Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5
minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [] (komiteens leder og ordfører
for sakene): La meg aller først takke komiteen for godt samarbeid
i en sak som har fått en prioritert og rask behandling i komiteen.
Denne proposisjonen kom på fredag. Vi behandler den i dag, og den
vil ha virkning fra mandag. Det betyr noe. Det betyr noe for dem
som har vært hardt rammet lenge, det betyr noe for bedriftslederne
som har måttet permittere sine ansatte, og det betyr noe for dem
som har stort omsetningsfall og vil trenge tid for å få opp aktiviteten.
Med lønnsstøtteordningen
kan selskaper f.eks. innen reiseliv og kultur ta tilbake permitterte
som kan jobbe med forberedelser og markedsføring, selv om inntektene
ikke er der ennå. På den måten vil de raskere kunne stå klare til
å levere tjenestene sine den dagen kundene er tilbake.
Det viktigste
vi kan gjøre nå for å redusere de langsiktige konsekvensene av pandemien,
er å sørge for at folk kommer raskt tilbake i jobb. I tillegg vil
denne ordningen gjøre det lettere å hente tilbake folk som kan jobbe
med å forberede bedriften på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen.
For noen kan det også være en god mulighet til å gi ansatte kompetansepåfyll,
særlig i bransjer der pandemien vil sette varige spor.
Det er ikke noe
nytt at Høyre i regjering prioriterer utdanning og kompetanse. Men
i den situasjonen vi står i, er det helt åpenbart at behovet er
større enn på lenge. Å styrke kompetansen hos de ansatte er viktigst
for ny vekst i mange bedrifter, spesielt der markeder er varig endret,
og man ikke vil komme tilbake til den jobben eller den utfordringen
man forlot. Derfor gir regjeringen 100 mill. kr til ordningen for
bedriftsintern opplæring.
Tidligere kriser
har lært oss at utdanning og kompetansebygging er viktig for å hindre
at folk blir stående varig utenfor arbeidslivet. Vi må sørge for
at de som er ledige i dag, får den kompetansen som næringslivet
etterspør i morgen. Veien ut av krisen handler om å skape mer og
inkludere flere. Vi må legge til rette for nye arbeidsplasser og
for å få folk tilbake i jobb. Det vil lønnsstøtteordningen bidra
til. Det er viktig at vi legger til rette for aktivitet, nyskaping
og omstilling, og at vi også ser framover mot de mer langsiktige
utfordringene vi går i møte. Jo lenger krisen varer, jo viktigere
blir dette.
Det er mange
gode tiltak som nå får flertall. Arbeidsgivere med omsetningsfall
på 70 pst. eller mer vil få inntil 25 000 kr i måneden per egen
ansatt som tas tilbake fra permisjon. Hvis omsetningsfallet er mindre
enn 70 pst., avtar støttebeløpet gradvis til 10 000 kr for et omsetningsfall
på 15 pst. For å ta høyde for de lokale nedstengningene kan ansatte
på lønnsstøtte repermitteres uten at opptjent eller framtidig støtte
går tapt, og ansatte i andre type stillinger kan permitteres uten
at opptjent eller framtidig støtte går tapt. Ansatte kan tas delvis
tilbake, og det legges opp til full åpenhet om hvilke bedrifter
som får støtte, hvor mange ansatte de får støtte for, og hvilket
omsetningsfall de har. Dette er viktig for å motvirke misbruk av
ordningen.
Vi har hele tiden
sagt at vi skal ha treffsikre tiltak så lenge krisen varer. Vi skal
gjøre det som trengs for å få Norge trygt gjennom krisen. Vi er
villig til å bruke hele verktøykassen, men det er viktig at vi bruker
de riktige verktøyene til riktig tid. Derfor er jeg glad for at
vi gjennom Stortingets behandling har fått samlet et bredt flertall
for at partene i arbeidslivet og regjeringen i løpet av april skal
gjøre en vurdering av hvordan smittesituasjonen og vaksineringstempoet
påvirker de økonomiske utsiktene, og dermed også behovet for forlenging
og eventuelt andre justeringer av lønnsstøtteordningen, og komme
tilbake til Stortinget med en egen sak.
Med dette vil
jeg avslutte med nok en gang å takke komiteen for en rask og effektiv
saksbehandling i en viktig sak for mange som nå står permittert,
og som forhåpentligvis skal komme tilbake til jobb.
Ingjerd Schou hadde her
overtatt presidentplassen.
Eigil Knutsen (A) []: I dag vedtar Stortinget en
lønnsstøtteordning, slik at flere av de mange permitterte kan bli
tatt tilbake i jobb – en ordning som partene i arbeidslivet har
utarbeidet sammen med regjeringen på bestilling fra et stortingsvedtak
tidligere i år. Dette er den norske modellen på sitt beste.
På fredag i forrige
uke sto LO-lederen på en pressekonferanse og fortalte om den nye
lønnsstøtteordningen. Der snakket Hans-Christian Gabrielsen om at
det er bra at vi nå får på plass en ordning som stimulerer til aktivitet,
og som kan sørge for at folk kommer tilbake i arbeid. LO ble også
lyttet til når det gjaldt midler til kompetansetiltak, et krav LO
stilte til regjeringen hele veien. I dag vedtar vi 100 mill. kr
ekstra til bedriftsintern opplæring og altså en lønnsstøtteordning
som vil få flere tilbake i arbeid. Det føles veldig bra etter den
tunge beskjeden vi fikk på tirsdag.
Det er likevel
slik at lønnsstøtteordningen har betydelige svakheter som må påpekes.
Arbeiderpartiet deler bekymringene for at den favoriserer bedrifter
som har permittert ansatte, mens de virksomhetene som tross problemer
har valgt å holde ansatte i arbeid, ikke får ta del i lønnsstøtteordningen.
