Stortinget - Møte torsdag den 11. mars 2021

Dato: 11.03.2021
President: Magne Rommetveit
Dokument: (Innst. 297 L (2020–2021), jf. Prop. 94 LS (2020–2021), L-delen)

Innhald

Sak nr. 13 [17:52:00]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 297 L (2020–2021), jf. Prop. 94 LS (2020–2021), L-delen)

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) [] (komiteens leder og ordfører for sakene): La meg aller først takke komiteen for godt samarbeid i en sak som har fått en prioritert og rask behandling i komiteen. Denne proposisjonen kom på fredag. Vi behandler den i dag, og den vil ha virkning fra mandag. Det betyr noe. Det betyr noe for dem som har vært hardt rammet lenge, det betyr noe for bedriftslederne som har måttet permittere sine ansatte, og det betyr noe for dem som har stort omsetningsfall og vil trenge tid for å få opp aktiviteten.

Med lønnsstøtteordningen kan selskaper f.eks. innen reiseliv og kultur ta tilbake permitterte som kan jobbe med forberedelser og markedsføring, selv om inntektene ikke er der ennå. På den måten vil de raskere kunne stå klare til å levere tjenestene sine den dagen kundene er tilbake.

Det viktigste vi kan gjøre nå for å redusere de langsiktige konsekvensene av pandemien, er å sørge for at folk kommer raskt tilbake i jobb. I tillegg vil denne ordningen gjøre det lettere å hente tilbake folk som kan jobbe med å forberede bedriften på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen. For noen kan det også være en god mulighet til å gi ansatte kompetansepåfyll, særlig i bransjer der pandemien vil sette varige spor.

Det er ikke noe nytt at Høyre i regjering prioriterer utdanning og kompetanse. Men i den situasjonen vi står i, er det helt åpenbart at behovet er større enn på lenge. Å styrke kompetansen hos de ansatte er viktigst for ny vekst i mange bedrifter, spesielt der markeder er varig endret, og man ikke vil komme tilbake til den jobben eller den utfordringen man forlot. Derfor gir regjeringen 100 mill. kr til ordningen for bedriftsintern opplæring.

Tidligere kriser har lært oss at utdanning og kompetansebygging er viktig for å hindre at folk blir stående varig utenfor arbeidslivet. Vi må sørge for at de som er ledige i dag, får den kompetansen som næringslivet etterspør i morgen. Veien ut av krisen handler om å skape mer og inkludere flere. Vi må legge til rette for nye arbeidsplasser og for å få folk tilbake i jobb. Det vil lønnsstøtteordningen bidra til. Det er viktig at vi legger til rette for aktivitet, nyskaping og omstilling, og at vi også ser framover mot de mer langsiktige utfordringene vi går i møte. Jo lenger krisen varer, jo viktigere blir dette.

Det er mange gode tiltak som nå får flertall. Arbeidsgivere med omsetningsfall på 70 pst. eller mer vil få inntil 25 000 kr i måneden per egen ansatt som tas tilbake fra permisjon. Hvis omsetningsfallet er mindre enn 70 pst., avtar støttebeløpet gradvis til 10 000 kr for et omsetningsfall på 15 pst. For å ta høyde for de lokale nedstengningene kan ansatte på lønnsstøtte repermitteres uten at opptjent eller framtidig støtte går tapt, og ansatte i andre type stillinger kan permitteres uten at opptjent eller framtidig støtte går tapt. Ansatte kan tas delvis tilbake, og det legges opp til full åpenhet om hvilke bedrifter som får støtte, hvor mange ansatte de får støtte for, og hvilket omsetningsfall de har. Dette er viktig for å motvirke misbruk av ordningen.

Vi har hele tiden sagt at vi skal ha treffsikre tiltak så lenge krisen varer. Vi skal gjøre det som trengs for å få Norge trygt gjennom krisen. Vi er villig til å bruke hele verktøykassen, men det er viktig at vi bruker de riktige verktøyene til riktig tid. Derfor er jeg glad for at vi gjennom Stortingets behandling har fått samlet et bredt flertall for at partene i arbeidslivet og regjeringen i løpet av april skal gjøre en vurdering av hvordan smittesituasjonen og vaksineringstempoet påvirker de økonomiske utsiktene, og dermed også behovet for forlenging og eventuelt andre justeringer av lønnsstøtteordningen, og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.

Med dette vil jeg avslutte med nok en gang å takke komiteen for en rask og effektiv saksbehandling i en viktig sak for mange som nå står permittert, og som forhåpentligvis skal komme tilbake til jobb.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Eigil Knutsen (A) []: I dag vedtar Stortinget en lønnsstøtteordning, slik at flere av de mange permitterte kan bli tatt tilbake i jobb – en ordning som partene i arbeidslivet har utarbeidet sammen med regjeringen på bestilling fra et stortingsvedtak tidligere i år. Dette er den norske modellen på sitt beste.

På fredag i forrige uke sto LO-lederen på en pressekonferanse og fortalte om den nye lønnsstøtteordningen. Der snakket Hans-Christian Gabrielsen om at det er bra at vi nå får på plass en ordning som stimulerer til aktivitet, og som kan sørge for at folk kommer tilbake i arbeid. LO ble også lyttet til når det gjaldt midler til kompetansetiltak, et krav LO stilte til regjeringen hele veien. I dag vedtar vi 100 mill. kr ekstra til bedriftsintern opplæring og altså en lønnsstøtteordning som vil få flere tilbake i arbeid. Det føles veldig bra etter den tunge beskjeden vi fikk på tirsdag.

