Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen. Videre vil det innenfor den fordelte taletid bli gitt
anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Anette Trettebergstuen (A) 12:29:30 (ordfører for saken):
Kampen mot seksuell trakassering og vold i arbeidslivet er en av
de store likestillingskampene vi er nødt til å føre med full tyngde
framover.
Heldigvis fikk
problemet seksuell trakassering et løft av oppmerksomhet knyttet
til metoo-kampanjen for et par år siden, men nå er det blitt relativt
stille igjen. Det er vi som politikere som må sørge for at metoo-kampanjen
og den oppmerksomheten og bevisstheten som ble skapt rundt seksuell
trakassering den gang, skaper varig endring. Det ønsket Arbeiderpartiet
og SV å gjøre i denne saken ved å sette ned et offentlig utvalg
for å se på omfanget av trakassering i alle deler av samfunnet samt komme
med treffsikre, konkrete tiltak i ulike sektorer.
Mange mener mangt
om seksuell trakassering. Vanskeligere er det å finne forebyggende
tiltak. Derfor er det nødvendig å gjøre en grundig jobb, gi uvesenet
den oppmerksomheten det fortjener, og komme problemet til livs ved
hjelp av politikk. Den sjansen vil altså ikke høyresiden være med
på å ta. Det biter vi oss merke i. Med det går man glipp av muligheten
for å få et samfunn med litt mindre trakassering. Det er trist,
for nedkjemping av trakassering er, som jeg sa, en av de store likestillingskampene
som må kjempes med full styrke.
Det er også nå
i disse dager – dette er 8. mars-uka, kan man vel si – ett år siden
koronapandemien skylte inn over landet. Vi vet at de damene som
jobber i de typiske kvinneyrkene, som har stått i frontlinjen mot
pandemien, gått på jobb, utsatt seg selv for fare, jobbet lange,
tunge skift under vanskelige forhold for at vi andre skulle være
trygge, har fått klapp fra balkonger, men ikke stort mer. De hadde
fortjent hele faste stillinger, bedre lønn og bedre pensjon, men
de hadde også fortjent at Stortinget i dag vedtok at vi skal ta
deres arbeidsvilkår på alvor og sette ned et utvalg som kan se på
omfanget av trakassering i arbeidslivet. Vi vet mye om at det er
i disse yrkesgruppene, de som aldri fikk noen mikrofon under metoo-opprøret,
i yrkesgruppene innenfor helse, renhold, service osv., vi finner
det store omfanget av trakassering og vold i arbeidslivet.
Vi ønsker å se
på dette på en grundig måte. Det får vi ikke flertall for i dag.
Det synes jeg er synd.
Jeg tar opp de
forslag Arbeiderpartiet er med på i saken.
Presidenten: Da
har representanten Anette Trettebergstuen tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Tage Pettersen (H) []: På mandag markerte vi kvinnedagen.
Det er en dag det fortsatt er viktig å ta vare på, selv om jeg også
vil skynde meg å legge til at det er like viktig å fokusere på likestilling
de 364 andre dagene i året.
Vi er alle enige
om at kampen mot seksuell trakassering er en av de store likestillingsutfordringene
i Norge i dag. Norge er verdens nest mest likestilte land, men det betyr
selvfølgelig ikke at vi er i mål.
Det som imidlertid
aldri slutter å overraske meg, er at de rød-grønne partiene skyter
med hagl i veldig mange retninger i stedet for å ta seg tid til
å evaluere og se hva som virker.
Jeg er derfor
glad for at en samlet komité ble med regjeringspartiene på å si
at en NOU om seksuell trakassering vil være en unødig omvei. Vi
har i dag mye kunnskap om omfanget, og det viktige nå er en systematisering
og en rask oppfølging. Seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem
som mange utsettes for. Derfor er jeg ekstra glad for at vi har
fått et bredt flertall som nå ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding
om temaet. Den må ha en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og
sektorer i samfunnet, der det også må foreslås tiltak, og den skal
omfatte alle typer trakassering samt trusler og vold.
På den annen side
blir jeg desto mer overrasket når SV i denne saken foreslår å nedsette
et offentlig utvalg for å få kunnskap og innhente ny forskning om
seksuell trakassering og gi anbefalinger om tiltak mot dette, mens
det samme SV tre dager tidligere fremmer forslag om endringer i
arbeidsmiljøloven for å tydeliggjøre arbeidsgivers ansvar for å
forebygge og forhindre at arbeidstakere utsettes for seksuell trakassering.
