Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Solfrid Lerbrekk (SV) [] (ordførar for saka): På
vegner av meg sjølv og Eirik, vararepresentanten min, vil eg begynna
med å takka komiteen for samarbeidet i denne saka.
Saka er eit forslag
frå Framstegspartiet om å endra på grunnpensjonen slik at det vert
likt uavhengig av sivil status. Resten av komiteen er ikkje einige
i at det er urettferdig å gjera forskjell på om ein bur aleine eller ikkje,
når det handlar om grunnsikringa i pensjonssystemet. Utover dette
snakkar eg ut frå SVs standspunkt i saka.
For SV er det viktig
at me har eit pensjonssystem som gjev alle moglegheit til ein trygg
pensjon og ein verdig alderdom. Det er forskjell på å vera einsleg
og å bu saman. Dei som er aleine, må ta alle kostnadene aleine,
betala rekningane aleine. Dei som er einslege, har ingen å dela
utgiftene med. Den ulike satsen for grunnsikringa i pensjonssystemet
har lege til grunn heile vegen, heilt sidan alderstrygda vart innført
for 85 år sidan. Det er dyrare å bu aleine enn det er å bu saman.
Difor er det fornuftig å ta omsyn til dei faktiske forskjellane.
Forslaget frå Framstegspartiet
står fram som noko underleg. Forslaget deira om å fjerna avkortinga
i pensjonen for gifte og sambuande pensjonistar vil kosta 5,6 mrd. kr.
SV meiner at det er feil prioritering og bruk av pengar å auka pensjonen
òg for dei med høge inntekter og samtidig auka ulikskapen mellom
einslege pensjonistar og sambuande pensjonistar.
Det som det hastar
å gjera noko med, er å løfta dei som lever under fattigdomsgrensa,
slik me føreslo i vinter. For 5 mrd. kr kan ein gjera ganske mykje
for dei som har minst.
Til slutt vil eg
presisera at forslagsstillarane tek opp at dei meiner det er djupt
urimeleg at ein ikkje får utbetalt pensjon ein har opparbeidd seg
gjennom eit langt arbeidsliv, utelukkande basert på sivil status.
Her meiner eg at forslagsstillarane tek feil om korleis pensjonssystemet
fungerer. Grunnpensjonen, som forslaget tek opp, er ikkje avhengig
av tidlegare opparbeidd inntekt, men ei minstesikring i folketrygda,
som vert ytt likt til alle.
Lise Christoffersen (A) []: Takk til saksordføreren
for en god jobb og en oversiktlig gjennomgang av saken. Arbeiderpartiet
stiller seg bak komiteens innstilling om at forslaget ikke vedtas.
Vi synes ikke det er urettferdig at enslige pensjonister, som ikke
har noen å dele utgiftene med, har noe høyere grunnpensjon enn dem
som har to inntekter. Tvert imot synes vi det er ganske rettferdig.
Det er også misvisende
når forslagsstillerne framstiller det som en avkorting av pensjonen
til gifte og samboende. Det har alltid vært slik som saksordføreren
sa, at satsen for grunnpensjonen har vært høyere for enslige enn
satsen for gifte og etter hvert også samboende pensjonister. Det
er i tillegg en videreføring fra den gamle alderstrygden vi hadde
før folketrygden ble innført, og forskjellen er videreført i ny
alderspensjon fra folketrygden for dem som mottar garantipensjon,
med samme begrunnelse som før: De som bor alene, har ingen andre å
dele utgiftene med.
Samtidig har satsene
for gifte og samboende blitt økt flere ganger, fra den opprinnelige
satsen på 75 pst. til hver av ektefellene til dagens 90 pst.
Så har jeg til
slutt bare lyst til å kommentere at det ikke stemmer helt når Fremskrittspartiet
sier at de i alle år har kjempet for å bedre pensjonistenes kår.
