Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte
på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [] (ordfører for saken):
Komiteen har behandlet et representantforslag fra SV om voksenvaksinasjon,
og det er gledelig å se en bred enighet om at dette er viktig.
Norge har en god
modell for barnevaksinasjonsprogram, som også har høy tillit i befolkningen.
Den beskytter barn mot svært smittsomme og potensielt dødelige sykdommer.
Før vi fikk vaksiner, levde foreldre i en kontinuerlig og reell
frykt for sykdommer vi i dag knapt kjenner navnet på. Kopper tok
f.eks. livet av rundt 500 millioner mennesker på 1900-tallet. Nå
er sykdommen utryddet, og det er takket være vaksinen.
Ikke alle vaksiner
i barnevaksinasjonsprogrammet gir beskyttelse livet ut. Vaksine
mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio må oppdateres hvert tiende
år for å sikre beskyttelse, men det er det dessverre ikke alle som vet.
Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet gis disse vaksinene i 10. klasse,
noe som betyr at voksne bør ta en påfyllingsvaksine når de er 25 år,
og hvert tiende år etter det. Det er grunn til å tro at mange voksne
ikke tar påfyllingsvaksine, enten fordi de ikke er klar over at
det er et behov, eller fordi de ikke har oversikt over når de tok vaksinen
sist. Derfor har komiteen enstemmig stilt seg bak et vedtak om at
det bør etableres en informasjonsordning som kan opplyse innbyggerne
om når det er behov for påfyllingsvaksine. Dette kan løses gjennom
en sms-ordning, eller varsel via helsenorge.no, der vaksinasjonsstatusen
din ligger. Det vil selvsagt være frivillig å ta påfyllingsvaksine,
men informasjonen kan bidra til at innbyggerne får bedre mulighet
til å beskytte seg mot smittsomme sykdommer.
Gjennom koronapandemien
har befolkningens tillit til vaksiner økt. Det har aldri vært større
etterspørsel etter pneumokokkvaksiner eller ordinære influensavaksiner.
Det synes komiteen er positivt. Tilgangen til disse vaksinene har
dessverre vært mindre enn etterspørselen. 1,9 millioner mennesker
i risikogruppen og helsepersonell som jobber med dem, anbefales
influensavaksine. I fjor fikk Norge tilgang til 1,2 millioner doser,
mens apotekene bidro med ytterligere 0,3 millioner.
Det dør rundt
900 personer årlig i Norge av helt ordinær influensa, som det finnes
vaksine mot. Komiteen forventer at etterspørselen etter influensavaksine
vil øke i årene som kommer, og det er positivt, for vaksine redder
liv. Derfor bør regjeringen sikre gode og langsiktige avtaler om
disse. Pneumokokkvaksine anbefales til alle over 65 år og alle i
risikogrupper. En må altså ha påfyllingsvaksine av denne hvert tiende
år for å ha beskyttelse. Pneumokokksykdommer er svært alvorlige,
og selv med antibiotikabehandling er dødeligheten ved en slik sykdom
20 pst. Vaksine redder altså liv.
Et voksenvaksinasjonsprogram
handler om å gi innbyggerne våre beskyttelse mot smittsomme og alvorlige
sykdommer gjennom hele livet. Influensavaksine og pneumokokkvaksine
må tilbys risikogruppen, og folk må få en påminnelse om behovet
for påfyllingsvaksine. Jeg er glad for at flertallet på Stortinget
er enige om dette.
Ingvild Kjerkol (A) []: Fokuset på vaksiner har aldri
vært større. Verden står nå midt i en pandemi, og vi har vært vitne
til en voldsom mobilisering for å utvikle effektive vaksiner mot
sykdommen covid-19. Gledelig mange vaksinekandidater er blitt godkjent,
og nå handler det om at vi i Norge, som i andre land, får rullet ut
dosene raskest mulig. Kommunene er også klare til å øke denne kapasiteten
bare de får nok doser.
Vaksiner er normalt
noe vi tenker på for barn, gjennom barnevaksinasjonsprogrammet,
her i Norge. Det har gjort at vi har utryddet barnesykdommer som
dessverre fortsatt rammer barn i utviklingsland. Noen vaksiner er
anbefalt for voksne, enten for å friske opp vaksinene man fikk som
barn, eller fordi risikoen for å få alvorlig forløp av noen sykdommer
øker med alderen.