For meg framstår det merkelig at man på den ene siden ber om en
NOU om seksuell trakassering og på den andre siden fremmer forslag
til lovendringer. Hvis man mener noe med at man ønsker mer kunnskap,
bør man jo vente på kunnskapen før man konkluderer med hva som er
løsningen.
Alle problemer
løses ikke ved lovfesting, og i dette viktige arbeidet handler veldig
mye om holdninger, bevisstgjøring og synliggjøring. Jeg har ikke
tro på at vi kan lene oss tilbake og si at dette har vi løst ved
at det f.eks. fikk en større plass i arbeidsmiljøloven. En stortingsmelding
vil imidlertid bidra til systematisering av kunnskap og tiltak,
og ikke minst vil det bidra til å holde debatten om dette viktige
temaet varmt.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg vil takke representantene
fra SV for å ta opp et viktig tema, og jeg støtter intensjonene.
I 2017 fremmet
Rødt og SV representantforslag der de foreslo flere tiltak for å
styrke arbeidet mot seksuell trakassering. Jeg som saksordfører
for disse representantforslagene er glad for at da vi behandlet
dette våren 2018, vedtok et enstemmig storting å styrke veilednings-
og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering,
og som skulle ivaretas av Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Stortinget var altså omforent om at det skulle innføres et lavterskeltilbud for
håndhevelse av seksuell trakassering, samt at Diskrimineringsnemnda
skulle få myndighet til å gi oppreisning og erstatning i slike saker.
Dog var det uenighet mellom opposisjonspartiene og regjeringspartiene
om når dette skulle innføres, da vi tok stilling til forslaget.
Nå er heldigvis
lavterskeltilbudet på plass, og bra er det, for vi i Senterpartiet
mener det er godt dokumentert at seksuell trakassering er et utbredt
samfunnsproblem, og vi har de siste årene fått mye kunnskap om omfanget. Vi
kan absolutt få mer kunnskap, men det som er viktig nå, mener vi,
er å følge opp med konkrete tiltak og virkemidler. Det forventer
vi kommer i den stortingsmeldingen som hele komiteen i dag støtter
at vi nå skal få.
Men å lage og
vedta en melding tar tid. I mellomtiden har vi heldigvis Likestillings-
og diskrimineringsombudets arbeid mot seksuell trakassering, som virkelig
trengs, og ikke minst den jobben som gjøres rundt om i hele landet
for å forebygge seksuell trakassering gjennom opplæring og bevisstgjøring.
Det arbeidet er nærmest uuttømmelig og bør styrkes økonomisk allerede
i år. Det er en billig investering med tanke på hvordan både enkeltmennesker
og storsamfunnet i det lange løp er tjent med minst mulig trakassering
av denne typen. Det fremmer vi forslag om i dag, sammen med SV og
Arbeiderpartiet, samtidig med at vi peker på at det allerede i revidert
budsjett hadde vært klokt å få en redegjørelse fra regjeringen om
status for lavterskeltilbudet mot seksuell trakassering, nå som
det har fått virke en stund. For selv om det for meg sier seg selv
at det forebyggende arbeidet til ombudet må styrkes økonomisk allerede
nå, er det viktig å vite om vi burde gjøre enda mer, ikke minst
siden denne kunnskapen definitivt vil være nødvendig for arbeidet
med nettopp den stortingsmeldingen vi altså i dag vedtar skal komme.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Metoo har vært en
samfunnsrevolusjon. Det var på høy tid, for mange har i lang tid
varslet om seksuell trakassering, men det var først med metoo at
det endelig ble satt et så stort flomlys på den undertrykkende og
frihetsbegrensende adferden som begrenser kvinner på mange arbeidsplasser,
at det faktisk kom helt på toppen av dagsordenen. Dette handler
om frihet. Seksuell trakassering begrenser særlig kvinners frihet
på arbeidsplasser og rundt omkring i samfunnet. Derfor er det å
bekjempe seksuell trakassering en av de viktigste likestillings-
og frigjøringskampene vi har framover.
