Stortinget - Møte torsdag den 11. mars 2021

Dato: 11.03.2021
President: Magne Rommetveit
Dokument: (Innst. 272 S (2020–2021), jf. Dokument 8:93 S (2020–2021))

Innhald

Sak nr. 6 [15:03:24]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Nicholas Wilkinson, Lars Haltbrekken og Karin Andersen om å lage en plan for trygg gjenåpning av kulturlivet når smittesituasjonen tillater det (Innst. 272 S (2020–2021), jf. Dokument 8:93 S (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Den pågående pandemien har hatt og har alvorlige konsekvenser for kultursektoren. Smittesituasjonen er uforutsigbar, og det er vanskelig å forutse utviklingen på både kort og lang sikt. Stadige nødvendige endringer i smittevernråd og nasjonale og lokale regler gjør det utrolig krevende å planlegge aktiviteter. Forslaget fra SV som vi nå diskuterer, handler om å få til en plan for en trygg gjenåpning av kulturlivet.

For å kompensere for tapte inntekter har departementet laget en kompensasjonsordning og en stimuleringsordning som til nå er på til sammen 1,8 mrd. kr. I tillegg har regjeringen foreslått 650 mill. kr til videreføringen av ordningene. Det vil komme godt med i den nåværende situasjonen.

Statsråden har i brevet til komiteen sagt at regjeringen vil fortsette å støtte kultursektoren så lenge vi har inngripende smitteverntiltak som begrenser sektorens evne til å gjennomføre aktiviteter.

Helsemyndighetenes scenariotenkning, som er presentert av regjeringen i Prop. 79 S for 2020–2021, er en viktig premiss for gjenåpning av alle samfunnssektorer, også kultursektoren. Det er utarbeidet tre alternative scenarioer for utvikling av pandemien framover, og regjeringen har skissert ett optimistisk scenario, ett mellomscenario og ett pessimistisk scenario.

Statsråden har satt i gang to større arbeider for å planlegge en gradvis og forsvarlig gjenåpning av kultursektoren. Det første er Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt, som har fått i oppdrag å utarbeide en oversikt over de mer langsiktige konsekvensene av pandemien og utfordringer og muligheter den har gitt kulturfeltet. Det er også satt ned en arbeidsgruppe bestående av personer med høy arrangørfaglig kompetanse som har fått i oppgave å utarbeide innspill til helsemyndighetene med forslag til hvordan man kan gjennomføre større utendørs arrangementer på en trygg måte kommende sommer.

Flertallet i komiteen mener statsrådens ulike og mange møter med sektoren og møter med Bergen Live og Kulturrådet vil være med og gi viktige innspill til hvordan kultursektoren skal åpne, basert på regjeringens beredskapsplan og denne scenariotenkningen.

Vi mener at dette svarer opp intensjonen i forslaget, som er veldig god, men vi vil også påpeke at kommunene har et særlig ansvar for å tilrettelegge for en gjenåpning av kulturlivet, da alle kulturaktiviteter jo skjer lokalt.

Trond Giske (A) []: Det er krevende for alle samfunnssektorer å håndtere pandemien. Det er uforutsigbart – vi får smittebølge to, vi får smittebølge tre. Vi vet ikke alltid hva det er som gjør at det smitter mest, og vi vet ikke hvilke aldersgrupper som til enhver tid smitter mest. Hele politikken som Stortinget og det politiske miljøet står samlet om, handler om å beskytte de mest sårbare og sørge for at vi ivaretar liv og helse og innenfor det legger til rette for mest mulig aktivitet.

Likevel er det sånn at innenfor dette dugnadskonseptet som vi ofte snakker om, er belastningen enormt ulikt fordelt. Hvis vi hadde gjennomført en dugnad i borettslaget eller i idrettslaget etter de samme prinsippene som koronadugnaden, tror jeg det hadde blitt ganske dårlige naboforhold eller forhold innad i idrettslaget. Noen sektorer bærer enorme byrder, børsen setter nye rekorder. Noen mister jobben sin og har en utrygg framtid, andre gjør det veldig godt.

