Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder og
ordfører for saken): Den pågående pandemien har hatt og har alvorlige
konsekvenser for kultursektoren. Smittesituasjonen er uforutsigbar,
og det er vanskelig å forutse utviklingen på både kort og lang sikt. Stadige
nødvendige endringer i smittevernråd og nasjonale og lokale regler
gjør det utrolig krevende å planlegge aktiviteter. Forslaget fra
SV som vi nå diskuterer, handler om å få til en plan for en trygg
gjenåpning av kulturlivet.
For å kompensere
for tapte inntekter har departementet laget en kompensasjonsordning
og en stimuleringsordning som til nå er på til sammen 1,8 mrd. kr.
I tillegg har regjeringen foreslått 650 mill. kr til videreføringen
av ordningene. Det vil komme godt med i den nåværende situasjonen.
Statsråden har
i brevet til komiteen sagt at regjeringen vil fortsette å støtte
kultursektoren så lenge vi har inngripende smitteverntiltak som
begrenser sektorens evne til å gjennomføre aktiviteter.
Helsemyndighetenes
scenariotenkning, som er presentert av regjeringen i Prop. 79 S
for 2020–2021, er en viktig premiss for gjenåpning av alle samfunnssektorer, også
kultursektoren. Det er utarbeidet tre alternative scenarioer for
utvikling av pandemien framover, og regjeringen har skissert ett
optimistisk scenario, ett mellomscenario og ett pessimistisk scenario.
Statsråden har
satt i gang to større arbeider for å planlegge en gradvis og forsvarlig
gjenåpning av kultursektoren. Det første er Norsk kulturråd og Norsk
filminstitutt, som har fått i oppdrag å utarbeide en oversikt over
de mer langsiktige konsekvensene av pandemien og utfordringer og
muligheter den har gitt kulturfeltet. Det er også satt ned en arbeidsgruppe
bestående av personer med høy arrangørfaglig kompetanse som har
fått i oppgave å utarbeide innspill til helsemyndighetene med forslag
til hvordan man kan gjennomføre større utendørs arrangementer på
en trygg måte kommende sommer.
Flertallet i komiteen
mener statsrådens ulike og mange møter med sektoren og møter med
Bergen Live og Kulturrådet vil være med og gi viktige innspill til hvordan
kultursektoren skal åpne, basert på regjeringens beredskapsplan
og denne scenariotenkningen.
Vi mener at dette
svarer opp intensjonen i forslaget, som er veldig god, men vi vil
også påpeke at kommunene har et særlig ansvar for å tilrettelegge
for en gjenåpning av kulturlivet, da alle kulturaktiviteter jo skjer
lokalt.
Trond Giske (A) []: Det er krevende for alle samfunnssektorer
å håndtere pandemien. Det er uforutsigbart – vi får smittebølge
to, vi får smittebølge tre. Vi vet ikke alltid hva det er som gjør
at det smitter mest, og vi vet ikke hvilke aldersgrupper som til
enhver tid smitter mest. Hele politikken som Stortinget og det politiske
miljøet står samlet om, handler om å beskytte de mest sårbare og
sørge for at vi ivaretar liv og helse og innenfor det legger til
rette for mest mulig aktivitet.
Likevel er det
sånn at innenfor dette dugnadskonseptet som vi ofte snakker om,
er belastningen enormt ulikt fordelt. Hvis vi hadde gjennomført
en dugnad i borettslaget eller i idrettslaget etter de samme prinsippene som
koronadugnaden, tror jeg det hadde blitt ganske dårlige naboforhold
eller forhold innad i idrettslaget. Noen sektorer bærer enorme byrder,
børsen setter nye rekorder. Noen mister jobben sin og har en utrygg
framtid, andre gjør det veldig godt.
Noen sektorer
har blitt rammet av manglende etterspørsel, men noen har blitt rammet
av at vi som myndigheter faktisk har begrenset deres aktivitet.