Dessverre har
det vært veldig få politiske tiltak, altså tiltak på samfunnsnivå,
etter metoo-bevegelsen virkelig satt dette på dagsordenen. Opposisjonen
fikk flertall for lavterskel håndhevingstilbud mot seksuell trakassering. Det
er veldig gledelig, men ser man bort fra det, har det kommet svært
lite. Når et problem er et samfunnsproblem, må det møtes med tiltak
på samfunnsnivå. Den erkjennelsen har tydeligvis ikke nådd regjeringen.
Derfor trenger
vi denne systematiske og kunnskapsbaserte innsatsen mot seksuell
trakassering. Det er akkurat det en NOU, en norsk offentlig utredning,
gjør; den løfter kampen og arbeidet opp på et helt nytt nivå. Som
vi også skriver om i forslaget, handler det særlig om å bestille
ny forskning.
Beskjeden fra
dem som jobber med dette, er at de vet en del, men den systematiske
forskningen og kunnskapen har de ikke. Hvis ikke vi har den systematiske kunnskapen
og forskningen, hvordan skal vi da bekjempe problemet? Jeg kan ikke
fatte og begripe hvorfor ikke regjeringen vil være med på det. Regjeringen
er vanligvis så opptatt av å snakke om en kunnskapsbasert politikk, men
det gjelder tydeligvis ikke likestillingspolitikken.
Det settes opp
en veldig merkelig motsetning, som er helt falsk, mellom det å gjøre
noe nå, komme med konkrete tiltak her og nå, og det samtidig å sette
i gang et systematisk arbeid. Er det virkelig sånn at regjeringen ikke
driver noe med f.eks. kulturskolepolitikk, helt fram til barne-
og ungdomskulturmeldingen blir levert om få uker? Kanskje, jeg vet
ikke, men sånn driver i hvert fall ikke vi i opposisjonen politikk.
Det å innhente
kunnskap, sette opp en systematisk innsats, er det langsiktige prosjektet.
Så kan vi samtidig foreslå, vedta og innføre de tiltakene vi allerede
vet det er behov for nå, som det vi foreslo 8. mars om å ta seksuell
trakassering tydelig inn i arbeidsmiljøloven, noe bl.a. Likestillingsutvalget
fra 2012 pekte på. Det er den kunnskapen vi allerede har.
Dessverre vil
ikke regjeringspartiene ha en sånn systematisk innsats. Vi får en
stortingsmelding og er glad for det, så får eventuelt en ny regjering
etter valget sette i gang den systematiske innsatsen også.
Seher Aydar (R) []: Jeg vil starte med å takke alle
kvinner som snakker ut, og alle som jobber mot seksuell trakassering
daglig. Som en respons på metoo, fremmet vi forslag på Stortinget
som resulterte i noen viktige vedtak, men det er mye som fortsatt
gjenstår.
Det er like mange
som blir utsatt for seksuell trakassering på jobb som på byen. Likevel
har ikke regjeringen gjort så mye for å stoppe seksuell trakassering
i arbeidslivet. Flere som blir utsatt for seksuell trakassering
på jobb, sier at de får psykiske plager som følge av hendelsene,
eller at det bidrar til at de ønsker å slutte i jobben. Dette viser
undersøkelser som er gjort blant ansatte i hotell, restaurant, helse
og omsorg. Vi ser det også i kulturbransjen, der de fleste som har
blitt utsatt for seksuell trakassering, er midlertidig ansatt. Det
gjør det vanskelig å si fra, og de aller fleste melder ikke fra
om hendelsen.
Det er derfor
Rødt ett år etter at vi fremmet forslag om tiltak mot seksuell trakassering,
også fremmet forslag mot seksuell trakassering i arbeidslivet. Men
siden den første runden, da folkelig engasjement presset gjennom
noen viktige tiltak, har det ikke kommet noe særlig i arbeidet mot
seksuell trakassering fra regjeringen. Vi trenger derfor å sikre
i det minste at Likestillings- og diskrimineringsombudet, som arbeider
mot seksuell trakassering, har gode nok ressurser. Dette forslaget
kommer Rødt til å støtte.
Rødt ønsker også
stortingsmeldingen velkommen, men primært støtter vi mindretallsforslaget
om et offentlig utvalg for å få kunnskap og innhente ny forskning
om seksuell trakassering i Norge og gi anbefalinger om tiltak mot
dette, ikke minst med et gjennomgående maktperspektiv.