I Legemiddelmeldingen,
Riktig bruk – bedre helse, Meld. St. 28 for 2014–2015, varslet regjeringen
at de ville utrede opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram tilsvarende
det vi har for barn, og at innretning og prioriteringer bør utredes
nærmere. Et enstemmig storting sluttet seg til dette, og Folkehelseinstituttet
fikk i oppdrag å utrede saken. Folkehelseinstituttets anbefaling, som
ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i 2018, er å etablere
et voksenvaksinasjonsprogram som bl.a. inkluderer vaksine mot sesonginfluensa,
vaksine mot pneumokokksykdom, grunnvaksinasjon til dem som mangler
det, inkludert vaksiner til flyktninger og asylsøkere, som eksempelvis
MMR-vaksinasjon, og oppfriskningsvaksinasjon fra barneprogrammet.
Dette samsvarer
med de vaksinene som omtales i representantforslagets punkt 1–4.
Vi i Arbeiderpartiet mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke
har satt av penger til et sånt program i statsbudsjettet, og vi
skjønner egentlig ikke helt hvor denne saken har blitt av i regjering.
Derfor står vi inne i flere forslag som allerede er fremmet. Jeg
vil også ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står inne i, fra
et mindretall.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Mari Holm Lønseth (H) []: Vaksinasjon er en effektiv
beskyttelse mot sykdom. Tall fra Verdens helseorganisasjon viser
oss at vaksinering forhindrer omtrent 2–3 millioner dødsfall i året.
Ta f.eks. meslinger, som i 1963 tok 2,6 millioner liv. I 2017 tok
samme sykdom 110 000 liv.
For folkehelsen
vår er vaksinasjon viktig. I Norge har vi et velfungerende barnevaksinasjonsprogram med
stor oppslutning. I tillegg har vi et influensavaksinasjonsprogram
og nå også et koronavaksinasjonsprogram. Men vi har altså ikke et
eget voksenvaksinasjonsprogram, noe som gjør at deler av den voksende
befolkningen kanskje ikke har tatt de vaksinene de f.eks. burde ha
fått en oppfriskning av. Andre har kanskje ikke fått ta del i barnevaksinasjonsprogrammet,
selv om programmet gjelder fram til fylte 20 år.
FHI deler også
ut gratis vaksine mot meslinger og røde hunder til voksne som ikke
er vaksinert mot det. Men at det ikke finnes noe systematisk program
for vaksinasjon av den voksne delen av befolkningen, kan gjøre at
befolkningen ikke er så godt beskyttet mot smittsomme sykdommer
som de kunne ha vært. Derfor er det viktig at vi ser på hvordan
vi på en bedre måte kan følge opp at voksne som ønsker det, tar
vaksine.
Høyre mener at
barnevaksinasjonsprogrammet har vært en suksess. Nå foreslår regjeringspartiene
sammen med Fremskrittspartiet at man skal utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram
kan gjennomføres. Det har regjeringen og Fremskrittspartiet tidligere
satt på agendaen. Innretning og prioritering av det må utredes nærmere,
men det skal man også gå i gang med.
Dessuten er vi
veldig opptatt av å gjøre hverdagen til folk lettere. Det er ikke
alltid enkelt for folk å huske sist gang de tok vaksine, mot f.eks.
stivkrampe. Det bør være fullt mulig å sende en påminnelse til folk
når det er på tide å ta ny vaksine, og ny teknologi gir oss nye
muligheter for å få til det.
Kjersti Toppe (Sp) []: I mange år har det vore brei
politisk støtte til å etablera eit vaksinasjonsprogram for vaksne
og risikogrupper. Regjeringa fremja sjølv dette i eit forslag i
legemiddelmeldinga i 2015. Regjeringspartia og Framstegspartiet
fremjar forslag i dag om å utgreia dette vidare.
Senterpartiet
meiner at det ikkje trengst fleire vedtak om utgreiing. No trengst
det ei viljeserklæring og eit politisk vedtak om innføring av eit
vaksinasjonsprogram for vaksne. Senterpartiet meiner at dette bør
kunna innførast gradvis. Vi treng ikkje venta på at alt er klart.
Det er seks år sidan regjeringa sjølv varsla at dei ville utgreia
innføring av eit vaksinasjonsprogram, og regjeringspartia fremjar
saman med Framstegspartiet eit liknande forslag i dag om å utgreia
det same som ein har utgreidd i seks år. Det meiner eg er ganske
lite offensivt.
Senterpartiet
står bak følgjande forslag i innstillinga:
«Stortinget ber regjeringen snarest
fremme forslag om gradvis innføring av et vaksinasjonsprogram for
voksne basert på Folkehelseinstituttets anbefalinger om prioriterte
vaksiner.»