Det gjelder ikke alle pensjonister. For dem som ikke har nok botid
i Norge til å få en pensjon tilsvarende minstenivået i alderspensjonen,
og heller ikke har pensjonsrettigheter med seg fra andre steder,
har vi ordningen med supplerende stønad, som i utgangspunktet skulle
sikre alle i Norge en verdig alderdom gjennom å sikre en minsteinntekt
på nivå med minsteytelsene i trygden.
Der var Fremskrittspartiet
blant de ivrigste til å kutte, slik at eldre mennesker opplevde
å miste all inntektssikring over natta, stå helt på bar bakke og
bli henvist til å bli privat forsørget av sine barn. Så det er litt
forskjell på Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets syn på hva som
er anstendig eller ikke. Fremskrittspartiet var også av de ivrigste
til å sørge for at alle voksne som mottar supplerende stønad og
deler bolig med andre, skulle få mindre utbetalt, også de som verken
var ektepar eller samboere. For Fremskrittspartiet er det tydeligvis
sånn at noen pensjonister er likere enn andre. Arbeiderpartiet deler
ikke et slikt syn.
Heidi Nordby Lunde (H) []: Ulik sats for grunnsikringen
i pensjonssystemet for henholdsvis enslige og gifte har eksistert
siden alderstrygden ble innført i 1936. Ved innføringen av folketrygden
i 1967 ble det tidligere alderstrygdsystemet med differensierte satser
for ektepar og enslige beholdt, fordi det faktisk koster mer å bo
alene.
Det er en generell
misforståelse at pensjon man har tjent opp selv, blir avkortet.
Grunnpensjonen er en økonomisk grunnsikring som gis til alle, uavhengig
av yrkesaktivitet og inntekt, for å forhindre fattigdom. Den skal sammen
med særtillegget reflektere et minste inntektsnivå og differensieres
etter sivilstand, fordi to personer som bor sammen, kan dele på
utgifter som enslige må dekke alene.
Tidligere utgjorde
full grunnpensjon for gifte 75 pst. av grunnbeløpet. Under Bondevik
II økte grunnpensjonene for gifte og samboende pensjonister fra
75 pst. til 85 pst. av grunnbeløpet. Og satsen ble igjen økt, fra 85 pst.
til 90 pst., under Solberg-regjeringen i 2016. Samtidig har satsen
for enslige vært uendret på 100 pst. av grunnbeløpet i hele perioden.
I ny alderspensjon
er garantipensjon også differensiert etter sivilstand for å ta hensyn
til ulike behov for minstesikring. Å prioritere et noe bedre sikkerhetsnett for
enslige er en del av det brede pensjonsforliket på Stortinget. I
ny alderspensjon vil ektefeller som har hatt så god opptjening av
inntektspensjon at de ikke mottar garantipensjon, ikke ha pensjon
som er differensiert etter sivilstand. Selv om ulik minstesikring
for enslige og gifte og samboere videreføres i ny folketrygd, vil
den praktiske virkningen reduseres for framtidens pensjonister.
Jeg har så lyst
til å minne om at økonomien til eldre generelt har blitt bedre.
Fra 2007 til 2017 hadde ifølge SSB personer over 60 år en realvekst
i inntekten etter skatt på 23 pst. Norske husholdninger generelt
hadde i samme periode en vekst på 12 pst. De eldre har altså hatt
nesten dobbelt så høy inntektsvekst som befolkningen generelt. Selv
om inntektsveksten ikke har vært fullt så god de siste årene, har
likevel andelen eldre med lavinntekt også blitt kraftig redusert.
Andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 8,1 til 9,6 pst. generelt
i befolkningen, tilsvarende andel for personer over 67 år har i
samme periode gått ned fra 16,5 til 9 pst. Det betyr at eldre nå
er mindre utsatt for lavinntekt enn resten av befolkningen.
Det er særlig
de aller eldste som har fått bedre økonomi de siste årene. Dette
er et resultat av nettopp det brede pensjonsforliket i Stortinget,
der Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti tok ansvar for å sikre norske pensjoner for framtiden.