Det er likevel slik at lønnsstøtteordningen har betydelige svakheter som må påpekes. Arbeiderpartiet deler bekymringene for at den favoriserer bedrifter som har permittert ansatte, mens de virksomhetene som tross problemer har valgt å holde ansatte i arbeid, ikke får ta del i lønnsstøtteordningen. Det er et problem at ordningen ikke sidestiller permitterte og dem bedriftene har beholdt. Modellen som blir vedtatt i dag, gjør det dessverre mulig å bytte ut gamle permitterte med nye. Det er ikke intensjonen med ordningen. Her er det vektlagt fleksibilitetsbehov. Bedrifter kan bytte ut gamle med nye permitterte, slik at de får statlig støtte, men utretter samme antall timeverk som før ordningen. Regjeringen svarer med at skatteetaten kan kontrollere, men det er grunn til å spørre seg hvor etterprøvbart dette blir.

Arbeiderpartiet har ved alle anledninger under denne krisen fremmet krav til ordningene som det er skuffende ikke blir innfridd denne gangen heller. Det handler om å utelukke bemanningsselskaper, støtte kun seriøse bedrifter og sikre de ansatte, ikke aksjonærene. Etter åtte krisepakker er det på tide å få på plass en rettferdig krisepolitikk, og starten av 2021 har vist oss eksempler på bedrifter som har betalt ut store utbytter til eierne sine til tross for at de har sagt opp ansatte og mottatt krisestøtte. Derfor er dette en forspilt sjanse. Krisepenger skal redde de ansatte, ikke aksjonærene. Mottar en lønnsstøtte, trenger ikke selskapet å betale ut bonuser og store hopp i lederlønninger. Også denne gangen sier regjeringspartiene nei til utbyttestopp og nei til en rettferdig krisepolitikk.

Arbeiderpartiet er glad for at ordningen kan virke umiddelbart, slik at permitterte kan komme raskt tilbake i jobb, kanskje allerede fra mandag av. Arbeiderpartiet har merket seg at flere ber om en lengre varighet på ordningen, men med samme utbetalingsperiode. Det vil spenne beina under ordningen fordi mange ser seg tjent med å vente med å hente folk tilbake. Det siste folk fortjener, er å bli bedt om å gå enda lenger hjemme – bare litt til. Mange arbeidsfolk innen reiseliv, hotell og servering har gått lenge uten arbeid nå. Litt lenger er for lenge. Når det er sagt, ser Arbeiderpartiet problemet med at det også kan være behov for lønnsstøtte senere. Koronaviruset blusser opp igjen og igjen. Vaksineringen kan forsinkes. Og er det noe krisen har lært oss, er det at den er uforutsigbar. Derfor er det på sin plass med en ny vurdering av ordningen. Om en måned kan verden se annerledes ut. Da må ordningen kunne justeres.

Til slutt: Arbeidsmarkedet har blitt tøffere det siste året. Arbeiderpartiet er bekymret for at mulighetene for dem som satt nederst ved bordet også før krisen, skal skyves enda lenger vekk nå. Derfor foreslår Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV å opprette 1 000 nye tiltaksplasser, 1 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og 300 varig tilrettelagte arbeidsplasser.

Ingen skal stå alene gjennom krisen. Nå skal vi få flere tilbake i arbeid.

Med det ønsker jeg å ta opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Eigil Knutsen har tatt opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg vil starte med å være litt positiv, kanskje ikke skryte av regjeringen, selv om det ikke er så mange som hører det her nå i kveld, men i hvert fall bekrefte at regjeringen leverer bra på det som har vært Fremskrittspartiets primærforslag når det gjelder lønnsstøtte. Det er kanskje ikke tilfeldig. Den foreslåtte innretning og beløpsgrenser i den nye ordningen er vesentlig forbedret sammenlignet med den tidligere, fra 2020. Lønnsstøtte i en avgrenset periode skal stimulere bedriftene til å ta permitterte tilbake i jobb og bidra til økt aktivitet, slik Stortinget tidligere har vedtatt.

Smitteutviklingen er veldig lite forutsigbar, og derfor må de økonomiske støtteordningene være fleksible og tilpasses de smitteverntiltakene som regjeringen iverksetter. Den viktigste suksessfaktoren for hvordan vi lykkes med koronahåndteringen, og hvor raskt samfunnet kan åpne opp, er uansett vaksinering og gjennomføring av vaksineprogrammet. Det er regjeringens ansvar å sørge for tilstrekkelige leveranser av vaksine, og at vaksineringen skjer like raskt som i sammenlignbare land.

Den generelle kompensasjonsordningen, med delvis kostnadsdekning for bedriftene, opphører etter planen 1. juli. Det er behov for å stimulere til økt aktivitet for å komme tilbake til normalen og sikre at bedriftene tar tilbake ansatte som er i permisjon. Situasjonen er fortsatt usikker og lite forutsigbar. Vi kan håpe at det er mulig å åpne opp til sommeren, men samtidig er det mange bransjer som varsler at det er lite sannsynlig med nye oppdrag og aktivitet før tidligst i august/september. Derfor må nye økonomiske tiltak være fleksible på både innretning og varighet. Lønnsstøtteordningen er fleksibel og vil kunne benyttes selv om lokale smitteverntiltak gir forskjellige utslag og behov for hel eller delvis nedstenging, og slik må det være i den fasen vi nå går inn i.