Pandemien har
vist oss verdien av vaksinar, som mange har vore inne på. Vaksinar
reddar liv, og vaksinar hindrar sjukdom. Eit vaksinasjonsprogram
for vaksne og risikogrupper er ei viktig folkehelsesatsing. Det
vil sjølvsagt gi betre helse, men også mindre belastning på kommunehelsetenester
og færre sjukehusinnleggingar.
Folkehelseinstituttet
har altså fremja ein rapport om vaksinasjonsprogram for vaksne,
og dei har kome med sine anbefalingar. Senterpartiet meiner at for
eit vaksinasjonsprogram for vaksne må ein leggja denne anbefalinga
frå Folkehelseinstituttet til grunn.
Når det gjeld
oppfriskingsdosar, meiner Senterpartiet at det er naturleg at det
høyrer heime i eit vaksenvaksinasjonsprogram, men vi står også inne
i forslag om at det kan utviklast ei automatisk informasjonsordning til
innbyggjarane når det er behov for påfyllingsvaksine.
Til forslaget
frå SV om høgdoseinfluensavaksine: Vi synest det er eit veldig interessant
forslag, men eg synest det er krevjande å gå inn for det over bordet.
Men dette bør absolutt inn i eit slikt program.
Til stemmegivinga:
Eg vurderer det slik at dersom forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet, fell, kan Senterpartiet stemma subsidiært for
I i innstillinga.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er så glad. Endelig
kan vi få et vaksineringsprogram for voksne, noe SV har jobbet med
i mange år. Hele komiteen, alle partiene, stemmer for at vi får
informasjon når vi trenger en oppfriskningsdose mot difteri, stivkrampe
og kikhoste. Hurra!
Jeg tror flere
enn jeg glemmer at vi må ta en ny vaksinedose, siden vaksinene går
ut på dato i kroppen vår. Endelig vil folk få den informasjonen
de trenger. Vaksinene er viktige for å verne oss selv, men vi må
heller ikke glemme at vi må verne andre – de som har dårlig immunforsvar,
eller de som er allergiske mot vaksinene.
Det er viktig
at så mange som mulig tar vaksinene, slik at vi kan kjempe imot
sykdommer. Derfor mener SV at vaksinene bør bli gratis. Vi vet at
for hver krone vaksinen blir dyrere, vil færre ta den. Det er trist
at bare SV vil gi gratis vaksine når vi vet at det vil bidra til
at enda flere vil ta vaksinene. Det er en investering Norge bør
gjøre.
Noen foreldre
vaksinerer ikke barna. Det skal være frivillig å ta vaksine, men
for meg personlig er det ikke greit at foreldrene unnlater å verne
barna mot sykdommer. Derfor bør unge voksne få tilbud om å møte
en lege, slik at de kan få riktig informasjon og et tilbud om å
få vaksinene de burde ha fått i barnevaksineringsprogrammet. Det
er ikke barnas feil at de ikke har fått den helsehjelpen de trenger.
Jeg ber de andre partiene hjelpe disse unge voksne og stemme for
forslaget fra SV.
Jeg er veldig
glad for at vi nå starter et vaksineringsprogram for voksne. Takk
til alle partiene som nå støtter dette. Jeg fremmer alle forslagene
fra SV, og vi vil stemme subsidiært for de andre forslagene.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har teke opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Bent Høie []: Vaksinasjon er et viktig tiltak
for å verne befolkningen mot spredning av smittsomme sykdommer.
God vaksinasjonsdekning i befolkningen er en forutsetning for godt
smittevern og bedre infeksjonskontroll.
I Norge har vi
i dag tre nasjonale vaksinasjonsprogram. Disse er barnevaksinasjonsprogrammet,
influensavaksinasjonsprogrammet og koronavaksinasjonsprogrammet.
Folkehelseinstituttet gir anbefalinger og faglige retningslinjer
for gjennomføring av disse og definerer risikogrupper og andre målgrupper
for vaksinasjon.
Representantene
foreslår at anbefalinger og tilbud om oppfriskningsdoser og andre
vaksiner til voksne og eldre organiseres i program, og at det lages
en plan for innkalling.
I tillegg til
anbefalinger og faglige retningslinjer knyttet til de etablerte
programmene gir Folkehelseinstituttet anbefalinger om vaksinasjon
av voksne, herunder vaksinasjon mot sykdommene forslagsstillerne tar
opp i sitt forslag. Nærmere informasjon om dette finnes på helsenorge.no
og fhi.no. Dersom man er usikker på om man trenger en dose, kan
man gå inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no. Der kan man sjekke
vaksinasjonsstatusen for seg selv og egne barn under 16 år. Eventuelt
kan fastlegen vurdere om man tilhører målgruppen for vaksinasjon,
og eventuelt sette vaksine.
