Presidenten: Etter
ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for sakene): Det
er en enstemmig komité som rår Stortinget til å vedta Nærings- og
fiskeridepartementets proposisjon om endring av EØS-vareloven, om
gjensidig godkjenning av varer.
Videre rår næringskomiteen
Stortinget til å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning
nr. 105/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning av (EU)
2019/515 om gjensidig godkjenning av varer og oppheving av forordning
(EF) nr. 764/2008.
Prinsippet om
gjensidig godkjenning av varer innebærer at på områder der det ikke
er harmoniserte EØS-krav for varer, kommer prinsippet til anvendelse.
Det betyr at en vare som er lovlig omsatt i en EØS-stat, som hovedregel
skal kunne omsettes i en annen EØS-stat, selv om den ikke oppfyller
alle tekniske krav når det gjelder utforming, størrelse, vekt, sammensetning,
merking, innpakning mv.
Det overordnede
formålet med den nye forordningen er å styrke virkningen av det
indre marked ved å bedre anvendelsen av prinsippet om gjensidig
godkjenning og fjerne uberettigede handelshindringer gjennom å gi
markedsdeltagere enklere adgang til omsetning av varer som ikke
er regulert av felles europeisk regelverk.
Det framgår av
proposisjonen at forslagene har som mål å gjøre det enklere for
virksomheter å selge sine varer i andre EØS-stater samtidig som
forbrukere skal kunne ha tillit til at varene i markedet er trygge.
Regelverket i varepakken er hovedsakelig en videreutvikling av lovfesting
av eksisterende regelverk og systemer som vi har i dag.
Norge har en åpen
økonomi, og vi er avhengig av at den internasjonale handelen fungerer
for å sikre høy sysselsetting og verdiskaping. Handel innebærer
at vi kan eksportere der vi har et komparativt fortrinn for å produsere,
og importere det vi behøver. Fritt varebytte er en viktig drivkraft
for økt konkurranseevne og økonomisk vekst. Reglene i varepakken
bidrar til å legge til rette for økt handel og er derfor positivt
for Norge. EU er Norges viktigste handelspartner. Formålet med forordningen
er å sikre at det frie varebyttet innen EØS ikke hindres i større
grad enn det som er nødvendig. Det er viktig for norsk næringsliv
at alle EØS-statene etterlever reglene om samhandel med varer over
grensene i EØS. Særlig for små og mellomstore bedrifter vil det
være viktig å unngå unødvendige, belastende kostnader til tilleggstesting,
omgjøring og merking.
Statsråd Iselin Nybø []: Prinsippet om gjensidig
godkjenning av varer bidrar til at næringsdrivende enklere kan omsette
sine varer i alle EØS-land. Prinsippet er allerede hjemlet i EØS-vareloven,
men Europakommisjonens undersøkelser fra 2014 til 2016 viste at
næringsdrivende heller tilpasser varene sine til nasjonale regelverk
enn å benytte seg av prinsippet.
Det nye regelverket
er en videreutvikling av det eksisterende regelverket, som fastsetter
tydeligere og enklere prosedyrer ved bruk av prinsippet både for
næringsdrivende og for nasjonale tilsynsmyndigheter. Dette vil bidra
til å styrke anvendelsen av prinsippet om gjensidig godkjenning
av varer. Ved å bedre anvendelsen styrkes også virkningene av det
indre markedet ved at uberettigede handelshindringer fjernes. Det
vil igjen kunne bidra til økt handel og mer konkurranse innen EØS.
Det nye regelverket
vil gjøre det enklere for norske næringsdrivende å omsette sine
varer i andre EØS-land. Regelverket er en videreutvikling av allerede
gjeldende regelverk og har ingen innvirkning på handlingsrommet
til norske myndigheter når de vurderer å begrense omsetningsadgangen
til en vare, sammenlignet med det som gjelder i dag.
Den nasjonale
gjennomføringen av forordningen vil kreve endring av EØS-vareloven,
som er utførlig begrunnet i proposisjonen, og jeg er glad for at
en samlet komité støtter lovforslaget.
EU er vårt viktigste
marked, og det er viktig at vi jobber for å styrke det indre markedet
og fjerner handelsbarrierer mellom landene. Det frie varebyttet
i det indre markedet er et viktig verktøy for å ivareta handel mellom
landene, og ved å fjerne unødvendige handelsbarrierer mellom landene
sørger vi for økt markedsadgang for varer samtidig som det gir like
konkurransevilkår, som vil komme både forbrukere og næringsdrivende
i Norge til gode.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Det er
eit viktig prinsipp at me har høge krav til helse, miljø og sikkerheit
for dei varene me har i Noreg. Då er mitt spørsmål: Med det regelverket
og den forordninga – vil ein då kunna risikera at handlingsrommet
for å stilla krav til helse, miljø og sikkerheit vert redusert?
Statsråd Iselin Nybø []: Det er et unntak for prinsippet
for krav til varer, som er begrunnet i tvingende allmenne hensyn
til helse, miljø og sikkerhet. Det er hjemlet i EØS-avtalens artikler
11 og 13. Norske myndigheters handlingsrom til å stille denne typen krav
endres ikke som følge av den nye forordningen.
Geir Pollestad (Sp) []: I samband med offentlege
anskaffingar vert det ofte peikt på at ein skal velja løysingar
som vektlegg helse, ein skal vektleggja ordningar som varetar miljø,
og ein skal fokusera på at varene har høg grad av sikkerheit. Kan
ein koma i situasjonar der norske kommunar, etatar eller andre offentlege
innkjøparar har stilt krav, og så kjem leverandørar frå andre EU-land
med denne forordninga i handa og seier at det faktisk ikkje er lov
å stilla krav om det? Vert dette endra samanlikna med dagens rettstilstand?
Statsråd Iselin Nybø []: Tanken bak denne endringen
er jo prinsippet om at en vare som er godkjent i ett land, kan selges
i andre land med samme emballasje, altså samme vare, uten å måtte
tilpasses det nasjonale regelverket.
Det er et unntak,
som jeg refererte til både i innlegget mitt og i forrige spørsmål,
for disse tvingende allmenne hensynene til helse, miljø og sikkerhet,
som ikke endrer vårt handlingsrom med dette. Hensynet bak denne
endringen er jo å gjøre det prinsippet mer tilgjengelig både for
norske næringsdrivende som skal eksportere sine varer til EØS-markedet,
og også for utenlandske næringsdrivende som skal eksportere til
Norge.
Jeg kan ikke utelukke
at det kan tenkes situasjoner der dette kan oppstå, men som ikke
dreier seg om helse, miljø og sikkerhet, som lovverket i dag ivaretar.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.
Votering, sjå tysdag 23. mars