Det er et problem at ordningen ikke sidestiller permitterte og dem
bedriftene har beholdt. Modellen som blir vedtatt i dag, gjør det
dessverre mulig å bytte ut gamle permitterte med nye. Det er ikke
intensjonen med ordningen. Her er det vektlagt fleksibilitetsbehov.
Bedrifter kan bytte ut gamle med nye permitterte, slik at de får
statlig støtte, men utretter samme antall timeverk som før ordningen.
Regjeringen svarer med at skatteetaten kan kontrollere, men det
er grunn til å spørre seg hvor etterprøvbart dette blir.
Arbeiderpartiet
har ved alle anledninger under denne krisen fremmet krav til ordningene
som det er skuffende ikke blir innfridd denne gangen heller. Det
handler om å utelukke bemanningsselskaper, støtte kun seriøse bedrifter
og sikre de ansatte, ikke aksjonærene. Etter åtte krisepakker er
det på tide å få på plass en rettferdig krisepolitikk, og starten
av 2021 har vist oss eksempler på bedrifter som har betalt ut store
utbytter til eierne sine til tross for at de har sagt opp ansatte
og mottatt krisestøtte. Derfor er dette en forspilt sjanse. Krisepenger skal
redde de ansatte, ikke aksjonærene. Mottar en lønnsstøtte, trenger
ikke selskapet å betale ut bonuser og store hopp i lederlønninger.
Også denne gangen sier regjeringspartiene nei til utbyttestopp og
nei til en rettferdig krisepolitikk.
Arbeiderpartiet
er glad for at ordningen kan virke umiddelbart, slik at permitterte
kan komme raskt tilbake i jobb, kanskje allerede fra mandag av.
Arbeiderpartiet har merket seg at flere ber om en lengre varighet
på ordningen, men med samme utbetalingsperiode. Det vil spenne beina
under ordningen fordi mange ser seg tjent med å vente med å hente
folk tilbake. Det siste folk fortjener, er å bli bedt om å gå enda
lenger hjemme – bare litt til. Mange arbeidsfolk innen reiseliv,
hotell og servering har gått lenge uten arbeid nå. Litt lenger er
for lenge. Når det er sagt, ser Arbeiderpartiet problemet med at det
også kan være behov for lønnsstøtte senere. Koronaviruset blusser
opp igjen og igjen. Vaksineringen kan forsinkes. Og er det noe krisen
har lært oss, er det at den er uforutsigbar. Derfor er det på sin
plass med en ny vurdering av ordningen. Om en måned kan verden se
annerledes ut. Da må ordningen kunne justeres.
Til slutt: Arbeidsmarkedet
har blitt tøffere det siste året. Arbeiderpartiet er bekymret for
at mulighetene for dem som satt nederst ved bordet også før krisen,
skal skyves enda lenger vekk nå. Derfor foreslår Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV å opprette 1 000 nye tiltaksplasser, 1 000 tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne og 300 varig tilrettelagte
arbeidsplasser.
Ingen skal stå
alene gjennom krisen. Nå skal vi få flere tilbake i arbeid.
Med det ønsker
jeg å ta opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Eigil Knutsen har tatt opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg vil starte med å
være litt positiv, kanskje ikke skryte av regjeringen, selv om det
ikke er så mange som hører det her nå i kveld, men i hvert fall
bekrefte at regjeringen leverer bra på det som har vært Fremskrittspartiets
primærforslag når det gjelder lønnsstøtte. Det er kanskje ikke tilfeldig.
Den foreslåtte innretning og beløpsgrenser i den nye ordningen er
vesentlig forbedret sammenlignet med den tidligere, fra 2020. Lønnsstøtte
i en avgrenset periode skal stimulere bedriftene til å ta permitterte
tilbake i jobb og bidra til økt aktivitet, slik Stortinget tidligere
har vedtatt.
Smitteutviklingen
er veldig lite forutsigbar, og derfor må de økonomiske støtteordningene
være fleksible og tilpasses de smitteverntiltakene som regjeringen iverksetter.
Den viktigste suksessfaktoren for hvordan vi lykkes med koronahåndteringen,
og hvor raskt samfunnet kan åpne opp, er uansett vaksinering og
gjennomføring av vaksineprogrammet. Det er regjeringens ansvar å
sørge for tilstrekkelige leveranser av vaksine, og at vaksineringen
skjer like raskt som i sammenlignbare land.
Den generelle
kompensasjonsordningen, med delvis kostnadsdekning for bedriftene,
opphører etter planen 1. juli. Det er behov for å stimulere til
økt aktivitet for å komme tilbake til normalen og sikre at bedriftene tar
tilbake ansatte som er i permisjon. Situasjonen er fortsatt usikker
og lite forutsigbar. Vi kan håpe at det er mulig å åpne opp til
sommeren, men samtidig er det mange bransjer som varsler at det
er lite sannsynlig med nye oppdrag og aktivitet før tidligst i august/september. Derfor
må nye økonomiske tiltak være fleksible på både innretning og varighet.
Lønnsstøtteordningen er fleksibel og vil kunne benyttes selv om
lokale smitteverntiltak gir forskjellige utslag og behov for hel
eller delvis nedstenging, og slik må det være i den fasen vi nå
går inn i.
På et vesentlig
punkt er regjeringens forslag for dårlig, og det gjelder ordningens
varighet. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått å forlenge ordningen
til 1. september, men slik at det ikke kan søkes om lønnsstøtte
for mer enn 3,5 måned, slik det er foreslått. Det vil bidra til
fleksibilitet, og det vil gi større forutsigbarhet for bransjer
som er usikre på fremtiden på både kort og lang sikt. Jeg er glad
for at Senterpartiet støtter vårt forslag, men jeg er samtidig skuffet
over Arbeiderpartiet, som ikke ønsker å bidra til fleksibilitet
og forutsigbarhet for bedrifter og ansatte.
