Stortinget - Møte torsdag den 18. februar 2021

Dato: 18.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhald

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er vi klare til å gå til votering.

Stortinget voterer først over resterende saker fra tirsdag, sakene nr. 6–13 på dagsorden nr. 50.

Votering i sak nr. 6, debattert 16. februar 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i forsvarsloven (klageadgang og foreldelse i erstatningssaker og Forsvarets bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører) (Innst. 223 L (2020–2021), jf. Prop. 59 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6, tysdag 16. februar

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i forsvarsloven (klageadgang og foreldelse i erstatningssaker og Forsvarets bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører)

I

I lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. gjøres følgende endringer:

§ 44 første ledd første punktum skal lyde:

Offiserer, befal, grenaderer og konstabler tilsettes på de vilkår som er fastsatt i statsansatteloven med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov.

§ 44 sjette ledd andre punktum skal lyde:

Forskriftene kan fravike fra statsansatteloven.

§ 46 andre ledd andre punktum skal lyde:

De som kan avskjediges eller suspenderes etter statsansatteloven §§ 26, 27 og 29 eller refses etter disiplinærloven § 1, kan ikke beordres fra en stilling av andre særskilte grunner.

§ 47 andre ledd skal lyde:

Midlertidig tilsatte og de som er fast tilsatt til de fyller 35 år, kan ikke kreve fortrinnsrett etter statsansatteloven.

§ 55 første ledd tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:

En avgjørelse i sak om erstatning for psykiske belastningsskader kan påklages til Klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Øvrige avgjørelser kan ikke påklages.

§ 55 andre ledd skal lyde:

Den som har fått erstatning etter første ledd, kan ikke få ytterligere erstatning fra staten på annet grunnlag.

§ 55 fjerde ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:

Departementet kan også gi forskrift om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Utbetaling etter slik forskrift skal samordnes med andre erstatningsutbetalinger fra staten.

§ 56 skal lyde:
§ 56 Foreldelse av krav om erstatning og kompensasjon som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon

Krav om erstatning og kompensasjon for en psykisk belastningsskade som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon foreldes tre år etter den dag skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige, men tidligst tre år etter den dag det offentlige har fattet vedtak om uføretrygd og yrkesskadedekning på grunn av psykisk belastningsskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13. Foreldelsesloven § 9 andre ledd får ikke anvendelse ved krav etter første punktum.

Foreldelse av krav om erstatning og kompensasjon som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon avbrytes ved at søknad om dette fremsettes for Statens pensjonskasse.

Søksmål må reises innen seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner er kommet frem til skadelidte. Ved avgjørelse om erstatning i saker etter § 55 første ledd som ikke kan påklages, må søksmål reises innen seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Statens pensjonskasse er kommet frem til skadelidte.

§ 57 skal lyde:
§ 57 Forholdet til arbeidsmiljøloven og statsansatteloven

Arbeidsmiljøloven og statsansatteloven §§ 4, 5, 6 og § 22 andre ledd gjelder ikke under tjeneste i internasjonale operasjoner.

Departementet kan gi forskrift om arbeidsmiljøet til norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner.

Ny § 60 a skal lyde:
§ 60 a Bistand fra Forsvaret for å ivareta samfunnssikkerhet

Forsvaret kan etter anmodning bistå offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører med ansvar for samfunnssikkerhet, kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Det oppstår en uønsket hendelse som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle eller immaterielle verdier, eller som har medført eller kan medføre redusert funksjonalitet for kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur.

  • b) Det sivile samfunnet har ikke evne eller kapasitet til å håndtere hendelsen.

  • c) Bistanden er forenlig med utførelsen av Forsvarets primæroppgaver.

Forsvarets bistand etter første ledd kan ikke innebære myndighetsutøvelse ut over de rammene som ellers gjelder for den som ber om bistand. Bistanden etter første ledd skal ikke innebære noen form for maktanvendelse.

Forsvarets bistand til politiet omfattes ikke av første og annet ledd.

Kongen kan gi forskrift om hva bistanden til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører etter første ledd skal omfatte, og om prosedyrene for og utgiftsfordelingen ved slik bistand.

§ 64 første ledd skal lyde:

Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke behandlingen av saker etter §§ 6 til 31 og §§ 34, 49, 52 og 55.

§ 68 andre ledd skal lyde:

Tidligere yrkesbefal som er tilsatt før 1. januar 2005, kan sies opp bare etter statsansatteloven § 20 første ledd bokstav a.

II

  • 1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Krav om erstatning og kompensasjon for psykisk belastningsskade som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon som før ikrafttredelse av § 56 første ledd er avslått som følge av foreldelse, kan kreves gjenopptatt.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 16. februar 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sivilbeskyttelsesloven (innhenting og behandling av opplysninger, gjennomføring av tjeneste, sanksjoner mv.) (Innst. 214 L (2020–2021), jf. Prop. 136 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 7, tysdag 16. februar

Presidenten: Under debatten har Martin Henriksen satt fram to forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Sivilbeskyttelsesloven ny § 9 d) skal lyde:

Tjenestepliktige i Sivilforsvaret kan ikke sies opp fra stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at krav om nødvendig oppgradering av fasiliteter som skal benyttes av Sivilforsvaret, blir fullfinansiert.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.37)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i sivilbeskyttelsesloven (innhenting og behandling av opplysninger, gjennomføring av tjeneste, sanksjoner mv.)

I

I lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret gjøres følgende endringer:

§ 3 ny bokstav f skal lyde:

Tjeneste: kurs, øvelser og innsatser.

§ 7 skal lyde:
§ 7 Opplysningsplikt og meldeplikt

Etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter plikter offentlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere uten hinder av taushetsplikt å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger om personer i tjenestepliktig alder som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring i Sivilforsvaret.

Etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter plikter personer i tjenestepliktig alder å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring i Sivilforsvaret. Opplysningene skal dokumenteres hvis Sivilforsvarets myndigheter krever det.

Sivilforsvarets myndigheter kan kreve skriftlig bekreftelse på at innkallinger, varsel om og pålegg om tjenesteplikt og øvrig informasjon om tjenesteplikt er mottatt.

Tjenestepliktige og personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret skal melde fra om fast eller midlertidig flytting i eller utenfor Norge og om utenlandsopphold på over to måneder.

Departementet kan fastlegge det nærmere innholdet i opplysningsplikten og meldeplikten i forskrift, og kan herunder gi bestemmelser om hvem det kan innhentes opplysninger fra, hvilke opplysninger som kan innhentes, i hvilken form opplysningene skal gis og hvilke skriftlige bekreftelser som kan kreves.

Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a Vandelsvurdering

Sivilforsvarets myndigheter skal kreve vandelsvurdering etter politiregisterloven § 45 av personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret, med mindre vandelsvurdering er foretatt etter forsvarsloven § 59. Slik vandelsvurdering kan også kreves av tjenestepliktige, dersom det er nødvendig for å vurdere om de er skikket til en bestemt tjeneste i Sivilforsvaret.

Vandelsvurderingen skal inkludere verserende saker, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2.

Departementet kan gi forskrift om rett til å kreve vandelsvurdering etter denne bestemmelsen.

§ 8 skal lyde:
§ 8 Rekrutteringsmøte og pålegg om tjenesteplikt i Sivilforsvaret

Sivilforsvarets myndigheter kan pålegge personer mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge, tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Ved avgjørelsen av om en person skal pålegges tjenesteplikt, skal det særlig tas hensyn til Sivilforsvarets behov, innhentede opplysninger, vurderinger av helsetilstand og prøver og samtaler.

Personer som antas å være egnet til tjeneste, kan innkalles til rekrutteringsmøte. De som blir innkalt, plikter å møte. De som søker om det, kan få utsatt møteplikten når det foreligger vektige velferdsgrunner.

De som blir innkalt til rekrutteringsmøte plikter å gjennomgå legeundersøkelser og andre prøver som er nødvendige for å vurdere om de kan gjøre tjeneste i Sivilforsvaret. Det samme gjelder for de som innkalles til tjeneste, og de som er i tjeneste.

Departementet kan gi forskrift om innkalling til og gjennomføring av rekrutteringsmøte, godtgjøring for å møte, undersøkelser og prøver og vurderingen av helsetilstanden.

Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a Behandling av personopplysninger

Sivilforsvarets myndigheter kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter denne loven.

Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger etter denne loven, herunder om formålet med behandlingen, krav til behandlingen, behandlingsansvar, innhenting av personopplysninger, hvilke personopplysninger som kan behandles, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.

§ 9 skal lyde:
§ 9 Innkalling til og gjennomføring av tjeneste

Tjenestepliktige innkalles til tjeneste i samsvar med Sivilforsvarets behov. Innkallingen skal inneholde informasjon om oppmøtetidspunkt, tjenestested og tjenestens lengde.

De som blir innkalt plikter å møte på kurs, øvelser og innsatser og å rette seg etter ordrer og instrukser for tjenesten. Den tjenestepliktige kan ikke forlate tjenesten uten tillatelse.

Tjenestepliktige kan pålegges å gjøre tjeneste som befal eller instruktør.

Vernepliktige kan ikke kalles inn til eller beholdes i tjeneste i Sivilforsvaret dersom dette hindrer utførelse av militær tjenesteplikt.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av sivilforsvarstjenesten, blant annet om innkalling til kurs, øvelser og innsatser, og om godtgjøring for slik tjeneste. Departementet kan gi forskrift om fritak fra tjeneste, blant annet om midlertidig fritak når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner krever det, og om midlertidig fritak for ansatte i virksomheter som ivaretar eller understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.

Ny § 9 a skal lyde:
§ 9 a Tjenestetidens lengde

Tjenestepliktige kan bli pålagt inntil 19 måneders ordinær tjeneste i Sivilforsvaret.

Stortinget bestemmer hvor lang tjenestetiden skal være for de ulike tjenestestillingene, herunder tjenestetiden ved utdannelse til befalsstillinger og ved annen spesialopplæring og til ekstraordinære øvelser.

I beredskapssituasjoner kan departementet pålegge tjenestepliktige å gjøre tjeneste så lenge det anses nødvendig. Med beredskapssituasjoner menes uønskede hendelser i freds- og krigstid hvor det kreves større innsats av mannskapene enn det som kan oppnås innenfor den ordinære tjenestetiden.

Ny § 9 b skal lyde:
§ 9 b Forbud mot å bruke berusende eller bedøvende midler og testing av ruspåvirkning

Tjenestepliktige skal ikke bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten. De skal heller ikke møte til tjeneste påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler.

Reglene i vegtrafikkloven § 22 andre og tredje ledd får tilsvarende anvendelse for vurderingen av om den tjenestepliktige anses påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler etter første ledd.

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en tjenestepliktig er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel dersom det er grunn til å tro at bestemmelsene i første ledd er overtrådt eller den tjenestepliktige med eller uten skyld er innblandet i en ulykke eller alvorlig hendelse. Alkotest (foreløpig blåseprøve) kan også tas av utvalgt befal i Sivilforsvaret.

Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i første ledd er overtrådt, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning, og fremstille den tjenestepliktige for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når den tjenestepliktige nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om den tjenestepliktige er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel. Utåndingsprøve kan tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan bare tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse kan foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i forbudet mot bruk av berusende eller bedøvende midler og om unntak fra dette forbudet. Departementet kan i forskrift bestemme at den tjenestepliktige ikke skal bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler i fritiden i forbindelse med kurs, øvelser og innsats både på og utenfor Sivilforsvarets områder.

Ny § 9 c skal lyde:
§ 9 c Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet

Tjenestepliktige som under tjenesten blir påført skade eller sykdom som medfører minimum 2 prosent medisinsk invaliditet har rett til engangserstatning. Dersom sykdommen ikke har sammenheng med tjenesten, inntrer retten til erstatning likevel først ved minimum 15 prosent medisinsk invaliditet.

Ved dødsfall under tjenesten har de etterlatte krav på engangserstatning.

Departementet kan gi forskrift om når sykdom eller skade skal anses påført under tjenesten og om hvordan erstatningen som nevnt i første og andre ledd skal utmåles og utbetales.

§ 12 fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om krav til rom og kommunal grunn til bruk for innsats, utdannings- og øvingsformål, og om utgiftsfordeling mellom kommunene. Departementet kan gi forskrift om andre oppgaver til kommunen som er nødvendige for å gjennomføre tiltak etter denne loven.

Nytt kapittel V A skal lyde:
Kapittel V A. Behandling av opplysninger som følge av uønskede hendelser
§ 15 a Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin adgang til å behandle opplysninger

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan innhente, foreta vurderinger, analyser og sammenstillinger av og på annen måte behandle personopplysninger og andre opplysninger, når dette er nødvendig for å forebygge og redusere konsekvensene av uønskede hendelser, herunder for å understøtte kommunenes arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser etter § 14.

Etter pålegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap plikter forsikringsselskaper og organer som administrerer offentlige forsikringsordninger uten hinder av taushetsplikt å gi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap personopplysninger og andre opplysninger om skader og skadeoppgjør som følge av uønskede hendelser. Opplysningsplikten gjelder bare opplysninger som er nødvendige for formålet angitt i første ledd.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan tilgjengeliggjøre opplysninger innhentet etter andre ledd for andre offentlige organer uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, når dette er nødvendig for formålet angitt i første ledd.

Departementet kan gi forskrift om innhenting, tilgjengeliggjøring og annen behandling av opplysninger etter bestemmelsen her. Det kan blant annet gis forskrift om hvilke personopplysninger og andre opplysninger som kan kreves fra forsikringselskaper og organer som administrerer offentlige forsikringsordninger, hvilke personopplysninger som kan behandles, formålet med behandlingen, hvordan personopplysninger og andre opplysninger skal utleveres og behandles og hvilke offentlige organer som kan få tilgang til personopplysninger og andre opplysninger.

Overskriften i § 18 skal lyde:
§ 18 Allmenhetens bistand ved evakuering i krig eller når krig truer
Overskriften i § 19 skal lyde:
§ 19 Forskrifter om evakuering i krig eller når krig truer
§ 36 skal lyde:
§ 36 Overtredelsesgebyr

Sivilforsvarets myndigheter eller tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til fysiske personer og foretak som

  • a) overtrer §§ 6 første ledd, 7 første, andre eller fjerde ledd, 8 andre eller tredje ledd, 9 andre ledd, 9 b første ledd, 16 andre ledd, 20 andre ledd, 21 første ledd, 24 b, 24 c første ledd, 24 d tredje ledd eller 32 første ledd

  • b) overtrer forskrift gitt i medhold av §§ 7, 8, 9, 9 b, 16, 20, 21 eller 25 når det i forskriften er fastsatt at overtredelsen kan medføre overtredelsesgebyr

  • c) ikke retter seg etter vedtak gitt i medhold av §§ 7 tredje ledd, 9 tredje ledd, 16 tredje ledd, 20 fjerde eller femte ledd, 25 første eller fjerde ledd, 26 første eller andre ledd eller 31 første ledd.

Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.

Departementet kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr, herunder om hvilke hensyn det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og om utmåling av overtredelsesgebyr. Departementet kan også gi forskrift om betaling av overtredelsesgebyr, herunder om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter 2 år. Fristen regnes fra tidspunktet da overtredelsen fant sted. Fristen avbrytes ved at departementet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om foreldelse i forskrift, herunder fravike bestemmelsene om foreldelsesfrist og fristavbrudd for særlige typer overtredelser.

§ 37 skal lyde:
§ 37 Straff

Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt

  • a) bryter opplysnings- eller meldeplikten etter § 7

  • b) ikke møter til rekrutteringsmøte etter § 8 andre ledd

  • c) ikke møter til tjeneste eller forlater tjenesten uten tillatelse etter § 9 andre ledd.

Med bot straffes den som forsettlig unndrar seg undersøkelser eller prøver etter § 8 tredje ledd.

Medvirkning straffes ikke etter første og andre ledd.

Med bot eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som forsettlig

  • a) bryter bistandsplikten etter § 5 første ledd

  • b) ikke etterkommer pålegg om å bistå myndighetene ved evakuering etter § 18 første ledd første punktum

  • c) ikke bygger, utstyrer eller innreder private tilfluktsrom i samsvar med § 20 andre ledd

  • d) ikke ivaretar plikter om tilfluktsromtjeneste i private tilfluktsrom etter § 22 andre ledd

  • e) ikke etterkommer pålegg om rekvisisjon etter § 25 første eller fjerde ledd

  • f) ikke etterkommer pålegg om forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon etter § 26 første og andre ledd.