Det er dette maktperspektivet
regjeringen er nødt til å forholde seg til, for hvis vi skal få
løst problemene, må vi faktisk også se at det handler om makt og
avmakt. I dag tjener kvinner fortsatt mindre enn menn. Det er flere
midlertidig ansatte kvinner enn menn, til tross for at ønsket om
fast jobb er likt fordelt. Midlertidighet og deltid gjør folk mer
avhengige og mindre trygge. Det er økonomisk ulikhet og maktulikhet
i samfunnet vårt, og det påvirker våre muligheter og i hvor stor
grad vi er frie. Det er derfor mindretallets forslag har et viktig
perspektiv som regjeringen ikke foreløpig ser ut til å inkludere, og
det mener jeg regjeringen bør ta med i arbeidet.
Seksuell trakassering
oppstår ikke i et vakuum. Det er en konsekvens av skeivhetene som
finnes. Det er derfor, tre dager etter den internasjonale kvinnedagen 8. mars,
helt riktig å presisere at dette har vært og fortsatt er en kamp
for frihet for kvinnebevegelsen. Vi som samfunn har ikke lyktes
i å lære opp og lære om at min kropp er det kun jeg som bestemmer
over, og det ansvaret hviler på oss alle. Derfor kommer Rødt til
å stemme for alle forslagene i dag.
Silje Hjemdal (FrP) []: Det jeg kan si meg enig med
forrige taler i, er at dette er et ansvar som hviler på nettopp
alle. Etter å ha hørt på debatten her i dag, må jeg si at jeg synes
det er litt trist at det framstilles som om man her ikke er enig.
For det er faktisk en samlet komité som står bak tilrådingen. Her
står det ganske klart:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt
og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til
å forebygge trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte
alle typer trakassering, samt trusler og vold.»
Jeg synes det
er litt trist at det blir en så polarisert debatt i salen når det
er en så stor og bred enighet rundt dette. Jeg hadde bare lyst til
å understreke det.
Ellers synes jeg
representanten Tage Pettersen holdt et ganske godt innlegg. Fremskrittspartiet
støtter seg til mange av de momentene han trakk fram.
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Då den amerikanske
skodespelaren Alyssa Milano i 2017 publiserte sin kjende metoo-tweet,
sette ho verda i brann. I den meldinga oppfordra ho alle kvinner
som hadde vorte seksuelt trakasserte eller misbrukte, til å svare «metoo».
Eitt år seinare hadde over 19 millionar svart på innlegget. Også
i Noreg greip kampanjen om seg. Også her vart seksuell trakassering
sett tydeleg på dagsordenen. Og også her var mange overraska, og
mange var opprørte, med god grunn. For heller ikkje i det likestilte
Noreg har vi fått bukt med problemet. Mykje arbeid står att før
alle jenter og alle kvinner er fri for trakassering og uønskt seksuell
merksemd.
Seksuell trakassering
er eit stort samfunnsproblem. Berekningar frå SSB viser at så mange
som 114 000 personar årleg vert utsette for uønskt seksuell merksemd. Langt
fleire kvinner enn menn vert trakasserte. Aller mest utsett er unge
kvinner. Seinast førre månad kom det tal frå Forsvaret som viste
at éin av fem kvinner i teneste har opplevd seksuell trakassering
det siste året. Slik kan vi ikkje ha det. La meg difor gjere det
klart: Seksuell trakassering er forbode. Det fastslår både likestillings-
og diskrimineringslova og arbeidsmiljølova.
Eit forbod i seg
sjølv er viktig, men sjeldan nok. Heller ikkje regjeringa sine mange
viktige tiltak mot seksuell trakassering har vist seg å vere tilstrekkelege.
Eg er difor einig med Stortinget i at det er behov for sterkare
lut. Vi må intensivere arbeidet, jobbe på tvers av sektorar og engasjere
partane i arbeidslivet.
Å setje i gang
ei norsk offentleg utgreiing er ein omfattande prosess og ein tidkrevjande
prosess. Ein NOU skal på høyring, og forslag til tiltak og innspel
skal omsetjast i praktisk politikk. Det tek normalt mange år. Eg
ønskjer difor å seie at eg støttar tilrådinga frå komiteen, som
er å få på plass ei brei stortingsmelding om seksuell trakassering,
truslar og vald, som gjev oss moglegheita til å arbeide fagleg og
politisk med effektive og verksame tiltak. Det vil også gje oss
høve til å løfte tematikken opp på den politiske dagsordenen jamleg.
