Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten vil ordne debatten slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for saken): Det
er en samlet næringskomité som fremmer denne innstillingen om å
innlemme forordning om smittsomme dyresykdommer og om endring og
oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet i EØS-avtalen.
Dyrehelseforordningen er en overordnet rettslig ramme med harmoniserte
prinsipper for hele dyrehelseområdet og gjelder både landdyr og
akvatiske dyr. Den omfatter alle dyreslag, både ville og holdte
dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse.
Dyrehelseforordningen
er i hovedsak en videreføring av gjeldende regler, bare i ny lovdrakt,
samtidig som den også medfører endringer på flere områder. EUs dyrehelseregler
har som formål å forebygge og bekjempe dyresykdommer hos landdyr
og akvatiske dyr samt sykdommer som kan overføres mellom dyr og
mennesker. Regelverket skal styrke det forebyggende arbeidet for
å redusere antall sykdomsutbrudd. Bedre dyrehelse gir også bedre
dyrevelferd. De nye dyrehelsereglene tydeliggjør også ansvarsfordelingen
mellom myndigheter og næringsaktører.
Det framgår videre
at innlemmelse av forordningens bestemmelser vil medføre økonomiske
og administrative konsekvenser som påvirker direkte tilsynsmyndigheter
og næringsaktører. Kostnadsvirkningene er beregnet så langt det
er mulig. Blant annet får Mattilsynet kostnader med utvikling og
gjennomføring av opplæring og informasjonstiltak, oppretting og
oppdatering av ulike registre samt drift og vedlikehold av IKT-systemer.
Det betyr at gjennomføring av rettsakten forutsetter et bevilgningsvedtak.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Norge har en
god dyrehelse. God dyrehelse er en forutsetning for trygge animalske
produkter av høy kvalitet. I tillegg gir god dyrehelse en kostnadseffektiv
og bærekraftig matproduksjon. Ansvaret for dyrehelsen er delt. Jeg
har ansvar for landdyrhelse, mens fiskeri- og sjømatministeren har
ansvar for fiskehelse.
EU vedtok en
forordning om dyrehelse i mars 2016. Det nye regelverket er en videreføring
av gjeldende regler, men medfører også endringer på flere områder. Dagens
norske dyrehelseregelverk er i hovedsak harmonisert med EUs regelverk
på området. EUs nye dyrehelseregelverk viderefører derfor regelverk
vi allerede har inne i EØS-avtalen. Den nye dyrehelseforordningen
ble innlemmet i EØS-avtalen 11. desember 2020, med forbehold om
at Stortinget har gitt sitt samtykke.
Dyrehelseforordningen
gir et mer helhetlig regelverk enn dagens regelverk. Det gir en
overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele dyrehelseområdet.
De nye dyrehelsereglene gjelder for landdyr og akvatiske dyr, både
ville dyr og dyr som holdes av mennesker. I tillegg gis det regler
for avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse.
Det er positivt
at dyrehelseforordningen har lagt større vekt på å forebygge smittespredning.
Smitteforebyggende arbeid bidrar til færre sykdomsutbrudd. Bedre dyrehelse
gir også bedre dyrevelferd. De nye dyrehelsereglene tydeliggjør
ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører. I tillegg
skal de nye dyrehelsereglene gi enklere og sikrere håndheving av
regelverket og økt forutsigbarhet.
EUs nye dyrehelseregelverk
vil ikke imøtekomme alle behov vi har for å utvikle vår gode helsestatus
videre. Dyrehelseforordningen åpner likevel for å ha strengere nasjonale
tiltak og regler for å bekjempe sykdommer. Jeg ønsker f.eks. å videreføre
dagens praksis ved forflytting av tidligere gatehunder. Mitt departement
jobber også med å ferdigstille en nasjonal dyrehelsestrategi for
landdyr, der målet er å bevare og forbedre norsk dyrehelse.
Plantehelse er
ikke en del av EØS-avtalen. Når det gjelder vandrebirøkt, tenker
jeg derfor å videreføre restriksjoner for flytting av bier og bikuber
over riksgrensen med grunnlag i plantehelseregelverket.