På et vesentlig punkt er regjeringens forslag for dårlig, og det gjelder ordningens varighet. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått å forlenge ordningen til 1. september, men slik at det ikke kan søkes om lønnsstøtte for mer enn 3,5 måned, slik det er foreslått. Det vil bidra til fleksibilitet, og det vil gi større forutsigbarhet for bransjer som er usikre på fremtiden på både kort og lang sikt. Jeg er glad for at Senterpartiet støtter vårt forslag, men jeg er samtidig skuffet over Arbeiderpartiet, som ikke ønsker å bidra til fleksibilitet og forutsigbarhet for bedrifter og ansatte.

Flertallets forslag om å be regjeringen gjøre en ny vurdering i løpet av april og eventuelt komme tilbake til Stortinget kan bety at en eventuell forlengelse skyves inn i revidert budsjett og skaper usikkerhet for dem som berøres. Det har dessverre skjedd litt for ofte med de økonomiske støttetiltakene som regjeringen har foreslått, og det burde være helt unødvendig å gjenta den feilen.

For Fremskrittspartiet er det viktig med forutsigbarhet og langsiktighet, slik at små og mellomstore bedrifter tør å starte opp aktivitet og ser en vei ut av krisen. Basert på regjeringens budskap om at vi nå ser slutten på en langvarig pandemi, burde det være enkelt å lytte til signalene fra vårt næringsliv og bidra til at flest mulig kan planlegge og forberede oppstarten og overgangen til normal drift.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Hans Andreas Limi har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Nå er det temmelig nøyaktig ett år siden Norge stengte ned, og folk og bedrifter, selvstendig næringsdrivende, frilansere – hele det norske samfunnet – ble kraftig rammet av de strenge smitteverntiltakene som ble innført. Det var behov for raskt å komme med kraftfulle tiltak både knyttet til inntektssikring for personer og knyttet til kompensasjon for bedrifter og en egen ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere, som ble utformet i Stortinget og i dialog også med regjeringen.

Så har vi ved flere korsveier hatt en ordning også for lønnsstøtte, som har hatt sine klare svakheter. Vi har vært opptatt av at en må få en ny modell for lønnsstøtte. Jeg er veldig glad for at et flertall på Stortinget i et vedtak i januar sa at her skulle regjeringen i samarbeid med partene komme tilbake med en ny modell for lønnsstøtte. Vi er glad for at det nå kommer en ny ordning for lønnsstøtte, og at den også vil kunne tre i kraft raskt, så vi forhåpentligvis kan bidra til at folk i større grad kan være i arbeid istedenfor å gå permittert.

Den modellen som er lagt fram, den løsningen som er lagt fram, har allikevel noen klare svakheter ved seg. For de virksomhetene som, til tross for at de har vært hardt rammet av pandemien over tid, etter beste evne så langt som det har latt seg gjøre, har forsøkt å holde sine folk i arbeid istedenfor å permittere, kommer dårlig ut av denne ordningen sånn som den er utformet nå.

Derfor er det behov for raskt å be partene i samarbeid med regjeringen se på både innretningen og løsningen på modellen for å se om det er mulig å gjøre den bedre. Når ambisjonen når en skal ha en lønnsstøtteordning, er å gi støtte til de bedriftene som har vært hardest rammet over tid, mener vi at en av de tingene som en også bør se på når en skal ha en ny gjennomgang av ordningen, er om det er en annen måte en burde ha beregnet det på, enn å ta noen bestemte datoer for når den ansatte må ha vært permittert for å kunne komme inn under ordningen. Jeg registrerer nå – og jeg er glad for det – at regjeringspartiene er med på å inkludere ytterligere en dato på den listen over datoer som den permitterte må ha vært permittert for å kunne komme inn under ordningen og kunne bli tatt tilbake med lønnsstøtte. Men det illustrerer den store usikkerheten som er i saken knyttet til akkurat det punktet, når regjeringspartiene selv, noen få dager etter at regjeringen har lagt fram saken, finner behov for å måtte gå inn i et slikt forslag. Så jeg vil absolutt be regjeringen i samarbeid med partene om å se på det som går på beregningsperiode.

Så til varighet. Det er viktig å få på plass lønnsstøtteordningen raskt. Men det vi vet, er at det er veldig ulikt hvem som nå kan ha mulighet til å benytte seg av den. Fortsatt har en strenge nasjonale smitteverntiltak, og i en del regioner har en også veldig strenge lokale tiltak, som gjør at det er en rekke virksomheter i en rekke bransjer som per i dag enten er helt stengt ned eller tilnærmet stengt ned. Det ble også varslet fra regjeringens side, senest med en redegjørelse fra statsministeren for kun få dager siden i Stortinget, at det kan komme ytterligere nye og strenge nasjonale tiltak.

Nettopp derfor er det også viktig å ha fleksibilitet i lønnsstøtteordningen, sånn at de virksomheter som nå har mulighet til raskt å ta tilbake permitterte, skal ha mulighet til det, men samtidig for de virksomheter som må vente noe lenger utover våren for i det hele tatt ha mulighet til å ta tilbake permitterte i noen særlig grad, i hvert fall de virksomhetene som har bruk for ansatte i størst grad når en faktisk har kunder til stede i eksempelvis restauranten sin. Derfor er det klokt å ha en fleksibel tilnærming, der en har en tre og en halv måneders periode hvor en kan få støtte per ansatt, men at varigheten blir til 1. september. Det er den usikkerheten som en skaper ved å si at en skal komme tilbake til det i mai, som gjør at mange (presidenten klubber) dessverre velger ikke å bruke ordningen nå.