Regjeringa sin
ambisjon er å kome tilbake til Stortinget med ei melding om seksuell
trakassering, truslar og vald til den internasjonale kvinnedagen
neste år, altså 8. mars 2022.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Astrid Margrethe Hilde (A) []: Statsråden viste til
resultater fra undersøkelser i Forsvaret som viser at 22 pst. av
de ansatte har opplevd en eller annen form for trakassering, og
73 pst. av kvinnelige studenter fra samme undersøkelse har opplevd
trakassering. I politiet er tallet 15,9 pst. av alle de ansatte.
Jeg er opptatt
av at kun én av fem melder fra om dette. Det er tydelig at det er
liten trygghet for dem som varsler om trakassering, og at det kan
være grunnen til at de ikke melder fra når det skjer. Vil statsråden
i stortingsmeldingen også ta opp hvordan man kan varsle om seksuell
trakassering på en trygg måte?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: No trur eg ein må
få lov til å begynne å arbeide med meldinga før ein seier kva som
står i henne, men eg kan i alle fall seie at det er ingen tvil om
at det som representanten her tek opp, nemleg terskelen ein må over
for å seie frå om uakseptable forhold og til og med ulovlege og
straffbare forhold, kan opplevast som høg for mange. Det er ingen tvil
om det.
Det er også synd
at ein ser at det historisk har vore få saker om seksuell trakassering
som har vore løfta inn for domstolane, kanskje nettopp fordi ein
føler at terskelen er høg. Difor er det også viktig at ein no frå
regjeringa si side har gjeve Diskrimineringsnemnda eit nytt mandat for
å fungere som eit tilbod som forhåpentlegvis er meir av eit lågterskeltilbod.
Vi ser også at fleire saker no kjem inn. Det er bra.
Så får vi begynne
å arbeide med stortingsmeldinga, men det er klart at det som her
vert teke opp, at det må vere enkelt å seie frå, og at folk må føle
seg trygge når dei seier frå, alltid er viktig å diskutere.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Likestillings- og diskrimineringsombudet
gjør etter Senterpartiets mening en veldig god jobb landet rundt
med å forebygge seksuell trakassering, bl.a. gjennom opplæring og bevisstgjøring.
Vi i Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV mener det er naturlig
at dette arbeidet styrkes ytterligere økonomisk så raskt som mulig.
Deler statsråden
vårt syn på den gode jobben som ombudet gjør, og vil han bidra til
at regjeringen blir enda mer klar over hvor viktig og godt dette
virkemidlet er, og at det kanskje bør styrkes økonomisk både fordi det
fungerer, slik det i hvert fall ligger an til nå, og fordi det er
et viktig tiltak for alle som er veldig opptatt av å få bukt med
den utingen som seksuell trakassering er?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg deler absolutt
det synet at både Likestillings- og diskrimineringsombodet og Diskrimineringsnemnda
gjer ein utruleg viktig jobb. Det er viktig for mange. Så vil eg
kanskje driste meg frampå og seie at ein av grunnane til at folk
opplever det slik, er nettopp at dei har gode økonomiske rammer
og moglegheit til å gjere den viktige jobben dei gjer.
Representanten
er sikkert ikkje overraska over at regjeringa bruker å kome med
satsingane sine i dei årlege budsjetta, det trur eg er ein god hovudregel,
ikkje minst fordi ein då også viser korleis ting heng saman. Vi
har nettopp gjennom dei årlege budsjetta sørgt for at både ombodet
og nemnda har gode økonomiske rammer i dag. Dei har også fått meir
midlar dei siste åra, bl.a. for å vareta moglegheita for å gjere
ein god jobb med det mandatet dei no har fått, og som eg var innom
i den førre replikkvekslinga.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Statsråd Raja skriver
i sitt svarbrev til komiteen om dette forslaget at han ikke vil
støtte forslaget om å sette ned en norsk offentlig utredning. Han
vil heller sette ned en gruppe for å finne strakstiltak. Det stusser
jeg litt over. Ekstra kan man stusse over det nå som det skal lages
en stortingsmelding.