Flertallets forslag
om å be regjeringen gjøre en ny vurdering i løpet av april og eventuelt
komme tilbake til Stortinget kan bety at en eventuell forlengelse
skyves inn i revidert budsjett og skaper usikkerhet for dem som berøres.
Det har dessverre skjedd litt for ofte med de økonomiske støttetiltakene
som regjeringen har foreslått, og det burde være helt unødvendig
å gjenta den feilen.
For Fremskrittspartiet
er det viktig med forutsigbarhet og langsiktighet, slik at små og
mellomstore bedrifter tør å starte opp aktivitet og ser en vei ut
av krisen. Basert på regjeringens budskap om at vi nå ser slutten
på en langvarig pandemi, burde det være enkelt å lytte til signalene
fra vårt næringsliv og bidra til at flest mulig kan planlegge og
forberede oppstarten og overgangen til normal drift.
Med dette tar
jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Hans Andreas Limi har tatt opp det forslaget han refererte til.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Nå er det temmelig nøyaktig
ett år siden Norge stengte ned, og folk og bedrifter, selvstendig
næringsdrivende, frilansere – hele det norske samfunnet – ble kraftig
rammet av de strenge smitteverntiltakene som ble innført. Det var
behov for raskt å komme med kraftfulle tiltak både knyttet til inntektssikring
for personer og knyttet til kompensasjon for bedrifter og en egen
ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere, som ble utformet
i Stortinget og i dialog også med regjeringen.
Så har vi ved
flere korsveier hatt en ordning også for lønnsstøtte, som har hatt
sine klare svakheter. Vi har vært opptatt av at en må få en ny modell
for lønnsstøtte. Jeg er veldig glad for at et flertall på Stortinget
i et vedtak i januar sa at her skulle regjeringen i samarbeid med partene
komme tilbake med en ny modell for lønnsstøtte. Vi er glad for at
det nå kommer en ny ordning for lønnsstøtte, og at den også vil
kunne tre i kraft raskt, så vi forhåpentligvis kan bidra til at
folk i større grad kan være i arbeid istedenfor å gå permittert.
Den modellen
som er lagt fram, den løsningen som er lagt fram, har allikevel
noen klare svakheter ved seg. For de virksomhetene som, til tross
for at de har vært hardt rammet av pandemien over tid, etter beste
evne så langt som det har latt seg gjøre, har forsøkt å holde sine folk
i arbeid istedenfor å permittere, kommer dårlig ut av denne ordningen
sånn som den er utformet nå.
Derfor er det
behov for raskt å be partene i samarbeid med regjeringen se på både
innretningen og løsningen på modellen for å se om det er mulig å
gjøre den bedre. Når ambisjonen når en skal ha en lønnsstøtteordning,
er å gi støtte til de bedriftene som har vært hardest rammet over
tid, mener vi at en av de tingene som en også bør se på når en skal
ha en ny gjennomgang av ordningen, er om det er en annen måte en
burde ha beregnet det på, enn å ta noen bestemte datoer for når
den ansatte må ha vært permittert for å kunne komme inn under ordningen.
Jeg registrerer nå – og jeg er glad for det – at regjeringspartiene
er med på å inkludere ytterligere en dato på den listen over datoer
som den permitterte må ha vært permittert for å kunne komme inn
under ordningen og kunne bli tatt tilbake med lønnsstøtte. Men det
illustrerer den store usikkerheten som er i saken knyttet til akkurat
det punktet, når regjeringspartiene selv, noen få dager etter at
regjeringen har lagt fram saken, finner behov for å måtte gå inn
i et slikt forslag. Så jeg vil absolutt be regjeringen i samarbeid
med partene om å se på det som går på beregningsperiode.
Så til varighet.
Det er viktig å få på plass lønnsstøtteordningen raskt. Men det
vi vet, er at det er veldig ulikt hvem som nå kan ha mulighet til
å benytte seg av den. Fortsatt har en strenge nasjonale smitteverntiltak,
og i en del regioner har en også veldig strenge lokale tiltak, som
gjør at det er en rekke virksomheter i en rekke bransjer som per
i dag enten er helt stengt ned eller tilnærmet stengt ned. Det ble
også varslet fra regjeringens side, senest med en redegjørelse fra
statsministeren for kun få dager siden i Stortinget, at det kan
komme ytterligere nye og strenge nasjonale tiltak.
Nettopp derfor
er det også viktig å ha fleksibilitet i lønnsstøtteordningen, sånn
at de virksomheter som nå har mulighet til raskt å ta tilbake permitterte,
skal ha mulighet til det, men samtidig for de virksomheter som må
vente noe lenger utover våren for i det hele tatt ha mulighet til
å ta tilbake permitterte i noen særlig grad, i hvert fall de virksomhetene
som har bruk for ansatte i størst grad når en faktisk har kunder
til stede i eksempelvis restauranten sin. Derfor er det klokt å
ha en fleksibel tilnærming, der en har en tre og en halv måneders
periode hvor en kan få støtte per ansatt, men at varigheten blir
til 1. september. Det er den usikkerheten som en skaper ved å si
at en skal komme tilbake til det i mai, som gjør at mange (presidenten
klubber) dessverre velger ikke å bruke ordningen nå.
Presidenten: 5
minutter er 5 minutter. Jeg ber representanten merke seg det.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er nå rundt 200 000
som søker arbeid. Selv om tiltakene som ble gjort for å hindre smitte,
rammet bredt og alle lag av befolkningen ble berørt, er det likevel
sånn at risikoen for oppsigelse og permittering er sosialt betinget.