Med fengsel inntil 2 år straffes den som med hensikt unndrar seg tjenesten i Sivilforsvaret ved å

  • a) bryte opplysnings- eller meldeplikten etter § 7

  • b) ikke møte til rekrutteringsmøte etter § 8 andre ledd

  • c) unndra seg undersøkelser eller prøver etter § 8 tredje ledd

  • d) ikke møte til tjeneste eller forlate tjenesten uten tillatelse etter § 9 andre ledd.

I forskrift gitt med hjemmel i §§ 7, 8, 9, 20, 22, 25 og 26 kan det fastsettes at brudd på angitte bestemmelser i forskriften kan straffes.

§ 38 første og andre ledd skal lyde:

Med mindre departementet bestemmer noe annet i forskrift gjelder forvaltningsloven kapittel IV–VI ikke for saker om tjenesteplikten og tjenestens utførelse etter kapittel III. Forvaltningsloven kapittel IV–VI gjelder likevel for pålegg om tjenesteplikt etter § 8 første ledd og pålegg om å tjenestegjøre som befal eller instruktør etter § 9 tredje ledd.

I andre saker enn de som er nevnt i første ledd kan forhåndsvarsel til sakens parter unnlates dersom antallet parter i saken er stort, et stort antall saker behandles under ett, eller forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Tilsvarende gjelder dersom forhåndsvarsel av hensyn til partene ikke er påkrevet.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I § 12 fjerde ledd.

Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 76 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.44)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 16. februar 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen, bruk av pust- og bevegelsessensor i fengselsceller mv.) (Innst. 215 L (2020–2021), jf. Prop. 143 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 8, tysdag 16. februar

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Maria Aasen-Svensrud på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 3, fra Frida Melvær på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Frida Melvær på vegne av Høyre

  • forslag nr. 6, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre spyttmaske, med tilhørende bruk av håndjern og/eller bodycuff, i kriminalomsorgen.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Høyre.

Forslag nr. 4 lyder:

«I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring:

§ 455 første ledd fjerde punktum skal lyde:

For dom som beslutter å fullbyrde subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a eller § 52 c første ledd bokstav a, reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd og fengselsstraff etter straffeloven § 39 annet ledd, treffes vedtak om fullbyrding av kriminalomsorgen.

II

I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:

§ 5 skal lyde:

§ 5 Kriminalomsorgens faglige og administrative ledelse

Kriminalomsorgen består av myndighetsnivåene Kriminalomsorgsdirektoratet og lokalt nivå. Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen. Direktøren for Kriminalomsorgsdirektoratet utnevnes av Kongen.

§ 6 skal lyde:

§ 6 Myndighet til å treffe avgjørelser

Avgjørelser etter denne loven treffes av lokalt nivå. I saker der domfelte er under 18 år, skal det sendes kopi av alle avgjørelser truffet av lokalt nivå til Kriminalomsorgsdirektoratet.

§ 7 bokstav g skal lyde:

g) Kriminalomsorgsdirektoratet kan, selv om fristene i forvaltningsloven § 35 tredje ledd er overskredet, av eget tiltak omgjøre et vedtak som er fattet av underordnet instans til skade for domfelte eller innsatte hvis særlige grunner tilsier det.

§ 7 a tredje ledd skal lyde:

Opplysningene skal gis uten ugrunnet opphold. Kriminalomsorgsdirektoratet avgjør hvem som har myndighet til å innhente og motta opplysninger som er nevnt ovenfor.

§ 29 tredje ledd fjerde punktum oppheves.

§ 37 femte ledd første til niende punktum skal lyde:

Dersom hel utelukkelse fra fellesskapet overstiger 14 dager, skal Kriminalomsorgsdirektoratet ta stilling til om den innsatte fortsatt skal utelukkes. Det samme gjelder for hver nye 14. dag. Kriminalomsorgsdirektoratets beslutning etter første og annet punktum er ikke gjenstand for klage, men første og annet punktum reduserer ikke den innsattes adgang til å påklage beslutninger truffet av lokalt nivå. Utelukkelse etter første ledd bokstavene a til e kan bare strekke seg utover ett år dersom innsatte selv ønsker det. Beslutning om utelukkelse av person under 18 år skal omgående meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket. Dersom utelukkelsen overstiger 3 dager, skal kriminalomsorgen beslutte om den innsatte fortsatt skal utelukkes, og sende melding til Kriminalomsorgsdirektoratet. Dersom utelukkelsen overstiger 5 dager, skal det sendes ny melding til Kriminalomsorgsdirektoratet. Ny melding sendes deretter Kriminalomsorgsdirektoratet med 7 dagers mellomrom.

§ 37 sjette ledd første punktum skal lyde:

Dersom delvis utelukkelse fra fellesskapet overstiger 30 dager, skal tiltaket meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet.

§ 37 åttende ledd tredje punktum skal lyde:

Kriminalomsorgen kan forlenge utelukkelsen med inntil 3 døgn dersom særlige grunner gjør det påkrevet.

§ 37 tiende ledd tredje til femte punktum skal lyde:

Beslutning om utelukkelse av person under 18 år skal omgående meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet. Slik utelukkelse kan opprettholdes i inntil 2 døgn. Lokalt nivå kan forlenge utelukkelsen med inntil 2 døgn dersom særlige grunner gjør det påkrevet.

§ 38 femte og sjette ledd skal lyde:

Bruk av sikkerhetsseng skal vurderes fortløpende, og kriminalomsorgen skal beslutte om tiltaket skal opprettholdes etter hvert påløpt døgn. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet når bruk av sikkerhetsseng overstiger 24 timer. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetsseng omgående meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet.

Bruk av sikkerhetscelle skal vurderes fortløpende, og kriminalomsorgen skal beslutte om tiltaket skal opprettholdes etter hvert tredje påløpte døgn. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet når bruk av sikkerhetscelle overstiger 3 døgn. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetscelle som overstiger 24 timer meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet. Ved bruk av sikkerhetscelle overfor innsatte under 18 år skal kriminalomsorgen beslutte om tiltaket skal opprettholdes etter 24 timer.

