Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Haukeland Liadal (A) [] (ordfører for saken):
Jeg vil først takke komiteen for et godt samarbeid i saken.
Pasientreiser
er et område mange blir berørt av, og det har vært godt engasjement
i saken fra både enkeltpersoner som vil fortelle sin historie, og
fra organisasjoner som tar kontakt.
Det er liten
tvil om at alle i utgangspunktet vil pasientens beste, men at det
er store muligheter, f.eks. i digitalisering av tjenesten, som vil
lette arbeidet med logistikk og gjennomføring både for pasient og
– ikke minst – for de ansatte som jobber med dette området av helsetjenesten.
Statsråden opplyser
i saken at Helsedirektoratet er gitt ansvaret for å gjennomgå regelverk
og se på mulige endringer, noe et flertall i komiteen påpeker er
viktig at prioriteres og settes fart på. Flertallet i komiteen viser
videre til at det er for mange enkeltepisoder som viser hvor vanskelig
det er for pasientene å få dekket reelle utgifter, og at det oppleves
som svært tyngende på toppen av sykdommen.
For Arbeiderpartiet
er det viktig at dette arbeidet med å gjøre pasientreiser enklere
å gjennomføre samt å få utgiftsdekket, må prioriteres. Dette har
vi gjentatte ganger fremmet forslag om, og ikke minst for ansatte som
utfører arbeidet med selve gjennomføringen og bestillingen av pasientreiser.
Helt til slutt:
Jeg registrerer at regjeringspartiene i sine merknader i dag skriver
at pasientene enten kan forholde seg til at det er helseforetaket
som bestiller reiser, eller at pasienten selv bestiller og så får
det dekket. Dette er en praksis som nok ikke ute i landet oppleves
på denne måten for den enkelte pasient. Den valgmuligheten er nok
ikke informert godt nok om. Det viser eksemplene til dem som har
tatt kontakt med oss i denne saken.
Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Høyre er enig med
forslagsstillerne i at pasientreiseordningen bør ha et smidig og
oversiktlig regelverk. Dette er ikke bare viktig for den enkelte
pasient, men også for dem som jobber med å rekvirere de ulike reisene
i forbindelse med behandling. Vi har også forståelse for den utålmodigheten
som flertallet ytrer i saken, om at man må få til gode, pasientvennlige
ordninger, uavhengig av om pasienten har lang eller kort reisevei
til behandling. Pasientreiser er en viktig del av pasientens helsetjeneste, og
det er viktig at pasientreiseordningen ivaretar pasienten på en
akseptabel og god måte.
For øvrig vil
vi påpeke at forslagene som stortingsrepresentantene Bruun-Gundersen
og Strifeldt fremmer her i dag, er de samme som ligger til grunn
for de utredningene som nylig er foretatt av Helsedirektoratet og
de regionale helseforetakene, og som nå følges opp av regjeringen.
Vi anser det derfor ikke som nødvendig å gå i gang med en ny utredning
med utgangspunkt i de foreslåtte endringene i regelverket.
Videre vil vi
påpeke at forslag om endringer i takster er en budsjettsak, noe
som innebærer at de også bør behandles som en budsjettsak og ikke
gjennom et representantforslag. Høyre er enig i forslagsstillernes
mening om at det kan være behov for å endre regelverket og gi oppdrag
til de regionale helseforetakene.
Som det kommer
klart fram i brev fra statsråd Bent Høie, vil regjeringen komme
tilbake til Stortinget om dette på egnet måte, men som vi har påpekt
i komitébehandlingen, anser vi tidsfristen, altså snarest mulig
og innen 1. april, som flertallet nå går inn for, som noe kort. Jeg
er av den oppfatning at statsråden i sitt innlegg vil opplyse nærmere
om når regjeringen tenker å legge endringer av regelverket om pasientreiser
ut på høring mv.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg kommer fra en
landsdel med store avstander, hvor det for mange kreves en hel del
logistikk for en enkel undersøkelse på et sykehus. Pasientreiser
er en viktig del av pasientens helsetjeneste, og det er viktig at
pasientreiseordningen ivaretar pasienten på en akseptabel og god
måte.
I dag er det
sånn at pasientreiser må registreres på papir eller på en digital
plattform for at man skal kunne få refundert utgifter i forbindelse
med reiser. Mange opplever dette som tidkrevende og har vansker
med å forstå hva slags rettigheter de har, og hva slags utgifter som
vil bli dekket.