Det er klart større risiko for tap av arbeid for folk med lav inntekt,
lav utdanning, lavinntektsfamiliebakgrunn og minoritetsbakgrunn.
Familier med barn er også mer utsatt. Vi ser at denne krisen kan
få langsiktige konsekvenser for Norge, men kanskje særlig for dem
med lav lønn i Norge.
Ordningen som
regjeringen har lagt fram, har rett og slett flere svakheter, noe
som bekreftes av at man kort tid etter at ordningen ble lagt fram,
så seg nødt til å gjøre endringer, og at man må komme tilbake til
Stortinget. Ordningen belønner bedrifter som har permittert ansatte,
men virksomheter som har strukket seg langt i å holde folk i arbeid,
får altså ikke ta del. Det tror jeg kommer til å gjøre mange bedriftseiere
ganske så forbannet.
SV ønsker primært
å inkludere lønnskostnader i den ordinære kompensasjonsordningen
for næringslivet, som også Holden-utvalget foreslo i fjor sommer.
Jeg startet dette
innlegget med å snakke om de folkene som nå står uten jobb. Jeg
synes det er ganske betegnende at regjeringen til stadighet vektlegger
ordninger som er til arbeidsgivernes og kapitaleiernes gunst, mens
det er klin umulig for regjeringen å bli med på innstramminger som
først og fremst er til for arbeidsfolk. Vi mener at det eneste riktige
her ville vært å sikre at de som vil si opp eller permittere andre
ansatte, må gi avkall på lønnsstøtten. Det samme gjelder krav som
å ikke utbetale utbytte og bonuser eller å sikre at tilskuddene kun
går til seriøse aktører. Det burde det kunne være bred enighet om.
På bakgrunn av
de erfaringene vi har gjort oss med kompensasjonsordningen for næringslivet,
der de virkelig store utbetalingene har gått til de største bedriftene,
til dem med de sterkeste kapitaleierne i ryggen, vil vi unngå det
samme med denne ordningen. Derfor foreslår SV og flere av de rød-grønne
partiene å sette et månedlig tak på 5 mill. kr eller eventuelt et
felles tak med kompensasjonsordningen på 10 mill. kr. Heller ikke
i denne sammenhengen ville regjeringen være med på det.
Avslutningsvis:
Det er nå stor bekymring for at ledigheten biter seg fast på et
for høyt nivå. Jeg tror det skal være tydelig for oss i denne salen
at denne ordningen som vi behandler i dag, overhodet ikke er et
svar på det eller nok til å motvirke de bekymringene. Det er behov for
langt flere tiltak. I denne innstillingen foreslår SV og de rød-grønne
partiene bl.a. at støtten kan brukes til at flere får ta fagbrev
på jobb eller bruke arbeidstiden til annen kompetansebygging. Det
ligger inne midler og forslag til 1 000 nye plasser for lønnsstøtte
og 300 plasser for varig tilrettelagt arbeid. Det er den type tiltak
som virkelig kan bidra til å motvirke noen sosiale skjevheter som
man får nå, og som regjeringen så langt dessverre har vist for liten
interesse til å gjøre noe med.
Jeg tar opp det
forslaget SV har fremmet sammen med MDG og Rødt.
Presidenten: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Ola Elvestuen (V) []: I morgen er det et år siden
Norge stengte ned i møte med pandemien, og vi er fortsatt i en usikker
situasjon med tanke på hvor lenge det kommer til å vare. Det er
veldig mange bedrifter som nå er i en kritisk situasjon. Her i Oslo
har vi vært nedstengt siden november. Akkurat da mange i utelivsbransjen
og andre trodde de kunne begynne å åpne opp igjen, fikk vi nye nedstengninger,
og det er vanskelig å se når man vil kunne åpne opp igjen.
Denne saken,
om lønnsstøtteordning for å gjøre det enklere for bedrifter å komme
ut av krisen, må ses i sammenheng med alle de andre tiltakene vi
har gjennomført, selvfølgelig den generelle kompensasjonsordningen,
som er avgjørende, men også de vedtakene vi har gjort om å hjelpe
bedrifter ut av krisen gjennom støtten til næringslivet via kommunene.
Vi bevilget 250 mill. kr i forbindelse med nysalderingen, 1 mrd. kr
nå i siste krisepakke, og det er fortsatt 750 mill. kr satt til
side for en tilsvarende utbetaling til kommunene.
Også i fjor hadde
vi en lønnsstøtteordning. Denne lønnsstøtteordningen er høyere enn
ordningen iverksatt i 2020, med maksimalt 25 000 kr per 30 dager
per ansatt, sammen med en mer gradvis nedtrapping. Det er altså
en bedre ordning. For institusjoner eller organisasjoner som ikke
driver skattepliktig virksomhet, samt for lærlinger er det maks
15 000 kr per 30 dager per ansatt. Det er bra.
Det er stor usikkerhet
om smittesituasjonen. Selv om det nå er en utbredelse med mer og
mer vaksiner og vi har strengere tiltak, er det mulig at situasjonen
ser bedre ut mot sommeren. Jeg tror alle håper at vi vil klare å
komme i en situasjon der det ser bedre ut, og der vi kan se at vi
nå er på slutten av denne krisen, på vei ut, og at bedriftene kan
åpne opp igjen. Da vil denne lønnsstøtteordningen gjøre det enklere
og være helt avgjørende for at aktiviteten kan settes i gang igjen.
