Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder og ordfører
for saken): Rødt har lagt fram et forslag om å bevilge ekstraordinær
bostøtte i en situasjon der vi både har pandemi og der strømprisene
er ekstremt høye. I behandlingen av krisepakken ble det oppnådd en
enighet om en slik ekstraordinær økning, som det vises til i merknadene
i denne innstillingen. Det er bra at det går an å få til noen endringer
på dette området. Det fikk vi også til i den første krisepakken,
da mer som en krisepakkeløsning, men også når det handler om ekstraordinært
høye strømpriser. Det har Stortinget gjort flere ganger.
Så regner jeg
med at de andre partiene gjør rede for sitt syn i saken.
Fra SVs side
har det vært viktig – jeg har vært med her ganske lenge nå, og jeg
har sett at vi har måttet gjøre dette en del ganger fordi det har
vært ekstraordinært. Samtidig vet vi at verdien av bostøtten har
falt veldig kraftig, og at stadig færre får bostøtte, samtidig som
boligutgiftene er veldig, veldig mye høyere nå. Det betyr jo at
mange flere vil ha problemer med økte strømpriser, og det slår også
ut i oppvarmingsutgifter ellers. Derfor mener SV at vi bør lage
en permanent slik mekanisme, som slår inn når prisnivået kommer
over et visst nivå. I tillegg til det er det et sterkt behov for
å styrke bostøtten, øke den, slik at flere får, og at de som får,
får dekket en større andel av sine boutgifter. Vi har foreslått
å lage et referansenivå for det, på 2010. Da var andelen man fikk dekket
av sine bokostnader, langt høyere enn i dag, og flere fikk.
Så har Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet blitt enige om at vi mener det er behov for
å få utredet hvordan el- og oppvarmingskostnader skal ivaretas i
grunnlaget for utbetaling av bostøtte for alle grupper. I dag er
dette lagt inn for pensjonister, og det er bra, men det er behov også
for andre grupper for å kunne få dette lagt inn, for det vi vet
nå fra de tallene vi har fått fra regjeringen, er hvor ekstremt
økonomisk vanskeligstilt de er, de familiene som nå får bostøtte.
Forslaget går også ut på at dette nå skal gjelde alle grupper, uavhengig
av om strøm- eller oppvarmingskostnadene betales gjennom husleie
eller felleskostnader eller ikke er inkludert i disse.
Da tar jeg opp
SVs forslag i innstillingen.
Presidenten: Da
har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Seher Aydar (R) []: Rødt har gjennom hele pandemien
sagt at det er fellesskapets ansvar å stille opp for vanlige familier
med dårlig råd. Vi har hatt en periode med skyhøye strømpriser,
og da må Stortinget sikre at folk har råd til å betale strømregningen.
Da det var kaldt i 2011, økte antallet inkassosaker for strømregninger
med 15 pst., og det må vi hindre skjer nå. Stortinget har nettopp
gått inn for Rødts forslag om å gi en ekstra utbetaling til dem
som mottar bostøtte. Det gjør at noen av dem som har aller minst,
kan få hjelp til å betale strømregningen. Det er bra. Vi ville gå
lenger. Vi fikk ikke med oss flertallet, men vi kommer til å fortsette
å jobbe for å sikre rettferdighet, sånn at enda flere av dem som
har dårlig råd, og som er rammet av krisen, kan få den hjelpen de
trenger.
De høye strømprisene
kommer ikke bare av at det er kaldt, det henger også sammen med
økt krafteksport, der kraftselskapene tjener gode penger på å selge
kraften ut, mens vi, innbyggerne, betaler ved å få import av det
europeiske, høye strømprisnivået i retur.
Rødt mener at
strøm til lys, matlaging og oppvarming av vanlige boliger dekker
helt grunnleggende behov og må være rimelig. Det betyr ikke at alle
skal kunne bruke så mye strøm de bare vil. De som varmer opp hytta
si på flere hundre kvadratmeter, de som har utendørs boblebad om
vinteren og oppvarmet innkjørsel til hytta, kan gjerne betale litt
mer for sitt høye forbruk. Men dette kan vi løse gjennom en differensiert
strømregning til husstander, der vi ser på både elavgiften og nettleien
i tillegg til selve strømprisen.