Avdelingslederen
for Pasientreiser ved Finnmarkssykehuset har i 2018 forklart at
i henhold til regelverket skal det billigste rutealternativet velges.
Det gjelder uavhengig av hvor lang tid det vil ta. Det medfører
at en pasient fra Kautokeino starter kl. 05.00 om morgenen og er hjemme
kl. 01.00 om natten.
NRK har tidligere
avslørt eksempler på at pasienter og deres pårørende har hatt uforholdsmessig
lang reise for å få en undersøkelse på et sykehus, kun med bakgrunn
i at det var billigste reisevei. Et mor og hennes barn ble sendt
med både fly og buss i ni timer, og de var avhengig av to overnattinger
for et dagsbesøk hos helsetjenesten.
Et annet eksempel
viser at en annen mor og hennes datter måtte reise totalt 17 timer
for en 15 minutters undersøkelse. Det mener Fremskrittspartiet er
uhørt, og det viser at man ikke har forståelse for de avstandene
det er nord i landet vårt.
Hele sju ganger
i 2018 førte pasienttransporten til at pasientens helsetilstand
ble forverret. Min magefølelse og frykt er at det dessverre bare
er toppen av et isfjell. Dødsfall kan måles, men tap av livskvalitet
og forringelse av livskvalitet som følge av denne uverdige behandlingen
kan dessverre ikke måles eller dokumenteres.
Jeg er utålmodig.
Nytt regelverk for pasientreiser ble utarbeidet og iverksatt i 2016.
I 2019 ba Stortinget regjeringen starte evalueringsprosessen for
pasientreiseforskriften i løpet av august 2019. Jeg registrerer
at det arbeidet fortsatt pågår, ett og et halvt år etterpå. Derfor ønsker
Fremskrittspartiet fortgang i dette arbeidet, slik at man får en
pasientreiseforskrift som er til fordel for pasienten.
Med dette tar
jeg opp det forslaget som Fremskrittspartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Bengt Rune Strifeldt har tatt opp det forslaget han refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) []: Vi har eit godt utvikla helsevesen
i Noreg. Vi har tilgang til kompliserte og dyre behandlingsmetodar
som forlengjer liv, men av og til sviktar dette helsevesenet på
det mest banale, og det er det denne saka handlar om.
Når alvorleg
sjuke pasientar kvir seg meir til transporten enn til undersøkingar
og behandlingar, viser det at det er noko som er gale. Pasientreiseordninga
i helsetenesta er møtt med enorm kritikk, stort sett frå heile landet.
Det handlar om fleire forhold. For det første handlar det om at
systemet for innsending av reiserekningar framleis er lite brukarvennleg.
Mange som har rett til å få dekt reisa, lar enkelt og greitt vera
å senda inn krav fordi det vert for komplisert.
For det andre
handlar det om sjølve tilbodet. Lange ventetider og uføreseielegheit
i tilbodet gjer at pasientreisene vert ei ekstra belastning for
sjuke pasientar. I store byar handlar det om at drosjetilbodet er
for dårleg. Det er timevis å venta, og ein vert gjerne sett i drosje
med fleire andre, slik at heimreisa kan verta to eller tre gonger
som lang som ho eigentleg burde vera. I nord er det eit problem
med at ein vel den billigaste flybilletten, slik at ein kan sitja
timevis å venta på flyplassen. Det er mange enkelthistorier som
viser at folk er bekymra fordi dei er utrygge for at denne delen
av behandlinga ikkje er god nok.
Senterpartiet
fekk fleirtal for ein gjennomgang av pasientreiseordninga, og vi
har venta i ein del år på at regjeringa skulle fremja ei sak om
forbetringar. Det gjeld forbetringar i pasientreiseforskrifta, men
det gjeld også ein gjennomgang av anbodspraksisen til helseføretaka og
varetakinga av eit forsvarleg pasienttilbod. Det har kome skuldingar
om at helseføretaka driv ein anbodspraksis på dette området som
fører til sosial dumping.
Det er også eit
problem at iallfall i Helse Bergen og i mitt område har helseføretaket
rett og slett latt vera å inngå avtale med taxiselskap, slik at
pasientar må leggja ut for reisa sjølve. Poenget er at det er ein
del pasientar som faktisk ikkje har råd til det. Vi har no fått
fleirtal for eit forslag i innstillinga om at alle føretak må ha
ein avtale med taxiselskapa, slik at ansvaret for pasienttransport
og betaling for det ikkje vert lempa over på dei sjuke pasientane.