§ 44 annet ledd første punktum skal lyde:

Hvis den prøveløslatte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt bryter vilkår, kan kriminalomsorgen bringe saken inn for tingretten med begjæring om gjeninnsettelse i fengsel for hel eller delvis fullbyrding av reststraffen.

§ 44 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Dersom kriminalomsorgen bringer saken inn for tingretten etter annet ledd, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunkt begjæringen er oversendt retten.

§ 58 annet ledd første punktum skal lyde:

Hvis den domfelte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt bryter kravene eller vilkår fastsatt etter første ledd bokstav a til d, bør kriminalomsorgen bringe saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 52 første ledd bokstav a.

§ 58 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Når kriminalomsorgen beslutter å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.

III

I lov 20. juni 2014 nr. 49 om lov om konfliktrådsbehandling gjøres følgende endringer:

§ 31 tredje ledd skal lyde:

Hvis domfelte etter at ungdomskoordinatoren har holdt samtale som nevnt i første ledd eller fastsatt vilkår etter annet ledd, på nytt bryter kravene eller vilkår fastsatt etter annet ledd bokstav a til d, kan ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra politiet og kriminalomsorgen, innkalle til et nytt ungdomsstormøte, eller overføre saken til kriminalomsorgen med innstilling om at saken bringes inn for retten med begjæring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 52 c. Når ungdomskoordinatoren har overført saken til kriminalomsorgen med innstilling om å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et lovforslag for Stortinget knyttet til Sivilombudsmannens særskilte melding til Stortinget om isolasjon i norske fengsler, innen utgangen av Stortingets sesjon 2022. Herunder skal det gjøres en helhetlig vurdering av straffegjennomføringsloven § 37 med sikte på å redusere bruken av isolasjon.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 57 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at plikten til å utrede faren for liv og helse ved bruk av spytthette i kriminalomsorgen ivaretas før forslaget legges frem for Stortinget.»

Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 46 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at spytthette ikke skal brukes på barn.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Straffegjennomføringsloven § 38 nytt annet ledd skal lyde:

Håndjern, transportjern, bodycuff, spyttbeskytter og tilsvarende tvangsmidler som er godkjent av Kriminalomsorgsdirektoratet, kan benyttes for å avverge andre fysiske angrep på person, når angrepet vil være egnet til å skape frykt, smerte eller annet betydelig ubehag. Spyttbeskytter kan bare benyttes under tilsyn.

§ 38 nåværende annet til femte ledd blir nytt tredje til sjette ledd.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble bifalt med 45 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen, bruk av pust- og bevegelsessensor i fengselsceller mv.)

I

I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:

§ 14 sjette ledd skal lyde:

Domfelte kan midlertidig overføres til annet fengsel i forbindelse med rettsmøte. Kortvarig overføring kan også skje i påvente av transport ut av landet. Overføring kan i begge tilfeller skje til fengsel med høyere sikkerhetsnivå. I særlige unntakstilfeller kan overføring i forbindelse med rettsmøte også skje fra fengsel til politiarrest. Oppholdet i politiarrest eller i fengsel nær utreisested, skal være så kort som mulig.

§ 27 femte ledd skal lyde:

Før kriminalomsorgen gir tillatelse til besøk til innsatte, kan det på forhånd kreves utlevert opplysninger fra politiet om den besøkende. Slike opplysninger kan utleveres for å avverge og forebygge kriminalitet og for å ivareta sikkerheten i fengselet, jf. politiregisterloven §§ 27 og 30.

Ny § 29 a skal lyde:
§ 29 a Varsling om fare for liv og helse

Kriminalomsorgen kan installere teknisk utstyr på innsattes rom som varsler dersom pust og bevegelse avviker fra det normale, for å avverge fare for liv og helse.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 16. februar 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maria Aasen-Svensrud, Arild Grande og Lene Vågslid om vask og renhold i kriminalomsorgen (Innst. 209 S (2020–2021), jf. Dokument 8:134 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 9, tysdag 16. februar

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen etablere vask og renhold som egen avdeling tilknyttet enhetene i kriminalomsorgen.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.49)

Votering i sak nr. 10, debattert 16. februar 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Petter Eide, Nicholas Wilkinson, Katrine Boel Gregussen og Mona Fagerås om å utvide barneomsorgsattesten (Innst. 210 S (2020–2021), jf. Dokument 8:136 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 10, tysdag 16. februar

Presidenten: Under debatten har Petter Eide satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å utvide ordningen med barneomsorgsattest, slik at straffedom etter straffeloven §§ 271, 272 og 273 om kroppskrenkelse, grov kroppskrenkelse og kroppsskade gir anmerkning i politiattesten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av barneomsorgsattesten og komme tilbake til Stortinget med forslag om eventuelle endringer.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å gjeninnføre en fornyelsesordning for barneomsorgsattest.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.42)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av barneomsorgsattestordningen, som også innbefatter en utredning av digitale forenklingsmuligheter, en vurdering av muligheten for informasjonsdeling av gjeldende lovbrudd i andre land og en vurdering av om straffeloven § 272 og § 273 skal være en del av politiattesten.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til II.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.04)

Votering i sak nr. 11, debattert 16. februar 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Peter Frølich, Lene Vågslid, Jenny Klinge, Petter Eide, Geir Sigbjørn Toskedal og Solveig Schytz om endringer i straffelovens regler om tvangsinngåelse av religiøse ekteskap (Innst. 207 L (2020–2021), jf. Dokument 8:94 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, tysdag 16. februar

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff

I

§ 196 første ledd c) skal lyde:

  • c) sikkerhetsloven § 7-5, jf. § 11-4 fjerde ledd.