Høyre står fortsatt bak dette og avviser på denne bakgrunn forslaget.
Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder): Hva er
pensjon? For Fremskrittspartiet er pensjon en rettighet man har
opparbeidet seg gjennom et langt liv, gjennom medlemskap i folketrygden,
gjennom innbetalt skatt, gjennom innbetalt trygdeavgift, gjennom
det arbeidsgiveren sparer for deg. Altså etterbetalt lønn.
Men så har man
denne underlige ordningen at sivilstatusen skal avgjøre om man får
utbetalt den lønnen eller den pensjonen man faktisk har opparbeidet
seg rettigheten til. Her i dag velger alle de andre partiene å stemme
ned Fremskrittspartiets forslag, som sier at folk skal få den pensjonen
eller lønnen de har opptjent. Det er underlig. For som det er blitt
vist til tidligere, fikk landets pensjonister som var gift eller
samboende, avkortet, altså redusert, sin grunnpensjon med 25 pst.
Så har Fremskrittspartiet gjennom flere runder presset på og fått
det redusert til 10 pst. Nå mener vi det er på tide å fjerne det
helt.
Det argumenteres
med en enorm kraft fra denne talerstolen for hvorfor det er så riktig
å kutte i pensjonen på bakgrunn av at noen er gift eller samboende.
Det man hopper bukk over, er at det kun er én gruppe i dette land
som skal ha denne avkortingen. For de andre partiene burde jo dette,
hvis man skal følge argumentasjonen, gjelde offentlig ansatte som
er gift eller samboende. Men nei, dem skal det ikke gjelde. Eller
således kunne det vært fristende å si at stortingspar burde fått
lavere honorar eller godtgjøring. Men nei da, det er kun landets pensjonister
som skal få redusert sin pensjon på bakgrunn av at de er gift eller
samboende. Fremskrittspartiet har kjempet imot dette, men jeg er
ikke overrasket over at de samme partiene som sto bak pensjonsforliket for
ti år siden, altså Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti, har funnet sammen i denne saken også.
Jeg tror at det
av og til kan være fornuftig faktisk å prate litt med dem det gjelder.
For ja, mange pensjonister har god økonomi. Men mange pensjonister
har også ganske dårlig økonomi. Uansett – det grunnleggende prinsippet
her, at man skal miste en opparbeidet rettighet, miste etterbetalt
lønn, med bakgrunn i at man er gift eller samboende, er uakseptabelt.
Det er derfor Fremskrittspartiet fremmer dette forslaget, som jeg
dermed tar opp.
Presidenten: Representanten
Erlend Wiborg har tatt opp Fremskrittspartiets forslag.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Som flere har vært inne
på, er grunnpensjon en økonomisk grunnsikring. Den gis til alle
på grunnlag av botid, og den er uavhengig av den inntektsbringende
yrkesaktiviteten – jeg vil understreke: den inntektsbringende yrkesaktiviteten.
Den differensieres etter sivilstand – sjølsagt fordi det er lettere
når man er to, enn når man er én, å dele på de faste kostnadene
– og det er for å forhindre fattigdom. Dersom denne grunnsikringen
skulle bli endret, ville vi jo styrt i retning av en ny urettferdighet
ved at de enslige helt opplagt hadde kommet dårligere ut, noe Fremskrittspartiet
behendig unnlater å si. Senterpartiet støtter innstillinga fordi
vi ser dette som en grunnsikring. Ellers i pensjonssystemet er det
jo sånn at økende arbeidsinntekter gir økende pensjoner, og det
er jo et standpunkt som også Fremskrittspartiet sjølsagt støtter.
Som flere har
vært inne på, er det en gammel ordning. Den store revolusjonen når
det gjelder minstepensjon, kom i 1967 med statsminister Per Borten
fra Senterpartiet og sosialminister Egil Aarvik fra Kristelig Folkeparti.
