Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er
Frida Melvær, istedenfor Ingunn Foss, som er ordfører for saken.
Frida Melvær (H) []: Eit lite vikarbyte her i dag.
Lovforslaget i
Prop. 136 L om endringar i sivilbeskyttelseslova skal gje nødvendige
heimlar for eit pågåande forskriftsarbeid på sivilforsvarsområdet.
Målet er å samle dei fleste forskriftsreglane i éi forskrift, med
forbetra systematikk, modernisert språk og oppdatert innhald. I
tillegg er det behov for tilpassingar til lovgjeving som er komen
til i etterkant av sivilbeskyttelseslova, som reglar i forsvarslova,
forvaltningslova og personopplysningslova.
Det er òg grunn
til å ta inn ein forskriftsheimel som gjev opning for å kunne stille
nærare krav til kommunale rom og grunn som vert stilte til disposisjon
for Sivilforsvaret, og til å gje reglar om ei utgiftsfordeling mellom
kommunane.
Direktoratet for
samfunnstryggleik og beredskap skal eige og forvalte eit datasystem
når det skal hentast inn, stillast saman og tilgjengeleggjerast
data om uønskte hendingar frå forsikringsselskap til bruk for kommunar
og andre relevante offentlege organ i arbeidet dei gjer med samfunnstryggleik
og beredskap.
For at kunnskapsbanken
skal kunne fungere som tenkt, må DSB få heimel til å kunne behandle
relevante opplysningar i datasystemet.
Sivilforsvarets
primæroppgåve er å verne sivilbefolkninga i krig, når krig truar,
og når riket sitt sjølvstende eller tryggleik er i fare. Dei sivile
vernetiltaka omfattar varsling, evakuering og tilfluktsrom, og på
desse områda er Sivilforsvaret tillagt sentrale oppgåver. I tillegg
er Sivilforsvaret staten sin forsterkningsressurs ved uønskte hendingar
i fredstid. For å vareta desse oppgåvene er det viktig at dei tenestepliktige
er eigna til å skape tillit hos det publikumet dei skal tene.
Vesentlege samfunnsinteresser
tilseier at det vert gjennomført vandelskontroll av personar som
vert vurderte til teneste i Sivilforsvaret. I Sivilforsvarets oppgåver
vil dei kunne kome i situasjonar der det vert behandla personopplysningar.
Difor er det viktig at regelverket er i samsvar med gjeldande personvernlovgjeving.
Eit pålegg om tenesteplikt i Sivilforsvaret er eit vesentleg inngrep.
Det er difor det er viktig at rettar og plikter knytte til å velje
ut personell går fram av lovverket.
Ein ny lovregel
som forbyr dei tenestepliktige å nyte alkohol eller andre rusande
eller bedøvande middel under teneste, er viktig for å oppretthalde
nødvendig disiplin og moral og gjennom det evne å gjennomføre oppgåvene
som ligg til Sivilforsvaret.
Over tid har det
utvikla seg ein uheldig praksis der enkelte kommunar dekkjer alle
kostnader med å stille rom og kommunal grunn til rådvelde for Sivilforsvaret, mens
andre kommunar ikkje bidreg økonomisk. Sivilforsvaret opererer på
tvers av kommunegrenser, og vi meiner då at dei økonomiske kostnadene
som vert påførte, må fordelast mellom kommunane.
Når det gjeld
regelen om å seie opp tenestepliktige, vert det føreslått at denne
lovregelen vert oppheva, noko som vi støttar, ettersom han inneheld
ei dobbeltregulering som ikkje er nødvendig ved sida av regelen om
oppseiingsvern ved militærteneste eller andre liknande allmenne
vernetenester etter arbeidsmiljølova.
Martin Henriksen (A) []: Endringene i sivilbeskyttelsesloven
er i stor grad forbedringer og tilpasninger, og at man samler eksisterende
bestemmelser i én forskrift. Det anser vi å være uproblematisk,
og Arbeiderpartiet støtter derfor hovedinnholdet i proposisjonen.