Eg har ingen
forslag å ta opp, men eg vil seia at Senterpartiet støttar forslag
nr. 2, frå SV, i innstillinga.
Nicholas Wilkinson (SV) []: De som trenger pasienttransport,
trenger reisen til rehabiliteringstimer, trening for habilitering
og rehabilitering eller livsviktige møter med helsepersonell. Dagens
ordning har ikke fungert godt nok. Ved anbud er det vanlig at pris vinner
over kvalitet. Vi i SV mener at kvalitet skal være viktigst.
Jeg har lest
om og snakket med flere som har fått dårlig kvalitet. Amir, som
er styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom, taper nødvendig
treningstid på grunn av forsinkede sjåfører, og Sissel på 87 år,
som hadde drosjerekvisisjon, ble bedt om å ta buss. Det er bare
SV som foreslår at hvis det skal være anbud, skal det være konkurranse
om kvalitet – ikke pris.
Vi har et stort
problem vi kan fikse i dag. De som trenger helsehjelp, får pasienttransport
til og fra institusjonen. Det er viktig for at alle, også de som
ikke har penger, kan få den helsehjelpen de trenger.
Vi har et urettferdig
system nå fordi når institusjonen helt eller delvis holder stengt
i helg, høytid eller ferie, må pasienten betale. Jeg har snakket
med Wiggo. Han trengte helsehjelp og har ikke så mye ressurser.
Han fikk helsehjelp på en institusjon, men i helgene måtte han reise
hjem siden institusjonen var stengt da. Selvfølgelig søkte han om
å få pasientreise, men han fikk nei. Han måtte betale fra egen lomme.
Når folk blir
tvunget til å reise, må Pasientreiser betale. Jeg håper partiene
vil stemme for dette forslaget, slik at vi kan rydde opp i reglene.
Jeg fremmer forslagene
nr. 2 og 3, fra SV.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Bent Høie []: Pasientens reise er en viktig
del av pasientens helsetjeneste, noe også komiteens flertall peker
på. Alle er enige om at regelverket bør være enkelt å forstå for
pasientene og enkelt å forvalte for pasientreisekontorene.
Vi jobber nå
med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2018 om å evaluere
pasientreiseregelverket og en gjennomgang av organiseringen av pasientreiseområdet.
Evalueringen viser flere forbedringspunkter. Det gjelder både å
gjøre regelverket lettere å forstå og forenklinger som vil bidra
til automatiserte prosesser.
Et enklere regelverk
med automatiserte prosesser har imidlertid noen utfordringer. Det
krever et enkelt regelverk uten rom for skjønn. Dette kan igjen
bidra til uheldige konsekvenser i enkeltsaker. Vi bor i et langstrakt
land der mange har lang reisevei til helsetjenesten, og mange er
avhengige av bil, ferge eller fly for å komme til og fra behandling.
Flere er også avhengige av drosje eller annen tilrettelagt transport.
Mange pasienter
kan tåle samkjøring, og mange kan tåle å komme fram tidligere enn
den oppsatte timen og vente litt før de skal reise hjem, men det
er også noen pasienter som har en helsesituasjon som gjør at de
ikke kan reise sammen med andre, og for noen er det av helsemessige
årsaker viktig at reisen til og fra behandling går så raskt som
mulig.
De økonomiske
konsekvensene er også en del av det store bildet. Å forenkle regelverket
for mye kan innebære store økonomiske konsekvenser for helseregionene
dersom pasientenes rettigheter ikke skal svekkes. Som dere forstår,
er jeg opptatt av det samme som komiteen, men vi må finne den riktige
balansen mellom et enkelt regelverk og skjønnsmessig bestemmelse
og ta høyde for alle de forholdene jeg har nevnt. Det er dette vi
nå jobber med.
Jeg tar sikte
på å sende forslag til endringer i pasientreiseforskriften på høring
før sommeren. I revidert nasjonalbudsjett kommer jeg tilbake til
Stortinget med en redegjørelse om oppfølgingen av anmodningsvedtaket fra
2018. Når det gjelder forslaget om å presisere helseregionens plikt
til å yte pasienttransport, er det ingen sånn plikt i dagens regelverk.