De greide å få til den revolusjonen som da kom, nemlig at alle,
uavhengig av arbeidsinntekt, kunne få en minstepensjon. Jeg tror
vi som er noe eldre, har noen erfaringer fra vårt nærmiljø for hvordan
den slo positivt ut ved å øke verdigheten og den økonomiske muligheten for
de mange som hadde arbeidet et hardt liv, men som ikke hadde hatt
en høy inntekt fordi det i liten grad var inntektsbringende.
Det er fortsatt
behov for en grunnsikring i ny alderspensjon, og Senterpartiet støtter
det for å forhindre fattigdom.
Når representanten
Heidi Nordby Lunde snakker om hvordan grunnpensjonen har økt mye
i prosent, er det riktig, men det som folk går i butikken med, er
ikke prosenter, det er kroner, og vi kjenner forskjellen på prosentregning
av små beløp og prosentregning av store beløp. Minstepensjonistene,
grunnpensjonistene, har prosenter av små beløp, så sjøl om prosenten
har økt mer enn ellers, noe som er rettferdig, gir beløpet en mindre
vekst i pensjonene for dem enn for dem som har en god tilleggspensjon.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: I representantforslaget
som behandles her i dag, legges det frem forslag om å avvikle avkortingen
i pensjon for gifte og samboende pensjonister. Forslagsstillerne
beskriver det som dypt urimelig og uten logikk i at man ikke får
utbetalt pensjon man har opparbeidet seg gjennom et langt arbeidsliv,
utelukkende basert på sivilstatus.
I likhet med en
del tidligere talere synes jeg også det virker som om det er en
type misforståelse her, så jeg vil begynne med å oppklare en vesentlig
ting: Borgere fratas ikke rettigheter de har opparbeidet seg gjennom
et langt arbeidsliv, på bakgrunn av sivilstatus. Grunnpensjonen
er en økonomisk grunnsikring som gis til alle på grunnlag av botid,
uavhengig av yrkesaktivitet og inntekt, for å forhindre fattigdom.
Personer som aldri har jobbet, får like høy grunnpensjon som de
som har vært i arbeid.
Ulik sats for
grunnsikringen i pensjonssystemet for gifte og enslige har eksistert
siden 1936. Full grunnpensjon utgjør 100 pst. av grunnbeløpet og
gis til enslige pensjonister. Full grunnpensjon utgjør 90 pst. av
grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som
mottar uføretrygd eller alderspensjon, avtalefestet pensjon som
det godskrives pensjonspoeng for, eller har en årlig inntekt, inkludert
kapitalinntekt, over to ganger grunnbeløpet. Grunnpensjonen er en
del av minstesikringen i folketrygden og ytes til alle på bakgrunn
av trygdetid, som også tidligere har vært nevnt.
Etter min mening
er det fornuftig å ta hensyn til reelle forskjeller i kostnadsnivået
mellom enslige og gifte pensjonister i de elementene i pensjonssystemet
som ikke avhenger av tidligere inntekt.
Grunnpensjonen
er en komponent som er integrert i beregningen av flere ytelser.
En økning vil gjelde for gifte og samboende mottakere av alderspensjon
og minste pensjonsnivå etter folketrygdloven kapittel 19. Videre får
en økning betydning for mottakere av uføretrygd som ble omregnet
fra gammel uførepensjon i 2015, og for avtalefestet pensjon i statlig
og kommunal sektor før fylte 65 år – «folketrygdberegnet AFP». En
økning vil også få virkning for mottakere av pensjon eller overgangsstønad
fra folketrygden til gjenlevende ektefelle og gi økte pensjonsutbetalinger
til mottakere som kombinerer alderspensjon og supplerende stønad.
Kostnadene hvis man skulle økt den til 100 pst., er anslått til
om lag 5,6 mrd. kr.
