Stortinget - Møte mandag den 3. mai 2021 *

Dato: 03.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 361 S (2020–2021), jf. Dokument 8:122 S (2020–2021))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 1 [12:02:55]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Siv Jensen, Jon Georg Dale, Silje Hjemdal og Bengt Rune Strifeldt om å avvikle den urettferdige avkortningen i pensjon for gifte og samboende pensjonister (Innst. 361 S (2020–2021), jf. Dokument 8:122 S (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Solfrid Lerbrekk (SV) [] (ordførar for saka): På vegner av meg sjølv og Eirik, vararepresentanten min, vil eg begynna med å takka komiteen for samarbeidet i denne saka.

Saka er eit forslag frå Framstegspartiet om å endra på grunnpensjonen slik at det vert likt uavhengig av sivil status. Resten av komiteen er ikkje einige i at det er urettferdig å gjera forskjell på om ein bur aleine eller ikkje, når det handlar om grunnsikringa i pensjonssystemet. Utover dette snakkar eg ut frå SVs standspunkt i saka.

For SV er det viktig at me har eit pensjonssystem som gjev alle moglegheit til ein trygg pensjon og ein verdig alderdom. Det er forskjell på å vera einsleg og å bu saman. Dei som er aleine, må ta alle kostnadene aleine, betala rekningane aleine. Dei som er einslege, har ingen å dela utgiftene med. Den ulike satsen for grunnsikringa i pensjonssystemet har lege til grunn heile vegen, heilt sidan alderstrygda vart innført for 85 år sidan. Det er dyrare å bu aleine enn det er å bu saman. Difor er det fornuftig å ta omsyn til dei faktiske forskjellane.

Forslaget frå Framstegspartiet står fram som noko underleg. Forslaget deira om å fjerna avkortinga i pensjonen for gifte og sambuande pensjonistar vil kosta 5,6 mrd. kr. SV meiner at det er feil prioritering og bruk av pengar å auka pensjonen òg for dei med høge inntekter og samtidig auka ulikskapen mellom einslege pensjonistar og sambuande pensjonistar.

Det som det hastar å gjera noko med, er å løfta dei som lever under fattigdomsgrensa, slik me føreslo i vinter. For 5 mrd. kr kan ein gjera ganske mykje for dei som har minst.

Til slutt vil eg presisera at forslagsstillarane tek opp at dei meiner det er djupt urimeleg at ein ikkje får utbetalt pensjon ein har opparbeidd seg gjennom eit langt arbeidsliv, utelukkande basert på sivil status. Her meiner eg at forslagsstillarane tek feil om korleis pensjonssystemet fungerer. Grunnpensjonen, som forslaget tek opp, er ikkje avhengig av tidlegare opparbeidd inntekt, men ei minstesikring i folketrygda, som vert ytt likt til alle.

Lise Christoffersen (A) []: Takk til saksordføreren for en god jobb og en oversiktlig gjennomgang av saken. Arbeiderpartiet stiller seg bak komiteens innstilling om at forslaget ikke vedtas. Vi synes ikke det er urettferdig at enslige pensjonister, som ikke har noen å dele utgiftene med, har noe høyere grunnpensjon enn dem som har to inntekter. Tvert imot synes vi det er ganske rettferdig.

Det er også misvisende når forslagsstillerne framstiller det som en avkorting av pensjonen til gifte og samboende. Det har alltid vært slik som saksordføreren sa, at satsen for grunnpensjonen har vært høyere for enslige enn satsen for gifte og etter hvert også samboende pensjonister. Det er i tillegg en videreføring fra den gamle alderstrygden vi hadde før folketrygden ble innført, og forskjellen er videreført i ny alderspensjon fra folketrygden for dem som mottar garantipensjon, med samme begrunnelse som før: De som bor alene, har ingen andre å dele utgiftene med.

Samtidig har satsene for gifte og samboende blitt økt flere ganger, fra den opprinnelige satsen på 75 pst. til hver av ektefellene til dagens 90 pst.

Så har jeg til slutt bare lyst til å kommentere at det ikke stemmer helt når Fremskrittspartiet sier at de i alle år har kjempet for å bedre pensjonistenes kår. Det gjelder ikke alle pensjonister. For dem som ikke har nok botid i Norge til å få en pensjon tilsvarende minstenivået i alderspensjonen, og heller ikke har pensjonsrettigheter med seg fra andre steder, har vi ordningen med supplerende stønad, som i utgangspunktet skulle sikre alle i Norge en verdig alderdom gjennom å sikre en minsteinntekt på nivå med minsteytelsene i trygden.