Som det går fram
av legemiddelmeldingen, har regjeringen satt vaksinasjon av voksne
på dagsordenen. Som oppfølging av meldingen har Folkehelseinstituttet levert
en smittevernfaglig vurdering, der det foreslås at voksne tilbys
vaksinasjon mot influensa- og pneumokokksykdom, grunnvaksinasjon
for dem som mangler det, og oppfriskningsdoser av vaksiner som ikke
gir beskyttelse livet ut, på lik linje.
Et systematisk
tilbud om vaksiner til voksne kan innrettes på ulike måter og med
ulik grad av egenbetaling – fra at vaksinasjonen dekkes fullt og
helt av den enkelte, til delvis kostnadsdekning, og til gratis vaksine. Det
bør derfor gjøres en kost–nytte-vurdering av vaksinene som foreslås
innført i et program i offentlig regi. Prosessen involverer Legemiddelverket,
Helsedirektoratet og eksterne eksperter og er åpen for allmennheten. Dette
bør ses i sammenheng med erfaringer fra influensavaksinasjonsprogrammet
i 2020 og ikke minst koronavaksinasjonen for å sikre en effektiv
og enhetlig organisering.
Når det gjelder
representantenes forslag om å lage en plan for innkalling, ser jeg
at det vil være positivt med en løsning hvor innbyggerne blir gjort
oppmerksom på behov for påfyllingsdose av vaksine innenfor dagens ordning
og samtidig kan benytte seg av vaksinetjenesten på helsenorge.no.
En slik løsning må imidlertid utredes og ses i sammenheng med de
vurderingene jeg har nevnt over.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Vanligvis er jeg sist,
så dette er nytt.
FHI har laget
en plan. Mye i forslagene SV fremmer her, har vi bare kopiert fra
FHI. Det er mange år siden de lagde denne planen. Hvorfor har ikke
regjeringen fulgt opp og fått i gang disse forslagene i Norge?
Statsråd Bent Høie []: Nå synes jeg kanskje det å
si «mange år» er en liten overdrivelse. FHI fikk dette oppdraget
som en oppfølging av en stortingsmelding regjeringen la fram. Det
at FHI kopierer utredninger som regjeringen har bedt om som oppfølging
av stortingsmeldinger regjeringen selv har fremmet, er veldig fint,
for det viser at det er støtte til det arbeidet regjeringen gjør
på dette området.
Innfasingen av
et vaksinasjonsprogram for voksne må vurderes i sammenheng med alle
andre gode formål som vi vurderer i forbindelse med hva vi skal
prioritere i helsetjenesten. Nå har vi vært igjennom et år der vi
har vært i en helt spesiell situasjon, der vi har gitt influensavaksinen
gratis til kommunene og med en lav egenandel hos fastlegene. Vi
er midt i et stort vaksinasjonsprogram mot covid-19, og jeg synes
det kan være lurt å ta med seg erfaringene fra det i arbeidet med
å følge opp utredningene fra FHI.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Bare et spørsmål til
dette helseministeren sa, for nå har det vært gratis. SV har foreslått
at det skal være gratis å få disse vaksinene. Det er viktig å verne
oss selv, men veldig viktig å verne de andre.
Vil statsråden
vurdere om alle vaksinene skal være gratis for at flere skal ta
vaksinene?
Statsråd Bent Høie []: Hvilken grad av egenandel
eller betaling det skal være for vaksinene, er et viktig spørsmål.
Denne gangen har vi valgt å ha en veldig lav egenandel, og for dem
som har frikort, er det i realiteten gratis når de gjør det hos
fastlegen. Det har ikke vært vanlig i Norge tidligere. I Norge har
en jo betalt vaksinene selv når en er voksen.
Her er vi på et
område der vi hele veien må vurdere hva som er effekten av de prioriteringene
vi gjør. Det er helt klart at når en vaksine blir gratis, er det
all grunn til å tro at flere tar vaksinen. Men det koster også noe,
og det går på bekostning av andre helsetiltak. Så dette må tåle
den samme prioriteringsvurderingen som alt annet som gjøres innenfor
helse.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi prioriterer å ikke
kutte skattene for de rike, og da har vi penger til dette.
En ordinær sesonginfluensa
gir årlig rundt 5 000 innleggelser på sykehus og koster 900 liv.