Helseforetaket kan oppfylle ansvaret sitt enten ved at pasienten
får tilbud om transport som foretaket har organisert og finansiert,
eller ved at man overlater til pasienten å ordne reisen selv og
få refundert utgiftene i etterkant.
Vi er godt i
gang med arbeidet med pasientreiseregelverket, der målet er en bedre
pasientreiseordning.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg regner med at
statsråden er godt kjent med avstanden fra Kautokeino når man skal
til behandling på sykehuset UNN. Da har man først en busstur på
13 mil til Alta, man starter kl. 04.30 fra Kautokeino og får fly
om morgenen til Tromsø. Når man da har vært inne til sin 15 minutters behandling,
må man vente til siste fly, kl. 22.35, før man får lov til å fly
tilbake, for det er noen hundre kroner billigere enn de flyene som
går om ettermiddagen.
Pandemien har
faktisk slått positivt ut for pasientene i Kautokeino og Alta-regionen,
for nå har Norwegian innstilt flyet kl. 22.35, så de får lov til
å reise med Widerøe. Kan statsråden love at reisetid også kan legges
til grunn, slik at man slipper denne unødige ventingen?
Statsråd Bent Høie []: Det er også blant de forholdene
vi ser på, som jeg sa i mitt svar. Vi må selvfølgelig også ivareta
hensynet til tiden det tar for pasientene, og så må det oppveies
mot økonomi. Det er nettopp der det er vanskelig, fordi vi må prøve
å finne et regelverk som er enkelt og lett å administrere, samtidig
som det gir rom for å ha gode løsninger og holde det innenfor noen
rammer. Det er dette som er den vanskelige balansen vi prøver å
finne ut av.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det skal legges til
grunn rimeligste reisemetode, og som oftest er det buss som er den
rimeligste reisemetoden. Jeg har en svigerbror som har vært gjennom
en kreftbehandling, og det går framover med ham. Når han reiser
til behandling i Tromsø på UNN, får han dekket bussbilletten fra
hjemstedet til flyplassen. Det som er utfordringen, er at det går
ikke buss. Det går ikke buss på den strekningen. Kan man forvente
at man får en bedre løsning på det, at det er den reelle transportmetoden
som kan benyttes når man skal til pasientbehandling?
Statsråd Bent Høie []: Det blir iallfall en veldig
dyr buss hvis det ikke går buss. Men der er nok representanten inne
på at vi har jo også noen forenklinger i systemet, rett og slett
fordi vi på noen områder har noen tillitsbaserte utbetalinger, som
er enkelt, og der det er laget noen satser for kilometer uavhengig
av om en kjører selv, tar taxi eller tar buss. Det kan være det som
har slått inn i dette tilfellet, men jeg har ikke mulighet til å
gå konkret inn på en enkeltreise.
Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden sa i sitt innlegg
angåande vedtak II, om dei regionale helseføretaka si plikt til
å yta pasienttransport og påleggja helseføretak å ha avtale med
taxiselskap, at det ikkje var ei slik plikt. Det har vi diskutert
før, men i spesialisthelsetenestelova § 2-1 a står det:
«Det regionale helseforetaket skal
sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen
tilbys spesialisthelsetjeneste i eller utenfor institusjon (…) herunder
transport til undersøkelse eller behandling i helse- og omsorgstjenesten».
Så står det i
tillegg:
«Tjenester som nevnt i første ledd»,
som eg las opp, «kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller
ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere.»
Poenget er at
ein verken yter det sjølv eller inngår avtale, og det er det Stortinget
no presiserer må skje.
Statsråd Bent Høie []: Helseforetakene kan oppfylle
sitt ansvar enten ved at pasienten får et tilbud om transport som
foretaket har organisert og finansiert, eller at det overlates til
pasientene å ordne reisen selv og få refundert utgiftene i etterkant.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg synest det er spesielt
når det står eksplisitt i lova, spesifikt i Lov om spesialisthelsetjenesten,
at «tjenester» – altså her transport til undersøking eller behandling
– «nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene
selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere», at
statsråden står her og seier at dette ikkje gjeld, at dette kan helseføretaka
innfri ved at pasienten sjølv ordnar med transport og ordnar med
ein eigen avtale, og at helseføretaka ikkje har noko ansvar for,
som det står i lova, å yta transport sjølv eller ved å inngå avtale.