Kultursektoren og idretten og frivilligheten er et eksempel på det
siste – sektorer som har tatt enorme belastninger, som har vist
en enorm lojalitet og en vilje til å stille opp, men som samtidig
har en følelse av at de kommer bakerst i køen når ting løsner opp
igjen. Syden-turer, svenskehandel, serveringssteder, øl har vært
satt foran kultur og idrett når åpningene har kommet. Det har riktignok vært
bedring for barn og unge innenfor idretten, men veldig mye av kulturlivet
er nå enormt sårbart, og dette er folk som har usikker inntekt –
frilansere, folk som lever fra prosjekt til prosjekt. Det er bra
at vi har støtteordninger i bunnen som sikrer at de har til husleie
og mat, men vi må få i gang aktiviteten på en kontrollert måte når
smittesituasjonen tillater det.
Det denne sektoren
sier, er at de føler at det er en manglende lydhørhet fra regjeringen
på nettopp dette: Hvordan kan vi f.eks. planlegge for aktivitet
i sommer når vi ikke vet om det blir gjennomført? Hvordan kan risikoen
avlastes, slik at vi kan fortsette å planlegge og ikke må trekke
i nødbremsen for tidlig? Hvordan kan kulturmidler og pandemimidler
være innrettet slik at vi får mest mulig aktivitet, mest mulig trygghet
og mest mulig forutsigbarhet innenfor den enorme usikkerheten som selvfølgelig
pandemien gir?
Jeg tror forslaget
fra Dokument 8-forslagsstillerne og oss som har stilt oss sammen
med dem, er et uttrykk for denne frustrasjonen, at vi forventer
mer av statsråden, mer av regjeringen, at man hjelper sektoren til
å planlegge så godt man kan innenfor den usikkerheten som er, og
at man ikke hele tiden skal stå bakerst i køen.
Jeg tar opp det
forslaget som vi er medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten
Trond Giske har tatt opp det forslaget han refererte til.
Himanshu Gulati (FrP) []: Verden står overfor en
av sine største prøver i vår levetid. Vi er i en verdensomfattende
pandemi som har stengt ned samfunn og ødelagt manges levebrød, bedrifter
de har bygd opp gjennom hele livet, og skapt stor utrygghet for framtiden,
i tillegg til de menneskelige kostnadene når det gjelder ensomhet,
det å kunne være sammen med venner og dem man er glad i. Dette er
en krise som rammer alle bransjer, alle samfunnsområder og alle
land. Ingen er unntatt.
Også kulturlivet
er sterkt rammet. Faktisk er dessverre kulturlivet mer rammet enn
mange andre sektorer, nettopp fordi kulturaktiviteter ofte henger
sammen med publikum, og i disse dager er det jo ikke mulig å samles.
Jeg er derfor veldig glad for at min gode kollega Silje Hjemdal
var en av de første representantene som tok opp nettopp det at vi
trenger en plan for en trygg gjenåpning av kulturlivet, også fordi
vi ser at veien mot en normalsituasjon ikke går rett fram, men for
alle to steg vi tar fram, er det nesten ett tilbake, før vi klarer
å bevege oss enda lenger framover.
Vi er derfor også
glad for at kulturministeren, bl.a. etter representanten Hjemdals
spørsmål, tok noen initiativ og har satt ned en arbeidsgruppe som
tar opp i seg mange av de tingene vi har tatt opp, og som jeg tror
vi er enige om her i Stortinget. Vi mener derfor at dette arbeidet
er i gang. Gruppens arbeid bør gjøres bredere og mer omfattende
enn det som kanskje opprinnelig har blitt gjort, men jeg mener at
det arbeidet er i gang. Det er vi glad for, og vi ser derfor ikke
noen grunn til å stemme for det forslaget fra resten av opposisjonen
som ligger her, fordi vi mener arbeidet er i gang. Men vi ber i
merknads form om at ministeren også orienterer Stortinget, holder
oss orientert. Og så vil jeg bare gjenta det jeg har sagt, at jeg
håper at regjeringen og ministeren involverer flest mulig i dette
arbeidet, slik at arbeidet blir godt. For dette er noe man trenger
for å komme seg ut av denne krisen og for å komme i en normalsituasjon
så raskt som mulig for kulturlivet også.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Ja, dette er krevende
tider. Det er krevende dager. Det har det vært for veldig mange
felt og veldig mange sektorer, inkludert kulturen og idretten. Men
fordi kulturen og idretten sliter, sliter også annet næringsliv
og frivilligheten. Derfor er det så viktig når man øyner muligheten
til å planlegge for arrangementer som vil hjelpe både økonomi og
aktivitet, at man har en god plan. Jeg er glad for at regjeringen
er i gang med et samarbeid om hvordan man skal gjenåpne kulturen
med påfølgende aktiviteter, men jeg og Senterpartiet er, som resten
av kulturlivet, usikre på om bredden i kulturlivet og andre er tatt godt
nok med i den diskusjonen, og det er en av grunnene til at vi stiller
oss bak forslaget i dag.