Presidenten: 5 minutter er 5 minutter. Jeg ber representanten merke seg det.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er nå rundt 200 000 som søker arbeid. Selv om tiltakene som ble gjort for å hindre smitte, rammet bredt og alle lag av befolkningen ble berørt, er det likevel sånn at risikoen for oppsigelse og permittering er sosialt betinget. Det er klart større risiko for tap av arbeid for folk med lav inntekt, lav utdanning, lavinntektsfamiliebakgrunn og minoritetsbakgrunn. Familier med barn er også mer utsatt. Vi ser at denne krisen kan få langsiktige konsekvenser for Norge, men kanskje særlig for dem med lav lønn i Norge.

Ordningen som regjeringen har lagt fram, har rett og slett flere svakheter, noe som bekreftes av at man kort tid etter at ordningen ble lagt fram, så seg nødt til å gjøre endringer, og at man må komme tilbake til Stortinget. Ordningen belønner bedrifter som har permittert ansatte, men virksomheter som har strukket seg langt i å holde folk i arbeid, får altså ikke ta del. Det tror jeg kommer til å gjøre mange bedriftseiere ganske så forbannet.

SV ønsker primært å inkludere lønnskostnader i den ordinære kompensasjonsordningen for næringslivet, som også Holden-utvalget foreslo i fjor sommer.

Jeg startet dette innlegget med å snakke om de folkene som nå står uten jobb. Jeg synes det er ganske betegnende at regjeringen til stadighet vektlegger ordninger som er til arbeidsgivernes og kapitaleiernes gunst, mens det er klin umulig for regjeringen å bli med på innstramminger som først og fremst er til for arbeidsfolk. Vi mener at det eneste riktige her ville vært å sikre at de som vil si opp eller permittere andre ansatte, må gi avkall på lønnsstøtten. Det samme gjelder krav som å ikke utbetale utbytte og bonuser eller å sikre at tilskuddene kun går til seriøse aktører. Det burde det kunne være bred enighet om.

På bakgrunn av de erfaringene vi har gjort oss med kompensasjonsordningen for næringslivet, der de virkelig store utbetalingene har gått til de største bedriftene, til dem med de sterkeste kapitaleierne i ryggen, vil vi unngå det samme med denne ordningen. Derfor foreslår SV og flere av de rød-grønne partiene å sette et månedlig tak på 5 mill. kr eller eventuelt et felles tak med kompensasjonsordningen på 10 mill. kr. Heller ikke i denne sammenhengen ville regjeringen være med på det.

Avslutningsvis: Det er nå stor bekymring for at ledigheten biter seg fast på et for høyt nivå. Jeg tror det skal være tydelig for oss i denne salen at denne ordningen som vi behandler i dag, overhodet ikke er et svar på det eller nok til å motvirke de bekymringene. Det er behov for langt flere tiltak. I denne innstillingen foreslår SV og de rød-grønne partiene bl.a. at støtten kan brukes til at flere får ta fagbrev på jobb eller bruke arbeidstiden til annen kompetansebygging. Det ligger inne midler og forslag til 1 000 nye plasser for lønnsstøtte og 300 plasser for varig tilrettelagt arbeid. Det er den type tiltak som virkelig kan bidra til å motvirke noen sosiale skjevheter som man får nå, og som regjeringen så langt dessverre har vist for liten interesse til å gjøre noe med.

Jeg tar opp det forslaget SV har fremmet sammen med MDG og Rødt.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: I morgen er det et år siden Norge stengte ned i møte med pandemien, og vi er fortsatt i en usikker situasjon med tanke på hvor lenge det kommer til å vare. Det er veldig mange bedrifter som nå er i en kritisk situasjon. Her i Oslo har vi vært nedstengt siden november. Akkurat da mange i utelivsbransjen og andre trodde de kunne begynne å åpne opp igjen, fikk vi nye nedstengninger, og det er vanskelig å se når man vil kunne åpne opp igjen.

Denne saken, om lønnsstøtteordning for å gjøre det enklere for bedrifter å komme ut av krisen, må ses i sammenheng med alle de andre tiltakene vi har gjennomført, selvfølgelig den generelle kompensasjonsordningen, som er avgjørende, men også de vedtakene vi har gjort om å hjelpe bedrifter ut av krisen gjennom støtten til næringslivet via kommunene. Vi bevilget 250 mill. kr i forbindelse med nysalderingen, 1 mrd. kr nå i siste krisepakke, og det er fortsatt 750 mill. kr satt til side for en tilsvarende utbetaling til kommunene.

Også i fjor hadde vi en lønnsstøtteordning. Denne lønnsstøtteordningen er høyere enn ordningen iverksatt i 2020, med maksimalt 25 000 kr per 30 dager per ansatt, sammen med en mer gradvis nedtrapping. Det er altså en bedre ordning. For institusjoner eller organisasjoner som ikke driver skattepliktig virksomhet, samt for lærlinger er det maks 15 000 kr per 30 dager per ansatt. Det er bra.

Det er stor usikkerhet om smittesituasjonen. Selv om det nå er en utbredelse med mer og mer vaksiner og vi har strengere tiltak, er det mulig at situasjonen ser bedre ut mot sommeren. Jeg tror alle håper at vi vil klare å komme i en situasjon der det ser bedre ut, og der vi kan se at vi nå er på slutten av denne krisen, på vei ut, og at bedriftene kan åpne opp igjen. Da vil denne lønnsstøtteordningen gjøre det enklere og være helt avgjørende for at aktiviteten kan settes i gang igjen.