Der var Fremskrittspartiet blant de ivrigste til å kutte, slik at eldre mennesker opplevde å miste all inntektssikring over natta, stå helt på bar bakke og bli henvist til å bli privat forsørget av sine barn. Så det er litt forskjell på Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets syn på hva som er anstendig eller ikke. Fremskrittspartiet var også av de ivrigste til å sørge for at alle voksne som mottar supplerende stønad og deler bolig med andre, skulle få mindre utbetalt, også de som verken var ektepar eller samboere. For Fremskrittspartiet er det tydeligvis sånn at noen pensjonister er likere enn andre. Arbeiderpartiet deler ikke et slikt syn.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Ulik sats for grunnsikringen i pensjonssystemet for henholdsvis enslige og gifte har eksistert siden alderstrygden ble innført i 1936. Ved innføringen av folketrygden i 1967 ble det tidligere alderstrygdsystemet med differensierte satser for ektepar og enslige beholdt, fordi det faktisk koster mer å bo alene.

Det er en generell misforståelse at pensjon man har tjent opp selv, blir avkortet. Grunnpensjonen er en økonomisk grunnsikring som gis til alle, uavhengig av yrkesaktivitet og inntekt, for å forhindre fattigdom. Den skal sammen med særtillegget reflektere et minste inntektsnivå og differensieres etter sivilstand, fordi to personer som bor sammen, kan dele på utgifter som enslige må dekke alene.

Tidligere utgjorde full grunnpensjon for gifte 75 pst. av grunnbeløpet. Under Bondevik II økte grunnpensjonene for gifte og samboende pensjonister fra 75 pst. til 85 pst. av grunnbeløpet. Og satsen ble igjen økt, fra 85 pst. til 90 pst., under Solberg-regjeringen i 2016. Samtidig har satsen for enslige vært uendret på 100 pst. av grunnbeløpet i hele perioden.

I ny alderspensjon er garantipensjon også differensiert etter sivilstand for å ta hensyn til ulike behov for minstesikring. Å prioritere et noe bedre sikkerhetsnett for enslige er en del av det brede pensjonsforliket på Stortinget. I ny alderspensjon vil ektefeller som har hatt så god opptjening av inntektspensjon at de ikke mottar garantipensjon, ikke ha pensjon som er differensiert etter sivilstand. Selv om ulik minstesikring for enslige og gifte og samboere videreføres i ny folketrygd, vil den praktiske virkningen reduseres for framtidens pensjonister.

Jeg har så lyst til å minne om at økonomien til eldre generelt har blitt bedre. Fra 2007 til 2017 hadde ifølge SSB personer over 60 år en realvekst i inntekten etter skatt på 23 pst. Norske husholdninger generelt hadde i samme periode en vekst på 12 pst. De eldre har altså hatt nesten dobbelt så høy inntektsvekst som befolkningen generelt. Selv om inntektsveksten ikke har vært fullt så god de siste årene, har likevel andelen eldre med lavinntekt også blitt kraftig redusert. Andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 8,1 til 9,6 pst. generelt i befolkningen, tilsvarende andel for personer over 67 år har i samme periode gått ned fra 16,5 til 9 pst. Det betyr at eldre nå er mindre utsatt for lavinntekt enn resten av befolkningen.

Det er særlig de aller eldste som har fått bedre økonomi de siste årene. Dette er et resultat av nettopp det brede pensjonsforliket i Stortinget, der Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tok ansvar for å sikre norske pensjoner for framtiden. Høyre står fortsatt bak dette og avviser på denne bakgrunn forslaget.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder): Hva er pensjon? For Fremskrittspartiet er pensjon en rettighet man har opparbeidet seg gjennom et langt liv, gjennom medlemskap i folketrygden, gjennom innbetalt skatt, gjennom innbetalt trygdeavgift, gjennom det arbeidsgiveren sparer for deg. Altså etterbetalt lønn.

Men så har man denne underlige ordningen at sivilstatusen skal avgjøre om man får utbetalt den lønnen eller den pensjonen man faktisk har opparbeidet seg rettigheten til. Her i dag velger alle de andre partiene å stemme ned Fremskrittspartiets forslag, som sier at folk skal få den pensjonen eller lønnen de har opptjent. Det er underlig. For som det er blitt vist til tidligere, fikk landets pensjonister som var gift eller samboende, avkortet, altså redusert, sin grunnpensjon med 25 pst. Så har Fremskrittspartiet gjennom flere runder presset på og fått det redusert til 10 pst. Nå mener vi det er på tide å fjerne det helt.