Noen sektorer har blitt rammet av manglende etterspørsel, men noen har blitt rammet av at vi som myndigheter faktisk har begrenset deres aktivitet. Kultursektoren og idretten og frivilligheten er et eksempel på det siste – sektorer som har tatt enorme belastninger, som har vist en enorm lojalitet og en vilje til å stille opp, men som samtidig har en følelse av at de kommer bakerst i køen når ting løsner opp igjen. Syden-turer, svenskehandel, serveringssteder, øl har vært satt foran kultur og idrett når åpningene har kommet. Det har riktignok vært bedring for barn og unge innenfor idretten, men veldig mye av kulturlivet er nå enormt sårbart, og dette er folk som har usikker inntekt – frilansere, folk som lever fra prosjekt til prosjekt. Det er bra at vi har støtteordninger i bunnen som sikrer at de har til husleie og mat, men vi må få i gang aktiviteten på en kontrollert måte når smittesituasjonen tillater det.

Det denne sektoren sier, er at de føler at det er en manglende lydhørhet fra regjeringen på nettopp dette: Hvordan kan vi f.eks. planlegge for aktivitet i sommer når vi ikke vet om det blir gjennomført? Hvordan kan risikoen avlastes, slik at vi kan fortsette å planlegge og ikke må trekke i nødbremsen for tidlig? Hvordan kan kulturmidler og pandemimidler være innrettet slik at vi får mest mulig aktivitet, mest mulig trygghet og mest mulig forutsigbarhet innenfor den enorme usikkerheten som selvfølgelig pandemien gir?

Jeg tror forslaget fra Dokument 8-forslagsstillerne og oss som har stilt oss sammen med dem, er et uttrykk for denne frustrasjonen, at vi forventer mer av statsråden, mer av regjeringen, at man hjelper sektoren til å planlegge så godt man kan innenfor den usikkerheten som er, og at man ikke hele tiden skal stå bakerst i køen.

Jeg tar opp det forslaget som vi er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Trond Giske har tatt opp det forslaget han refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Verden står overfor en av sine største prøver i vår levetid. Vi er i en verdensomfattende pandemi som har stengt ned samfunn og ødelagt manges levebrød, bedrifter de har bygd opp gjennom hele livet, og skapt stor utrygghet for framtiden, i tillegg til de menneskelige kostnadene når det gjelder ensomhet, det å kunne være sammen med venner og dem man er glad i. Dette er en krise som rammer alle bransjer, alle samfunnsområder og alle land. Ingen er unntatt.

Også kulturlivet er sterkt rammet. Faktisk er dessverre kulturlivet mer rammet enn mange andre sektorer, nettopp fordi kulturaktiviteter ofte henger sammen med publikum, og i disse dager er det jo ikke mulig å samles. Jeg er derfor veldig glad for at min gode kollega Silje Hjemdal var en av de første representantene som tok opp nettopp det at vi trenger en plan for en trygg gjenåpning av kulturlivet, også fordi vi ser at veien mot en normalsituasjon ikke går rett fram, men for alle to steg vi tar fram, er det nesten ett tilbake, før vi klarer å bevege oss enda lenger framover.

Vi er derfor også glad for at kulturministeren, bl.a. etter representanten Hjemdals spørsmål, tok noen initiativ og har satt ned en arbeidsgruppe som tar opp i seg mange av de tingene vi har tatt opp, og som jeg tror vi er enige om her i Stortinget. Vi mener derfor at dette arbeidet er i gang. Gruppens arbeid bør gjøres bredere og mer omfattende enn det som kanskje opprinnelig har blitt gjort, men jeg mener at det arbeidet er i gang. Det er vi glad for, og vi ser derfor ikke noen grunn til å stemme for det forslaget fra resten av opposisjonen som ligger her, fordi vi mener arbeidet er i gang. Men vi ber i merknads form om at ministeren også orienterer Stortinget, holder oss orientert. Og så vil jeg bare gjenta det jeg har sagt, at jeg håper at regjeringen og ministeren involverer flest mulig i dette arbeidet, slik at arbeidet blir godt. For dette er noe man trenger for å komme seg ut av denne krisen og for å komme i en normalsituasjon så raskt som mulig for kulturlivet også.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Ja, dette er krevende tider. Det er krevende dager. Det har det vært for veldig mange felt og veldig mange sektorer, inkludert kulturen og idretten. Men fordi kulturen og idretten sliter, sliter også annet næringsliv og frivilligheten. Derfor er det så viktig når man øyner muligheten til å planlegge for arrangementer som vil hjelpe både økonomi og aktivitet, at man har en god plan. Jeg er glad for at regjeringen er i gang med et samarbeid om hvordan man skal gjenåpne kulturen med påfølgende aktiviteter, men jeg og Senterpartiet er, som resten av kulturlivet, usikre på om bredden i kulturlivet og andre er tatt godt nok med i den diskusjonen, og det er en av grunnene til at vi stiller oss bak forslaget i dag.