Der Arbeiderpartiet,
i likhet med Sosialistisk Venstreparti, ikke er enig med regjeringa,
er i synet på om det er riktig å fjerne det angitte vernet mot oppsigelse, altså
at man skal fjerne sivilbeskyttelsesloven § 7 tredje ledd, hvor
det framgår at tjenestepliktige i Sivilforsvaret ikke kan sies opp
fra stilling som følge av at de får pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.
Vi mener dette er en viktig sikkerhet for ansatte. Arbeiderpartiet
støtter derfor ikke at den paragrafens tredje ledd skal tas ut.
Det er også sånn
at når det gjelder forslaget om presiseringer i loven med tanke
på kommunale rom og grunn som skal stilles til disposisjon for Sivilforsvaret,
så støtter Arbeiderpartiet det og anser det i stor grad som en videreføring
av dagens krav og praksis. Men mange kommuner har tatt opp med komiteen
at de frykter at de med dagens økonomi ikke vil klare de kravene
som kan komme til økte investeringer for å stille arealer og rom
i den stand Sivilforsvaret ønsker og loven krever.
Kommuneloven fastslår
at statlig pålagte krav og reformer skal fullfinansieres. Vi mener
det er viktig at det også gjøres i denne saken. Det prinsippet må
også legges til grunn når det gjelder nødvendig oppgradering av
fasiliteter som skal benyttes av Sivilforsvaret, og vi fremmer derfor
forslag om det.
Med det tar jeg
opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Martin Henriksen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Per-Willy Amundsen (FrP) []: Sivilforsvaret er på
mange måter en av de viktige ressursene for samfunnssikkerheten
for nasjonen som kanskje altfor ofte blir litt glemt. Hvorfor sier
jeg det? Jo, fordi Sivilforsvaret er ikke de som roper høyest og
får de største overskriftene, eller er synlig i alle situasjoner
hva gjelder deres viktige oppdrag og det viktige arbeidet de faktisk
gjør.
Jeg ønsker å slå
et slag for Sivilforsvaret, og jeg ønsker at vi skal være klar over
hvilken bra og flott ressurs det faktisk utgjør for land og folk,
og jeg skulle ønske at det ikke bare var de som ropte høyest, og
de som sto på kravene tydeligst, som ble prioritert høyest. Derfor
har Fremskrittspartiet hele tiden jobbet for et styrket budsjett
for Sivilforsvaret, og det kommer vi også til å prioritere i tiden
som kommer. Vi fikk gjennomslag for det i budsjettet for 2021, og
vi fikk også gjennomslag for det i revidert for 2020. Det arbeidet
kommer til å fortsette fra Fremskrittspartiets side.
Sivilforsvaret
er altså, som jeg sier, underkommunisert, og det gjelder ikke minst
den støtten som de bidrar med f.eks. til politiet i større operasjoner.
I krise og krig er Sivilforsvaret en særdeles viktig ressurs. Det
må tas vare på, det må rustes opp, det må styrkes, og det må prioriteres
i tiden som kommer. Dette kommer til å bli, mener jeg, en del av
den jobben som Stortinget bør gjøre når vi kommer til behandlingen
av samfunnssikkerhetsmeldingen.
Så må jeg si at
det er beklagelig at man fra Arbeiderpartiet og SVs side forsøker
å bruke denne proposisjonen – som Fremskrittspartiet stiller seg
helt bak – til å fremstille det som at man nå skal avvikle stillingsvernet for
tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Det er selvfølgelig, med all
respekt å melde, kun tull, det er ikke korrekt. Det er en juridisk
justering som handler om en dobbel juridisk grunn for å kunne ta
vare på dem som er tjenestepliktige i Sivilforsvaret.
Men ved å fremsette
dette forslaget bidrar man jo også – som når jeg hørte på siste
taler – til å skape et inntrykk av at situasjonen er annerledes.
Jeg kan love én ting, at dersom det skulle vise seg at disse påstandene som
helt uriktig blir fremsatt fra Arbeiderpartiet og SV, skulle ha
noen som helst slags sannhetsgehalt, vil Fremskrittspartiet være
de første til å ta initiativ til å få denne hjemmelen inn igjen
i loven. Man har altså et vern som følger av arbeidsmiljøloven,
det er klart og tydelig begrunnet der, og da er det ikke nødvendig
å ha dette dobbelt inne. Men man skaper altså et inntrykk av noe
annet, og det tror jeg ingen er tjent med. Det mener jeg ikke de
politiske partiene som prøver å gjøre det, er tjent med, og det
tror jeg i hvert fall ikke Sivilforsvaret er tjent med.