For det har ikke
manglet på eksempler på at ulike felt og næringer faller utenfor
diverse ordninger, og det frykter Senterpartiet at skjer også når
man skal begynne å planlegge åpningen. Vi lurer på: Er eventbransjen
inkludert i denne planleggingen? Er de som driver med spel, inkludert?
Hva med museene? Eller hva med frivilligheten, for den saks skyld,
som er så avhengig av de inntektene de får på alle mulige arrangementer,
gjerne nå til sommeren?
Som Arbeiderpartiet
stiller vi i Senterpartiet ganske store krav og høye forventninger
til det arbeidet som regjeringen og ministeren nå holder på med,
og håper virkelig at ministeren tar inn over seg at her må flere
inviteres med i planleggingen enn de som til nå virker å ha fått lov
til å komme til bordet.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Liv og helse kommer
først, men nå er også tiden inne for å legge planene for hva som
skal komme etter. Folk savner kulturlivet nå. Folk savner å stå
tett i tett på konserter og festivaler og hoppe og danse utover
hele natten. Folk i kulturlivet, de som arrangerer, de som jobber
med dette, savner å kunne gi det de elsker å skape, men de er også
slitne. De er lei, og mange av dem er også ganske forbannet, og
det skjønner jeg godt. For gjennom denne pandemien har regjeringen
vært systematisk bakpå i krisehåndteringen for kulturlivet. Det
har vært stadige kriseordninger og planer som har vært fulle av
hull og mangler. Og så er det ikke minst den erkjennelsen som kulturlivet
nå sitter igjen med etter et år med pandemi, at kulturlivet er først
til å stenges ned og sist til å åpnes opp, hver bidige gang. Jeg
forstår frustrasjonen etter at man har endt nederst på prioriteringslisten
hver gang.
Derfor fremmer
vi dette forslaget. Pandemien er uforutsigbar – det har vi all forståelse
for, det kjenner vi på selv – men kriseledelsen må nettopp handle
om å gi så mye forutsigbarhet som mulig. Derfor trenger vi den planen
for gjenåpning når smittesituasjonen åpner opp for det – ikke en
dag for tidlig, men når det åpner opp for det. Det må skje i tett
samarbeid med de som har skoene på, de som kjenner til feltet og
hele bredden av det.
Jeg kan si at
det er prisverdig at statsråd Raja, etter at dette forslaget ble
fremmet – og det framsto på det tidspunktet som at det kom til å
få flertall – da satte i gang to arbeider. Jeg ønsker særlig denne
sommergruppen, som den er blitt hetende, lykke til. Det er veldig
bra at de er i gang for å se på hvordan de store utendørsfestivalene skal
kunne gjennomføre aktiviteter til sommeren. Det er viktig.
Men de arbeidene
som statsråden har satt i gang, er stang ut på to områder, dessverre.
Det ene er det som flere har nevnt – bredden – for vi har også innendørsfestivaler
som bruker faste konsertscener. Vi har helårsarrangørene og en rekke
andre felt som ikke er inkludert i arbeidet. De må også være med,
for tiltakene skal selvfølgelig treffe dem også. Så er det selvfølgelig
en stor utfordring med det arbeidet Raja har satt i gang, at ikke helsemyndighetene
er inkludert i gruppene som jobber med det, for hvordan skal man
kunne komme fram til de praktiske løsningene, helt ned på detaljnivå,
uten at de sitter rundt samme bord? Derfor har vi fremmet dette forslaget
likevel og har de merknadene som også gir noen konkrete bestillinger
på hvordan arbeidet bør se ut.
