Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 5 minutt til saksordføraren, 3 minutt til kvar av dei andre
partigruppene og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): Dette er
den syvende meldingen om kvalitet- og pasientsikkerhet, og når man
har vært med og behandlet den noen ganger, kan vi fastslå at de
fleste forbedringspunktene er gjenkjennelige fra år til år. Dette
viser at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet er et møysommelig
arbeid, og at det kan ta mange år fra risikoområder er identifisert
til forbedringer er implementert.
Jeg vil understreke
at meldingen vi behandler i dag, tar for seg virksomheten i 2019,
men at den legges fram i en tid hvor vi står midt i en pandemi.
Derfor bærer også meldingen preg av koronasituasjonen. Flere av
deltakerne i komiteens høring tok også opp dette i sine innspill.
Nå har vi stått
i pandemihåndtering i over et år, og vi har fått se hvilken betydning
god beredskap har for både kvalitet og pasientsikkerhet. Opposisjonspartiene peker
på hvor sårbar situasjonen var for et år siden knyttet til tilgang
på smittevernutstyr. Enkelte smittevernartikler var vi få uker unna
å gå tomme for, og vi så eksempler på helsepersonell ved enkeltavdelinger
som brukte sosiale medier for å få tilgang til smittevernutstyr
fra lokale entreprenører.
Norge har en
god helsetjeneste når vi sammenligner oss med andre land. Det er
likevel verdt å merke seg at vi har et forbedringspotensial knyttet
til allmennlegetjenesten, og at det er flere parametere i de internasjonale
målingene som understøtter at vi har en fastlegekrise i Norge. Opposisjonspartiene
etterlyser mer omfattende tiltak for å stabilisere og videreutvikle
fastlegeordningen. Fortsatt er arbeidspresset på den enkelte fastlege
for stort, og det er fremdeles et stort behov for å rekruttere flere
leger til tjenesten. Fastlegene vil også ha en viktig rolle i forbindelse
med koronavaksinasjon.
Fastlege Kari
Løvendahl Mogstad skrev følgende på Facebook i går, og jeg siterer
et utdrag av teksten:
«Søndagen har for meg og mannen
min vært tilbrakt på legekontoret. Det er trolig ikke mange som er
klar over hvordan man havner i "riktig" vaksinekø, når man nå skal
plukke ut dem som er i såkalte risikogrupper.»
Videre skrev
hun:
«Mens jeg har sittet og sett over
lister, kriterier, koder og prøvd å sette meg inn i dette, har det
virkelig slått meg hvor unik fastlegeordningen er, også nå i pandemihåndteringen,
når dette arbeidet skal gjøres.
For det skal jo gjøres! Noen må
jo ha oversikt over om "Ola Olsen" eller "Kari Pedersen" har en
diagnose som fyller kriteriet for å komme først i køen når risikogrupper
mellom 18-64 år skal prioriteres.»
Og videre:
«Vi har sittet i dag og begge kommet
på pasienter som ikke passet inn i kodene som vi fikk sendt fra
myndighetene, men som vi kjente helsetilstanden til, og som på grunn
av det, får den vaksinen de har rett på og trenger snart.
Dette kan verken en dropin-lege,
hjemme-doktor eller noen andre private erstatte. Men allikevel er
det dessverre en tendens til at stadig flere omfavner de raske løsningene,
uten å skjønne at det ikke er bærekraftig den dagen man virkelig
trenger hjelp, og noen som ser hele det store bildet.»
Fastlegeordningen
er en bærebjelke – eller grunnmur, om du vil – i den norske helsetjenesten.
Derfor må vi redde den, fordi den er så viktig både i ordinær drift
og i krisetid.
Denne meldingen
tar for seg en rekke områder. Jeg har ikke tid til å gå innom alle,
men jeg vil trekke fram ett viktig tema hvor vi kan vise til gode
resultater, men også manglende måloppnåelse, nemlig antibiotikabruk.
Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten
har satt som mål å redusere bruken av antibiotika med 30 pst innen
utgangen av 2020, sammenlignet med 2012. I allmennlegetjenesten
finner vi de beste resultatene, og i Oslo kommune har de allerede
nådd målet, mens det for sykehus fortsatt er langt igjen til målet. I
sykehusene er det særlig viktig å redusere bruken av bredspektret
antibiotika for å unngå resistens og utvikling av sykehusinfeksjoner,
som utgjør en trussel mot de mest sårbare pasientene.