Til slutt vil
jeg understreke at fiskeri- og sjømatministeren og jeg vurderer
at innlemmelsen av dyrehelseforordningen i EØS-avtalen samlet sett
vil bety en styrking av arbeidet med landdyr- og fiskehelse i Norge.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Sjølv
etter å ha høyrt utgreiinga til utanriksministeren om EØS er eg
framleis ein kritikar og har nokre kritiske spørsmål som eg meiner
det er viktig å få belyst når me behandlar denne saka. Det er ingen
tvil om at Noreg har god dyrehelse, og den er det viktig å stå for
og ta vare på. Eg har lyst til først å utfordra konkret på det som
gjeld gatehundar – anten det at ein i organiserte former samlar
inn laushundar i eller utanfor EU-land og flytter dei til Noreg,
eller at ein forelskar seg i ein hund utanfor restauranten når ein
er på sydentur, i dei tidene me dreiv på med det, og ønskjer å ta
han med seg heim til Noreg.
Spørsmålet er:
Kan ein garantera at det forbodet me har, i praksis, mot import
av gatehundar, kan vidareførast òg innanfor denne forordninga?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: I EUs nye dyrehelseregelverk
er det angitt enkelte regler om håndtering av hunder, som representanten
helt rett påpeker, òg tidligere gatehunder. Men jeg minner om at Norge
strammet inn dette selv 1. juli 2018. Denne praksisen ønsker jeg
å videreføre og kommer til å videreføre, og jeg mener det er grunnlag
for å kunne gjøre det ut fra sånn regelverket nå ligger.
Geir Pollestad (Sp) []: Så kan me gå over til eit
anna tema som eg veit ikkje engasjerer så mange, men for dei det
engasjerer, er det viktig, og det er viktig for den norske dyrehelsa,
nemleg dette med vandringsbirøkt. For òg den norske bihelsa må kunna
seiast å vera god, og det er eit viktig prinsipp at ein kan hindra at
det kjem vandringsbirøkt inn over grensene.
Då er spørsmålet
til statstråden om det med denne forordninga, sjølv om eg godtek
ho, fortsatt vil vera mogleg å ha forbod mot vandringsbirøkt?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg sa jo også
i min innledning at vi har et nasjonalt forbud mot å drive med vandrebirøkt
over riksgrensen. Det er fordi vi er redde for f.eks. overføring
av smittsomme sykdommer. Så er det sånn at i EØS – i det nye dyrehelsedirektivet
– ligger det ikke noe grunnlag for at det skal være et forbud.
Jeg vil derfor
videreføre restriksjonene, for innenfor plantehelse ligger dette
ikke inne i EØS-avtalen. Det gjelder jo også overførbare sykdommer.
Å flytte bier og å ha bier som går over riksgrensene, gir mulighet
for f.eks. pærebrann, som er en utfordring i vårt eget fylke, hvor
vi faktisk har fått det fra et eller annet sted. Det er viktig for meg
å kunne videreføre det strenge regelverket vi har for bier, nettopp
med hensyn til vår egen, gode plantehelse.
Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar igjen for svaret.
Eg meiner det er viktig at desse tinga vert belyste når me behandlar
denne saka i Stortinget.
Det tredje og
siste temaet – og eg lovar at eg skal stoppa no – gjeld dei økonomiske
konsekvensane av dette. For dette har ein økonomisk konsekvens for
Mattilsynet, og då er eigentleg spørsmålet mitt om statsråden og
regjeringa har som føremål å følgja opp med auka løyvingar til Mattilsynet,
sånn at implementeringa av denne forordninga ikkje går ut over dei
andre oppgåvene Mattilsynet har i dag.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har først
lyst til å si at for Mattilsynets del er det også viktig å ha internasjonale
kontakter og samarbeid, det gjelder smittsomme sykdommer, noe som
er viktig for vår dyrehelse. Et eksempel er bruk av antibiotika,
som vi er gode på i vårt eget land, og som det er viktig at vi også klarer
å formidle til Europa. Det andre er at vi har hatt situasjoner hvor
vi har hatt smittsomme sykdommer som har vært utfordrende, noe som
gjør at det kontaktnettet er viktig.