Det argumenteres med en enorm kraft fra denne talerstolen for hvorfor det er så riktig å kutte i pensjonen på bakgrunn av at noen er gift eller samboende. Det man hopper bukk over, er at det kun er én gruppe i dette land som skal ha denne avkortingen. For de andre partiene burde jo dette, hvis man skal følge argumentasjonen, gjelde offentlig ansatte som er gift eller samboende. Men nei, dem skal det ikke gjelde. Eller således kunne det vært fristende å si at stortingspar burde fått lavere honorar eller godtgjøring. Men nei da, det er kun landets pensjonister som skal få redusert sin pensjon på bakgrunn av at de er gift eller samboende. Fremskrittspartiet har kjempet imot dette, men jeg er ikke overrasket over at de samme partiene som sto bak pensjonsforliket for ti år siden, altså Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, har funnet sammen i denne saken også.

Jeg tror at det av og til kan være fornuftig faktisk å prate litt med dem det gjelder. For ja, mange pensjonister har god økonomi. Men mange pensjonister har også ganske dårlig økonomi. Uansett – det grunnleggende prinsippet her, at man skal miste en opparbeidet rettighet, miste etterbetalt lønn, med bakgrunn i at man er gift eller samboende, er uakseptabelt. Det er derfor Fremskrittspartiet fremmer dette forslaget, som jeg dermed tar opp.

Presidenten: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp Fremskrittspartiets forslag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Som flere har vært inne på, er grunnpensjon en økonomisk grunnsikring. Den gis til alle på grunnlag av botid, og den er uavhengig av den inntektsbringende yrkesaktiviteten – jeg vil understreke: den inntektsbringende yrkesaktiviteten. Den differensieres etter sivilstand – sjølsagt fordi det er lettere når man er to, enn når man er én, å dele på de faste kostnadene – og det er for å forhindre fattigdom. Dersom denne grunnsikringen skulle bli endret, ville vi jo styrt i retning av en ny urettferdighet ved at de enslige helt opplagt hadde kommet dårligere ut, noe Fremskrittspartiet behendig unnlater å si. Senterpartiet støtter innstillinga fordi vi ser dette som en grunnsikring. Ellers i pensjonssystemet er det jo sånn at økende arbeidsinntekter gir økende pensjoner, og det er jo et standpunkt som også Fremskrittspartiet sjølsagt støtter.

Som flere har vært inne på, er det en gammel ordning. Den store revolusjonen når det gjelder minstepensjon, kom i 1967 med statsminister Per Borten fra Senterpartiet og sosialminister Egil Aarvik fra Kristelig Folkeparti. De greide å få til den revolusjonen som da kom, nemlig at alle, uavhengig av arbeidsinntekt, kunne få en minstepensjon. Jeg tror vi som er noe eldre, har noen erfaringer fra vårt nærmiljø for hvordan den slo positivt ut ved å øke verdigheten og den økonomiske muligheten for de mange som hadde arbeidet et hardt liv, men som ikke hadde hatt en høy inntekt fordi det i liten grad var inntektsbringende.

Det er fortsatt behov for en grunnsikring i ny alderspensjon, og Senterpartiet støtter det for å forhindre fattigdom.

Når representanten Heidi Nordby Lunde snakker om hvordan grunnpensjonen har økt mye i prosent, er det riktig, men det som folk går i butikken med, er ikke prosenter, det er kroner, og vi kjenner forskjellen på prosentregning av små beløp og prosentregning av store beløp. Minstepensjonistene, grunnpensjonistene, har prosenter av små beløp, så sjøl om prosenten har økt mer enn ellers, noe som er rettferdig, gir beløpet en mindre vekst i pensjonene for dem enn for dem som har en god tilleggspensjon.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: I representantforslaget som behandles her i dag, legges det frem forslag om å avvikle avkortingen i pensjon for gifte og samboende pensjonister. Forslagsstillerne beskriver det som dypt urimelig og uten logikk i at man ikke får utbetalt pensjon man har opparbeidet seg gjennom et langt arbeidsliv, utelukkende basert på sivilstatus.