II

§ 253 første ledd skal lyde:

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press tvinger noen

  • a) til å inngå ekteskap

  • b) inn i en ekteskapslignende forbindelse. I vurderingen av om det foreligger en ekteskapslignende forbindelse skal det legges vekt på om forbindelsen er varig, oppleves som bindende og etablerer rettigheter og plikter mellom partene av rettslig, religiøs, sosial eller kulturell karakter.

III

Endring under I trer i kraft straks.

Endring under II gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 16. februar 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om oppfølging og kontroll av regjeringens arbeid med kartlegging av pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester (Innst. 225 S (2020–2021), jf. Dokument 8:11 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12, tysdag 16. februar

Presidenten: Under debatten har Geir Adelsten Iversen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at anmodningsvedtak nr. 182 av 12. desember 2017, jf. Innst. 43 S (2017–2018) og Dokument 8:19 S (2017–2018), følges opp i tråd med Stortingets opprinnelige vedtak.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:11 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om oppfølging og kontroll av regjeringens arbeid med kartlegging av pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 46 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.22)

Votering i sak nr. 13, debattert 16. februar 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Emilie Enger Mehl, Kjersti Toppe og Åslaug Sem-Jacobsen om bedre merking av matvarer (Innst. 226 S (2020–2021), jf. Dokument 8:14 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13, tysdag 16. februar

Presidenten: Under debatten har Nils Kristen Sandtrøen satt fram i alt fem forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om forbud mot å selge importerte produkter av kjøtt, melk, frukt og grønt i samme type emballasje som norske produkter.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om krav til merking av antibiotikaforbruk under produksjon av kjøtt- og melkeprodukter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om opprinnelsesmerking på bearbeidede produkter.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan merkingen kan bedres i restaurant- og storhusholdningsmarkedet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til merkeordning for mat og drikke innen dagligvarehandelen som tilsvarer den forbrukervennlige og tydelige opprinnelsesmerkingen som har vært brukt hos Vinmonopolet.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:14 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Emilie Enger Mehl, Kjersti Toppe og Åslaug Sem-Jacobsen om bedre merking av matvarer – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.11)

Presidenten: Stortinget voterer så over sakene nr. 1–3 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 18. februar 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: permittering, dagpenger, særordning for lærlinger, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere) (Innst. 232 S (2020–2021), jf. Prop. 72 LS (2020–2021) S-delen, Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021) kap. 605, 634, 2541, 2650 og 2651)

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 32 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–12, fra Elise Bjørnebekk-Waagen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 13 og 14, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 16–18, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 15, 19 og 20, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 21, fra Heidi Nordby Lunde på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 22–32, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Ved en inkurie er Senterpartiet i innstillingen oppført som forslagsstiller til forslag nr. 15.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) (fra salen): Arbeiderpartiet skal stemme subsidiært for forslag nr. 18.

Presidenten: Det skal Arbeiderpartiet få lov til.

Det voteres over forslagene nr. 22–25, 28, 30 og 32, fra Rødt.

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre full lønnskompensasjon (inntil 6 G) i minimum 20 dager for nye permitteringer fram til 1. oktober.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre feriepenger på dagpenger, uten krav om minst 8 ukers ledighet, med virkning fra og med 1. januar 2020 slik at dagpenger opptjent i 2020 gir rett til feriepenger i 2021.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 4,5 G, til 31. desember 2021.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kompensasjonsgraden i stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere til 80 pst. med varighet til 1. oktober.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etterbetale ytelsen mottakere av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker som får gjenopptatt ytelsen fra 1. mars 2021 skulle ha hatt utbetalt for månedene november 2020-februar 2021.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etterbetale ytelsen mottakere av arbeidsavklaringspenger etter § 11-12 skulle ha hatt utbetalt for månedene november 2020-februar 2021 ved gjenopptak av ytelsen fra 1. mars 2021.»

Forslag nr. 32 lyder: «I statsbudsjettet for 2021 blir bevilget under følgende kapitler: • Kap. Post Formål Kroner 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med ... 9 535 000 000 fra kr 19 087 000 000 til kr 28 622 000 000 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger 70 Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, økes med ... 560 000 000 fra kr 266 000 000 til kr 826 000 000 71 Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, økes med ... 8 000 000 fra kr 24 000 000 til kr 32 000 000 2651 Arbeidsavklaringspenger 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med ... 425 000 000 fra kr 31 380 000 000 til kr 31 805 000 000»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 86 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 27 og 29, fra Rødt.

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide forlengelsen av maksimal stønadsperiode for mottakere av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker (§ 11-17) fram til 1. oktober.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi mottakere av arbeidsavklaringspenger etter § 11-12 som mistet ytelsen fra 1. november 2020 rett til å søke om gjenopptak av ytelsen fra 1. mars med varighet fram til 1. oktober.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 84 mot 3 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 26 og 31, fra Rødt.

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 1. oktober 2021, med full kompensasjonsgrad for inntekt opp til 3 G.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir beregnet og utbetalt en etterbetaling til alle personer som siden 20. mars 2020 og fram til 1. februar 2021 har mottatt dagpenger basert på ordinær sats på tross av at ytelsen i samme periode har vært forhøyet for nye mottakere.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke satsen i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 80 pst. opp til 4 G og deretter 60 pst.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen minimum halvere kravet til inntekt for å kunne motta kompensasjon som selvstendige og frilansere.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) for å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsbestemmelsen med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet skal stemme subsidiært for forslaget.

Solfrid Lerbrekk (SV) (fra salen): SV skal også stemme subsidiært for.