Så vil jeg vise
til den nye pensjonskommisjonen – eller ny og ny – som er satt ned,
med deltakelse fra alle politiske partier på Stortinget. Utvalget
har i sitt mandat bl.a. blitt bedt om å vurdere forenklinger i pensjonssystemet,
herunder å gjøre pensjonssystemet mer individorientert og uavhengig
av sivilstatus.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Erlend Wiborg (FrP) []: Deler av venstresiden har
varslet at de ønsker å reversere Fremskrittsparti-seieren når vi
har fått redusert denne usosiale avkortingen. Så mitt spørsmål er
relativt enkelt, i og med at statsråden bruker all sin kraft på
å argumentere for hvorfor det er riktig at en gift eller samboende
pensjonist skal få redusert sin grunnpensjon: Vil statsråden, hvis
han fortsatt er statsråd etter valget, ta initiativ da til å reversere
den seieren Fremskrittspartiet har fått?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har ingen planer
om det, og det har heller ikke den sittende regjeringen.
Erlend Wiborg (FrP) []: Det er jo gledelig i hvert
fall. Da vet vi det, selv om man da får passe på at ikke andre partier
kommer inn i statsrådskontorene.
Flere av talerne
i dag, og også statsråden, har brukt som deler av sin argumentasjon
at sånn som dette har det vært siden 1936. Jeg må jo si at det er
et veldig dårlig argument at man har hatt en urimelig ordning siden 1936.
Argumentasjonen burde heller vært at da burde man fjernet den for
lenge siden.
Men det jeg ber
statsråden svare på, er: Hvilke andre grupper i samfunnet er det
som får avkortet sin pensjon eller inntekt hvis de er gift eller
samboende?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Her er det et galt
premiss i spørsmålet, for – igjen – det er ikke her en avkorting
av opptjente rettigheter. Noe av grunnen til at det er sånn som
det er, er at dette er en grunnsikring i folketrygden.
Så har ikke jeg
nå en fullstendig liste – jeg må innrømme at jeg er såpass menneskelig
at det måtte jeg forberedt meg på – over andre ytelser eller ordninger
som også avhenger av husholdningsinntekt. Men vi vet at det fins
andre inntekter som også avhenger av samlet husholdningsinntekt.
Gjennom hele vårt offentlige system er det slett ikke uvanlig å
skue til det. Men jeg tror jeg må oppfordre representanten til å
sende et skriftlig spørsmål hvis han vil ha en fullstendig liste
over det.
Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg hører statsråden i utgangspunktet
ikke kan svare direkte på det og prøver å drive en polemikk med
at det ikke er avkorting. Faktum – og det ber jeg også statsråden
bekrefte – er at hvis man er en enslig pensjonist, har man et visst pensjonsnivå.
Hvis man da er så heldig å finne kjærligheten og blir samboer eller
gifter seg, kan statsråden bekrefte at man da får redusert sin grunnpensjon
fra det nivået man hadde i går, til dagen etter når man gifter seg?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg kan bekrefte
at det er sånn samordningen fungerer. Om det skjer dagen etter,
må jeg innrømme at er en detalj jeg ikke har kontroll på. Men hele
premisset for dette er at man, når man er gift eller samboende,
altså er i en husholdning, får redusert grunnpensjonen. Så var det
før 75 pst., og nå er det 90 pst. Utgangspunktet er at det er forskjellige
levekostnader basert på om man bor sammen med noen, eller om man
bor alene. Akkurat det prinsippet er jo ikke ukjent i mange deler
av det offentlige. Vi har gulrøtter – eller gulrøtter er feil å
si, men vi har mange ekstra tiltak som skal treffe f.eks. enslige forsørgere,
fordi det er noe annet når man er én enn hvis man er to.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Bård Hoksrud (FrP) []: Det er nesten litt rart å
sitte og høre på denne debatten, at den blir såpass kort, for dette
er en utrolig viktig debatt, og mange er opptatt av det.