For det har ikke manglet på eksempler på at ulike felt og næringer faller utenfor diverse ordninger, og det frykter Senterpartiet at skjer også når man skal begynne å planlegge åpningen. Vi lurer på: Er eventbransjen inkludert i denne planleggingen? Er de som driver med spel, inkludert? Hva med museene? Eller hva med frivilligheten, for den saks skyld, som er så avhengig av de inntektene de får på alle mulige arrangementer, gjerne nå til sommeren?

Som Arbeiderpartiet stiller vi i Senterpartiet ganske store krav og høye forventninger til det arbeidet som regjeringen og ministeren nå holder på med, og håper virkelig at ministeren tar inn over seg at her må flere inviteres med i planleggingen enn de som til nå virker å ha fått lov til å komme til bordet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Liv og helse kommer først, men nå er også tiden inne for å legge planene for hva som skal komme etter. Folk savner kulturlivet nå. Folk savner å stå tett i tett på konserter og festivaler og hoppe og danse utover hele natten. Folk i kulturlivet, de som arrangerer, de som jobber med dette, savner å kunne gi det de elsker å skape, men de er også slitne. De er lei, og mange av dem er også ganske forbannet, og det skjønner jeg godt. For gjennom denne pandemien har regjeringen vært systematisk bakpå i krisehåndteringen for kulturlivet. Det har vært stadige kriseordninger og planer som har vært fulle av hull og mangler. Og så er det ikke minst den erkjennelsen som kulturlivet nå sitter igjen med etter et år med pandemi, at kulturlivet er først til å stenges ned og sist til å åpnes opp, hver bidige gang. Jeg forstår frustrasjonen etter at man har endt nederst på prioriteringslisten hver gang.

Derfor fremmer vi dette forslaget. Pandemien er uforutsigbar – det har vi all forståelse for, det kjenner vi på selv – men kriseledelsen må nettopp handle om å gi så mye forutsigbarhet som mulig. Derfor trenger vi den planen for gjenåpning når smittesituasjonen åpner opp for det – ikke en dag for tidlig, men når det åpner opp for det. Det må skje i tett samarbeid med de som har skoene på, de som kjenner til feltet og hele bredden av det.

Jeg kan si at det er prisverdig at statsråd Raja, etter at dette forslaget ble fremmet – og det framsto på det tidspunktet som at det kom til å få flertall – da satte i gang to arbeider. Jeg ønsker særlig denne sommergruppen, som den er blitt hetende, lykke til. Det er veldig bra at de er i gang for å se på hvordan de store utendørsfestivalene skal kunne gjennomføre aktiviteter til sommeren. Det er viktig.