Avslutningsvis
vil jeg si noe om intensivkapasitet. Dette er også et område hvor
det siste året har vist en sårbarhet i møte med pandemien. Da vi
strevde med svineinfluensaen i 2009, hadde vi 290 fullverdige intensivplasser.
Et av læringspunktene den gangen var at intensivkapasiteten og fleksibiliteten
i denne måtte bli bedre. Da koronapandemien traff oss, hadde vi
289 fullverdige intensivplasser. Denne gangen kan vi ikke gjøre
samme feil når vi skal evaluere etter pandemien. Nå trengs det et
skikkelig løft for intensivkapasiteten for at vi skal være bedre
rustet til neste krise.
Med det legger
jeg fram innstillingen og tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet
er en del av.
Presidenten: Representanten
Tuva Moflag har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Camilla Strandskog (H) []: Helsetilstanden i Norge
er god. Det er høy forventet levealder, lav dødelighet etter hjerteinfarkt
og slag og god fem års overlevelse etter kreft.
Meldingen om
kvalitet og pasientsikkerhet er først og fremst et oversiktsbilde
over områder der vi har utfordringer og behov for forbedring, og
meldingen gir således ikke et helhetlig bilde av kvaliteten i helsetjenesten.
Vi mener helse- og omsorgstjenesten i Norge har god kvalitet og
står seg godt, også om man sammenligner med andre land.
Koronasituasjonen
påvirker helse- og omsorgstjenesten på mange forskjellige vis. Arbeidsbelastningen har
blitt svært stor for deler av tjenesten, og samtidig ser vi en dreining
i pasientstrømmene. Enkelte sykdommer har det blitt mindre av. Delvis
nedstenging og redusert kapasitet i helse- og omsorgstilbudet påvirker
særlig de mest sårbare pasient- og brukergruppene.
Brukere med sammensatte
behov blir dessverre ekstra utsatt. Pandemien har stilt spesielt
store krav til dem som har ansvar for testing og behandling av pasienter
med covid-19.
Smittevern påvirker
helse- og omsorgstjenesten, men den viser også stor evne til omstilling.
Når tjenesten settes under et slikt press, er det spesielt viktig
å ha oppmerksomhet rundt pasientsikkerhet. Derfor er det viktig
at vi behandler denne meldingen også i år.
Det er naturlig
å rette oppmerksomhet mot beredskap, forsyning og intensivkapasitet.
Vi mener koronautbruddet har vist behovet for beredskapslagring
av medisinsk engangsutstyr og legemidler. Vi må lære av erfaringene
fra pandemien og sørge for økt intensivkapasitet, mer beskyttelsesutstyr
og legemidler på lager. Regjeringen har siden mars 2020 bygd opp
nasjonalt beredskapslager av smittevernutstyr og legemidler for både
primær- og spesialisthelsetjenesten, noe som fortsetter i 2021.
Dette er et supplement til kommunenes og sykehusenes lager. Parallelt
med oppryddingsarbeidet arbeides det også med et permanent beredskapslager.
Det er behov
for å stabilisere og videreutvikle fastlegeordningen. Derfor lanserte
regjeringen våren 2020 handlingsplanen for allmennlegetjenesten
som en opptrappingsplan på feltet. Når det gjelder behovet for flere hele
stillinger, pågår det et arbeid hvor statsråden bl.a. har stilt
krav til regionale helseforetak gjennom foretaksmøter om å jobbe
med utvikling av heltidskultur, redusere bruken av deltid og at
flest mulig tilsettes i faste hele stillinger. Det har over tid
vært en positiv utvikling på området. Samtidig er dette et langsiktig
arbeid.
Pandemien har
åpenbare konsekvenser for kvalitet og pasientsikkerhet. Derfor må
vi følge med på situasjonen for både helsepersonell og pasienter.
Det er allerede igangsatt evaluering av oppfølgingen av pandemien.
Vi må sørge for at Stortinget holdes orientert om situasjonen, og
jeg er glad for at de øvrige partiene er enig i at det er viktig
å sette kvalitet og pasientsikkerhet på dagsordenen også i en krevende
situasjon for helsetjenesten.
Kjersti Toppe (Sp) []: Det er eit viktig politisk
ansvar å sørgja for ei trygg helseteneste med stor tillit i befolkninga.