Jeg synes spørsmålet
til representanten Wiborg var ganske bra da han utfordret statsråden
på dette med inntekter osv., hvem som får redusert dem fordi man skifter
status fra enslig til f.eks. gift eller samboer. I de fleste ordninger
er det vel ofte slik at man unngår å bli med på å få ting fordi
man kommer over en inntekt, men ikke fordi man blir satt ned, som
man gjør hvis man skulle gå fra å være enslig til å bli gift eller
samboer.
Dette er en sak
som Fremskrittspartiet har kjempet for i mange, mange år. Min stortingskollega
før meg, John I. Alvheim, var en av dem som sto på fra denne talerstolen
for å gjøre noe med pensjonen til eldre gifte og samboende pensjonister.
Da klarte vi å få redusert fra 75 pst. til 85 pst., og da Fremskrittspartiet
kom i regjering i 2013, inn i Solberg-regjeringen, klarte vi å redusere
med ytterligere 5 pst., til 90 pst., slik at avkortingen er 10 pst.
Jeg synes ikke
dette er rettferdig, og jeg synes det er trist at stortingsflertallet
så bevisst, fra alle de andre partiene som har vært her oppe og
argumentert, mener at dette er helt greit, at fordi man er gift
eller samboende skal man få lavere pensjon. Det er interessant å
høre på representanten Lerbrekk, som sier hun er opptatt av å gi alle
mulighet til full pensjon, men at man som gift eller samboer ikke
skal ha det. Jeg trodde SV var opptatt av å skulle hjelpe mange
av dem som sliter, men for mange pensjonister, også gifte og samboende,
er det faktisk en utfordring å få pengene til å strekke til.
Jeg er enig i
at man burde se på hva som kan gjøres for enslige pensjonister,
bl.a. minstepensjonister, for å øke pensjonen. Da Fremskrittspartiet
satt i regjering, i samarbeid med bl.a. Kristelig Folkeparti og
Venstre, hevet man beløpene til gifte og samboende pensjonister. Det
er bra fordi mange trenger å få økt inntektene sine for de utgiftene
man faktisk har.
Jeg er overrasket
over at debatten er så lav og så stille, spesielt fra mange av de
partiene som sier de er opptatt av å hjelpe folk og sørge for at
flere får en bedre inntekt. Jeg er overrasket over SV og Arbeiderpartiet,
men det er greit å ha med seg, og jeg tror mange gifte og samboende
registrerer at det er partier som later som man er opptatt av pensjonistene,
men som åpenbart i dag viser at de definitivt ikke er på pensjonistenes
side, i hvert fall ikke hvis man er gift eller samboende pensjonist.
Erlend Wiborg (FrP) []: I likhet med foregående taler
er jeg overrasket over stillheten i denne debatten, at flere av
partiene velger å ikke delta i debatten, og de som har deltatt,
har vært oppe og holdt et kort innlegg der man har forklart at slik
som dette har det vært siden 1936, og da bør det også være slik
fremover.
Et stortingsvalg
er like rundt hjørnet, og vi har heldigvis god tid i dag. Da ber
jeg partiene nå om faktisk å være åpne og ærlige om hvilke intensjoner
de har, for jeg tror landets pensjonister fortjener det. Vi vet
allerede nå at Fremskrittspartiets forslag om å avskaffe avkortingen for
gifte og samboende pensjonister dessverre blir nedstemt. Det får
kun Fremskrittspartiets stemmer.
Jeg utfordrer
derfor både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Høyre og Kristelig Folkeparti, som er i salen i dag og har mulighet
til å tegne seg nå, til å komme opp og svare på om de ønsker å reversere
Fremskrittspartiets gjennomslag da vi fikk redusert den usosiale
avkortingen.
Rigmor Aasrud (A) []: I mange sammenhenger sies det:
Vis meg ditt budsjett, så skal jeg se hva du prioriterer.
I denne sammenhengen
ser jeg fram til Fremskrittspartiets prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett.
Vi har akkurat hørt her at dette er et forslag som koster 5,6 mrd. kr.