Jeg er likevel glad for at vi i komiteen er blitt enige om at regjeringen i løpet av april og sammen med partene må gjøre en ny vurdering av sluttdatoen for lønnsstøtteordningen, for det er klart at hvis det ikke utvikler seg på den positive måten som vi håper, vil sluttdatoen – 30. juni – måtte forlenges. Det er bra at regjeringen gjør dette. Det er bra at det gjøres sammen med partene, og at vi får en egen sak til Stortinget, sånn at vi, om den situasjonen skulle oppstå, kan gjøre raske vedtak.

Fra Venstres side er vi også glad for at vi er blitt enige om å legge til en dato, altså 15. januar, for at personer som er permittert, kan være støtteberettiget også hvis 15. januar og 15. mars er en tid hvor de er permittert. Det gir noe mer fleksibilitet, og det gjør at vi favner flere enn det vi ellers ville ha gjort. Det har vært et bra arbeid i komiteen for å få det til. Så er det viktig at vi også øker støtten til bedriftsintern opplæring. Det ligger en økning på 200 mill. kr i budsjettet for 2021, men nå med ytterligere 100 mill. kr, sånn at de som er permittert, i så stor grad som mulig kan bruke denne perioden til opplæring og være enda bedre forberedt når samfunnet åpner opp igjen.

Det er aldri en god sak at det er nødvendig med en lønnsstøtteordning. Samtidig er det bra at vi nå har fått denne saken. Vi har kommet fram til en enighet, og så får vi håpe at den vurderingen som skal gjøres i løpet av april, viser at samfunnet kan åpne opp igjen. Ellers må denne ordningen også videreføres.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg vil begynne med å takke komiteen for ei rask og poengtert behandling, der vi legg fram ei innstilling med brei støtte til mykje av hovuddelen av det som ligg føre i proposisjonen. Det meiner eg er bra, og eg skal prøve å halde eit innlegg som er i tråd med den raske og gode behandlinga som har vore.

Den ordninga som Stortinget no vedtek, liknar veldig mykje på den lønsstøtteordninga ein tidlegare har vedteke i Stortinget, før sommaren, men det er to ting som er annleis frå den ordninga som var før. Den ordninga vi vedtek no, er meir fleksibel, og støttebeløpet er høgare. Grunnen til at det er bra, er at ein då forhåpentlegvis kan få ei ordning der endå fleire permitterte tilsette kan kome tilbake. Grunngjevingane for det er gode når det handlar om at ein skal kunne førebu ein oppstart. Vi ser at for delar av næringslivet vil situasjonen vere annleis, og no har ein ei støtte som gjer at ein kan ta tilbake tilsette og hjelpe til på vegen tilbake til normalen og den omstillinga og det arbeidet som må vere der.

Ein har i tillegg fått på plass auka løyvingar til bedriftsintern opplæring. Ein del av grunngjevinga er at ein kan auke kompetansen til ein del av dei tilsette gjennom å kunne hente dei tilbake på jobb i staden for at dei går permittert. Då vil dette vere eit målretta grep for Noreg på veg ut av krisa.

I behandlinga vi har hatt i komiteen, er det to nye forslag til vedtak som har fått ganske brei tilslutning. Det eine er å leggje til 15. januar som ein av datoane som kan kvalifisere bedrifter innanfor ordninga. Det meiner eg er riktig og bra, all den tid vi hadde nedstenginga tidleg i januar, og det gjer at den datoen kan fange opp nokon fleire. Som tidlegare nemnt av fleire, får vi ei ny vurdering i april, der ein òg skal ha med partane. Noko av det som gjer at ordninga no får ei så brei tilslutning, meiner eg er at trepartssamarbeidet har fungert godt, og at ein har klart å diskutere seg fram til gode løysingar.

For Kristeleg Folkeparti sin del meiner eg den kanskje beste delen med den ordninga er at ho òg er tydeleg retta inn mot den delen av norsk næringsliv som kanskje har det tøffast no, og som ikkje har dei moglegheitene som dei store bedriftene har til å hente midlar i kapitalmarknaden, nemleg dei små og dei mellomstore bedriftene. Det er dei som kjem innanfor denne ordninga. Det meiner eg er ei fornuftig avgrensing. Eg meiner det er godt å sjå at sjølv om det er nokon andre primærstandpunkt og nokon som helst skulle sett at ordninga var innretta litt annleis, kan vi i alle fall samle oss om at denne ordninga vil vere ei god ordning og vil vere samlande på veg ut av krisa.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er lys i horisonten nå selv om det fortsatt er en vei igjen. Som krisen ellers vil gjenåpningen av samfunnet slå ulikt ut. En del aktivitet vil komme tilbake umiddelbart, men vi må regne med at det tar lengre tid i flere bransjer. Det må vi ta hensyn til når vi utformer økonomiske støtteordninger. Vi må hjelpe dem som trenger det, men vi har også et ansvar for ikke å bruke fellesskapets midler på å trygge aktivitet som uansett kommer tilbake. Vi må heller ikke motvirke omstilling når det er nødvendig, eller hindre vekst der vekst er mulig. Jeg er glad for at et flertall på Stortinget støtter denne strategien.