Det skal være
lav pris for dem som har et normalt forbruk, men strøm til luksusforbruk
bør bli dyrere. På den måten kan vi sikre et mer rettferdig strømsystem som
sikrer rimelig strøm til alle, men ikke til dem som sløser med strømmen
til unødvendig luksusforbruk.
Sylvi Listhaug
var ute i Dagbladet i februar og sa at Fremskrittspartiet ville
se på tiltak, som å kutte i elavgiften, subsidiere nettleien eller
redusere momsen, for å sikre en lavere strømregning. Vi tar Fremskrittspartiet på
ordet og legger fram forslag om at regjeringen må utrede nettopp
dette. Så får vi se om Fremskrittspartiet kommer med tomme ord,
eller om de gjør som de sier.
Jeg tar med dette
opp Rødts forslag.
Presidenten: Da
har representanten Seher Aydar tatt opp det forslaget hun viste
til.
Torill Eidsheim (H) []: Når det oppstår periodar
med ekstraordinært høge straumprisar, er det ekstra viktig med rask
og god hjelp til dei som treng det aller mest. I år oppstod det
ein slik situasjon i kombinasjon med at fleire no er arbeidsledige
og permitterte på grunn av covid-pandemien. Dette rammar privatøkonomien
til vanskelegstilte, til lønsmottakarar og til pensjonistar. Bustøtta
er strengt behovsprøvd, og dei fleste som no er permitterte på grunn
av smitteverntiltak, vil framleis ha ytingar frå Nav som er for
høge til at bustøtte blir aktuelt. Likevel vil ekstra bustøtte kunne vere
eit godt og målretta tiltak for dei som er aller vanskelegast stilte.
Sidan 2013 er
det blitt gitt over 22 mrd. kr i bustøtte, og ordninga har blitt
betra både for barnefamiliar og ved at ein held tritt med prisutviklinga.
Bustøtta blei betydeleg meir målretta i 2017. Før dette viste det
seg at enkelte hadde fått utbetalt bustøtte som dei ikkje hadde krav
på, og som dei deretter måtte betale tilbake. Slike tilbakebetalingskrav
blei reduserte frå 214 mill. kr i 2016 til 37 mill. kr i 2017. Det
er nemleg viktig at bustøtta er målretta for at vi skal sikre rask
hjelp til dei som treng det mest.
I 2021 legg regjeringa
opp til å styrkje bustøtteordninga med ytterlegare 82,4 mill. kr,
til meir enn 3 mrd. kr totalt. Ved behandlinga i finanskomiteen,
som saksordføraren òg viste til, blei det ved forlik einigheit om
å styrkje bustøtta med 260 mill. kr.
Som saksordføraren
òg nemnde, er det behov for at vi sikrar føreseieleg hjelp, og at
det skal vere ei så god som mogleg støtteordning. Difor er det òg
grunn til å nemne at regjeringa allereie har oppnemnt ei ekspertgruppe
som skal gjennomgå den statlege bustøtteordninga. Blant spørsmåla
dei skal vurdere, er nettopp om og korleis endringar i straumprisar
i større grad kan reflektere nivået på bustøtta.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Vi har vært igjennom
en veldig kald vinter. Dette har bl.a. ført til at vi har fått noen
ekstraordinært høye utslag på strømprisene, noe som har skapt store
problemer for familier som allerede sliter med en trang økonomi.
Koronapandemien har dessuten ført til at rekordmange nordmenn er
blitt permittert eller arbeidsledige, noe som igjen betyr at de
svingningene vi nå ser i strømprisen, rammer hardere og flere nå
enn tidligere.
Arbeiderpartiet
mener det ville være en viktig del av å føre en rettferdig krisepolitikk
å sikre en ekstra utbetaling av bostøtte for å dekke de økte strømutgiftene.