Jeg er likevel
glad for at vi i komiteen er blitt enige om at regjeringen i løpet
av april og sammen med partene må gjøre en ny vurdering av sluttdatoen
for lønnsstøtteordningen, for det er klart at hvis det ikke utvikler seg
på den positive måten som vi håper, vil sluttdatoen – 30. juni –
måtte forlenges. Det er bra at regjeringen gjør dette. Det er bra
at det gjøres sammen med partene, og at vi får en egen sak til Stortinget,
sånn at vi, om den situasjonen skulle oppstå, kan gjøre raske vedtak.
Fra Venstres
side er vi også glad for at vi er blitt enige om å legge til en
dato, altså 15. januar, for at personer som er permittert, kan være
støtteberettiget også hvis 15. januar og 15. mars er en tid hvor
de er permittert. Det gir noe mer fleksibilitet, og det gjør at
vi favner flere enn det vi ellers ville ha gjort. Det har vært et
bra arbeid i komiteen for å få det til. Så er det viktig at vi også
øker støtten til bedriftsintern opplæring. Det ligger en økning
på 200 mill. kr i budsjettet for 2021, men nå med ytterligere 100 mill. kr,
sånn at de som er permittert, i så stor grad som mulig kan bruke
denne perioden til opplæring og være enda bedre forberedt når samfunnet
åpner opp igjen.
Det er aldri
en god sak at det er nødvendig med en lønnsstøtteordning. Samtidig
er det bra at vi nå har fått denne saken. Vi har kommet fram til
en enighet, og så får vi håpe at den vurderingen som skal gjøres
i løpet av april, viser at samfunnet kan åpne opp igjen. Ellers
må denne ordningen også videreføres.
Tore Storehaug (KrF) []: Eg vil begynne med å takke
komiteen for ei rask og poengtert behandling, der vi legg fram ei
innstilling med brei støtte til mykje av hovuddelen av det som ligg
føre i proposisjonen. Det meiner eg er bra, og eg skal prøve å halde
eit innlegg som er i tråd med den raske og gode behandlinga som
har vore.
Den ordninga
som Stortinget no vedtek, liknar veldig mykje på den lønsstøtteordninga
ein tidlegare har vedteke i Stortinget, før sommaren, men det er
to ting som er annleis frå den ordninga som var før. Den ordninga
vi vedtek no, er meir fleksibel, og støttebeløpet er høgare. Grunnen
til at det er bra, er at ein då forhåpentlegvis kan få ei ordning
der endå fleire permitterte tilsette kan kome tilbake. Grunngjevingane
for det er gode når det handlar om at ein skal kunne førebu ein
oppstart. Vi ser at for delar av næringslivet vil situasjonen vere
annleis, og no har ein ei støtte som gjer at ein kan ta tilbake
tilsette og hjelpe til på vegen tilbake til normalen og den omstillinga
og det arbeidet som må vere der.
Ein har i tillegg
fått på plass auka løyvingar til bedriftsintern opplæring. Ein del
av grunngjevinga er at ein kan auke kompetansen til ein del av dei
tilsette gjennom å kunne hente dei tilbake på jobb i staden for
at dei går permittert. Då vil dette vere eit målretta grep for Noreg
på veg ut av krisa.
I behandlinga
vi har hatt i komiteen, er det to nye forslag til vedtak som har
fått ganske brei tilslutning. Det eine er å leggje til 15. januar
som ein av datoane som kan kvalifisere bedrifter innanfor ordninga.
Det meiner eg er riktig og bra, all den tid vi hadde nedstenginga
tidleg i januar, og det gjer at den datoen kan fange opp nokon fleire.
Som tidlegare nemnt av fleire, får vi ei ny vurdering i april, der
ein òg skal ha med partane. Noko av det som gjer at ordninga no
får ei så brei tilslutning, meiner eg er at trepartssamarbeidet
har fungert godt, og at ein har klart å diskutere seg fram til gode
løysingar.
For Kristeleg
Folkeparti sin del meiner eg den kanskje beste delen med den ordninga
er at ho òg er tydeleg retta inn mot den delen av norsk næringsliv
som kanskje har det tøffast no, og som ikkje har dei moglegheitene
som dei store bedriftene har til å hente midlar i kapitalmarknaden,
nemleg dei små og dei mellomstore bedriftene. Det er dei som kjem
innanfor denne ordninga. Det meiner eg er ei fornuftig avgrensing.
Eg meiner det er godt å sjå at sjølv om det er nokon andre primærstandpunkt
og nokon som helst skulle sett at ordninga var innretta litt annleis,
kan vi i alle fall samle oss om at denne ordninga vil vere ei god
ordning og vil vere samlande på veg ut av krisa.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er lys i horisonten
nå selv om det fortsatt er en vei igjen. Som krisen ellers vil gjenåpningen
av samfunnet slå ulikt ut. En del aktivitet vil komme tilbake umiddelbart,
men vi må regne med at det tar lengre tid i flere bransjer. Det
må vi ta hensyn til når vi utformer økonomiske støtteordninger.
Vi må hjelpe dem som trenger det, men vi har også et ansvar for
ikke å bruke fellesskapets midler på å trygge aktivitet som uansett
kommer tilbake. Vi må heller ikke motvirke omstilling når det er
nødvendig, eller hindre vekst der vekst er mulig. Jeg er glad for
at et flertall på Stortinget støtter denne strategien.
Fremover må vi
få permitterte tilbake i jobb. Lønnsstøtteordningen vi la frem forrige
uke, vil særlig hjelpe bedrifter som har et stort omsetningsfall,
og som har arbeidstakere som har vært permittert over noe tid. Med denne
ordningen kan bedrifter f.eks. ta tilbake permitterte som kan jobbe
med forberedelser og markedsføring, slik at de står klare til å
levere tjenestene sine den dagen etterspørselen kommer. Andre virksomheter
kan benytte ordningen til å ta tilbake permitterte for opplæring
og utvikling i bedriften i påvente av at aktiviteten skal ta seg
opp. For å styrke kompetansen hos ansatte foreslår vi å bevilge
100 mill. kr ekstra til bedriftsintern opplæring.