I likhet med en del tidligere talere synes jeg også det virker som om det er en type misforståelse her, så jeg vil begynne med å oppklare en vesentlig ting: Borgere fratas ikke rettigheter de har opparbeidet seg gjennom et langt arbeidsliv, på bakgrunn av sivilstatus. Grunnpensjonen er en økonomisk grunnsikring som gis til alle på grunnlag av botid, uavhengig av yrkesaktivitet og inntekt, for å forhindre fattigdom. Personer som aldri har jobbet, får like høy grunnpensjon som de som har vært i arbeid.

Ulik sats for grunnsikringen i pensjonssystemet for gifte og enslige har eksistert siden 1936. Full grunnpensjon utgjør 100 pst. av grunnbeløpet og gis til enslige pensjonister. Full grunnpensjon utgjør 90 pst. av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar uføretrygd eller alderspensjon, avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, over to ganger grunnbeløpet. Grunnpensjonen er en del av minstesikringen i folketrygden og ytes til alle på bakgrunn av trygdetid, som også tidligere har vært nevnt.

Etter min mening er det fornuftig å ta hensyn til reelle forskjeller i kostnadsnivået mellom enslige og gifte pensjonister i de elementene i pensjonssystemet som ikke avhenger av tidligere inntekt.

Grunnpensjonen er en komponent som er integrert i beregningen av flere ytelser. En økning vil gjelde for gifte og samboende mottakere av alderspensjon og minste pensjonsnivå etter folketrygdloven kapittel 19. Videre får en økning betydning for mottakere av uføretrygd som ble omregnet fra gammel uførepensjon i 2015, og for avtalefestet pensjon i statlig og kommunal sektor før fylte 65 år – «folketrygdberegnet AFP». En økning vil også få virkning for mottakere av pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden til gjenlevende ektefelle og gi økte pensjonsutbetalinger til mottakere som kombinerer alderspensjon og supplerende stønad. Kostnadene hvis man skulle økt den til 100 pst., er anslått til om lag 5,6 mrd. kr.

Så vil jeg vise til den nye pensjonskommisjonen – eller ny og ny – som er satt ned, med deltakelse fra alle politiske partier på Stortinget. Utvalget har i sitt mandat bl.a. blitt bedt om å vurdere forenklinger i pensjonssystemet, herunder å gjøre pensjonssystemet mer individorientert og uavhengig av sivilstatus.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Deler av venstresiden har varslet at de ønsker å reversere Fremskrittsparti-seieren når vi har fått redusert denne usosiale avkortingen. Så mitt spørsmål er relativt enkelt, i og med at statsråden bruker all sin kraft på å argumentere for hvorfor det er riktig at en gift eller samboende pensjonist skal få redusert sin grunnpensjon: Vil statsråden, hvis han fortsatt er statsråd etter valget, ta initiativ da til å reversere den seieren Fremskrittspartiet har fått?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har ingen planer om det, og det har heller ikke den sittende regjeringen.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er jo gledelig i hvert fall. Da vet vi det, selv om man da får passe på at ikke andre partier kommer inn i statsrådskontorene.

Flere av talerne i dag, og også statsråden, har brukt som deler av sin argumentasjon at sånn som dette har det vært siden 1936. Jeg må jo si at det er et veldig dårlig argument at man har hatt en urimelig ordning siden 1936. Argumentasjonen burde heller vært at da burde man fjernet den for lenge siden.

Men det jeg ber statsråden svare på, er: Hvilke andre grupper i samfunnet er det som får avkortet sin pensjon eller inntekt hvis de er gift eller samboende?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Her er det et galt premiss i spørsmålet, for – igjen – det er ikke her en avkorting av opptjente rettigheter. Noe av grunnen til at det er sånn som det er, er at dette er en grunnsikring i folketrygden.