Men de arbeidene som statsråden har satt i gang, er stang ut på to områder, dessverre. Det ene er det som flere har nevnt – bredden – for vi har også innendørsfestivaler som bruker faste konsertscener. Vi har helårsarrangørene og en rekke andre felt som ikke er inkludert i arbeidet. De må også være med, for tiltakene skal selvfølgelig treffe dem også. Så er det selvfølgelig en stor utfordring med det arbeidet Raja har satt i gang, at ikke helsemyndighetene er inkludert i gruppene som jobber med det, for hvordan skal man kunne komme fram til de praktiske løsningene, helt ned på detaljnivå, uten at de sitter rundt samme bord? Derfor har vi fremmet dette forslaget likevel og har de merknadene som også gir noen konkrete bestillinger på hvordan arbeidet bør se ut.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Pandemien har vart lenge no, og eg har stor forståing for at alle ønskjer føreseielegheit, alle ønskjer datoar, alle ønskjer å vite når ting skal skje. Men pandemien er nok ikkje heilt over enno, og eg vil seie at det at eg er til stades her i dag, vel er eit slags vitnesbyrd om nettopp det. Det er framleis uføreseieleg kor mange vaksinar ein kjem til å få når, det er framleis uføreseieleg kva for mutasjonar som kan oppstå. Det betyr at det ikkje er mogleg å føreseie presist når kulturlivet og samfunnet rundt oss kan opne eller planleggje å opne for normal aktivitet. Og dette er krevjande, eg har forståing for at det er frustrerande for mange – for festivalar, for spel, for alle dei som ikkje har lyst til å gjere noko anna enn å drive med det dei vanlegvis driv med og har glede av og tener pengar på.

Det er fremja eit forslag her i dag om at regjeringa i samarbeid med kulturlivet skal utarbeide ein plan for trygg opning av kulturlivet igjen. Det er nettopp det regjeringa no har gjort, gjennom to konkrete grep.

For det første har vi etablert ei arbeidsgruppe som skal gje råd og innspel og til helsemyndigheitene med sikte på mogleg gjennomføring av store utandørsarrangement denne sommaren. Gruppa kom med innspel sist måndag, dei vart same dag vidaresende til helsemyndigheitene, slik at dei kan vurdere dette i arbeidet sitt for å opne samfunnet igjen.

For det andre har vi gjeve eit oppdrag til Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt om dei meir langsiktige konsekvensane av pandemien og utfordringar og moglegheiter pandemien har gjeve for kulturfeltet. Formålet med oppdraget er å kartleggje og analysere følgjene pandemien har for kultursektoren, og vurdere aktuelle tiltak for å byggje opp sektoren igjen når restriksjonane i hovudsak er oppheva.

Samtidig er eg kjend med at ei bransjegruppe under Nærings- og fiskeridepartementet har sendt over sine innspel til helsemyndigheitene om å opne for store innandørsarrangement igjen, inkludert konsertar. Eg veit at arbeidsgruppa som vi har oppretta, har dialog med den bransjegruppa.

Når det er sagt, må eg peike på at å opne kultursektoren igjen er ikkje noko ein kan vurdere isolert. Det er Helsedirektoratet og FHI som har ansvar for å sikre at smitteverntiltak heilskapleg sett er forsvarlege. Det er heller ingen tvil om at smittesituasjonen i samfunnet og tempoet i vaksineringa av befolkninga set rammene for når samfunnet, og dermed også kultursektoren, kan opnast igjen og normaliserast. Departementet og statsråden si oppgåve er å gje helsemyndigheitene så gode fagleg råd som det i det heile er mogleg for å bidra til ei rask og trygg opning av kultursektoren igjen.

Lat meg avslutningsvis få seie at eg veit at vi alle er opptekne av å få kultursektoren i gang igjen på alle nivå. Kultursektoren er hardt ramma, hardare ramma enn mange, og det er mange av oss som lengtar etter å få oppleve kunst og kultur igjen. Utøvarane gjer det, og eg trur at vi som er publikummarar gjer det. Regjeringa skal iallfall gjere sitt for at det skal kunne skje så fort det lèt seg gjere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi kan ikke forutse når vi skal åpne kulturlivet igjen, men vi kan i hvert fall legge planen for hvordan vi skal gjøre det når det skjer. Det er det dette forslaget handler om.