I arbeidet med
utformingen av ordningen har det vært et sterkt ønske fra partene
i arbeidslivet om at ordningen må bli mer fleksibel og generøs enn
den forrige. Det har regjeringen ivaretatt, og jeg er glad for at
partene stiller seg bak ordningen. Regjeringen foreslår en ordning
der lønnsstøtten for de fleste tilfeller er vesentlig høyere enn
i de tidligere lønnsstøtteordningene.
Regjeringen foreslår
at ordningen skal vare til 30. juni. Jeg har merket meg at et flertall
på Stortinget mener at dette kan være for tidlig, og at usikkerheten rundt
aktivitetsnivået til sommeren fortsatt er stor. Ordningen har noen
uheldige sider som gjør at den ikke bør vare for lenge. Bedrifter
som har permittert mange, vil kunne finne det lønnsomt å holde omsetningen
på lave nivåer for å unngå å tape mye støtte. Derfor mener jeg at vi
må være varsomme med en forlengelse av ordningen i nåværende form,
men vi vil sammen med partene gjøre en ny vurdering av utsiktene
i løpet av april og komme tilbake til Stortinget.
Til slutt vil
jeg takke Stortinget for rask behandling, slik at ordningen kan
iverksettes etter planen, og slik at bedriftene kan få forutsigbarhet
i tiden fremover.
Jeg vil også
takke partene i arbeidslivet – NHO, Virke og LO – for et godt samarbeid
i utformingen av ordningen. Jeg vil spesielt fremheve Hans-Christian
Gabrielsens innsats og deltagelse i alle rundene vi har hatt, senest
da vi sto sammen og lanserte denne ordningen sist fredag. Gjennom
en tydelighet og prinsippfasthet, og ikke minst vennlighet og vilje
til å finne løsninger på tvers av politiske og andre skillelinjer,
bidro Hans-Christian til at ordningen ble bedre. Han sa det han mente,
og han mente det han sa. Han blir stående som et forbilde for godt
samarbeid.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Eigil Knutsen (A) []: Takk til finansministeren for
kloke ord om en viktig LO-leder på slutten av sitt innlegg.
I proposisjonen
står det at det er viktig å forhindre misbruk og at man fortrenger
andre ansatte som fyller samme funksjon, men at det vektlegges fleksibilitet overfor
bedriftene, som gjør det mulig å permittere andre. Det står også
i proposisjonen:
«Så lenge virksomheten kan vise
til en slik konkret forretningsmessig begrunnelse, vil støtten bli opprettholdt.»
Mitt spørsmål
er – bare for å forstå det ordentlig: Skal bedriftene ha den forretningsmessige
begrunnelsen i beredskap, og dermed levere den ved en eventuell etterkontroll,
eller må de sende inn en sånn begrunnelse idet de går til nye permitteringer
eller oppsigelser? Det gjelder altså de bedriftene som mottar lønnsstøtte.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette går inn i noen
av de vanskelige avveiningene som har vært i ordningen. På den ene
siden har det vært et ønske om fleksibilitet, og på den andre siden
er vi opptatt av at det skal være målrettet, og at det ikke skal
kunne misbrukes. Dette har vi diskutert mye med partene. Partene har
selv vektlagt både saklighetskriteriet og spillereglene mellom partene
i arbeidslivet, og det gjør at i hvert fall for de seriøse virksomhetene
mener jeg dette skal være ivaretatt.
Det skal ikke
være slik at man kan permittere eller si opp folk som har sammenlignbare
stillinger, men det kan være en restaurant som har restaurant i
forskjellige byer, hvor det kan være forskjellige regler for smittevern,
som gjør at det er behov for denne fleksibiliteten. Det kan også
være forretningsmessige grunner som gjør at man må kunne ha den
fleksibiliteten.
Vi har ikke ferdigstilt
selve portalen, så dette er ett av de spørsmålene som må avklares.
Eigil Knutsen (A) []: Mitt neste spørsmål går på
dette med kompetanse i ordningen, og jeg forstår at dette med bedriftsintern
opplæring også skal adresseres i søknadsportalen. Finanskomiteen
har hatt et lite politisk verksted, og sammen med partene skal vi gjøre
nye vurderinger i løpet av april.
Det er noen anmodningsforslag
i saken, som riktignok ikke får flertall her i dag, men som går
på å knytte kompetansebygging tettere til ordningen, eksemplifisert
med tilbud om fagbrev i jobb for ansatte som tas tilbake på lønnsstøtte,
og som mangler videregående opplæring.
Spørsmålet til
statsråden er om han vil vurdere også den type spørsmål, å knytte
kompetansetiltak enda tettere til ordningen, i den runden han skal
ha med partene i april.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette er også et av
de spørsmålene vi har diskutert mye med partene. Både arbeidsgiver-
og arbeidstakersiden ønsker at ordningen skal legge til rette for
at tar man inn arbeidstakere, skal det også være mulig å koble det
med kompetansemidler. Men det er vanskelig å stille et krav om det.
Det har også partene akseptert, at det er vanskelig å koble det
så tett. Men vi har vært enige om at vi skal synliggjøre dette på
selve portalen. Vi kommer også til å bruke en del tid fremover nå
med partene, slik at de markedsfører denne ordningen på riktig måte
i sine organisasjoner.