Så har ikke jeg nå en fullstendig liste – jeg må innrømme at jeg er såpass menneskelig at det måtte jeg forberedt meg på – over andre ytelser eller ordninger som også avhenger av husholdningsinntekt. Men vi vet at det fins andre inntekter som også avhenger av samlet husholdningsinntekt. Gjennom hele vårt offentlige system er det slett ikke uvanlig å skue til det. Men jeg tror jeg må oppfordre representanten til å sende et skriftlig spørsmål hvis han vil ha en fullstendig liste over det.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg hører statsråden i utgangspunktet ikke kan svare direkte på det og prøver å drive en polemikk med at det ikke er avkorting. Faktum – og det ber jeg også statsråden bekrefte – er at hvis man er en enslig pensjonist, har man et visst pensjonsnivå. Hvis man da er så heldig å finne kjærligheten og blir samboer eller gifter seg, kan statsråden bekrefte at man da får redusert sin grunnpensjon fra det nivået man hadde i går, til dagen etter når man gifter seg?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg kan bekrefte at det er sånn samordningen fungerer. Om det skjer dagen etter, må jeg innrømme at er en detalj jeg ikke har kontroll på. Men hele premisset for dette er at man, når man er gift eller samboende, altså er i en husholdning, får redusert grunnpensjonen. Så var det før 75 pst., og nå er det 90 pst. Utgangspunktet er at det er forskjellige levekostnader basert på om man bor sammen med noen, eller om man bor alene. Akkurat det prinsippet er jo ikke ukjent i mange deler av det offentlige. Vi har gulrøtter – eller gulrøtter er feil å si, men vi har mange ekstra tiltak som skal treffe f.eks. enslige forsørgere, fordi det er noe annet når man er én enn hvis man er to.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er nesten litt rart å sitte og høre på denne debatten, at den blir såpass kort, for dette er en utrolig viktig debatt, og mange er opptatt av det.

Jeg synes spørsmålet til representanten Wiborg var ganske bra da han utfordret statsråden på dette med inntekter osv., hvem som får redusert dem fordi man skifter status fra enslig til f.eks. gift eller samboer. I de fleste ordninger er det vel ofte slik at man unngår å bli med på å få ting fordi man kommer over en inntekt, men ikke fordi man blir satt ned, som man gjør hvis man skulle gå fra å være enslig til å bli gift eller samboer.

Dette er en sak som Fremskrittspartiet har kjempet for i mange, mange år. Min stortingskollega før meg, John I. Alvheim, var en av dem som sto på fra denne talerstolen for å gjøre noe med pensjonen til eldre gifte og samboende pensjonister. Da klarte vi å få redusert fra 75 pst. til 85 pst., og da Fremskrittspartiet kom i regjering i 2013, inn i Solberg-regjeringen, klarte vi å redusere med ytterligere 5 pst., til 90 pst., slik at avkortingen er 10 pst.

Jeg synes ikke dette er rettferdig, og jeg synes det er trist at stortingsflertallet så bevisst, fra alle de andre partiene som har vært her oppe og argumentert, mener at dette er helt greit, at fordi man er gift eller samboende skal man få lavere pensjon. Det er interessant å høre på representanten Lerbrekk, som sier hun er opptatt av å gi alle mulighet til full pensjon, men at man som gift eller samboer ikke skal ha det. Jeg trodde SV var opptatt av å skulle hjelpe mange av dem som sliter, men for mange pensjonister, også gifte og samboende, er det faktisk en utfordring å få pengene til å strekke til.

Jeg er enig i at man burde se på hva som kan gjøres for enslige pensjonister, bl.a. minstepensjonister, for å øke pensjonen. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, i samarbeid med bl.a. Kristelig Folkeparti og Venstre, hevet man beløpene til gifte og samboende pensjonister. Det er bra fordi mange trenger å få økt inntektene sine for de utgiftene man faktisk har.

Jeg er overrasket over at debatten er så lav og så stille, spesielt fra mange av de partiene som sier de er opptatt av å hjelpe folk og sørge for at flere får en bedre inntekt. Jeg er overrasket over SV og Arbeiderpartiet, men det er greit å ha med seg, og jeg tror mange gifte og samboende registrerer at det er partier som later som man er opptatt av pensjonistene, men som åpenbart i dag viser at de definitivt ikke er på pensjonistenes side, i hvert fall ikke hvis man er gift eller samboende pensjonist.

Erlend Wiborg (FrP) []: I likhet med foregående taler er jeg overrasket over stillheten i denne debatten, at flere av partiene velger å ikke delta i debatten, og de som har deltatt, har vært oppe og holdt et kort innlegg der man har forklart at slik som dette har det vært siden 1936, og da bør det også være slik fremover.

Et stortingsvalg er like rundt hjørnet, og vi har heldigvis god tid i dag. Da ber jeg partiene nå om faktisk å være åpne og ærlige om hvilke intensjoner de har, for jeg tror landets pensjonister fortjener det. Vi vet allerede nå at Fremskrittspartiets forslag om å avskaffe avkortingen for gifte og samboende pensjonister dessverre blir nedstemt. Det får kun Fremskrittspartiets stemmer.