Og dersom det
skulle vise seg, mot formodning, at Arbeiderpartiets stortingsgruppe
har større juridisk kompetanse enn de som sitter i Justisdepartementet, noe
jeg har mine tvil om, så skal Fremskrittspartiet være de første
til å ta initiativ til å rulle dette tilbake. Men la oss forholde
oss til ting ærlig og redelig, ikke skape liksomkonflikter. Vi har
nok av reelle konflikter å ta i denne salen, reelle politiske utfordringer,
reelle politiske saker, og trenger ikke prøve å skape skinndebatter
om ting som ikke er tilfellet. Man skal ta vare på de tjenestepliktige
i Sivilforsvaret, og slik vil det også forbli i fortsettelsen. Så
får vi heller diskutere reelle problemstillinger og ikke skape det
som noen nå kaller «falske nyheter».
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Kristelig Folkeparti
har lenge vært en forkjemper for Sivilforsvaret. Det består i dag
av ca. 8 000 kvinner og menn som alle har sagt seg villige til å
legge ned en innsats for Norge. Sivilforsvaret bistår oss i kriser
eller når katastrofen rammer. Med kunnskap, omsorg og dyktighet
er de, sammen med de andre nødetatene, et godt operativt støtteapparat.
Sivilforsvaret har også bistått under håndteringen av pandemien
og er en etterspurt ressurs ved nødsituasjoner som flom og skogbrann.
Videre forbereder
også Sivilforsvaret seg på det vi håper aldri kommer til å ramme
vår nasjon igjen, nemlig krig. At noen imidlertid øver på disse
scenarioene, er med på å gjøre oss andre trygge hvis den store katastrofen
skulle inntreffe.
Denne lovproposisjonen
kommer som følge av et pågående forskriftsarbeid på sivilforsvarsområdet.
Det er også svært viktig at Sivilforsvaret opplever at de har nødvendige
forutsetninger for å gjøre en god jobb. Å øve på ulike scenarioer
er en helt vital del av Sivilforsvarets arbeid. Det forutsetter
bl.a. rom til å øve.
Proposisjonen
tar sikte på å klargjøre de forpliktelsene hver enkelt kommune har,
med tanke på å gi Sivilforsvaret gode øvingsmuligheter. Praksisen
i dag har vært varierende. Det er viktig at hvert enkelt distrikt
i Sivilforsvaret opplever at de har gode rom å øve i. Proposisjonen
er med på å klargjøre pliktene til kommunene i så måte, og jeg skulle
ønske de så seg tjent med å få Sivilforsvaret inn på sine arealer,
institusjoner og områder.
Proposisjonen
tar også sikte på å samle alle forskriftsbestemmelsene for Sivilforsvaret
i én forskrift. Målet er forbedret systematikk, modernisert språk
og oppdatert innhold. Det foreligger også nye bestemmelser som berører
retten til å velge ut tjenestedyktige personer, pliktmessig avhold
og testing av ruspåvirkning.
Selv om lovproposisjonen
er av teknisk karakter og lovarbeidet først og fremst skal legge
til rette for et pågående forskriftsarbeid, er denne debatten en
god anledning til å gjøre det også samfunnssikkerhetsmeldingen så
fint har gjort, nemlig å løfte fram viktigheten av et godt sivilforsvar
og synliggjøre de mange innsatser det utøver i Norge.
Jeg må bare si
at som medlem av Sivilforsvaret i mange år, i en spesialtropp, fikk
jeg innsikt i veldig interessante sider ved samfunnet i min region,
den gangen, som vil ha stor betydning dersom en skulle komme i en situasjon
der det er behov for Sivilforsvaret. Vi fikk lokal kjennskap til
forhold vi ikke hadde tenkt over, som logistikkforhold, forsyningsproblem
o.l., som gjør at det å ha et sivilforsvar i sin region er av mye
større betydning enn folk er klar over. Jeg er særlig glad for at
dette kommer samtidig med at vi nå jobber med en samfunnssikkerhetsmelding
og ser på beredskapssituasjonen.