Det er gledelig at det er blitt satt i gang to arbeider, et langsiktig arbeid som handler mer om hva som skjer etter korona for kulturlivet – det er også interessant, men det er i og for seg noe helt annet enn det dette forslaget handler om – og en gruppe som særlig handler om de store utendørsfestivalene.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan skal man komme fram til konkrete smitteverntrygge løsninger for f.eks. en festival som bruker hele byrommet og forskjellige scener rundt i byrommet, når man ikke har med den type arrangørfaglig kompetanse i en sånn gruppe? Ser ikke statsråden poenget med dette forslaget om å be om et bredere arbeid?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er ingen tvil om at vi må planleggje for korleis ein skal kunne opne igjen når det er mogleg å opne igjen. Det er nettopp difor vi har sett i gang desse arbeida, og det er eit viktig arbeid.

Uansett kor mange og kven som er med i arbeidsgrupper, vil ein alltid kunne peike på nokon fleire som burde vore med. Vårt syn er i alle fall at denne arbeidsgruppa som no jobbar, består av den viktige kompetansen som er avgjerande for å gje gode råd i den situasjonen vi er i no.

I dette tilfellet trong regjeringa og helsemyndigheitene praktiske råd for gjennomføring av arrangement. For eit best mogleg resultat på kort sikt var det difor viktig at arbeidsgruppa vart sett saman av personar med høg arrangørfagleg kompetanse som har praktisk erfaring med å arrangere og gjennomføre arrangement, og dermed konkret kva utfordringar ulike arrangørar står overfor. Dette er eit bra initiativ vi har teke, og vi vil forhåpentlegvis kunne omsetje gode råd i praksis når det er mogleg.

Freddy André Øvstegård (SV) []: La det ikke være noen tvil om at jeg har store forhåpninger til og er veldig glad for det arbeidet som denne «sommergruppen», som statsråd Raja har kalt det, skal gjøre nå framover. Der er det definitivt høy arrangørfaglig kompetanse, for å si det mildt. Problemet er at når man skal finne fram til konkrete løsninger for hvordan man skal gjøre arrangementer på en trygg måte etter smittevernregler, har det f.eks. noe å si om det foregår innendørs, om det foregår utendørs, om det foregår på én konsertscene eller om det foregår på mange konsertscener rundt omkring i et byrom, hvor folk da går fram og tilbake. Alt dette er ikke inkludert i – for å si det sånn – kompetansen i den gruppen.

Det framstår som om regjeringen synes det er vanskelig å forholde seg til kulturlivet og finne ut hvordan man skal få den dialogen som trengs, og som er mest hensiktsmessig, men det sitter også organisasjoner rundt som har all denne kompetansen og bredden, slike som Norske Konsertarrangører. Hvorfor er ikke de inkludert?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er i det heile ikkje vanskeleg «å forholde seg» til kulturlivet, men det er klart at kulturlivet er i ein vanskeleg situasjon, og mange kjenner på ein stor frustrasjon. Det kan eg veldig godt forstå.

Det er riktig at det er ulike aspekt ved f.eks. utandørsarrangement versus innandørsarrangement. Som eg sa i innlegget mitt, er det slik at Nærings- og fiskeridepartementet har sett ned ei eiga bransjegruppe som jobbar med innspel om innandørsarrangement, inkludert f.eks. konsertar. Vi ser på alle ulike sider ved dette og tek sjølvsagt innspel frå alle som har gode innspel å gje oss, og vi set stor pris på dei.

Eg trur likevel det er slik at uansett kor gode råd vi får, og kor gode planar vi legg, er det som bestemmer kor fort vi kan opne igjen, kor fort vi får tilgang på ulike vaksiner, kor fort vi får vaksinert befolkninga, at vi unngår ulike farlege mutasjonar, og at vi på den måten kan gjennomføre trygge arrangement. Det trur eg alle er einige om er målet her, uansett kva type arrangement det er snakk om.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Statsråden sier at man tar imot alle gode innspill, men det som har gjort kulturlivet så forbanna – som er det riktige ordet å bruke – gjennom håndteringen av denne pandemien, er nettopp at dialogen mellom kulturlivet og departementet har vært mildt sagt mangelfull. De føler ikke at de blir inkludert. De føler at det stadig kommer regelendringer som får veldig uheldige utslag, som kunne blitt ryddet opp i hvis de hadde vært i samme rom da reglene ble bestemt. I stedet må man gå lange runder i etterkant, og så blir det rettet opp igjen fordi regjeringen ser det samme som kulturlivet selvfølgelig så.