Presidenten: Da har også SV varslet at de skal stemme subsidiært for forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

2 519 000 000

fra kr 19 087 000 000 til kr 21 606 000 000

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering for perioden fra 1. januar 2021 og frem til Stortingets vedtak om endring legges 8 dagers lønnskost i arbeidsgiverperiode I som egen kostnadskomponent i den generelle kompensasjonsordningen, og refunderes iht. de regler som gjelder for denne ordningen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti.

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 4 G, til 1. oktober 2021.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart utvide arbeidsgiverperiode II (30 uker) fra 1. juni 2021 til 1. juli 2021.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart endre arbeidsgiverperiode I fra 10 dager til 5 dager pluss 5 dager med lønnskompensasjon til arbeidstakere frem til 1. oktober 2021 eller så lenge pandemien varer.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–7 og 9–12, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke satsen til 70 pst. i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge perioden for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker så lenge krisen varer, nå frem til 1. oktober 2021.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mottakere av den tidsavgrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger får forlenget perioden sin, slik at manglende avklaring i forbindelse med covid-19-pandemien ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget på dagpenger med virkning fra og med 1. januar 2020, slik at dagpenger opptjent i 2020 gir rett til ferietillegg i 2021 etter reglene som gjaldt før 2015.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Arbeidstilsynet slik at de kan øke sin aktivitet med tilsyn på arbeidsplasser.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart implementere de nødvendige forskriftsendringer for å sikre at personer som i perioden siden den 30. oktober 2020 har mistet dagpenger eller arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, på grunnlag av at de overskred maksimal mottaksperiode eller fordi de ikke oppfylte minstekravene til tidligere inntekt eller redusert arbeidstid, får gjenoppta ytelsene fra og med det tidspunktet de mistet dem. Eventuelle andre stønader eller inntekter de som gjenopptar ytelsene har hatt i perioden siden 30. oktober 2020, skal kunne trekkes fra ytelsene som mottas.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre at yrkesskadeforskriften 220 § 1 bokstav h punkt 2 skal gjelde likt for alle yrkesgrupper som er definert til å inneha samfunnskritisk arbeid, og som jevnlig utsettes for smittefare på jobb.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen midlertidig utvide fortrinnsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at grensependlere som nå ikke kan reise inn i landet for å jobbe på grunn av stengte grenser, blir omfattet av ordninger som sikrer økonomisk kompensasjon.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at også mottakere av arbeidsavklaringspenger AAP som ikke er avklart mot arbeid og arbeidssøkere, får rett på forlengelse av stønadsperiode.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at permitterte ikke ilegges forlenget ventetid på grunnlag av at de har byttet jobb mens de var permitterte under covid-19-pandemien.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 54 stemmer for forslaget og 32 stemmer mot.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.52.)

Presidenten: Da flere stemmer ikke har blitt registrert, tar vi voteringen over forslag nr. 8 på nytt.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart redusere krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering til 40 pst. frem til 1. oktober 2021.»

De øvrige partiene har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juni 2021.»

Samtlige partier har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2021gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

366 000 000

fra kr 12 648 668 000 til kr 13 014 668 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

1

Driftsutgifter, økes med

160 000 000

fra kr 309 450 000 til kr 469 450 000

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med

280 000 000

fra kr 7 956 475 000 til kr 8 236 475 000

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med

620 000 000

fra kr 40 565 000 000 til kr 41 185 000 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, økes med

40 000 000

fra kr 1 575 000 000 til kr 1 615 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med

130 000 000

fra kr 31 380 000 000 til kr 31 510 000 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

I statsbudsjettet for 2021gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

4 095 000 000

fra kr 19 087 000 000 til kr 23 182 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

70

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslags-bevilgning,økes med

420 000 000

fra kr 266 000 000 til kr 686 000 000

71

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, økes med

6 000 000

fra kr 24 000 000 til kr 30 000 000

III

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å oppheve ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.

IV

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre endringer i forskrift for å utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021.

V

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 1. oktober 2021.

VI

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november 2020 til datoen endringen er implementert.

VII

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 1. oktober 2021.

VIII

Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge ordningen med lavere inntektsvilkår for å motta dagpenger (0,75 G de siste 12 månedene eller 2,25 G de siste 36 månedene) for nye tilfeller så lenge krisen varer, nå til 1. oktober 2021.

IX

Stortinget ber regjeringen endre dagpengeregl-ene slik at personer som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, fra 1. februar 2021 får økte satser lik den midlertidig forhøyede dagpengesatsen.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.09)

Videre var innstilt:

X

Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021 for utbetaling henholdsvis sommeren 2021 og 2022. Dette vil gjelde for de som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie.

Presidenten: Bak innstillingen står regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 18. februar 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 (Innst. 231 L (2020–2021), jf. Prop. 72 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 2, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Erlend Wiborg på vegne av arbeids- og sosialkomiteen

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal ny § 3 b lyde:

§ 3 b Særlige bestemmelser om tiden for lønnsplikt under permittering i en midlertidig periode til og med 1. oktober 2021

I en periode frem til og med 1. oktober 2021 er arbeidsgiverperiode I to dager.