Pasienttryggleik handlar om systemarbeid. Alvorlege hendingar kan
skje trass i at kompetansen hos kvar og ein av helsearbeidarane
er god.
I sjukehusa ligg
det eit stort ansvar til helseføretaka sine direktørar og styre
for å setja pasienttryggleik på dagsordenen. Senterpartiet etterlyser
òg meir politisk fokus på kvalitet og pasienttryggleik i helsetenesta.
Vi ønskjer desse årlege meldingane velkomne, men vi er òg einige
i kritikken som har kome fram i høyringane om at meldingane syner
seg som oppramsande om fakta utan at ein ser på årsaker, og at kvalitetsforbetrande
tiltak i stor grad er fråverande.
I eit treminuttsinnlegg
er det umogleg å omtala alt, men eg vil løfta fram pasient- og brukaromboda
si uro for det dei kallar dei hemmelege tenestene i helsevesenet,
som altså er det manglande rehabiliteringstilbodet.
Så vil eg løfta
fram behovet for å sikra pårørande betre rettar og støtte, som òg
pasient- og brukaromboda løftar fram. Det gjer dei òg om retten
til gratis tannhelseteneste hos eldre og andre grupper, noko som
ikkje er godt nok kjent, og ikkje vert nytta.
Vidare vil eg
løfta fram Statens helsetilsyn, som tar opp risikoen ved såkalla
satellittpasientar, altså pasientar som vert plasserte på andre
avdelingar enn den dei høyrer til, utan tvil ein konsekvens av kapasitetsmangel i
norske sjukehus, som er ein risiko for kvaliteten.
Psykisk helsevern
og rus går òg igjen som eit område med masse klager og varsel. Lang
ventetid på BUP gjer at mange barn og unge ikkje får den hjelpa
dei treng. Under pandemien er dette forverra.
Eg vil òg visa
til Helseatlas, som er omtalt, som påviste store variasjonar i bruk
av spesialisthelsetenesta i barseltida, som gir grunn til å reisa
spørsmål ved om tilbodet til mor og barn i barseltida er godt nok.
Antibiotikabruk
er òg eit område som er omtalt, og som vi framleis må ha stor merksemd
på. I norske sjukehus er vi langt unna målet om å redusera antibiotikabruken
med 20 pst. frå 2012-nivå. Ei anna gjentakande utfordring er mangelen
i fastlegetenesta, som saksordføraren var inne på. Det er store
problem med både rekrutteringssvikt og vikarbruk, og vi meiner at
regjeringa har late denne krisa i fastlegeordninga og legevakt gå
for langt før dei kom med tiltak.
Sjukepleiarforbundet
tar opp i sitt høyringsinnspel at tillitsbasert leiing er ein viktig
føresetnad for å få ein openheitskultur i helsevesenet. Det vil
òg eg understreka.
Eg trur eg må
teikna meg til eit nytt innlegg.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Norge er et av de dårligste
landene ifølge OECDs kvalitetsindikatorer når det gjelder psykisk
helsevern og influensavaksine til dem over 65 år.
Vaksiner er en
av de beste løsningene for alle sykdommer. Det er vondt å være syk,
og det er mye billigere å vaksinere enn å behandle sykdommer. En
ordinær sesonginfluensa gir årlig rundt 5 000 innleggelser på sykehus
og koster i gjennomsnitt 900 liv – og det er verre for de eldre.
Derfor har SV fremmet forslag om et differensiert influensavaksinasjonsprogram
med høydose influensavaksine. For eksempel har Tyskland, Frankrike, Danmark
og Sverige kjøpt inn dette – men ikke rike Norge. Det er bare SV
som har fremmet dette forslaget i en annen sak. Vi har ressurser
og kunnskap, og jeg forventer at de andre partiene som har lest
denne meldingen, vil endre politikken og komme etter og støtte SVs
forslag. Da kan vi redde flere eldre.
SV har sagt i
mange år at vi har en psykisk helsekrise. Nå, under pandemien, er
det enda verre. Det er svært tydelig i OECDs kvalitetsindikatorer
at det ikke er bra nok. Høyre prøver å si at regjeringens politikk
er bra for psykisk helse. Jeg er usikker på om Høyre har lest rapporten, eller
har valgt å glemme det. Men det er ikke bra nok. Vi trenger flere
plasser, brukerstyrte senger, bedre og mer psykisk helsehjelp der
folk bor, uten en henvisning, og mer tverrfaglig oppfølging. Det
prioriterer SV i stedet for skattekutt for de rike, som høyrepartiene
har gjort.