Det jeg vil spørre
statsråden om, er om regjeringen ser en motsetning mellom det å
sette i gang et systematisk, kunnskapsbasert arbeid på den ene siden
og det å komme med strakstiltak mot det vi allerede er klar over i
dag? Er det f.eks. sånn, nå som regjeringen straks skal legge fram
en stortingsmelding om kulturskolen, bl.a., at det ikke skjer noen
kulturskolepolitikk fram til den kommer?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Svaret på det er nei.
Regjeringa jobbar både langsiktig gjennom kunnskapsinnhenting, gjennom
å skildre dei breie initiativa ein tek, gjennom meldingar og proposisjonar
til Stortinget, samtidig som vi sjølvsagt heile vegen tek små og
store avgjerder for å vareta dei måla vi allereie har sett. Så det
er ikkje noka motsetning der, men eg vil nok meine at når vi no
skal setje i gang eit breitt initiativ, som eg oppfattar at det
er einigheit om at det er viktig å ta, er det jo normalt – eller
i alle fall ofte – slik at ein set ned eit utval som jobbar i fleire
år, og så endar det opp med ei stortingsmelding. No har komiteen
gjeve uttrykk for at ein ønskjer å gå rett på ei stortingsmelding,
og eg er einig i at det er klokt. Vi har veldig mykje kunnskap som
vi no kan ta i bruk for å lage eit godt dokument for Stortinget
og bruke eit års tid på det, som vil gje grunnlag for å kunne ta
i bruk nye middel, heimlar og initiativ i tida framover. Men likestillingspolitikken og
kampen mot seksuell diskriminering står sjølvsagt ikkje på pause
i påvente av den meldinga.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk for det. Det
var en nyttig avklaring, for flere på denne talerstolen hevder at
det er en motsetning. Men det er det vitterlig ikke.
Så er det sånn
at forskningen, de som jobber med dette, og også den forrige likestillingsutredningen,
fra 2012, peker på manglende systematisk forskning og på det store
kunnskapsbehovet, og det er akkurat det vi etterlyser her, men som
regjeringspartiene velger å stemme ned.
Jeg synes representanten
Seher Aydar hadde et godt innlegg om maktperspektivet, og det var
jo ikke tilfeldig at vi nevnte akkurat det i vårt forslag om en
norsk offentlig utredning. Det er ikke en del av det som hele komiteen
klarte å slutte seg til når det gjelder stortingsmelding, derfor
vil jeg utfordre statsråden på om han i alle fall kan si om regjeringen
er enig i at ulikhet i makt er et viktig forhold når man diskuterer
seksuell trakassering, og om det vil bli inkludert som et perspektiv
i den stortingsmeldingen som skal komme om et års tid.
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg vil seie at ulike
maktforhold er eit heilt sentralt tema både i metoo-kampanjen og
i arbeidet mot seksuell trakassering. Det er vel kanskje meir enn
noko det den kampanjen har fokusert på – ulike maktforhold. Eg trur
at der har det kome fram veldig mykje som er uakseptabel oppførsel
og til dels ulovleg oppførsel. Det er viktig. Det har forhåpentlegvis
også bidratt til å bevisstgjere dei som står i ein maktposisjon
som kanskje ikkje alltid har vore så veldig bevisste på kor viktig
det er i forhold til andre og i oppførselen dei tillèt seg. Så eg
er heilt einig i at det står sentralt, og det er klart at det vil
vere naturleg å diskutere desse tinga i ei stortingsmelding.
Elles forstår
eg ikkje heilt dette med at det vert etterlyst strakstiltak og langsiktig
arbeid, all den tid det som er forslaget frå mindretalet, er eit
endå meir langsiktig arbeid enn det meldingsarbeidet fleirtalet
no ønskjer å gå inn for, og som eg trur vert eit bra arbeid.