Statsråd Monica Mæland []: Sivilbeskyttelsesloven
regulerer bl.a. Sivilforsvarets oppgaver og ansvar. Sivilforsvarets
hovedoppgave er å beskytte sivilbefolkningen i krig og når krig
truer. I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs
ved uønskede hendelser. I medhold av sivilbeskyttelsesloven og den opphevede
sivilforsvarsloven av 1953 er det gitt en rekke forskrifter som
nærmere regulerer Sivilforsvarets virksomhet. I tillegg framgår
en del bestemmelser og interne retningslinjer for Sivilforsvaret.
Departementet
har sett behov for å kunne gjennomgå og systematisere reglene, slik
at disse kan nedfelles i en samleforskrift for Sivilforsvaret. Vi
har derfor gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
i oppgave å utarbeide et slikt samlet regelverk. Det er behov for
å bygge ut enkelte av forskriftshjemlene i sivilbeskyttelsesloven,
og lovforslaget er utarbeidet for å imøtekomme disse behovene.
Sivilbeskyttelsesloven
trådte i kraft i 2011. I ettertid er det gjort endringer i lovverket
som også har relevans for bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven.
Jeg viser i den forbindelse til at Forsvaret har modernisert sitt
lovverk gjennom forsvarsloven og tilhørende forskrifter.
Den militære tjenesteplikten
og tjenesteplikten i Sivilforsvaret har mange likhetspunkter, og
det er ved utformingen av lovforslaget derfor sett hen til reguleringen
av rettigheter og plikter for militære mannskaper. Lovforslaget
innebærer også en tilpasning til de generelle bestemmelsene om administrative
sanksjoner i forvaltningsloven og til personopplysningslovens krav
til behandling av personopplysninger.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap har under utvikling et datasystem
kalt Kunnskapsbanken, som i første omgang vil inneholde opplysninger om
naturskader som innhentes fra forsikringsselskapene. Kunnskapsbanken
skal stilles til rådighet for kommuner og andre relevante etater
og gjøre det enkelt å ta i bruk skadedata i forbindelse med risiko-
og sårbarhetsanalyser og annet forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid.
Lovforslaget skal gi nødvendige lovgrunnlag for innhenting og behandling
av personopplysninger i dette systemet.
Sivilforsvaret
yter bistand til kommunene og er avhengig av lokal bistand for å
kunne gjennomføre sine aktiviteter. Kommunene skal etter dagens
regelverk bl.a. stille rom til disposisjon for Sivilforsvaret i
forbindelse med innsats og til utdannings- og øvingsformål. For
å sikre at rommene er egnet for Sivilforsvarets bruk, er det behov
for å konkretisere lovens krav gjennom forskrift. Det foreslås at
det inntas en hjemmel i sivilbeskyttelsesloven for å kunne gi slike
forskriftsbestemmelser. Lovforslaget åpner også for å kunne gi bestemmelser
om utgiftsfordeling mellom kommunene. Formålet med slike bestemmelser
vil være å oppnå en mer rettferdig fordeling av kostnader, slik
at disse ikke bæres av vertskommunen alene.
Tone Wilhelmsen
Trøen hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Ingen
har bedt om replikk.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Martin Henriksen (A) []: Jeg hadde ikke trodd at
jeg skulle tegne meg til et andre innlegg i saken om sivilbeskyttelsesloven,
som jeg anser som en sak som er ganske fri for de store, polariserende
konfliktene. Men jeg tar ordet fordi representanten Per-Willy Amundsen
hadde et ganske uforståelig innlegg, og han brukte uttrykket «kun
tull» om Arbeiderpartiet fra talerstolen. Siden presidenten ikke
klubbet det, kan jeg skyte tilbake og si at det var representanten
Amundsens innlegg som stort sett bare var tull.
Arbeiderpartiet
og SV går i innstillinga til denne saken imot å fjerne en paragraf
i sivilbeskyttelsesloven som sikrer arbeidstakere mot at de skal
kunne sies opp fra sin stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.