Så er det helt
rett, som representanten sier, at dyrehelseforordningen vil være
ressurskrevende for Mattilsynet. De har estimert 40–45 mill. kr
i engangskostnad og 6–12 mill. kr i årlige utgifter. Det går på
datasystemer, opplæring osv. Eventuelle økte bevilgninger må håndteres
gjennom de ordinære budsjettprosessene. Dem ønsker jeg ikke å si
noe om nå, men jeg er opptatt av at de ordinære budsjettprosessene
også må gjelde Mattilsynet.
Arne Nævra (SV) []: Det blir ofte hevdet at vi har
veldig god dyrehelse i Norge. Vi har også god dyrevelferd i Norge
sammenlignet med andre land, også i Europa, er det vel lov å si.
Det er jeg enig i. Samtidig blir det nå sagt at ved at vi går inn
for disse forordningene og setter dem inn i norsk lovverk, vil vi
få et bedre system enn vi hadde. Kan statsråden forklare de tilsynelatende
motstridende synspunktene i det jeg nå sier: at vi har bedre dyrehelse
i Norge enn i Europa, samtidig som de nye europeiske forordningene
skal gi en bedre dyrehelse.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For det første
er det sant som representanten sier, at vi har veldig god dyrehelse
i Norge i forhold til andre land. Det betyr ikke at alt er perfekt,
men det betyr at i forhold til andre land har vi mye å bidra med.
Det gjelder, som jeg også sa til forrige representant, antibiotikabruk,
det gjelder selve standardene vi har, det gjelder veterinærtjenester,
osv. Men det handler også om et kunnskapsgrunnlag som vi sitter
på i vårt eget land. Når jeg sier at det vil gi bedre dyrehelse,
handler det om at dette er regelverk som vi har hatt og forholdt
oss til, og allikevel har klart å beholde vår nasjonale identitet
innen den gode dyrehelsen. Det skal vi fortsette med.
Så har vi en
mulighet, mener jeg, til å kikke utover vår egen grytekant og fylle
opp med andre land. Vi som forbrukere krever etter hvert både viktig
dyrehelse og mindre bruk av antibiotika, for det handler til sjuende og
sist om god folkehelse.
Arne Nævra (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret.
Det gjør meg litt tryggere, men samtidig må jeg spørre helt konkret:
Det ble nevnt mindre bruk av antibiotika i Norge enn i Europa, og
i andre land for øvrig. Samtidig har vi omtrent salmonellafrie besetninger, som
kan være et stort problem i utlandet. Så spørsmålet mitt er: Vil
den nye forordningen kunne være et press på eller et krav til oss
som gjør at våre gamle ordninger ikke kan beholdes på noe vis?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg mener at
vår gode dyrehelse og vårt lave antall besetninger med salmonella,
som blir slått hardt ned på, er et pre for det norske markedet –
at vi har norskprodusert mat med den kvaliteten. Det tror jeg også
vil være en kvalitet i internasjonal sammenheng, fordi folk og land
og produksjoner ser til Norge og hvordan vi klarer å få det til.
Hvorfor har vi færre dyresykdommer? Hvorfor klarer vi å få til det
vi gjør? Så ja, jeg tror det er fullt mulig så lenge en klarer å
beholde den velferden og den helsen på dyr og planter som er nødvendig
for å ha den gode næringen som vi har innenfor landbruk.
Arne Nævra (SV) []: Jeg takker igjen for svaret.
Det svaret jeg var ute etter, var om disse forordningene vil rikke
ved det. Vil det rokke ved vårt gamle system på noe vis? Vil det
sette noe press på oss for å liberalisere eller gjøre sånn at vi
ikke kan bruke vårt gamle regelverk på et vis, og at vi har den,
hva skal vi si, grønne øya i dette europeiske landskapet på den
sektoren? Det er det litt viktig å få svar på.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har jo sagt,
også i min innledning, at dette er regelverk som har gjeldt lenge,
og som nå er i en fornyet drakt. Det betyr at jeg tror det er fullt
mulig å beholde det gode regelverket vi har på streng bruk av antibiotika,
lav bruk av sprøytemidler og krav til dyrevelferd, nettopp med hensyn
til kvaliteten i det som vi skal produsere i vårt eget land.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, sjå tysdag 13. april