Pasient- og brukerombudet
har sagt det så riktig om rehabilitering: «De hemmelige tjenestene».
Mange pasienter sier at de bare fikk hjelpen som følge av eget initiativ.
Jeg er en av dem som er i denne gruppen.
SV vil ha helsehjelp
for de mange, ikke for de få. Derfor har vi i en annen sak fremmet
forslag om en gjennomgang av dagens pasientrettigheter, for at det
skal være reelle rettigheter, ikke bare papirrettigheter, slik mange
får.
Carl-Erik Grimstad (V) []: Det har vært nevnt at
som barometer på tilstanden i Helse-Norge egner den årlige meldingen
om kvalitet og pasientsikkerhet seg ikke spesielt godt. Den gir
heller en beskrivelse av forbedringspunkter, listet opp av en rekke
kompetente fagmiljøer. Disse skal vi lytte til med endringsvilje i
blikket.
Fra Venstres
side merker vi oss særlig kommentarene fra pasient- og brukerombudene
og Helsetilsynet når det gjelder pasienter med psykiske lidelser
og rusutfordringer. Det pekes bl.a. på behovet for en større grad
av helhet i behandlingstilbudet, der den totale livssituasjonen
og somatisk helse må trekkes inn i større grad enn det som er vanlig
i dag. Ombudene hadde for øvrig psykisk helsearbeid i kommunene
som felles innsatsområde i 2019. Det er bra.
Vi kommer i denne
forbindelsen heller ikke unna det arbeidet som helse- og omsorgskomiteen
har igangsatt når det gjelder oppfølgingen av rusreformen. Det blir
fra enkelte partier sagt at det i denne reformen ikke er tilstrekkelig
oppmerksomhet rettet mot behandlingsopplegg eller forebygging. I
denne sammenhengen har jeg behov for å understreke at for Venstre
vil mye av vårt arbeid med oppfølgingen av reformen dreie seg nettopp
om forebygging, og i særlig grad en forbedring av behandlingsopplegget,
kartlegging av hvilke opplegg som virker, slik at de pengene som
nødvendigvis må følge i kjølvannet av reformen, blir brukt på den
mest fornuftige måten. Dermed blir nettopp helhetlig behandlingstilbud
aktualisert.
Under et observatøropphold
på en rusinstitusjon i fjor ble jeg gjort oppmerksom på et forhold
jeg ikke kjente til på forhånd. Fra flere av pasientene, der for
øvrig et stort flertall hadde psykiske diagnoser i tillegg til rusutfordringene,
ble det sagt at de hadde opplevd pasienter lyve på seg en rusutfordring
for å få langtidsbehandling for psykiske traumer.
Dette bringer
meg inn på tanken om et område som vi må ha et skjerpet blikk på
i tiden som kommer – antallet langtidsplasser i det psykiske helsevernet.
På Venstres landsmøte i vår kommer dette til å bli et tema under
helsekapitlet i vårt partiprogram. Jeg er selvsagt enig i at vårt
fokus på ACT- og FACT-team er en riktig politisk satsing, men vi
må kunne koste på oss å se nærmere på i hvilken grad vi bør finne
et bedre balansepunkt mellom poliklinisk og kommunal helsetjeneste
og antallet langtidssenger i spesialisthelsetjenesten.
Statsråd Bent Høie []: Helse- og omsorgstjenesten
i Norge har god kvalitet. De årlige stortingsmeldingene om kvalitet
og pasientsikkerhet er viktige for å rette oppmerksomhet mot områdene
der vi må forbedre oss. Vi sørger også for at Stortinget på denne måten
regelmessig blir orientert om disse områdene og får muligheten til
å drøfte dem.
Dette er den
syvende kvalitetsmeldingen på rad, og den legges fram og behandles
i en tid der vi fortsatt er rammet av koronapandemien. Meldingen
omhandler status for kvalitet og pasientsikkerhet i 2019. Der har
vi også tatt med en kort omtale av hvordan koronasituasjonen har
påvirket kvalitet og pasientsikkerhet så langt. Pandemien har hatt
en rekke konsekvenser for helse- og omsorgstjenesten. Den har stilt
ekstraordinære krav til helsepersonell som fikk ansvar for testing
og behandling av pasienter med covid-19, i tillegg til ivaretakelse
av godt smittevern.