Anette Trettebergstuen (A) []: Jeg synes dette er
litt underlig. Det er vel fire år siden metoo-kampanjen rullet inn
over oss, og på de fire årene har ikke høyreregjeringen fremmet
ett eget initiativ til politikk mot seksuell trakassering. Lavterskeltilbudet
som LDO etter hvert fikk, ble fremmet som forslag fra opposisjonen,
noe som posisjonen etter hvert godtok. Men nå er man altså så ivrig
på å få gjennom ny politikk mot seksuell trakassering at man ikke
har tid til å vente på en NOU. Det synes jeg er merkelig. Men kanskje
det er bra. Derfor lurer jeg på: Hvilke konkrete politiske tiltak
er det som haster sånn for regjeringen å få innført konkret mot
seksuell trakassering, som gjør at man nå ikke har tid til å vente
på en NOU?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Fordelen med å gå
rett på ei stortingsmelding er at då kan ein kome tilbake til Stortinget
raskare, slik at Stortinget får moglegheita til å drøfte ei rekkje
viktige spørsmål for å ta kampen mot seksuell trakassering. Det
er ikkje det at det er noko gale med å setje ned offentlege utval,
ein kan i prinsippet tenkje seg å setje ned offentlege utval om
det aller meste, kontinuerleg, fordi vi stadig utviklar kunnskapsgrunnlaget
om dei fleste saksfelt, inkludert dette. Det er no likevel mi og
regjeringa si oppfatning at vi er godt rusta til å setje i gang
arbeidet med ei stortingsmelding. Eg går ut frå at Stortinget ser
fram til å få ho til behandling og til moglegheita til i den samanheng
å drøfte viktige tema knytte til seksuell trakassering.
Samtidig må eg
få understreke det eg også har sagt i tidlegare replikkvekslingar,
at det betyr jo ikkje at politikken vert sett på vent eit år. Vi
skal sjølvsagt vidareutvikle politikken heile vegen, men eg oppfattar
at her er det eit ønske om at ein kjem tilbake til Stortinget på
brei front. Det kunne ein sjølvsagt ha gjort med ei NOU. Det ville
teke enda lengre tid. Vi håper å få det til med ei stortingsmelding
no, og då vil ein få ein god diskusjon innan eit år.
Anette Trettebergstuen (A) []: Sist gang vi fikk
en likestillingsmelding fra denne regjeringen, var det, som så mange
meldinger etterpå fra denne høyreregjeringen, en melding full av
store, tomme ord uten et eneste konkret tiltak. Det finnes ingenting
mer meningsløst enn disse stortingsmeldingene som fremmes med fine
ord, fra en regjering som ikke ønsker å gjøre noen ting.
Stortinget har
mange anledninger til å diskutere seksuell trakassering, det er
ikke det vi ber om, det gjør vi hele tiden. Det vi ønsker, er et
faglig oppdatert grunnlag for å se på hvilke tiltak vi skal innføre
på de ulike sektorene i samfunnet hvor seksuell trakassering er
et stort problem. Derfor synes jeg det er underlig at ikke regjeringen
kan ta seg tid til dette. Og siden det er slik at man raskt skal
komme tilbake til Stortinget med en melding: Hva slags tiltak er
det regjeringen ser som viktig å få gjennomført så raskt at man
ikke kan ta seg tid til en faglig oppdatert NOU?
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Dersom det er slik
at ønsket frå opposisjonen er å få eit godt fagleg grunnlag med
mange gode forslag som Stortinget kan diskutere, får vi satse på
at det er akkurat det denne meldinga vert. No skal vi begynne å
jobbe med ho, og eg kan ikkje seie kva ho inneheld før ho kjem til
Stortinget, eller før ho er klar. Men eg kan seie at regjeringa
har høge ambisjonar, eit sterkt engasjement i kampen mot seksuell
trakassering. Dette er eit alvorleg samfunnsproblem. Det krev handling,
det krev gjennomtenkte planar, og eg trur at ei stortingsmelding
kjem til å gje eit godt grunnlag for å diskutere den saka i Stortinget.
Det er sjølvsagt
opposisjonen sitt privilegium å meine at meldingane dei får, ikkje
er etter opposisjonen sin smak. Det er vel difor opposisjonen ønskjer
å verte posisjon, får vi gå ut frå, og så får veljarane gjere så
godt dei kan for å hindre at det skjer til hausten, bl.a. fordi
denne regjeringa fører ein så god likestillingspolitikk og ein aktiv
politikk mot seksuell trakassering. Det er iallfall det som er målet
me forsterkar ytterlegare med denne meldinga.
Presidenten: Då
er replikkordskiftet avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, sjå voteringskapittel