I 2019 ble det foreslått en ekstra utbetaling av bostøtte for å
dekke økte strømutgifter. Derfor fremmet Arbeiderpartiet, sammen
med Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, i forbindelse
med den siste krisepakken et forslag om å øke bevilgningen til bostøtten
med 500 mill. kr for å øke inntektsgrensen i bostøtteordningen til
1. oktober 2021 tilsvarende ordningen i kriseforliket for 2020.
Det ville gitt mange hjelp med strømregningen. Men det forslaget
valgte altså regjeringspartiene å stemme ned – forstå det den som
kan. Her hadde Stortinget anledning til å hjelpe flere husstander
gjennom en vanskelig situasjon, men regjeringspartiene anså altså
ikke det som viktig nok.
Det har lenge
vært kjent politikk fra Arbeiderpartiet at vi mener det skal gis
ekstraordinær bostøtte til dem som rammes hardest når strømprisene
er ekstra høye. Det er viktig at bostøtten og andre særskilte tiltak
tas i bruk for å hjelpe dem som er i en vanskelig økonomisk situasjon
på grunn av svingningene i strømprisene. Bostøtten er dessverre
blitt kraftig svekket som boligsosialt virkemiddel de siste årene.
Det er mange færre som får bostøtte, og den dekker en stadig mindre
andel av boutgiftene for særlig vanskeligstilte.
Koronapandemien
har forsterket de urettferdige økonomiske ulikhetene i samfunnet.
Denne vinteren har i tillegg vært ekstremt kald, slik at oppvarmingsutgiftene
er blitt svært høye og umulig å betjene for mange. Derfor burde
regjeringspartiene ha sikret flertall for forslaget om økt bevilgning
til bostøtte.
Willfred Nordlund (Sp) []: For Senterpartiet er det
helt åpenbart at når mange sliter, er det viktig å stille opp. Vi
har, som flere har vært inne på, vært gjennom en vinter der strømprisene
har vært høye, og der vi heller ikke vet hvordan utviklingen vil
være framover. Prognosene tilsier i hvert fall at strømprisene kommer
til å være høyere framover enn vi har opplevd i noen av årene forut
da man hadde ekstraordinært lave strømpriser. Vi er nok nå over
i en mer normal situasjon, i tillegg til at vi har flere og større
topper enn tidligere. Det har bakgrunn i en rekke forhold som jeg
ikke skal gå nærmere inn på nå.
Det som for Senterpartiet
har vært hovedanliggendet i denne saken, når man nå fikk en enighet
om å gi ekstraordinære utbetalinger i forbindelse med den sist behandlede
krisepakken, har vært å se på den urettferdigheten som er iboende
i mekanismen om bostøtte til dem som trenger det mest. Det er altså
forskjell på hvordan man får beregnet oppvarmingskostnadene, avhengig
av hvilken type bolig man bor i, når man har behov for bostøtte.
Det er ikke holdbart, og vi er nødt til å se på en ordning som er
varig, og som tar opp i seg at man er nødt til å ha en mekanisme
for hvordan man skal håndtere høye topper, noe som det er mulig
å gjøre ved ekstraordinære bevilgninger. Vi er også nødt til å se
på hvordan vi skal sørge for at det blir større likebehandling av
de gruppene som ellers kan være i samme livssituasjon, men der den
eneste forskjellen er at de bor i, leier eller eier, forskjellige
typer bolig – altså om de har leieforhold, om de har oppvarmingen
inkludert i eller ekskludert fra fellesutgiftene, eller om de eier
egen bolig og fortsatt har behov for bostøtte.
Det er forslaget
som er komiteens flertallsinnstilling, men jeg tolker innlegget
fra representanten Torill Eidsheim i den sammenheng som at Høyre
ikke ønsker å være med på å lage en ordning, helt uavhengig av hva nivået
skal være, som er lik, uavhengig av hvilken type bolig man bor i.
Det synes jeg er bemerkelsesverdig.
Statsråd Nikolai Astrup []: La meg først si at etter
at Stortinget for to uker siden bevilget midler til en ekstra utbetaling
til bostøttemottakerne, har ting gått fort. Husbanken er godt i
gang med jobben, og bostøttemottakerne vil få penger før påske.