Helse- og omsorgstjenesten
har vist stor evne til omstilling samtidig som endring av arbeidsoppgaver
og stor arbeidsbelastning har krevd økt oppmerksomhet på pasientsikkerhet.
Tidvis nedstenging og redusert kapasitet i helse- og omsorgstilbudet
har gitt negative ringvirkninger, særlig for sårbare pasienter og
brukergrupper. Brukere med sammensatte behov er ekstra utsatt. Pandemien
har hatt konsekvenser for kvalitet og pasientsikkerhet. Hvordan
og i hvilket omfang er det viktig både å følge med på og ikke minst
evaluere framover.
Statens undersøkelseskommisjon
for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, er for første gang en kilde
i denne årlige meldingen. I etableringsåret 2019 gikk kommisjonen
inn i fire saker, og de leverte tre rapporter i 2020. Undersøkelsene
skal peke på årsakssammenhenger og forbedringspunkter som kan bidra
til å forebygge nye hendelser. Pasient- og brukerombudene, Helsetilsynet, Norsk
pasientskadeerstatning, Helseatlas og nasjonale og internasjonale
kvalitetsindikatorer er andre viktige kilder som også gir kunnskap
om hvor det er behov for forbedring. Disse kildene er også relevante
for ledernes oppfølging av forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring,
og de gir læring på tvers av helseregioner og tjenestenivå.
Vi har en god
helsetjeneste. Det skal vi fortsatt ha gjennom videre arbeid med
utvikling av pasientens helsetjeneste. Åpenhet, læring, systematisk
forbedring og samordnet innsats løftes som sentrale mål i denne
meldingen. Årets innstilling viser at helse- og omsorgskomiteen
står samlet om at det fortsatt er riktig og viktig å sette kvalitet
og pasientsikkerhet regelmessig og høyt på dagsordenen, også i Stortinget.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) []: I september i fjor kom WHO med
en anbefaling om at kvinner skal få ha med seg en ledsager etter
eget ønske i forbindelse med fødsel, eller «during labour and childbirth»,
som det står på engelsk. Det forstår jeg da som at kvinnen skal
få ha med seg en partner ikke bare under det som er selve fødselen,
men også i fasen foran. Det måtte et stortingsvedtak til før det
blir implementert bedre regler i Norge for fødende og deres partnere,
som har hatt mer begrensede regler fram til nå, ved at det kun er
i aktiv fødsel man har fått ha med seg partner. Mener statsråden at
vår praksis har vært i tråd med WHOs anbefalinger?
Statsråd Bent Høie []: Jeg regner med at representanten
tenker på praksisen under pandemien og ikke den generelle praksisen
i Norge. Det er klart at Verdens helseorganisasjon lager standard
for en normalsituasjon, men Verdens helseorganisasjon er også opptatt
av å beskytte både ansatte i helsetjenesten og kapasiteten i helsetjenesten
mot smitte. Det betyr at det i sånne situasjoner vil være andre
begrensninger, naturlig nok, selv om målsettingen også under pandemien
er størst mulig tilstedeværelse.
Tuva Moflag (A) []: Da var jeg uklar. WHO kom med
denne anbefalingen i september i fjor og var helt tydelig på at
dette også skulle gjelde under en pandemi, da knyttet til både «labour
and childbirth». Sånn sett kan statsråden gjerne komme innom det
igjen i sitt svar.
Men jeg hadde
et annet spørsmål også, som går på oppfølgingen etter fødsel, der
tall fra Jordmorforbundet nå viser at langt færre familier enn vanlig
har fått besøk av jordmor eller helsesøster i etterkant av fødselen.
Hva tenker statsråden
om den oppfølgingen som nybakte familier har fått, etter at de kanskje
har hatt en litt vanskelig fødselsopplevelse på grunn av pandemien i
utgangspunktet? Vi ser bl.a. at fødselsdepresjoner har økt kraftig
under pandemien.
Statsråd Bent Høie []: Ja, det er noen av de konsekvensene
av pandemien vi må både lære mer av og se på, men jeg oppfatter
at også disse forholdene er knyttet til beskyttelse av de ansatte
i helsetjenesten og kapasiteten i helsetjenesten og å redusere risikoen
for smitte.