Fremover må vi få permitterte tilbake i jobb. Lønnsstøtteordningen vi la frem forrige uke, vil særlig hjelpe bedrifter som har et stort omsetningsfall, og som har arbeidstakere som har vært permittert over noe tid. Med denne ordningen kan bedrifter f.eks. ta tilbake permitterte som kan jobbe med forberedelser og markedsføring, slik at de står klare til å levere tjenestene sine den dagen etterspørselen kommer. Andre virksomheter kan benytte ordningen til å ta tilbake permitterte for opplæring og utvikling i bedriften i påvente av at aktiviteten skal ta seg opp. For å styrke kompetansen hos ansatte foreslår vi å bevilge 100 mill. kr ekstra til bedriftsintern opplæring.

I arbeidet med utformingen av ordningen har det vært et sterkt ønske fra partene i arbeidslivet om at ordningen må bli mer fleksibel og generøs enn den forrige. Det har regjeringen ivaretatt, og jeg er glad for at partene stiller seg bak ordningen. Regjeringen foreslår en ordning der lønnsstøtten for de fleste tilfeller er vesentlig høyere enn i de tidligere lønnsstøtteordningene.

Regjeringen foreslår at ordningen skal vare til 30. juni. Jeg har merket meg at et flertall på Stortinget mener at dette kan være for tidlig, og at usikkerheten rundt aktivitetsnivået til sommeren fortsatt er stor. Ordningen har noen uheldige sider som gjør at den ikke bør vare for lenge. Bedrifter som har permittert mange, vil kunne finne det lønnsomt å holde omsetningen på lave nivåer for å unngå å tape mye støtte. Derfor mener jeg at vi må være varsomme med en forlengelse av ordningen i nåværende form, men vi vil sammen med partene gjøre en ny vurdering av utsiktene i løpet av april og komme tilbake til Stortinget.

Til slutt vil jeg takke Stortinget for rask behandling, slik at ordningen kan iverksettes etter planen, og slik at bedriftene kan få forutsigbarhet i tiden fremover.

Jeg vil også takke partene i arbeidslivet – NHO, Virke og LO – for et godt samarbeid i utformingen av ordningen. Jeg vil spesielt fremheve Hans-Christian Gabrielsens innsats og deltagelse i alle rundene vi har hatt, senest da vi sto sammen og lanserte denne ordningen sist fredag. Gjennom en tydelighet og prinsippfasthet, og ikke minst vennlighet og vilje til å finne løsninger på tvers av politiske og andre skillelinjer, bidro Hans-Christian til at ordningen ble bedre. Han sa det han mente, og han mente det han sa. Han blir stående som et forbilde for godt samarbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eigil Knutsen (A) []: Takk til finansministeren for kloke ord om en viktig LO-leder på slutten av sitt innlegg.

I proposisjonen står det at det er viktig å forhindre misbruk og at man fortrenger andre ansatte som fyller samme funksjon, men at det vektlegges fleksibilitet overfor bedriftene, som gjør det mulig å permittere andre. Det står også i proposisjonen:

«Så lenge virksomheten kan vise til en slik konkret forretningsmessig begrunnelse, vil støtten bli opprettholdt.»

Mitt spørsmål er – bare for å forstå det ordentlig: Skal bedriftene ha den forretningsmessige begrunnelsen i beredskap, og dermed levere den ved en eventuell etterkontroll, eller må de sende inn en sånn begrunnelse idet de går til nye permitteringer eller oppsigelser? Det gjelder altså de bedriftene som mottar lønnsstøtte.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette går inn i noen av de vanskelige avveiningene som har vært i ordningen. På den ene siden har det vært et ønske om fleksibilitet, og på den andre siden er vi opptatt av at det skal være målrettet, og at det ikke skal kunne misbrukes. Dette har vi diskutert mye med partene. Partene har selv vektlagt både saklighetskriteriet og spillereglene mellom partene i arbeidslivet, og det gjør at i hvert fall for de seriøse virksomhetene mener jeg dette skal være ivaretatt.

Det skal ikke være slik at man kan permittere eller si opp folk som har sammenlignbare stillinger, men det kan være en restaurant som har restaurant i forskjellige byer, hvor det kan være forskjellige regler for smittevern, som gjør at det er behov for denne fleksibiliteten. Det kan også være forretningsmessige grunner som gjør at man må kunne ha den fleksibiliteten.

Vi har ikke ferdigstilt selve portalen, så dette er ett av de spørsmålene som må avklares.

Eigil Knutsen (A) []: Mitt neste spørsmål går på dette med kompetanse i ordningen, og jeg forstår at dette med bedriftsintern opplæring også skal adresseres i søknadsportalen. Finanskomiteen har hatt et lite politisk verksted, og sammen med partene skal vi gjøre nye vurderinger i løpet av april.

Det er noen anmodningsforslag i saken, som riktignok ikke får flertall her i dag, men som går på å knytte kompetansebygging tettere til ordningen, eksemplifisert med tilbud om fagbrev i jobb for ansatte som tas tilbake på lønnsstøtte, og som mangler videregående opplæring.

Spørsmålet til statsråden er om han vil vurdere også den type spørsmål, å knytte kompetansetiltak enda tettere til ordningen, i den runden han skal ha med partene i april.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette er også et av de spørsmålene vi har diskutert mye med partene. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ønsker at ordningen skal legge til rette for at tar man inn arbeidstakere, skal det også være mulig å koble det med kompetansemidler. Men det er vanskelig å stille et krav om det. Det har også partene akseptert, at det er vanskelig å koble det så tett. Men vi har vært enige om at vi skal synliggjøre dette på selve portalen. Vi kommer også til å bruke en del tid fremover nå med partene, slik at de markedsfører denne ordningen på riktig måte i sine organisasjoner.