Mange eldre dør av influensa. Derfor har Tyskland, Frankrike, Spania, Italia,
Østerrike, Sverige og Danmark kjøpt høydoseinfluensavaksine, men
ikke rike Norge. Det er dyrere å kjøpe sterke vaksiner, men vi vet
at de vil berge flere liv. Jeg er skuffet over at de andre partiene
ikke vil prioritere dette, selv om det er dyrere.
Vaksiner for de
eldre og sårbare vil hjelpe flere. Hva mener regjeringen om å få
høydoseinfluensavaksine til Norge og sårbare og eldre personer i
Norge?
Statsråd Bent Høie []: Det er vi for, og derfor har
vi også gjort det. Norge er et av de landene som har kjøpt høydosevaksine
og brukt det til de prioriterte gruppene nå i det vaksinasjonsprogrammet
vi har vært igjennom.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er feil. Vi har ikke
kjøpt høydoseinfluensavaksine, vi har kjøpt en annen influensavaksine.
Nå har jeg glemt ordet grunnet afasien, men det er ikke høydoseinfluensavaksine. FHI
har laget en plan og kjøpte det dette året, men vi har ikke en plan
for å ha en differensiert influensavaksine for sårbare og eldre.
Så da vil jeg bare spørre regjeringen igjen, for nå var det bare
FHI som kjøpte det til noen av de eldre på sykehjem. Vi foreslår
at vi skal ha differensiert influensavaksine for å verne de sårbare.
Vil regjeringen vurdere å få det på plass?
Statsråd Bent Høie []: Det er ikke sånn at FHI på
eget initiativ kjøper inn vaksiner etter eget forgodtbefinnende.
Det er en del av en oppfølging av vedtak i regjeringen FHI driver
på med. Når FHI har kjøpt vaksine som har en høyere effekt, og prioritert
den til eldre på sykehjem, er det en del av oppfølgingen av regjeringens
politikk. Så det har jeg også gjort nå.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om replikk.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Takk for en god
debatt.
Jeg har behov
for å kommentere noe av det som har blitt sagt, bl.a. om utredning
av et voksenvaksinasjonsprogram. Det er ikke helt riktig, det representanten
Toppe sier, at dette har vært klart så lenge. Den utredningen Folkehelseinstituttet
har laget, ble ferdig i 2018, og jeg er ikke enig i at alt er klart
så man kan gå for votering på det i dag. Derfor stemmer ikke Fremskrittspartiet
for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men har
fremmet eget forslag sammen med regjeringspartiene, som ligger i
komiteens innstilling til vedtak I, nemlig at man må se på innfasing
og finansiering av dette også. Jeg vil minne Stortinget om at det
er en pågående koronapandemi, og det er fullt fokus på vaksinering
knyttet til den. Det mener vi i Fremskrittspartiet er riktig.
Når koronapandemien
er håndtert og befolkningen har fått vaksine, er det viktig å komme
i gang med et voksenvaksinasjonsprogram. Da vil det være naturlig
å se på både tilbud om grunnvaksine, oppfriskningsdoser og også
om man eventuelt skal differensiere mellom influensavaksine og høydoseinfluensavaksine.
Derfor stemmer ikke Fremskrittspartiet for de forslagene fra SV
som ligger i saken, for vi mener det er riktig å se på det i det fulle
programmet som det skal jobbes med.
Når det gjelder
finansiering, er ikke det noe vi i Fremskrittspartiet har tatt stilling
til, men jeg har lyst til å minne SV om at det er ingenting som
heter gratis. Alt vi vedtar her, er i så fall skattefinansiert,
og vi Fremskrittspartiet er opptatt av å holde skattene lavest mulig. Så
vi får heller komme tilbake til en finansiering av voksenvaksinasjonsprogrammet.
Men jeg er veldig
glad for at det nå er så bred enighet om dette i Stortinget, og
jeg har store forhåpninger om at regjeringen raskt kan levere en
informasjonsplan for dette med behov for oppfriskningsdoser. Det
er vel sånn at de færreste av oss har skrevet inn i kalenderen når
det er gått nøyaktig ti år siden sist vi tok en vaksine mot kikhoste,
og en påminnelse om at tiden er gått ut, og at det er behov for
en oppfriskning, vil være veldig positivt. Vi i Fremskrittspartiet
er opptatt av å gi befolkningen god informasjon og mulighet til
å beskytte seg mot alvorlige sykdommer gjennom hele livet, og jeg
ser fram til at informasjonsprogrammet nå kommer på plass, og at
komiteen og Stortinget enstemmig støtter opp om det.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, sjå voteringskapittel