Mitt siste spørsmål dreier seg om helsemyndighetenes inkludering i dette arbeidet. Hvis man skal komme fram til praktiske løsninger, burde man ikke da – sånn som vi foreslår i denne saken – sett til at helsemyndighetene også sitter rundt samme bord som denne arrangørfaglige kompetansen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg skal driste meg til den påstanden at det ikkje er slik at alt regjeringa gjer, er perfekt, heller ikkje alt Kulturdepartementet gjer. Samtidig, når det gjeld stadige påstandar frå opposisjonsparti om at den eine og andre gruppa ikkje har tillit til det arbeidet regjeringa gjer, så opplever vi no i alle fall at dialogen er god, med både f.eks. idretten, der det i dag kom fram at dei ulike leiarane har stor tillit til det arbeidet regjeringa gjer, og i samarbeidet med kultursektoren.

Når det er sagt, kan ein sjølvsagt alltid verte betre og sørgje for at dialogen vert endå betre. Vi er opptekne av å spele på lag med kulturen, også når vi jobbar med å opne igjen, og det er difor vi jobbar i lag med dei om dei planane.

Når det gjeld det konkrete spørsmålet om helsemyndigheitene, er det slik at vi er i nær kontakt med helsemyndigheitene og har vore det i forbindelse med nedsetjing av arbeidsgruppa. Vi har fått konkrete forslag til kven som bør vere ein del av den, og som sagt, når ein no har fått ei tilråding, som kom førre måndag, er den også sendt over til helsemyndigheitene for deira vurderingar. Det er klart at dei ulike bransjeaktørane og næringsaktørane her i samarbeid med helsemyndigheitene skal kome fram til gode råd, og så skal vi setje i verk god politikk.

Presidenten: Da skal representanten Øvstegård få siste replikk av presidenten. Presidenten minner om at 60 sekunder er 1 minutt, og ber om at representanten holder seg innenfor det.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Problemet er at det er ikke først og fremst opposisjonen – selv om det er oss også – det kommer fra når vi hevder at regjeringen ikke har en god dialog med kulturfeltet. Jeg vet ikke hva andre felt sier, men det er i hvert fall den krystallklare tilbakemeldingen feltet selv gir og er ganske så tydelig på – det tror jeg nok kulturministeren kan skrive under på, for å si det sånn – i de debattene som har foregått, så her er det absolutt forbedringer å gjøre. Da er akkurat den manglende bredden i arbeidet med en gjenåpningsplan et godt eksempel på det.

Mitt siste spørsmål er et oppfølgingsspørsmål til dette med helsemyndighetene. Statsråden sa i sitt svar at de kommer sammen om innspill nå, men problemet er at de akkurat ikke gjør det, fordi de ikke sitter rundt samme bord. Det er det kulturfeltet også peker på, at en gruppe for å sende innspill er noe annet enn å sette seg sammen og prate.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Då vi sette ned denne arbeidsgruppa, var det tett kontakt med helsemyndigheitene, som sjølve sa at dei ikkje ønskte å delta i arbeidsgruppa, men uttrykte at dei var glade for at ho vart sett ned, slik at dei kunne få faglege innspel til sitt råd i det vidare arbeidet.

Ut frå replikkvekslinga her og debatten kan ein få inntrykk av at det konkrete forslaget vi her snakkar om, er ein slags detaljert plan for å opne igjen eller ei opplisting av kven som bør vere med i ei arbeidsgruppe. Men det er det ikkje. Det er eit Dokument 8-forslag på til saman fire setningar, med eit forslag om at det skal setjast ned ei arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa er sett ned, ho gjev oss råd, og vi jobbar for å opne igjen og legg ein plan for nettopp det. Eg trur nok ikkje at ueinigheita her er så forferdeleg stor som det tilsynelatande kan verte gjeve inntrykk av gjennom replikkvekslinga.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, sjå voteringskapittel