Jeg så ingenting om det i deres alternative budsjett for i år, så
hvis det er sånn at Fremskrittspartiet faktisk prioriterer dette,
ser jeg fram til at vi får se Fremskrittspartiets prioriteringer
nå i RNB, for da regner jeg med at det kommer en passende sum til
å kunne innføre dette allerede nå i dette året, når forslaget nå
kommer.
Jeg synes også
man bør legge seg på minne det som er sagt her om hva som er tilfellet
med grunnpensjon. Det er ikke noe en har opptjent, det er noe alle
får. Da synes jeg nok at når man har en såpass høy profil som det Fremskrittspartiet
har her i dag, så vil vi se resultatet av det også når vi kommer
uti mai og skal saldere budsjettet for i år.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Framstegspartiet
bles i luren i denne saka, og difor tenkte eg det er greitt at dei
gjev litt lyd. Kristeleg Folkeparti er veldig interessert i pensjonistar
og stiller opp, særleg for minstepensjonistar – vi har vore med
og auka minstepensjonen fleire gonger, både utanfor regjering og
i regjering.
Det som er viktig
for oss no, er å sjå pensjon i ein heilskap, for vi ventar på pensjonsutvalet,
som kjem med si innstilling til omstilling 1. mars neste år. Det
må vi ha klart føre oss. Eg trur tendensen kan vera at det går mot
individuelle pensjonar, men det veit vi ikkje før dette utvalet
kjem.
Heidi Nordby Lunde (H) []: Da min mormor gikk bort
i fjor, 93 år gammel, hadde hun levd 30 år lenger enn sin forventede
levetid da hun ble født i 1926. Hun begynte å jobbe allerede som
16-åring, som tjenestepike. Siden ble hun barnepike, hun jobbet
som værelsespike og avsluttet sitt yrkesaktive liv som – jeg holdt på
å si barpike – serveringsdame på legendariske The Scotsman på Karl
Johan her i Oslo. Hun har alltid vært en kvinne som har jobbet i
lavlønnsyrker.
Da hun pensjonerte
seg, tror jeg hennes siste utbetaling var på 19 600 kr eller noe
sånt etter et langt yrkesliv. Siden folketrygden ble innført mange
år etter at hun begynte i aktivt arbeidsliv, fikk hun mer utbetalt
enn det hun selv hadde tjent opp til. De som i dag får grunnbeløpet
i pensjon, og minstepensjonister, som ofte er kvinner som ikke har
vært i arbeidslivet i det hele tatt, fikk 4 000 kr mindre enn henne,
som hadde stått i arbeid hele livet.
Jeg tror at hvis
hun hadde lyttet til denne debatten i salen i dag, hadde hun funnet
den noe uverdig, for hun vet at oldebarnet hennes, som knapt nok
hadde rukket å fylle ett år da hun møtte ham, kommer til å måtte
jobbe mer enn det hun har gjort, og stå lenger i arbeid for antageligvis
å få mindre i pensjon enn det hun selv fikk utbetalt. Jeg tror at
i denne typen debatter er det veldig mange besteforeldre og oldeforeldre
som faktisk vil si at vi har en generasjonsforpliktelse mellom generasjonene
til å se på hva vi selv har jobbet for og betalt inn, og hva generasjonen
etter oss skal betale for.
Det er fint å
oppfordre alle partiene til å komme hit og fortelle om hva de ønsker
å gjøre med pensjon, men jeg mener at Høyre hele tiden har hatt
et anstendig forhold til hvordan man skal betale inn, stå lenger
i arbeid, at alle skal delta i fellesskapet. Jeg tror at landets
én million pensjonister som nå har gått ut av arbeidslivet, også vil
finne noen av disse debattene uverdige, og at man ikke treffer det
de er opptatt av, nemlig det å sikre en verdig alderdom for alle,
som jeg mener at alle partiene i denne salen er opptatt av.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, sjå tysdag 4. mai