Det var det jeg sa i mitt innlegg – at vi ikke var enig med regjeringa
i den endringen. Der stoppet min omtale av den endringen i mitt
innlegg her tidligere i debatten. Det får altså representanten Amundsen
til å gå opp på talerstolen og nærmest rase over det han uttrykte som
påstander som ikke stemmer, fra Arbeiderpartiet. Jeg lurer for det
første på hvilke påstander det er.
Representanten
sa også at vi må forholde oss ærlig og redelig i debatten heller
enn å skape skinndebatter. Dette var en merkelig øvelse fra representanten
Amundsen, for å være helt ærlig, og det burde nesten være unødvendig
å si det, i en sak uten særlig polarisering eller konflikt, som
jeg veldig rolig kommenterte i mitt innlegg, og der Arbeiderpartiet
ikke har underslått at denne paragrafen, eller vernet, også finnes
i arbeidsmiljøloven. Vi mener altså, i likhet med arbeidstakerorganisasjoner, at
det er god grunn til at det vernet skal stå både i sivilbeskyttelsesloven
og i arbeidsmiljøloven.
Representanten
Amundsens uforståelige innlegg er kanskje et symptom på Fremskrittspartiets
paradegren, som nettopp er stadige forsøk på å skape skinndebatter, for
å bruke representanten Amundsens uttrykk, der det i utgangspunktet
ikke er særlig polarisering eller konflikt. I denne saken er det
ganske overraskende at Fremskrittspartiet og Per-Willy Amundsen
tar den linja de gjør. Det er kanskje et behov for å skape konflikt
der det ikke er det.
Når selv regjeringa
i sine egne dokumenter sier at det ikke er et stort problem at dette
vernet står både i arbeidsmiljøloven og i sivilbeskyttelsesloven,
lurer jeg på hvorfor det er så viktig for Fremskrittspartiet å bruke mesteparten
av taletida si i denne debatten på å rase mot at noen er uenig i
å fjerne det vernet. Men dersom Fremskrittspartiet og representanten
Amundsen ønsker en debatt om arbeidstakerrettigheter, er Arbeiderpartiet
klare for det hver eneste dag, for der har ikke Fremskrittspartiet
en særlig stolt historie å vise til, heller ikke i sine år i regjering.
Presidenten: Presidenten
vil anbefale både representanten Henriksen og andre representanter
å vurdere å bruke andre formuleringer på andres politiske budskap
enn ordet «tull».
Martin Henriksen (A) [] (fra salen): Det er jeg helt
enig i, president.
Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg skjønner at noen
representanter lar seg hisse opp mer enn andre i debatt. Det er
sikkert bra for blodomløp og diverse, men det underslår ikke det
faktum at man bidrar til å skape et inntrykk av, gjennom merknader
og innlegg, at ansettelsesvernet – beskyttelsen av dem som tjenestegjør
i Sivilforsvaret – med denne lovendringen blir borte. Det er mulig
at man ikke sier det eksplisitt, men det er veldig tydelig av disse
merknadene at det er det man insinuerer. Det er da jeg sier at det
er greit å være redelig i politikk. Det er greit at vi snakker om
ting som er reelle utfordringer, og ikke skaper skinndebatter. Derfor
er det viktig for meg å understreke fra denne talerstolen at ansettelsesvernet
fremdeles vil eksistere for dem som tjenestegjør i Sivilforsvaret.
Jeg skjønner at noen blir veldig engasjert, men da burde man kanskje ha
skrevet i merknadene at man ikke ønsker å insinuere det – for det
er det man bidrar til. Man skaper usikkerhet for dem som faktisk
tjenestegjør i Sivilforsvaret, og prøver å lage billige politiske
poeng ut av debatter som ikke er reelle. Det kan vel forklare en
del av de problemstillingene som først Arbeiderpartiet trekker opp, og
som Arbeiderpartiet står i.
Presidenten: Representanten
Martin Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Martin Henriksen (A) []: Når representanten Amundsen
sier at noen representanter lar seg hisse opp mer enn andre, vil
jeg bare bemerke at selvinnsikt er en god og klok egenskap å ha,
og jeg støtter representanten Amundsen og alle andre representanter
i å utøve det så ofte de kan.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, sjå torsdag 18. februar