Bostøtteordningen
har røtter tilbake til boligbyggingen etter krigen og er med ujevne
mellomrom blitt justert og revidert. Vi tok noen viktige grep for
fire år siden. Nye teknologiske muligheter ga oss mer presis behovsprøving
med løpende oppdaterte inntektsdata. Vi fikk også på plass en prisjustering
som bedre holder tritt med prisstigningen. Hovedtrekkene i ordningen
har likevel ligget fast siden 2009. Derfor har regjeringen satt ned
en svært kompetent gruppe til å vurdere hvordan ordningen virker,
hva som er bra, og hvor forbedringspotensialet ligger.
Bostøtten er
i stor grad automatisert. Beregningen tar utgangspunkt i opplysninger
som enten ligger godt kvalitetssikret i tilgjengelige registre eller
dokumenteres av søkerne ved behov. Reelle utgifter til strøm har
så langt ikke vært praktisk tilgjengelig. Vi har flere ganger de
senere årene blitt oppmerksomme på hvor store svingningene i strømprisene
kan bli, og hvilke konsekvenser det kan få for vanskeligstilte.
Nettopp derfor har vi bedt ekspertgruppen spesielt om å svare på
om og hvordan endringer i strømprisene bør påvirke bostøtten. Jeg
mener det er all mulig grunn til å vente på det svaret fremfor å
starte en parallell utredning av endringer som i beste fall kan
tre i kraft bare noen måneder før ekspertgruppens rapport kommer.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) []: Jeg har lest mandatet til
ekspertutvalget med interesse. Det er litt vanskelig å få tak i
om man egentlig er bedt om å se på den type urettferdigheter som
ligger i systemet, nemlig at noen får dekt strømutgifter som en
del av boutgiftene sine og andre ikke. Representanten Nordlund nevnte noen,
men det andre er jo at det bare er pensjonister som har det. De
fortjener det, men det kan være kaldt i huset til småbarnsfamilier
og enslige også når det er sånn som den vinteren vi har nå, og lommeboka
er tom.
Er det da slik
å forstå at dette er et tema som statsråden mener skal utredes i
denne ekspertgruppa, og at regjeringen også ser at dette er en urettferdighet
det bør ryddes opp i?
Statsråd Nikolai Astrup []: Det fremgår eksplisitt
av mandatet at de skal se på om strømutgifter bør vurderes i forbindelse
med bostøtten, og på hvilken måte. Så dette er eksplisitt nevnt,
og jeg oppfatter derfor at det er godt innenfor gruppens mandat
å se nettopp på den problemstillingen representanten reiser.
Jeg har tillit
til at de kommer til å gå grundig inn i den problemstillingen, ikke
minst i lys av at man nå ved flere anledninger de senere år nettopp
har foretatt ekstraordinære utbetalinger som følge av at strømprisene i
kortere eller noe lengre perioder har vært ekstraordinært høye.
Og det er ikke noen tvil om at strømprisene varierer mye. I fjor
hadde vi rekordlave strømpriser. Nesten hele sommeren var det nær
null-priser i Norge, noe som var ekstraordinært, og så har vi hatt
disse siste fem ukene, fra 1. januar og utover, med ekstraordinært høye
strømpriser. Dette varierer mye, og det er bra at utvalget skal
se på det.
Karin Andersen (SV) []: Jeg har også sett denne setningen,
men når jeg leser «om de bør», kan det også tolkes sånn at dette
kanskje skal fjernes for dem som har det i dag, og at det ikke skal
inn i det hele tatt.
Det andre jeg
vil spørre statsråden om, er: SV har foreslått at man trenger en
slags permanent mekanisme, slik at når strømprisene øker mye, kan
man slippe å ha denne typen runder i Stortinget for å bøte på det.
Ser statsråden behov for en slik mekanisme, for de uforutsette,
store utgiftene som en del mennesker ikke har penger til? Det er
jo ikke bare å la være å fyre. Man kan kanskje kle på seg og fryse
litt, men det er rør som fryser, og det er bygninger som blir ødelagt,
så dette er en mye større sak, sånn sett, for mange når de kommer
i en slik situasjon.