Fagbrev på jobb er et veldig godt eksempel. Jeg hadde gleden av å få den ordningen på plass da jeg var kunnskapsminister. Det er også en ordning som regjeringen har styrket under denne krisen, og et veldig godt eksempel på hva man kan starte med i den situasjonen vi er i nå. Så det er en god ordning. Det er også mange andre kompetansemidler, så vi håper bedriftene nå bruker denne tiden på en god måte.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Den generelle kompensasjonsordningen med delvis kostnadsdekning for bedriftene skal etter planen opphøre 1. juli. Så vet vi at det fortsatt er mange bedrifter som vil ha koronautfordringer etter den datoen, og det er også flere bransjer som varsler at det blir vanskelig å starte opp til sommeren eller før sommerferien og tror mer på aktivitet utover i august–september. Med utgangspunkt i den store usikkerheten som fortsatt råder, hva er begrunnelsen for å avslutte lønnsstøtteordningen allerede 1. juli, og hvilke store negative insentiveffekter kan egentlig oppstå ved å forlenge ordningen til 1. september, men med en begrensning på 3 ½ måned?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå har vi jo mange ordninger som gir kompensasjon og støtte til bedriftene hvis de har omsetningsfall. Og vi synliggjør veldig tydelig i proposisjonen at når man legger disse sammen, kan det være svært uheldige insentivvirkninger ved at det kan være mer lønnsomt for bedriftene å holde omsetningen nede fordi man da får mye støtte fra staten, enn å få aktiviteten opp og da miste støtte. Nå tror ikke jeg at dette er noe som mange bedrifter spekulerer i, men vi må være veldig bevisst på insentivvirkningene. Og vi har tro på at fremover mot sommeren, når en større del av befolkningen er vaksinert og smitteverntiltakene tas ned, vil aktiviteten komme opp. Allerede har 90 pst. hatt vekst, mens det er 10 pst. som har hatt et stort fall. De blir godt kompensert, men jeg tror vi etter hvert, når vi ser på neste fase igjen, må se mer på omstillingsstøtte til en del bedrifter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Først vil jeg slutte meg til de ordene som finansministeren hadde til den tidligere LO-lederen Hans-Christian Gabrielsen, som dessverre gikk brått bort, og også den vektleggingen som finansministeren hadde av samarbeid med partene.

I etterkant av pressekonferansen som var på fredag, har det kommet innspill fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden knyttet til ordningen. Det har bl.a. kommet innspill fra Virke, som har vært veldig opptatt av varigheten på ordningen, og som nettopp viste til noe av det samme som finansministeren, at noen bransjer kan starte opp med aktivitet rimelig umiddelbart, mens for andre vil det ligge lenger fram i tid, også på grunn av smitteverntiltak og nedstengninger. Hvorfor er ikke finansministeren villig til en mer fleksibel tilnærming til den støtteordningen der man kan se på en totalvarighet per ansatt, men der varigheten på selve ordningen kan gå lenger ut i tid, og at det allerede nå blir varslet, for å gi forutsigbarhet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror at en slik fleksibilitet som representanten etterlyser, vil bidra til at mange venter. Hele poenget med denne ordningen er at en del av de bedriftene som er hardest rammet, nå kan få støtte i flere måneder, og man kan bruke tiden til forberedelser til den perioden når aktiviteten begynner å ta seg opp, enten det er et eventselskap som har behov for å ta inn ansatte for å planlegge aktiviteter som kan komme til sommeren, eller det er bedrifter som har stort omsetningsfall, og som kan ta ansatte tilbake og bruke tiden til bedriftsintern opplæring. Jeg mener at den ordningen vi har kommet frem til, er god, men den har allikevel noen uheldig insentivvirkninger. Når vi har sett på alle de ulike modeller, er dette likevel den modellen som har minst uheldige insentivvirkninger. Og vi må etter hvert begynne å tenke på hvordan vi skal legge til rette for perioden når aktiviteten igjen tar seg opp.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg var i mitt innlegg inne på at det er mange nå som roper varsku om at arbeidsløsheten kan sette seg fast på et altfor høyt nivå. Senest var Nav-direktøren ute med dette budskapet nylig. Denne lønnsstøtteordningen som ligger i innstillingen her i dag, vil jo ikke være tilstrekkelig for å motvirke det.

I innstilligen foreslår de rød-grønne partiene flere tiltak for å bedre situasjonen, særlig knyttet til dem som i utgangspunktet hadde svak tilknytning til arbeidslivet, og som nå risikerer å falle ytterligere ut. Det handler om tiltaksplasser, det handler om midlertidige lønnstilskudd for personer med delvis arbeidsevne og VTA-plasser, for å nevne noe, men også å gi kommunene en stor søkbar pott for å kunne ansette og lære opp arbeidsløse og permitterte, for der det er for lite arbeidskraft i det private, bør det offentlige gå foran. Kan vi vente noen flere tiltak fra regjeringen på dette?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først si at i bunnen for alle de tiltakspakkene vi har hatt gjennom 2020 og også nå i 2021, ligger det et svært ekspansivt budsjett. I 2020 var det enda mer ekspansivt enn det er for i år, og det ligger også mange nye arbeidsmarkedstiltak i dette budsjettet. Så er det naturlig når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett, som heller ikke er så veldig langt unna, at regjeringen foretar en vurdering av situasjonen for perioden fra sommeren og frem til jul. Da er det naturlig at vi også vurderer de forslagene som opposisjonen fremmer i denne innstillingen, for å se om det er et større behov enn det som allerede er bevilget. Men jeg vil understreke at bevilgningsnivået for i år er høyt, også på disse områdene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elin Rodum Agdestein (H) []: I dag er det ett år siden WHO erklærte global helsekrise, pandemi. Og i morgen er det ett år siden Norge stengte ned og innførte de mest inngripende tiltakene siden krigen. Og det er bare drøye to uker siden sist vi vedtok nye økonomiske tiltak som følge av pandemien.