II

Loven trer i kraft straks.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 70 stemmer mot forslaget og 17 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.01)

Presidenten: Siden en del stemmer er blitt feil registrert, tar vi voteringen over forslag nr. 2 om igjen.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra arbeids- og sosialkomiteen. Forslaget lyder:

«Forslag til vedtak om Midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 § 1. Virkeområde Loven gir bestemmelser om rett til kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet personinntekt som følge av utbrudd av covid-19. Inntektstap som utløser rett til andre ytelser til livsopphold, gir ikke rett til kompensasjonsytelse. Kompensasjonsytelsen kan gis til næringsdrivende og frilansere som har hatt en nærings- eller frilansvirksomhet i Norge som var startet opp og aktiv før 1. mars 2020. Loven får også anvendelse for personer på Svalbard som er medlemmer av folketrygden i henhold til folketrygdloven § 2-3. § 2. Vilkår for ytelse Selvstendig næringsdrivende og frilansere med personinntekt fra næring eller oppdrag på over 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), i aldersgruppen 18–67 år, som etter 12. mars 2020 har mistet hele eller deler av denne inntekten som følge av utbrudd av covid-19, kan søke om kompensasjonsytelse etter denne loven. Kompensasjonsytelsen ytes ikke til selvstendig næringsdrivende og frilansere som i den måneden det søkes ytelse for, har arbeidsinntekt, inkludert rett til trygdeytelser som erstatter bortfalt arbeidsinntekt, på til sammen 6 G eller høyere. § 3. Grunnlag for beregning og ytelsens størrelse Grunnlaget er den inntekten kompensasjonsytelsen regnes ut etter. Grunnlaget beregnes som et årlig beløp. Grunnlaget for selvstendig næringsdrivende fastsettes med utgangspunkt i pensjonsgivende årsinntekt fra næring fra 2019. For selskaper som har startet opp etter 1. januar 2020 inngår inntekter fra næring fra januar og februar 2020 i grunnlaget. Grunnlaget for frilansere fastsettes med utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntekten som frilanseren har hatt i oppdrag og som er rapportert til a-ordningen de siste 12 månedene før mars 2020. For frilansere som startet virksomheten mellom 1. mars 2019 og 1. mars 2020, legges hele driftsperioden til grunn. Maksimalt grunnlag er 6 G. Arbeidsinntekt, inkludert inntekt som ligger til grunn for trygdeytelser som erstatter bortfalt arbeidsinntekt, trekkes fra grensen på 6 G. Det samme gjelder for frilans- eller næringsinntekt det ikke er søkt kompensasjonsytelse for. Det gis ikke kompensasjon på et grunnlag større enn differansen mellom 6 G og summen av de nevnte inntektene. Kompensasjonsytelsen gis med 60 prosent av grunnlaget begrenset oppad til 6 G. Ytelsen gis for fem dager per uke, og dagsatsen er den årlige ytelsen delt på 260. § 4. Avkorting mot inntekt Inntekter som selvstendig næringsdrivende og frilanser i stønadsperioden kommer til fradrag i ytelsen med 60 prosent. § 5. Utbetalingsterminer Ytelsen gis per dag, og den utbetales etterskuddsvis for den kalendermåneden det er søkt for. § 6. Stønadsperiode Ytelsen gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall. Ved innvilgning av nye perioder innvilges ytelsen fra første dag. Ytelsen kan gis for den perioden loven gjelder. § 7. Fremsetting av krav Krav om ytelse etter denne loven skal settes frem for Arbeids- og velferdsetaten på den måten Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan fastsette en frist for når krav om ytelse senest må være satt frem. § 8. Saksbehandling Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. Saksbehandlingsreglene i folketrygdloven §§ 21-3, 21-4, 21-4 a, 21-4 b, 21-4 c, 21-4 d, 21-6 og 21-7 gjelder så langt de passer for saker etter denne loven. Ved krav om tilbakebetaling av feilutbetalte ytelser gjelder folketrygdloven § 22-15 tilsvarende. § 9. Klage Vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Klage settes frem skriftlig eller muntlig for den enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Fristen for klage er seks uker. § 10. Behandling av personopplysninger og automatisert saksbehandling Arbeids- og velferdsetaten kan behandle personopplysninger, inkludert personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9, når dette er nødvendig for å behandle saker etter denne loven eller gi informasjon om kompensasjonsytelsen til aktuelle søkere. Avgjørelser etter denne loven kan treffes automatisk. Etaten skal fastsette retningslinjer for automatiserte avgjørelser, inkludert krav til jevnlig kontroll for å begrense faren for feil. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. § 11. Opplysninger til bruk ved utredning og produksjon av statistikk Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene om kompensasjonsytelsen i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene etaten administrerer, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 annet ledd. § 12. Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til utfylling av bestemmelsene i denne loven. Departementet kan i forskrift fastsette en lavere kompensasjonsgrad enn det som følger av § 3 femte ledd. § 13. Ikrafttredelse og opphevelse Loven trer i kraft straks. Loven oppheves 1. oktober 2021.»

Votering:

Forslaget fra arbeids- og sosialkomiteen ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 18. februar 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper for å minimere smitte og styrke folkehelsen (Innst. 211 S (2020–2021), jf. Dokument 8:146 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 3–6, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste blir gratis.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av et program med tilbud om grunnvaksine for alle voksne som ikke har fått alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet. Programmet må inneholde en plan for innkalling og sikre at vaksineringen og vaksinene blir gratis.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå igjennom vaksiner som er innført i barnevaksinasjonsprogrammet i løpet av de senere årene, som for eksempel pneumokokkvaksinen, og fremme forslag om et program med oppfriskningsdose mot pneumokokker. Vaksineringen og vaksinen skal være gratis. Alle som trenger en oppfriskningsdose, skal få en innkalling. De som ikke har fått pneumokokkvaksinen, skal få et tilbud om å få både vaksineringen og vaksinen gratis.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et differensiert influensavaksinasjonsprogram med høydoseinfluensavaksine for eldre på sykehjem og andre grupper som regjeringen får fullmakt til å bestemme.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om egenandel for voksenvaksinasjonsprogrammet kan inngå i blåreseptordningen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om gradvis innføring av et vaksinasjonsprogram for voksne basert på Folkehelseinstituttets anbefalinger om prioriterte vaksiner.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.01)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Førre kapittel