Jeg utfordrer derfor både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre og Kristelig Folkeparti, som er i salen i dag og har mulighet til å tegne seg nå, til å komme opp og svare på om de ønsker å reversere Fremskrittspartiets gjennomslag da vi fikk redusert den usosiale avkortingen.

Rigmor Aasrud (A) []: I mange sammenhenger sies det: Vis meg ditt budsjett, så skal jeg se hva du prioriterer.

I denne sammenhengen ser jeg fram til Fremskrittspartiets prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett. Vi har akkurat hørt her at dette er et forslag som koster 5,6 mrd. kr. Jeg så ingenting om det i deres alternative budsjett for i år, så hvis det er sånn at Fremskrittspartiet faktisk prioriterer dette, ser jeg fram til at vi får se Fremskrittspartiets prioriteringer nå i RNB, for da regner jeg med at det kommer en passende sum til å kunne innføre dette allerede nå i dette året, når forslaget nå kommer.

Jeg synes også man bør legge seg på minne det som er sagt her om hva som er tilfellet med grunnpensjon. Det er ikke noe en har opptjent, det er noe alle får. Da synes jeg nok at når man har en såpass høy profil som det Fremskrittspartiet har her i dag, så vil vi se resultatet av det også når vi kommer uti mai og skal saldere budsjettet for i år.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Framstegspartiet bles i luren i denne saka, og difor tenkte eg det er greitt at dei gjev litt lyd. Kristeleg Folkeparti er veldig interessert i pensjonistar og stiller opp, særleg for minstepensjonistar – vi har vore med og auka minstepensjonen fleire gonger, både utanfor regjering og i regjering.

Det som er viktig for oss no, er å sjå pensjon i ein heilskap, for vi ventar på pensjonsutvalet, som kjem med si innstilling til omstilling 1. mars neste år. Det må vi ha klart føre oss. Eg trur tendensen kan vera at det går mot individuelle pensjonar, men det veit vi ikkje før dette utvalet kjem.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Da min mormor gikk bort i fjor, 93 år gammel, hadde hun levd 30 år lenger enn sin forventede levetid da hun ble født i 1926. Hun begynte å jobbe allerede som 16-åring, som tjenestepike. Siden ble hun barnepike, hun jobbet som værelsespike og avsluttet sitt yrkesaktive liv som – jeg holdt på å si barpike – serveringsdame på legendariske The Scotsman på Karl Johan her i Oslo. Hun har alltid vært en kvinne som har jobbet i lavlønnsyrker.

Da hun pensjonerte seg, tror jeg hennes siste utbetaling var på 19 600 kr eller noe sånt etter et langt yrkesliv. Siden folketrygden ble innført mange år etter at hun begynte i aktivt arbeidsliv, fikk hun mer utbetalt enn det hun selv hadde tjent opp til. De som i dag får grunnbeløpet i pensjon, og minstepensjonister, som ofte er kvinner som ikke har vært i arbeidslivet i det hele tatt, fikk 4 000 kr mindre enn henne, som hadde stått i arbeid hele livet.

Jeg tror at hvis hun hadde lyttet til denne debatten i salen i dag, hadde hun funnet den noe uverdig, for hun vet at oldebarnet hennes, som knapt nok hadde rukket å fylle ett år da hun møtte ham, kommer til å måtte jobbe mer enn det hun har gjort, og stå lenger i arbeid for antageligvis å få mindre i pensjon enn det hun selv fikk utbetalt. Jeg tror at i denne typen debatter er det veldig mange besteforeldre og oldeforeldre som faktisk vil si at vi har en generasjonsforpliktelse mellom generasjonene til å se på hva vi selv har jobbet for og betalt inn, og hva generasjonen etter oss skal betale for.

Det er fint å oppfordre alle partiene til å komme hit og fortelle om hva de ønsker å gjøre med pensjon, men jeg mener at Høyre hele tiden har hatt et anstendig forhold til hvordan man skal betale inn, stå lenger i arbeid, at alle skal delta i fellesskapet. Jeg tror at landets én million pensjonister som nå har gått ut av arbeidslivet, også vil finne noen av disse debattene uverdige, og at man ikke treffer det de er opptatt av, nemlig det å sikre en verdig alderdom for alle, som jeg mener at alle partiene i denne salen er opptatt av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, sjå tysdag 4. mai