Eg lurer på om
statsråden har tenkt å følgja opp vedtak II, om at ein skal ha avtale
med taxiselskap. Eg er veldig ueinig i den lovfortolkinga statsråden
har, og meiner at dette er ei plikt, og eg forventar at ein tar
tak i vedtak II og følgjer det opp.
Statsråd Bent Høie []: Jeg vil selvfølgelig følge
opp vedtak II og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med
oppfølging av det vedtaket.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Helseministeren snakket
ikke om permisjon, og da må jeg lese høyt hva som gjelder permisjonsreiser.
Får man permisjon fra behandling, må man betale reisen selv. Det
er helt ok at folk betaler dette når de bestemmer det selv, men
det står også at permisjonsreiser heller ikke dekkes «når institusjonen
helt eller delvis holder stengt i helg, høytid eller ferie.» Dette
er tvunget permisjon som syke folk må betale fra egen lomme.
Mener statsråden
at tvunget permisjon bør bli betalt av pasienten, og at det er rettferdig?
Statsråd Bent Høie []: Det er mange deler av regelverket
knyttet til hvilke utgifter en får dekket, der en alltids kan diskutere
om en burde dekket mer eller mindre. Det er en del av den gjennomgangen
vi har, men til slutt er det en prioritering som gjøres her i denne
salen.
Det er ikke sånn
at noen sitter og finner på ting for å være vonde mot pasientene,
det er laget et regelverk, og det handler også om prioritering og
hva vi vil bruke helsekronene til.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Om man mangler tema
å snakke om, kan man bare nevne ordet «pasientreiser» i nord. Da
vil de fleste ha en historie å fortelle. Jeg kan bare tilføye at
jeg fortsatt har til gode å høre om noen som har hatt gode opplevelser
eller er fornøyd med Pasientreiser.
Som jeg nevnte,
har pandemien faktisk slått positivt ut for en del av pasientene
i nord, ved at de slipper å være borte et døgn for en 15 minutters
konsultasjon.
Pasientreiser
oppleves som ekstremt lite brukervennlig og fleksibelt. Som jeg
var inne på i replikkordskiftet: Pasientreiser dekker bussbillett,
selv om det ikke går buss. Man bør få tilbud om transport som er
tilgjengelig, og dekkes etter det.
Som jeg nevnte,
har jeg en svigerbror som nylig har vært igjennom en behandling
ved UNN, med kreft. Han reiser om morgenen til Tromsø, har fire–fem
konsultasjoner og behandlinger der og kommer seg hjem om ettermiddagen.
Det de opplever når de sender reiseregning, er å få avslag i første
omgang. De anker på avslaget uten å tilføye nye opplysninger, og
får medhold og får betalt. Men det er en ting som han ikke får dekket,
det er kost. Det må han gå en ekstra runde på før han får.
Det virker som
om Pasientreiser i stor grad prøver å trette ut folk. Heldigvis
er dette ressurssterke folk som tør å ta de byråkratiske kampene
mot et system som ikke fungerer. Det er verre med dem som kanskje
ikke har ressurser og muligheter til å ta de kampene. Det er jo en
betydelig besparelse for samfunnet at mange ikke får betalt, ikke
får dekket de reisekostnadene som de har krav på. Men det er ikke
riktig. Det er samfunnsøkonomisk helt bak mål. Det er også samfunnsøkonomisk
helt bak mål fordi hele arbeidsdager går til spille på grunn av helseøkonomenes
kortsiktige nesetippsyn, ved at man faktisk må bruke hele arbeidsdager
og i enkelte tilfeller to arbeidsdager for at man skal bruke rimeligste
reisemåte.
Representanten
fra Høyre nevnte muligheten til å bestille selv og deretter få det
dekket. Med de utfordringene som er med å få dekket ting fra Pasientreiser,
tror jeg at han har vært lite i kontakt med Pasientreiser for å få
dekket sine kostnader der.
Ingjerd Schou hadde her
overtatt presidentplassen.
Hege Haukeland Liadal (A) []: Jeg vil bare opplyse
om at Arbeiderpartiet støtter SVs forslag nr. 2 i saken. Grunnen
til at det har vært litt uklart om vi fra avgivelsen i sin tid skulle
være med i det forslaget, er at det er ulik praksis i situasjoner
når pasienter blir skrevet ut når institusjoner stenger – så hvis
det også er noe som kan bli omfattet av den evalueringen som gjennomføres.