Fagbrev på jobb
er et veldig godt eksempel. Jeg hadde gleden av å få den ordningen
på plass da jeg var kunnskapsminister. Det er også en ordning som
regjeringen har styrket under denne krisen, og et veldig godt eksempel
på hva man kan starte med i den situasjonen vi er i nå. Så det er
en god ordning. Det er også mange andre kompetansemidler, så vi
håper bedriftene nå bruker denne tiden på en god måte.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Den generelle kompensasjonsordningen
med delvis kostnadsdekning for bedriftene skal etter planen opphøre
1. juli. Så vet vi at det fortsatt er mange bedrifter som vil ha
koronautfordringer etter den datoen, og det er også flere bransjer
som varsler at det blir vanskelig å starte opp til sommeren eller
før sommerferien og tror mer på aktivitet utover i august–september.
Med utgangspunkt i den store usikkerheten som fortsatt råder, hva
er begrunnelsen for å avslutte lønnsstøtteordningen allerede 1. juli,
og hvilke store negative insentiveffekter kan egentlig oppstå ved
å forlenge ordningen til 1. september, men med en begrensning på
3 ½ måned?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå har vi jo mange ordninger
som gir kompensasjon og støtte til bedriftene hvis de har omsetningsfall.
Og vi synliggjør veldig tydelig i proposisjonen at når man legger
disse sammen, kan det være svært uheldige insentivvirkninger ved
at det kan være mer lønnsomt for bedriftene å holde omsetningen
nede fordi man da får mye støtte fra staten, enn å få aktiviteten
opp og da miste støtte. Nå tror ikke jeg at dette er noe som mange
bedrifter spekulerer i, men vi må være veldig bevisst på insentivvirkningene.
Og vi har tro på at fremover mot sommeren, når en større del av
befolkningen er vaksinert og smitteverntiltakene tas ned, vil aktiviteten
komme opp. Allerede har 90 pst. hatt vekst, mens det er 10 pst. som
har hatt et stort fall. De blir godt kompensert, men jeg tror vi
etter hvert, når vi ser på neste fase igjen, må se mer på omstillingsstøtte
til en del bedrifter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Først vil jeg slutte meg
til de ordene som finansministeren hadde til den tidligere LO-lederen
Hans-Christian Gabrielsen, som dessverre gikk brått bort, og også
den vektleggingen som finansministeren hadde av samarbeid med partene.
I etterkant av
pressekonferansen som var på fredag, har det kommet innspill fra
både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden knyttet til ordningen. Det
har bl.a. kommet innspill fra Virke, som har vært veldig opptatt
av varigheten på ordningen, og som nettopp viste til noe av det
samme som finansministeren, at noen bransjer kan starte opp med
aktivitet rimelig umiddelbart, mens for andre vil det ligge lenger
fram i tid, også på grunn av smitteverntiltak og nedstengninger.
Hvorfor er ikke finansministeren villig til en mer fleksibel tilnærming
til den støtteordningen der man kan se på en totalvarighet per ansatt,
men der varigheten på selve ordningen kan gå lenger ut i tid, og
at det allerede nå blir varslet, for å gi forutsigbarhet?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror at en slik
fleksibilitet som representanten etterlyser, vil bidra til at mange
venter. Hele poenget med denne ordningen er at en del av de bedriftene
som er hardest rammet, nå kan få støtte i flere måneder, og man
kan bruke tiden til forberedelser til den perioden når aktiviteten begynner
å ta seg opp, enten det er et eventselskap som har behov for å ta
inn ansatte for å planlegge aktiviteter som kan komme til sommeren,
eller det er bedrifter som har stort omsetningsfall, og som kan
ta ansatte tilbake og bruke tiden til bedriftsintern opplæring.
Jeg mener at den ordningen vi har kommet frem til, er god, men den
har allikevel noen uheldig insentivvirkninger. Når vi har sett på
alle de ulike modeller, er dette likevel den modellen som har minst
uheldige insentivvirkninger. Og vi må etter hvert begynne å tenke
på hvordan vi skal legge til rette for perioden når aktiviteten
igjen tar seg opp.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg var i mitt innlegg
inne på at det er mange nå som roper varsku om at arbeidsløsheten
kan sette seg fast på et altfor høyt nivå. Senest var Nav-direktøren
ute med dette budskapet nylig. Denne lønnsstøtteordningen som ligger
i innstillingen her i dag, vil jo ikke være tilstrekkelig for å
motvirke det.
I innstilligen
foreslår de rød-grønne partiene flere tiltak for å bedre situasjonen,
særlig knyttet til dem som i utgangspunktet hadde svak tilknytning
til arbeidslivet, og som nå risikerer å falle ytterligere ut. Det
handler om tiltaksplasser, det handler om midlertidige lønnstilskudd
for personer med delvis arbeidsevne og VTA-plasser, for å nevne
noe, men også å gi kommunene en stor søkbar pott for å kunne ansette
og lære opp arbeidsløse og permitterte, for der det er for lite
arbeidskraft i det private, bør det offentlige gå foran. Kan vi
vente noen flere tiltak fra regjeringen på dette?
Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først si at i
bunnen for alle de tiltakspakkene vi har hatt gjennom 2020 og også
nå i 2021, ligger det et svært ekspansivt budsjett. I 2020 var det
enda mer ekspansivt enn det er for i år, og det ligger også mange
nye arbeidsmarkedstiltak i dette budsjettet. Så er det naturlig
når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett, som heller ikke er
så veldig langt unna, at regjeringen foretar en vurdering av situasjonen
for perioden fra sommeren og frem til jul. Da er det naturlig at
vi også vurderer de forslagene som opposisjonen fremmer i denne
innstillingen, for å se om det er et større behov enn det som allerede er
bevilget. Men jeg vil understreke at bevilgningsnivået for i år
er høyt, også på disse områdene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Elin Rodum Agdestein (H) []: I dag er det ett år
siden WHO erklærte global helsekrise, pandemi. Og i morgen er det
ett år siden Norge stengte ned og innførte de mest inngripende tiltakene
siden krigen. Og det er bare drøye to uker siden sist vi vedtok
nye økonomiske tiltak som følge av pandemien.