Statsråd Nikolai Astrup []: Det er nettopp fordi
dette er en viktig problemstilling, at utvalget som skal se på bostøtteordningen,
også skal vurdere det. Jeg har tillit til at de gjør en grundig
vurdering av det, og jeg har ikke tenkt å forskuttere nå hva jeg
skal mene om utfallet av det de finner. Men at det er en viktig
problemstilling, er det ingen tvil om, derfor er jeg glad for at
utvalget skal se på det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) []: Dette utvalget er jeg også
veldig spent på, men jeg har merket meg at det ikke står at man
skal bedre bostøtten, eksplisitt, men skal bare gjøre vurderinger.
Grunnen til at
jeg tok ordet, er at hver gang vi diskuterer bostøtte nå, får vi
denne historien om at regjeringen har styrket bostøtten. I denne
innstillingen har vi dokumentert at det ikke er korrekt. Siden 2010
har vi blitt 470 000 flere mennesker i dette landet. På den tida var
det 155 410 husstander som fikk bostøtte. I dag er det 124 250 husstander.
Det er altså mange færre som får bostøtte nå, selv om vi har blitt
mange flere.
Så kan vi se
på noen andre parametere som kanskje kunne tilsi at dette var riktig.
Da måtte man tenkt seg at det var mange færre fattige i dette landet.
Det er det ikke. Det er mange flere fattige i dette landet nå enn
det var da.
Så kunne man
se på hvordan inntektene til dem med de minste inntektene har utviklet
seg. Jo, de har gått ned i denne perioden. Altså er de fattigere
og trenger mer bostøtte – særlig når vi setter dette opp mot hvordan
boutgiftene har utviklet seg i den samme perioden. De har nesten
eksplodert. Vi kan også se på de konkrete nominelle bevilgningene.
Hvis vi sammenligner dem, er de omtrent de samme nå som for ti år
siden.
Det betyr selvfølgelig
at bostøtten er kraftig svekket. Vi har også satt opp disse regnestykkene
– etter et brev vi har fått fra statsråden – som viser at selv om
bostøtten i kroner og øre for den enkelte husstand har økt, har
altså inntekten blitt redusert og boutgiftene økt, slik at man sitter
igjen med et reelt tap. Hvis man får færre kroner i bostøtte, har
mindre inntekt og høyere boutgifter, er det ikke en bedring av bostøtten.
Det er en svekkelse av bostøtten, og det i en situasjon der forskjellene
øker, og der boutgiftene er det som eter hull i lommeboka til folk,
og særlig til de fattigste familiene.
Bolig er kjernen
i all sosialpolitikk. Boligen er et hjem, og det er vi nødt til
å ta på større alvor i denne salen. Vi er nødt til å styrke bostøtten
kraftig framover. Mange andre omlegginger trengs også i boligpolitikken, slik
at den blir mer sosial og folk får større frihet og flere valg.
Men bostøtten er ikke styrket, den er svekket under denne regjeringen.
Statsråd Nikolai Astrup []: Når representanten Andersen
inviterer til en bredere debatt om bostøtten, føler jeg det er riktig
at jeg sier noen ord om det. Når færre får bostøtte, slik representanten
peker på, skyldes det at feilutbetalingene er kraftig redusert.
Det er færre som søker, og mange søkergrupper har høyere realinntekt.
Bortsett fra
en innstramming av nettoformue i 2015 har denne regjeringen aldri
kuttet i bostøtten. Tvert imot har regjeringen styrket bostøtten
gjennom flere år. Boutgiftstaket har økt hvert år og særlig mye
for barnefamiliene og andre store husstander. Minste beløp som utbetales,
er satt ned fra 352 kr til 50 kr. Barns inntekt er tatt ut av inntektsgrunnlaget.