Vi gir i hvert fall støtte til SVs forslag i dag.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har hørt mye fra Fremskrittspartiets
Strifeldt om pasientreiser. Men nå kan Fremskrittspartiet endre
politikken, for nå har vi hørt fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet
at de vil støtte SVs forslag. Vi vet at når institusjonene stenger
i helgene og høytidene, f.eks. fordi det er jul, må syke pasienter
betale fra egen lomme for å komme tilbake til hjemstedet, og de
må betale reisen tilbake til institusjonen etter at juleferien er
over. Vi kan få flertall hvis Fremskrittspartiet ikke bare snakker,
men stemmer for forslag som kan hjelpe pasienter.
Jeg håper at
Fremskrittspartiet er litt enig med SV i at det er urettferdig at
pasienter skal betale reisen når det er tvungen permisjon, at syke
pasienter da skal betale av egen lomme, for vi vet at mange av disse
syke pasientene ikke har mye penger. Jeg er redd for at noen velger
å ikke bruke helsehjelpen de trenger, fordi de vet at de må betale
reisen selv. Mange institusjoner ligger ikke i sentrum av Oslo,
Bergen eller Trondheim, så det koster mye penger.
Nå er det Fremskrittspartiets
ansvar. Hvis Fremskrittspartiet stemmer for forslaget, får vi flertall
for at ingen syke pasienter skal betale reisen fram og tilbake når
institusjonen stenger i høytider eller helger. Det er tvungen permisjon.
Det er Fremskrittspartiets ansvar å stemme for eller imot, og da
kan pasientene vite hva Fremskrittspartiet mener og stemmer – ikke
bare høre de fine ordene Fremskrittspartiet sier fra denne talerstolen.
Kjersti Toppe (Sp) []: Pasientreiseordningssaka har
tatt altfor lang tid. I opposisjonen har vi tatt opp dette mange
gonger, for det har vore ei stor sak ute. Det er jo slik no at det
er altfor mange som kvir seg for å ta i bruk pasientreiseordninga.
Viss ein har ein skrøpeleg forelder eller annan slektning, er det
jo mange som ikkje lèt dei reisa med pasientreiseordninga fordi
det vert for usikkert. Anten klarer ein å køyra dei sjølv, elles
så lèt ein faktisk vera å reisa til timer. Det er det òg ein del
som fortel om. Ein del bruker TT-kortet sitt, sjølv om eg ikkje
veit om det eigentleg er lov til slike ting.
Dette er situasjonen
ute, og det er altså så fortvilande å høyra slike historier år etter
år, og at ingenting vert betre. Vi har no hatt så mange erfaringar
med anbod på pasientreiser og drosjer i helseføretaka, og kvar gong vert
ein forferda, kvar gong vert det ei enorm belastning for sjuke pasientar.
Vi veit ikkje alle konsekvensane av dette, men det fortset – anbodspraksisen
til helseføretaka berre fortset, og dei får endatil forlengt kontraktane sine,
sjølv om det vert enormt mange fleire klager.
Vi har mange
eksempel frå mitt heimfylke, Helse Bergen, som har det slik det
har vore i Oslo, Voss distriktskommune, som har hatt eit godt, stabilt
tilbod med Voss taxi i alle år – kjenner pasientane sine, og er
trygge på dei. Så kom eit nytt anbod og eit framand taxiselskap, som
da dei fekk kontrakten, ikkje hadde ein einaste bil eller sjåfør,
men dei tar i bruk underleverandørar. Det var enormt mange klager
og heilt utrulege historier om kva ein måtte oppleva.
Vi kan ikkje
ha det sånn i helsevesenet. Dette er jo ikkje snakk om kven som
helst av pasientane; det er snakk om pasientar som har rett til
transport fordi dei er sjuke. Da kan ein ikkje ha eit så utrygt
tilbod. Anbodspraksisen i helseføretaka må ein gå gjennom. No høyrer
eg at statsråden seier at dette skal koma i revidert. Eg har opplevd
at det har vore ei trenering av dette, for ein har ikkje eigentleg
vilja gå inn og sjå på anbodspraksisen. Men det må ein gjera viss
ein set pasientane først. Eg likar ikkje å bruka uttrykket «pasientens
helsetjeneste», men eg skal bruka det i denne anledninga: Pasientens helseteneste
fortener ikkje ei pasientordning sånn som ho er i dag, og no må
det verta fortgang for å få ei trygg pasientreiseordning i heile
landet.
Presidenten: Flere
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, sjå tysdag 23. februar