på at ho var for lita. Senterpartiet uttalte den gongen,
i statsbudsjettet for 2018, at vi hadde ei sterk bekymring for at
Stortinget gav låneramme og klarsignal til eit byggjeprosjekt som
hadde usikker økonomisk berekraft, og frykta at dette ville kunna
gå ut over pasientbehandling og beredskap i helseføretaket. Dessverre
har vi fått rett. Vi fremja til og med forslag om å be regjeringa
koma tilbake til Stortinget med ein plan for kva funksjonar det
nye sjukehuset skulle ha, og korleis nybygget kunne realiserast
utan at det gjekk ut over pasientbehandlinga. No er vi i ein situasjon
der ingen veit kva den endelege prislappen på bygget vil verta.
Meiner statsråden at dette er ein seriøs og god måte å byggja store,
nye sjukehus på i Noreg, når ingen veit kva den endelege prislappen
på bygget vil kunna verta?
Statsråd Bent Høie []: Det er sånn at måten dette
gjøres på, er lik for alle sykehusbygg i Norge. Hvis Senterpartiet
får gjennomslag for en politikk der det er Stortinget som behandler
kostnadsrammene, og også tar ansvaret for overskridelser underveis
i byggeprosjektene, er jeg rimelig sikker på at fasiten på Senterpartiets
politikk vil være at sykehusbygg i Norge vil oppleve de samme utglidningene
både i kostnadsrammer og overskridelser som dessverre preger en
god del andre statlige byggeprosjekter som bygges etter den modellen.
Den langvarige konsekvensen av det vil være at det vil bli bygd
færre nye sykehus i Norge, og køen av sykehusbygg vil bli like lang
som det vi ser at køen av en del andre statlige bygg er – og ikke
den situasjonen som vi har hatt de siste ti–tjue årene, nemlig at
sykehusbyggprosjekter holder seg til de rammene som er gitt, gjennomføres
i tråd med at man er klar til å bygge prosjektene, og at man ikke
har lange køer av prosjekter som ikke gjennomføres.
Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden spekulerer på kva
som kan verta resultatet av Senterpartiets sjukehuspolitikk, men
vi veit resultatet av regjeringas sjukehuspolitikk, og det er at
alle nye sjukehus konsekvent vert bygde altfor små. Det er eit resultat
av dagens måte å finansiera nye sjukehus på.
I haust hadde
Dagens Medisin ein artikkel som omfatta fire sjukehusprosjekt som
samla hadde vorte kutta med 5,2 mrd. kr og over 72 000 m2. Østfold vart nemnt, som
vart kutta med 10 000 m2,
Ahus med 30 000 m2og nye
Drammen og Hammerfest, som er under planlegging, skal verta kutta
med høvesvis 28 000 m2 og
4 200 m2. Dette er ein politikk
for nye sjukehus som går ut over pasientbehandlinga. Ein må òg finansiera
dette med å kutta i driftsbudsjettet, og det går ut over beredskap
og andre viktige pasienttilbod. Står statsråden ved dagens ordning
for å finansiera sjukehus, når vi ser på resultatet for Møre og
Romsdal?
Statsråd Bent Høie []: Dagens måte å finansiere sykehusbygging
på har vært en stor glede for norske pasienter. Det betyr at det
nå er realisert eller realiseres nye sykehusbygg fra Kirkenes i
nord til Sørlandet i sør. Langs hele kysten, langs hele landet vårt,
bygges det betydelig i sykehussektoren, nettopp fordi man har en
finansieringsmodell som gjør at man faktisk kan bygge sykehus når
det er nødvendig, og man har økonomi til det, og man har sikret
framdriften i disse prosjektene.
Det er ikke riktig,
som representanten prøver å skape inntrykk av, at fordi man i en
prosjektfase starter med bygg som er større enn det man har muligheter
til, og i samarbeid med de ansatte og med lokalmiljøer, må komme
fram til bygg som er realistiske å realisere, handler det om å kutte
i sykehusbygg, og at det finnes en optimal størrelse på et bygg
som er det man tar utgangspunkt i. Nei, dette er helt nødvendige
prosjekter for at sykehus skal bygges på en fornuftig måte.
Spørsmål
8
Frå representanten Åslaug Sem-Jacobsen
til kultur- og likestillingsministeren:
«En rekke av landets
kulturhus og kinoer har fått krav fra Kulturrådet om å tilbakebetale
tidligere tildelt kompensasjon for tapte inntekter knyttet til de
statlige pålagte smitteverntiltakene. I god tro har aktørene søkt etter
de krav og retningslinjer som har vært presentert av Kulturrådet,
og fått innvilget støtten. Nå må de betale tilbake.
Hvilke grep vil
statsråden ta for å hjelpe de kinoene og kulturhusene som rammes
av et urimelig tilbakebetalingskrav og som heller ikke har søkt
eller kan søke andre ordninger for tap av inntekter?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trekt tilbake.
Sak nr. 2 er dermed
handsama ferdig.