Når det gjelder
muligheten for oppfølging etter fødsel, er den betydelig forbedret
de siste årene gjennom en ganske kraftig satsing på antall jordmødre
i kommunene, og det i en tid der antall fødsler dessverre går ned,
så det bør jo gi grunnlag for enda tettere oppfølging av de fødende
i kommunen.
Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er ei veldig omfattande
melding, og vi kan eigentleg snakka om veldig mykje forskjellig,
men dette handlar jo først og fremst om det systematiske pasienttryggleiksarbeidet
i helsetenesta.
Eg er bekymra
over noko som Legeforeningen spelte inn i høyring, om at etter at
meldeordninga vart lagd ned i 2018, er informasjon om uheldige hendingar
og mindre skadar ikkje lenger tilgjengeleg på tvers av tenestene.
Spørsmålet mitt er om statsråden ser det problemet, at det er til
hinder for god læring når ein ikkje kan lære av kvarandre sine feil
og ha slik informasjon lett tilgjengeleg. Vil statsråden sjå på
ordninga, slik at ein kan lære av feil på tvers av helseføretak
og helseinstitusjonar?
Statsråd Bent Høie []: Jeg mener at vi har omfattende
informasjon om den type hendelser og data knyttet til dette. Det
viser ikke minst denne meldingen, som jo på mange måter oppsummerer
mye av den informasjonen som finnes. Meldeordningen resulterte i
noen kunnskapsoppsummeringer som vi hadde erfaringer med i veldig
liten grad ble benyttet av tjenestene. Dessuten gjorde de ulike
melde- og varslingsordningene at det var mer uklart hva som gjaldt,
hva som skulle følges opp, og hva som ikke skulle følges opp. Så jeg
står nok fortsatt ved at den avviklingen som den gangen ble gjort
av den nasjonale meldeordningen, var riktig.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg spurde jo ikkje om ein
vil gjenetablera den meldeordninga vi hadde. Eg spurde om statsråden
meiner at dagens situasjon er god nok når vi får meldingar frå Legeforeningen
om at systema for å melda inn og for å læra på tvers ikkje er gode
nok og dei seier rett ut at den typen informasjon ikkje lenger er
tilgjengeleg på tvers av tenestene.
Da var spørsmålet
mitt om statsråden meiner det skal vera slik, eller om han ser behovet
for å sjå på korleis ein kan få eit slikt meldesystem til å fungera
betre enn i alle fall dei som bruker dette systemet, melder til
oss at det gjer.
Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfatter ikke at hovedutfordringen
i den norske helsetjenesten i dag er at en ikke har nok informasjon
om den type feil, eller at en ikke har nok kvalitet. Hovedutfordringen
i dagens helsetjeneste er at den informasjonen som allerede eksisterer,
i for liten grad benyttes, og det er også bakgrunnen for forskriften
om kvalitet og ledelse, som pålegger ledere på hvert nivå nettopp
å bruke den informasjonen som er tilgjengelig. Det er nok dessverre
det jeg opplever som hovedutfordringen – ikke at det ikke er informasjon,
men at en i for liten grad bruker informasjonen.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Nå er det tiden for å
kjøpe influensavaksiner til høsten. Ifølge OECDs kvalitetsindikatorer
er Norge en av de verste når det gjelder influensavaksiner til dem
som er over 65 år. Vi har en annen ordning som kan hjelpe dem som
vil ha vaksine, en høydosevaksine som er mye bedre, mye sterkere,
og vi vet at f.eks. Tyskland, Frankrike, Danmark og Sverige har
kjøpt inn dette til de eldre, for da vet de at færre vil dø av influensa.
Men Norge har ikke kjøpt denne vaksinen.
Som jeg sa, nå
er tiden inne for å kjøpe influensavaksiner. Vil regjeringen, i
samarbeid med FHI og Helsedirektoratet, kjøpe disse sterke influensadosene,
slik at vi kan redde flere eldre?
Statsråd Bent Høie []: Norge kjøper også sterkere
influensavaksiner, hvis vi skal bruke det begrepet, og bruker dem
på målgruppene. Så vi har en kombinasjon av den vanlige influensavaksinen
og en forsterket influensavaksine. Den ble det også kjøpt inn ekstra
av i den influensasesongen som vi nå er på vei ut av, og den ble
brukt ikke minst på sykehjemmene. FHI planlegger også for det neste
år.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har en bemanningskrise
i landet. Helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere
og beholde sykepleiere, helsefagarbeidere, jordmødre og spesialsykepleiere. Det
er de som er grunnlaget for hele helsetjenesten. Vi kan bygge fine
bygg og kjøpe dyre medisiner, men uten dyktige folk har vi ingenting.