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Pandemien har vart
lenge no, og eg har stor forståing for at alle ønskjer føreseielegheit,
alle ønskjer datoar, alle ønskjer å vite når ting skal skje. Men
pandemien er nok ikkje heilt over enno, og eg vil seie at det at
eg er til stades her i dag, vel er eit slags vitnesbyrd om nettopp
det. Det er framleis uføreseieleg kor mange vaksinar ein kjem til
å få når, det er framleis uføreseieleg kva for mutasjonar som kan
oppstå. Det betyr at det ikkje er mogleg å føreseie presist når
kulturlivet og samfunnet rundt oss kan opne eller planleggje å opne
for normal aktivitet. Og dette er krevjande, eg har forståing for
at det er frustrerande for mange – for festivalar, for spel, for
alle dei som ikkje har lyst til å gjere noko anna enn å drive med det
dei vanlegvis driv med og har glede av og tener pengar på.
Det er fremja
eit forslag her i dag om at regjeringa i samarbeid med kulturlivet
skal utarbeide ein plan for trygg opning av kulturlivet igjen. Det
er nettopp det regjeringa no har gjort, gjennom to konkrete grep.
For det første
har vi etablert ei arbeidsgruppe som skal gje råd og innspel og
til helsemyndigheitene med sikte på mogleg gjennomføring av store
utandørsarrangement denne sommaren. Gruppa kom med innspel sist
måndag, dei vart same dag vidaresende til helsemyndigheitene, slik
at dei kan vurdere dette i arbeidet sitt for å opne samfunnet igjen.
For det andre
har vi gjeve eit oppdrag til Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt
om dei meir langsiktige konsekvensane av pandemien og utfordringar
og moglegheiter pandemien har gjeve for kulturfeltet. Formålet med
oppdraget er å kartleggje og analysere følgjene pandemien har for
kultursektoren, og vurdere aktuelle tiltak for å byggje opp sektoren
igjen når restriksjonane i hovudsak er oppheva.
Samtidig er eg
kjend med at ei bransjegruppe under Nærings- og fiskeridepartementet
har sendt over sine innspel til helsemyndigheitene om å opne for
store innandørsarrangement igjen, inkludert konsertar. Eg veit at arbeidsgruppa
som vi har oppretta, har dialog med den bransjegruppa.
Når det er sagt,
må eg peike på at å opne kultursektoren igjen er ikkje noko ein
kan vurdere isolert. Det er Helsedirektoratet og FHI som har ansvar
for å sikre at smitteverntiltak heilskapleg sett er forsvarlege.
Det er heller ingen tvil om at smittesituasjonen i samfunnet og tempoet
i vaksineringa av befolkninga set rammene for når samfunnet, og
dermed også kultursektoren, kan opnast igjen og normaliserast. Departementet
og statsråden si oppgåve er å gje helsemyndigheitene så gode fagleg
råd som det i det heile er mogleg for å bidra til ei rask og trygg
opning av kultursektoren igjen.
Lat meg avslutningsvis
få seie at eg veit at vi alle er opptekne av å få kultursektoren
i gang igjen på alle nivå. Kultursektoren er hardt ramma, hardare
ramma enn mange, og det er mange av oss som lengtar etter å få oppleve
kunst og kultur igjen. Utøvarane gjer det, og eg trur at vi som
er publikummarar gjer det. Regjeringa skal iallfall gjere sitt for
at det skal kunne skje så fort det lèt seg gjere.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi kan ikke forutse
når vi skal åpne kulturlivet igjen, men vi kan i hvert fall legge
planen for hvordan vi skal gjøre det når det skjer. Det er det dette
forslaget handler om.
Det er gledelig
at det er blitt satt i gang to arbeider, et langsiktig arbeid som
handler mer om hva som skjer etter korona for kulturlivet – det
er også interessant, men det er i og for seg noe helt annet enn
det dette forslaget handler om – og en gruppe som særlig handler
om de store utendørsfestivalene.