Dette viruset fortsetter å gi oss overraskelser. Nye mutantvarianter, særlig smittsomheten og utbredelsen av den britiske mutanten, gir økt sykelighet og nye utfordringer. Det forlenger også den krevende perioden med strenge, inngripende smitteverntiltak, som mange hadde håpet snart skulle være over.

I dag ble det meldt om 685 nye smittetilfeller. Antallet helt eller delvis ledige arbeidssøkere er over 200 000, og 115 000 er helt ledige. Det er veldig høye tall, og bak tallene er det mennesker som er i en svært vanskelig situasjon. Og som statsministeren redegjorde for på mandag, kan det komme ytterligere inngripende nasjonale tiltak dersom man lokalt ikke lykkes med å få smittetallene ned.

Alt dette gjør at de nye, utvidede økonomiske tiltakene vi behandler i dag, og som skal gjelde allerede fra mandag, vil bety mye for veldig mange. Lønnstilskudd ut juni til virksomheter som tar egne permitterte ansatte tilbake i arbeid, vil avhjelpe situasjonen i bransjer som sliter tungt nå, som varehandel, reiseliv og servering. Ordningen vil gi en høyere støtte til permitterte som tas tilbake, og være mer fleksibel. Vilkåret for å bli omfattet av den nye lønnsstøtteordningen utvides også til å gjelde dem som var permittert 15. januar.

Dette blir viktige bidrag for å øke etterspørselen etter arbeidskraft, for å få folk raskere tilbake i jobb og dermed hindre at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå, og ikke minst for å forberede oss på veien ut av krisen gjennom å gi folk anledning til å få kompetansepåfyll på egen arbeidsplass og være med og bidra til nødvendig omstilling, og forberede bedrifter og ansatte på et mer normalt aktivitetsnivå.

Utvidelsen av rammen for BIO-ordningen i regi av fylkeskommunen med 100 mill. kr understøtter disse grepene. For Høyre og regjeringspartiene har det vært viktig å forsikre alle om at vi skal ha økonomiske tiltak så lenge krisen varer, at vi hele veien skal gjøre det som krisen krever av oss, for å bidra til å gi folk trygghet for egen og familiens økonomi og for jobbene.

Utsiktene for gjenåpning av samfunnet og normalisering av arbeidslivet er usikre. Selv om vi ser lys i tunnelen, vet vi fortsatt ikke hvor lang resten av den tunnelen er. Derfor er det viktig at regjeringen gjør vurderinger av behov for forlenging og tilpassing av lønnsstøtteordningen og kommer tilbake til Stortinget ved behov.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil si det er bra at Stortinget nå kan samle seg på tvers av de politiske skillelinjene om at en skal bevilge mer penger til kompetansetiltak i bedriftene, eksempelvis til bedriftsintern opplæring, at en klarer å samle seg om det, og at det forhåpentligvis er noe som blir godt brukt. Det er i hvert fall stor etterspørsel etter den typen virkemiddel i mange bedrifter i dag.

Så hadde vi også håpet at en på en del andre områder kunne ha bidratt til å styrke bevilgningene. En ting er de vi snakker om i dag. De vi snakker om i dag, er personer som har vært permittert, som vi ønsker at bedriftene skal klare å få tatt tilbake igjen, så de kommer seg i arbeid igjen og får påfyll av ny kompetanse, og ikke minst kan bidra til aktivitet i bedriftene. Men vi har også mange andre, som i en ordinær situasjon har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet, og i dagens situasjon er sannsynligvis veien lengre enn den omtrent noensinne har vært, personer med delvis arbeidsevne eksempelvis. Derfor er det også viktig å styrke både ordningen knyttet til varig tilrettelagt arbeid, ordningen med midlertidig lønnstilskudd og andre typer tiltak som kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, noe som er utrolig viktig i en situasjon der vi har så mange ledige, og der det er mange som står utenfor arbeidslivet, og som ønsker å bidra.

På mange områder er vi enige i denne saken, men på et par vesentlige områder skiller vi lag, for det første på det som går på å stille noen tydeligere krav knyttet til ordningen. For det er ikke tvil om – og det merker jeg meg også at finansministeren sier – at det er noen krevende balanseganger her. Eksempelvis det å åpne for at bedrifter samtidig som de mottar lønnsstøtte, kan permittere andre ansatte, uansett om en forsøker å ramme det inn, gir rom for at det kan bli misbrukt. Vi tror at det er uklokt å gi den åpningen. Derimot er det at en skal kunne permittere senere som følge av nye smittebølger eksempelvis, en klok endring ifra før.

Så til det som går på varighet. Det virker som om flertallet her mener at hvis bedrifter får mulighet til å ta ordningen mer fleksibelt, vil en bare sitte passivt og ikke ta tilbake ansatte. Vi tror det er motsatt: De som har mulighet til å starte raskt opp, vil gjøre det. Men for mange er ikke det virkeligheten i Norge i dag. Derfor må en ha en større fleksibilitet, sånn at alle bransjer i større grad får mulighet til å nyttiggjøre seg ordningen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 12 og 13.

Votering, sjå voteringskapittel