Dette viruset
fortsetter å gi oss overraskelser. Nye mutantvarianter, særlig smittsomheten
og utbredelsen av den britiske mutanten, gir økt sykelighet og nye
utfordringer. Det forlenger også den krevende perioden med strenge,
inngripende smitteverntiltak, som mange hadde håpet snart skulle
være over.
I dag ble det
meldt om 685 nye smittetilfeller. Antallet helt eller delvis ledige
arbeidssøkere er over 200 000, og 115 000 er helt ledige. Det er
veldig høye tall, og bak tallene er det mennesker som er i en svært
vanskelig situasjon. Og som statsministeren redegjorde for på mandag,
kan det komme ytterligere inngripende nasjonale tiltak dersom man
lokalt ikke lykkes med å få smittetallene ned.
Alt dette gjør
at de nye, utvidede økonomiske tiltakene vi behandler i dag, og
som skal gjelde allerede fra mandag, vil bety mye for veldig mange.
Lønnstilskudd ut juni til virksomheter som tar egne permitterte
ansatte tilbake i arbeid, vil avhjelpe situasjonen i bransjer som
sliter tungt nå, som varehandel, reiseliv og servering. Ordningen
vil gi en høyere støtte til permitterte som tas tilbake, og være
mer fleksibel. Vilkåret for å bli omfattet av den nye lønnsstøtteordningen
utvides også til å gjelde dem som var permittert 15. januar.
Dette blir viktige
bidrag for å øke etterspørselen etter arbeidskraft, for å få folk
raskere tilbake i jobb og dermed hindre at ledigheten biter seg
fast på et høyt nivå, og ikke minst for å forberede oss på veien
ut av krisen gjennom å gi folk anledning til å få kompetansepåfyll
på egen arbeidsplass og være med og bidra til nødvendig omstilling,
og forberede bedrifter og ansatte på et mer normalt aktivitetsnivå.
Utvidelsen av
rammen for BIO-ordningen i regi av fylkeskommunen med 100 mill. kr
understøtter disse grepene. For Høyre og regjeringspartiene har
det vært viktig å forsikre alle om at vi skal ha økonomiske tiltak så
lenge krisen varer, at vi hele veien skal gjøre det som krisen krever
av oss, for å bidra til å gi folk trygghet for egen og familiens
økonomi og for jobbene.
Utsiktene for
gjenåpning av samfunnet og normalisering av arbeidslivet er usikre.
Selv om vi ser lys i tunnelen, vet vi fortsatt ikke hvor lang resten
av den tunnelen er. Derfor er det viktig at regjeringen gjør vurderinger
av behov for forlenging og tilpassing av lønnsstøtteordningen og
kommer tilbake til Stortinget ved behov.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil si det er bra
at Stortinget nå kan samle seg på tvers av de politiske skillelinjene
om at en skal bevilge mer penger til kompetansetiltak i bedriftene,
eksempelvis til bedriftsintern opplæring, at en klarer å samle seg
om det, og at det forhåpentligvis er noe som blir godt brukt. Det
er i hvert fall stor etterspørsel etter den typen virkemiddel i mange
bedrifter i dag.
Så hadde vi også
håpet at en på en del andre områder kunne ha bidratt til å styrke
bevilgningene. En ting er de vi snakker om i dag. De vi snakker
om i dag, er personer som har vært permittert, som vi ønsker at
bedriftene skal klare å få tatt tilbake igjen, så de kommer seg
i arbeid igjen og får påfyll av ny kompetanse, og ikke minst kan
bidra til aktivitet i bedriftene. Men vi har også mange andre, som
i en ordinær situasjon har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet,
og i dagens situasjon er sannsynligvis veien lengre enn den omtrent
noensinne har vært, personer med delvis arbeidsevne eksempelvis.
Derfor er det også viktig å styrke både ordningen knyttet til varig
tilrettelagt arbeid, ordningen med midlertidig lønnstilskudd og
andre typer tiltak som kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv,
noe som er utrolig viktig i en situasjon der vi har så mange ledige,
og der det er mange som står utenfor arbeidslivet, og som ønsker
å bidra.
På mange områder
er vi enige i denne saken, men på et par vesentlige områder skiller
vi lag, for det første på det som går på å stille noen tydeligere
krav knyttet til ordningen. For det er ikke tvil om – og det merker
jeg meg også at finansministeren sier – at det er noen krevende
balanseganger her. Eksempelvis det å åpne for at bedrifter samtidig
som de mottar lønnsstøtte, kan permittere andre ansatte, uansett
om en forsøker å ramme det inn, gir rom for at det kan bli misbrukt.
Vi tror at det er uklokt å gi den åpningen. Derimot er det at en
skal kunne permittere senere som følge av nye smittebølger eksempelvis,
en klok endring ifra før.
Så til det som
går på varighet. Det virker som om flertallet her mener at hvis
bedrifter får mulighet til å ta ordningen mer fleksibelt, vil en
bare sitte passivt og ikke ta tilbake ansatte. Vi tror det er motsatt:
De som har mulighet til å starte raskt opp, vil gjøre det. Men for
mange er ikke det virkeligheten i Norge i dag. Derfor må en ha en
større fleksibilitet, sånn at alle bransjer i større grad får mulighet
til å nyttiggjøre seg ordningen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 12 og 13.
Votering, sjå voteringskapittel