Mitt spørsmål
til statsråden er: Hvordan skal man komme fram til konkrete smitteverntrygge
løsninger for f.eks. en festival som bruker hele byrommet og forskjellige
scener rundt i byrommet, når man ikke har med den type arrangørfaglig
kompetanse i en sånn gruppe? Ser ikke statsråden poenget med dette
forslaget om å be om et bredere arbeid?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er ingen tvil
om at vi må planleggje for korleis ein skal kunne opne igjen når
det er mogleg å opne igjen. Det er nettopp difor vi har sett i gang
desse arbeida, og det er eit viktig arbeid.
Uansett kor mange
og kven som er med i arbeidsgrupper, vil ein alltid kunne peike
på nokon fleire som burde vore med. Vårt syn er i alle fall at denne
arbeidsgruppa som no jobbar, består av den viktige kompetansen som
er avgjerande for å gje gode råd i den situasjonen vi er i no.
I dette tilfellet
trong regjeringa og helsemyndigheitene praktiske råd for gjennomføring
av arrangement. For eit best mogleg resultat på kort sikt var det
difor viktig at arbeidsgruppa vart sett saman av personar med høg
arrangørfagleg kompetanse som har praktisk erfaring med å arrangere
og gjennomføre arrangement, og dermed konkret kva utfordringar ulike
arrangørar står overfor. Dette er eit bra initiativ vi har teke,
og vi vil forhåpentlegvis kunne omsetje gode råd i praksis når det
er mogleg.
Freddy André Øvstegård (SV) []: La det ikke være
noen tvil om at jeg har store forhåpninger til og er veldig glad
for det arbeidet som denne «sommergruppen», som statsråd Raja har
kalt det, skal gjøre nå framover. Der er det definitivt høy arrangørfaglig
kompetanse, for å si det mildt. Problemet er at når man skal finne
fram til konkrete løsninger for hvordan man skal gjøre arrangementer
på en trygg måte etter smittevernregler, har det f.eks. noe å si
om det foregår innendørs, om det foregår utendørs, om det foregår
på én konsertscene eller om det foregår på mange konsertscener rundt
omkring i et byrom, hvor folk da går fram og tilbake. Alt dette
er ikke inkludert i – for å si det sånn – kompetansen i den gruppen.
Det framstår
som om regjeringen synes det er vanskelig å forholde seg til kulturlivet
og finne ut hvordan man skal få den dialogen som trengs, og som
er mest hensiktsmessig, men det sitter også organisasjoner rundt
som har all denne kompetansen og bredden, slike som Norske Konsertarrangører.
Hvorfor er ikke de inkludert?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er i det heile
ikkje vanskeleg «å forholde seg» til kulturlivet, men det er klart
at kulturlivet er i ein vanskeleg situasjon, og mange kjenner på
ein stor frustrasjon. Det kan eg veldig godt forstå.
Det er riktig
at det er ulike aspekt ved f.eks. utandørsarrangement versus innandørsarrangement.
Som eg sa i innlegget mitt, er det slik at Nærings- og fiskeridepartementet
har sett ned ei eiga bransjegruppe som jobbar med innspel om innandørsarrangement,
inkludert f.eks. konsertar. Vi ser på alle ulike sider ved dette
og tek sjølvsagt innspel frå alle som har gode innspel å gje oss, og
vi set stor pris på dei.
Eg trur likevel
det er slik at uansett kor gode råd vi får, og kor gode planar vi
legg, er det som bestemmer kor fort vi kan opne igjen, kor fort
vi får tilgang på ulike vaksiner, kor fort vi får vaksinert befolkninga,
at vi unngår ulike farlege mutasjonar, og at vi på den måten kan
gjennomføre trygge arrangement. Det trur eg alle er einige om er
målet her, uansett kva type arrangement det er snakk om.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Statsråden sier at
man tar imot alle gode innspill, men det som har gjort kulturlivet
så forbanna – som er det riktige ordet å bruke – gjennom håndteringen
av denne pandemien, er nettopp at dialogen mellom kulturlivet og
departementet har vært mildt sagt mangelfull. De føler ikke at de
blir inkludert. De føler at det stadig kommer regelendringer som
får veldig uheldige utslag, som kunne blitt ryddet opp i hvis de
hadde vært i samme rom da reglene ble bestemt. I stedet må man gå
lange runder i etterkant, og så blir det rettet opp igjen fordi regjeringen
ser det samme som kulturlivet selvfølgelig så.