Riksrevisjonen
påpeker at helseforetakene ikke har en heltidskultur og mister viktig
helsepersonell som sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere.
To av tre av dem jobber deltid. I 2035, med dagens politikk, vil
vi mangle 28 000 sykepleiere og 18 000 helsefagarbeidere.
I kommunene har
vi sett at mange av de som jobber og som vil ha hele og faste stillinger
på sykehjem, ikke har fått det – også under pandemien. Derfor har
de måttet flytte på seg til forskjellige sykehjem, som selvfølgelig har
økt smitten.
Vi trenger en
ny regjering, en rød og grønn regjering, ikke en sentrumsregjering
– hint hint, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Alle må få tilbud
om hele og faste stillinger. Det vil gi bedre kvalitet for pasientene
og bedre pasientsikkerhet, og det er bra for dem som jobber.
Den siste saken
er intensivplasser. Jeg bor i Follo, og da er Ahus mitt sykehus.
De måtte sende pasienter bort, siden de ikke hadde plass. Antallet
intensivplasser i Norge er lavere enn i land som det er naturlig
å sammenligne oss med. Nødplanen som regjeringen har rost seg selv
med, er å kunne få 1 200 intensivsenger. Planen har blitt latterliggjort
i fagmiljøet. Vi er dårligere enn de andre landene. Vi er i en pandemi.
Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen ikke har prioritert flere intensivplasser.
Derfor har SV,
sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmet forslag – igjen
– om flere plasser. Jeg håper høyrepartiene vil støtte dette, men
jeg er ikke så naiv. De har brukt over 25 mrd. kr til skattekutt,
som vanligvis har gått til de rike. SV vil gjerne bruke disse pengene
til et bedre helsevesen for alle.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil berre understreka det
eg avslutta mitt første innlegg med, og det er dette med openheitskultur
i helsevesenet som ein føresetnad for kontinuerleg læring og forbetring,
som Sykepleierforbundet er veldig tydeleg på i sitt høyringsinnspel.
Og til det vi
hadde om i replikkvekslinga: Legeforeningen er i innspel til oss
tydeleg på at etter at meldeordninga vart lagd ned, er informasjon
om uheldige hendingar og mindre skadar ikkje lenger tilgjengeleg
på tvers av tenestene. Eg tenkjer at det er veldig viktig å følgja
opp når det vert opplevt slik der ute, og derfor fremjar vi òg eit
forslag i dag om å greia ut og fremja forslag om ei lågterskel,
sanksjonsfri meldeordning i heile helsetenesta med det føremålet
å læra på tvers, også av nesten-hendingar.
Vi har òg eit
forslag om intensivkapasitet. Regjeringa har til no vore utydeleg
på om dei faktisk meiner det er behov for auka intensivkapasitet
i Noreg. Dei skal greia ut dette vidare. Vi har eit forslag om at
dei no må koma fram med ein plan for auka intensivkapasitet i Noreg,
og at dette kan koma i samband med revidert statsbudsjett. Vi manglar
Framstegspartiet for å få fleirtal, men dei er ikkje til stades
i debatten, så det er kanskje ikkje så stort håp om at vi får fleirtal.
Det er iallfall votering i morgon, så da kan vi jo håpa at det kan
koma, for det er eit veldig viktig forslag.
Så eit lite svar
til Venstre, som var inne på rusreforma, igjen: Det er jo ikkje
vi som seier at dette ikkje inneheld noko om behandling og førebygging;
det står jo i reforma til Venstre si regjering, under kapittel 15,
om økonomiske konsekvensar. Der står det:
«Departementets forslag innebærer
ingen opprettelse av nye former for tjenestetilbud, verken i kommunen
eller i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås heller ingen nye
rettigheter til tjenester til personer med rusproblemer eller rusbrukslidelser som
ikke allerede følger av dagens regelverk og som dekkes av eksisterende
finansieringsformer.»
Dette er jo regjeringa
si melding, og det er jo det vi har til behandling i Stortinget
og agerer ut ifrå.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, sjå tysdag 23. mars