Ny praksis for prisjustering sikrer at støtten holder bedre tritt
med prisstigningen. Bostøtten er blitt mer målrettet ved at den
beregnes på grunnlag av oppdaterte inntektstall. Beboere i bokollektiv
har fått bedre mulighet til å motta bostøtte. Omleggingen til nytt
inntektsgrunnlag har gjort bostøtten mer målrettet og redusert feilutbetalinger
fra og med 2017. Det betyr at langt færre enn før får bostøtte de
ikke skulle hatt. Færre har søkt om bostøtte de seneste årene, bl.a.
på grunn av økt sysselsetting. Det håper jeg vi kan være enige om
er en bra ting.
Den årlige justeringen
av folketrygdens grunnbeløp, G, gjør at uføre og andre trygdede
får reelt bedre inntekt. Under den rød-grønne regjeringen ble bostøtten
en stadig mindre andel av mottakernes boutgifter. Fra 2014 til 2018
var andelen nokså stabil. Med forbedringene i 2019 økte andelen.
Uførereformen i 2015 førte til økt bruttoinntekt for uføre. Dette
kunne betydd redusert bostøtte. Regjeringen har sørget for en kompensasjonsordning
etter uførereformen som sikrer dem som var uføre og mottok bostøtte
før reformen. De som har blitt uføre etter reformen, får bostøtte
på samme vilkår som lønnstakere.
La meg også få
lov å avlegge representanten fra Rødt en liten visitt. Hun sa i
sitt innlegg at årsaken til de høye strømprisene er at vi har utvekslingskapasitet
med utlandet, altså kabler for eksport og import av strøm. Min påstand
vil være at vi skal være veldig glade for at vi har utveksling med
våre naboland. Alternativet ville kunne medføre at vi hadde en betydelig
høyere strømregning i Norge, eventuelt en betydelig overkapasitet,
som jo også forbrukerne ville ha måttet betale for i en eller annen form.
Takk for debatten.
Karin Andersen (SV) []: Jeg er ikke ferdig med dette,
og jeg kommer ikke til å gi meg før bostøtten blir bedre enn det
den er nå.
Ja, den har blitt
mer målrettet. Den er så målrettet nå at i siste budsjett opplyste
ikke regjeringen hva en gjennomsnitts husholdningsinntekt var for
dem som fikk bostøtte. Men i fjor gjorde de det. Da var en gjennomsnitts
husholdningsinntekt på 130 000 kr. Så lite tjente de familiene.
Og hva hadde de i boutgifter? Det sto i samme proposisjon – 92 000 kr
i året. Det er rimelig langt unna det vi i denne salen lever med.
Jeg har også
tall som viser at i 2011 var andelen bostøttemottakere med boutgifter
over taket på 51,7 pst. I 2019 var det 74,7 pst. som hadde høyere
boutgifter enn det de får regnet med i ordningen. Det er flere som
er fattige, men grensen for å få bostøtte nå er så lav at svært mange
har gitt opp. Det er veldig alvorlig.
For SV er det
en kjerneverdi at vi skal fordele mer rettferdig og sørge for at
de som har dårlig råd, skal bo trygt. Er det noe vi vet om folk
med dårlig råd, og særlig barnefamilier, er det at de flytter ofte.
Det er forferdelig opprivende for barn som aldri får fotfeste –
verken i skole, barnehage, nabolag eller vennekrets. Dette går helt
til kjernen av det vi diskuterer.
Det saken i dag
dreier seg om, er strømutgiftene. Da er det sånn at disse barnefamiliene
ikke får dekt strømutgiftene sine. De får ikke engang regnet dem
inn i sine boutgifter i dag. Pensjonistene får det, og det er jeg
veldig glad for. Men vi må få det inn, for dette er helt elementære
utgifter en familie må ha råd til.
Dette er en av
de virkelig viktige, store oppgavene staten er nødt til å ta større
ansvar for framover – ikke mindre ansvar. Jeg vet at statsråden
vet at 3 mrd. kr i 2011 og 3 mrd. kr i 2021 ikke har den samme verdien, verken
i statsbudsjettet eller i privatøkonomien til dem som får bostøtte.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, sjå torsdag 11. mars