Mitt siste spørsmål
dreier seg om helsemyndighetenes inkludering i dette arbeidet. Hvis
man skal komme fram til praktiske løsninger, burde man ikke da –
sånn som vi foreslår i denne saken – sett til at helsemyndighetene
også sitter rundt samme bord som denne arrangørfaglige kompetansen?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg skal driste meg
til den påstanden at det ikkje er slik at alt regjeringa gjer, er
perfekt, heller ikkje alt Kulturdepartementet gjer. Samtidig, når
det gjeld stadige påstandar frå opposisjonsparti om at den eine
og andre gruppa ikkje har tillit til det arbeidet regjeringa gjer,
så opplever vi no i alle fall at dialogen er god, med både f.eks. idretten,
der det i dag kom fram at dei ulike leiarane har stor tillit til
det arbeidet regjeringa gjer, og i samarbeidet med kultursektoren.
Når det er sagt,
kan ein sjølvsagt alltid verte betre og sørgje for at dialogen vert
endå betre. Vi er opptekne av å spele på lag med kulturen, også
når vi jobbar med å opne igjen, og det er difor vi jobbar i lag
med dei om dei planane.
Når det gjeld
det konkrete spørsmålet om helsemyndigheitene, er det slik at vi
er i nær kontakt med helsemyndigheitene og har vore det i forbindelse
med nedsetjing av arbeidsgruppa. Vi har fått konkrete forslag til kven
som bør vere ein del av den, og som sagt, når ein no har fått ei
tilråding, som kom førre måndag, er den også sendt over til helsemyndigheitene
for deira vurderingar. Det er klart at dei ulike bransjeaktørane
og næringsaktørane her i samarbeid med helsemyndigheitene skal kome
fram til gode råd, og så skal vi setje i verk god politikk.
Presidenten: Da
skal representanten Øvstegård få siste replikk av presidenten. Presidenten
minner om at 60 sekunder er 1 minutt, og ber om at representanten holder
seg innenfor det.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Problemet er at det
er ikke først og fremst opposisjonen – selv om det er oss også –
det kommer fra når vi hevder at regjeringen ikke har en god dialog
med kulturfeltet. Jeg vet ikke hva andre felt sier, men det er i
hvert fall den krystallklare tilbakemeldingen feltet selv gir og
er ganske så tydelig på – det tror jeg nok kulturministeren kan skrive
under på, for å si det sånn – i de debattene som har foregått, så
her er det absolutt forbedringer å gjøre. Da er akkurat den manglende
bredden i arbeidet med en gjenåpningsplan et godt eksempel på det.
Mitt siste spørsmål
er et oppfølgingsspørsmål til dette med helsemyndighetene. Statsråden
sa i sitt svar at de kommer sammen om innspill nå, men problemet
er at de akkurat ikke gjør det, fordi de ikke sitter rundt samme
bord. Det er det kulturfeltet også peker på, at en gruppe for å
sende innspill er noe annet enn å sette seg sammen og prate.
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Då vi sette ned denne
arbeidsgruppa, var det tett kontakt med helsemyndigheitene, som
sjølve sa at dei ikkje ønskte å delta i arbeidsgruppa, men uttrykte
at dei var glade for at ho vart sett ned, slik at dei kunne få faglege
innspel til sitt råd i det vidare arbeidet.
Ut frå replikkvekslinga
her og debatten kan ein få inntrykk av at det konkrete forslaget
vi her snakkar om, er ein slags detaljert plan for å opne igjen
eller ei opplisting av kven som bør vere med i ei arbeidsgruppe.
Men det er det ikkje. Det er eit Dokument 8-forslag på til saman
fire setningar, med eit forslag om at det skal setjast ned ei arbeidsgruppe.
Arbeidsgruppa er sett ned, ho gjev oss råd, og vi jobbar for å opne
igjen og legg ein plan for nettopp det. Eg trur nok ikkje at ueinigheita
her er så forferdeleg stor som det tilsynelatande kan verte gjeve
inntrykk av gjennom replikkvekslinga.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, sjå voteringskapittel